Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg for venninne


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter en ny hund. Hun har tidligere hatt alaska huskyer, dachs og chihuahua, men føler litt på det at de alle har vært litt egenrådige, selvstendige og har hatt et behov for en veldig tydelig leder, noe som hun personlig ikke føler at hun klarer å gå god for.

Det hun ønsker er:

- Mulighet til å stille ut (og der falt AH bort)

- Friske hunder, med godt gemytt

- Litt mer førerorientert

- Mulighet for snørekjøring

- Må kunne takle vinterturer og fjellturer

- Helst ikke mye lyd
- Mulighet til å ha løs på tur
- Mulighet for å kunne prøve ut agility
- Hund av middels eller stor størrelse

- Mindre selvstendig

Hun kan tilby:

- Daglige turer flere ganger daglig - med en litt lengre tur

- Daglig trene litt lydighet, og to-tre dager ukentlig på hundeklubb
- Evt pelsstell er ingen hindring

- Fjell-, ski- og teltturer

- Være en del av familien

- Mulighet for å trene med slede/sacco-vogn

Skrevet

Nå er det jo ikke så mange fellestrekk hos de rasene hun har hatt før da, annet enn at de kanskje ikke er de mest trenbare og førervare.

Jeg tenker en gruppe 1-hund av noe slag, evt en retriever, litt etter hva hun ønsker av egenskaper, pels og størrelse. :)

  • Like 1
Skrevet

Lapsk vallhund :)

Jeg tenkte også litt på lapsk vallhund..

Hakke de en del lyd?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hun ser ikke på det som et veldig stort problem om den har lyd, men hun foretrekker hunder som ikke har så veldig med lyd :)

Skrevet

Jeg tenkte også litt på lapsk vallhund..

Hun ser ikke på det som et veldig stort problem om den har lyd, men hun foretrekker hunder som ikke har så veldig med lyd :)

Nå har ikke jeg erfaring med Lapsk Vallhund, men har en Finsk Lapphund. Han er nå ganske så selvstendig. Så tror vel ikke LV er så mye mindre selvstendig?

Skrevet

Jeg tenkte på norsk buhund. Den kan jo ha en del lyd i seg, samt så kommer det jo an på hva hun tenker når det kommer til hvor førerorientert hunden må være. Hvor mye er "litt mer førerorientert"?

Skrevet

Nå har ikke jeg erfaring med Lapsk Vallhund, men har en Finsk Lapphund. Han er nå ganske så selvstendig. Så tror vel ikke LV er så mye mindre selvstendig?

Ikke min spede erfaring med finske. Jeg har møtt fem, og bare en som ikke var kontaktsøkende og førerorientert. Denne var til gjengjeld helt borte, og ville IKKE se på oss. En god del avhenger også av hvordan en legger opp den helt tidlige treningen. Hvor stor vekt er lagt på kontakt og å hindre hunden fra å selvforsterke selvstendighet?

Skrevet

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.
Agility ser jeg ikke for meg er ett problem - bortsett fra at det gjerne kan være litt lyd - men det er det generelt på de fleste som går ag har jeg inntrykk av.

De er smidige, og mine to er mye raskere og smidigere på beina enn dsg'ene, så dsgene holder følge i fart, men bruker 5 sekunder ekstra på å snu, fordi aussien omtrent snur i lufta :P

Mine aussier går løs uansett hvor jeg er - enten det er midt i storbyen, eller ute på landet (overholder selvsagt båndtvangen) - de følger MEG, og i forhold til gårdshunden, så er jo det å jobbe med dem 1000 ganger enklere, da de jobber for MEG, ikke for hva jeg eventuelt kan tilby dem.

Skrevet

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.

Men hvordan er de på trekk?

Skrevet (endret)

Ikke min spede erfaring med finske. Jeg har møtt fem, og bare en som ikke var kontaktsøkende og førerorientert. Denne var til gjengjeld helt borte, og ville IKKE se på oss. En god del avhenger også av hvordan en legger opp den helt tidlige treningen. Hvor stor vekt er lagt på kontakt og å hindre hunden fra å selvforsterke selvstendighet?

Kontaktsøkende og selvstendighet er vel ikke det samme? Gutten er kontaktsøkende han. Men han er selvstendig, litt type sånn "klarer meg jeg!". Så når ts skriver mindre selvstendig hund, så er vel ikke egentlig lapphundene nødvendigvis de som er minst selvstendig. Har møtt flere finner jeg og :) Alle har vært kontaksøkende, men de fleste har vært selvstendige av seg og.

Edit: Ikke meningen å kuppe tråden din, sorry :flowers:. Tror en retriever ville passet fint :ahappy:

Endret av KodaLappis
Skrevet

Tror nok hun kan bli fornøyd med en retriever. Gå for to foreldredyr som ikke er for store. Jeg ville gått for golden av brukslinjer eller en moderat labrador.

Skrevet

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.

Agility ser jeg ikke for meg er ett problem - bortsett fra at det gjerne kan være litt lyd - men det er det generelt på de fleste som går ag har jeg inntrykk av.

De er smidige, og mine to er mye raskere og smidigere på beina enn dsg'ene, så dsgene holder følge i fart, men bruker 5 sekunder ekstra på å snu, fordi aussien omtrent snur i lufta :P

Mine aussier går løs uansett hvor jeg er - enten det er midt i storbyen, eller ute på landet (overholder selvsagt båndtvangen) - de følger MEG, og i forhold til gårdshunden, så er jo det å jobbe med dem 1000 ganger enklere, da de jobber for MEG, ikke for hva jeg eventuelt kan tilby dem.

Nå har jeg jo aussier selv som hun kjenner godt til :) Saken er det at hun har hatt ett litt skrudd syn på BC og aussie, fordi "alle" sier at de er gale dyr som river ned veggen om man ikke trener konstant med de ;) Vi som har rasene selv vet jo at det stemmer jo ikke for flertallet, men at det finnes noen individer fra de "riktige" linjene som ødelegger omdømme til den enkelte rasen :) Hun liker jo mine, men hun er som sagt redd for å få feil individ i hendene :)

Skrevet

Hvis hun vil ha stor hund så utgår vel toller og springer. Og med trekking så ville jeg kanskje helst gått for flaten, de andre retrieverene er ikke så gira på trekking og løping over lengre strekk, er mitt inntrykk.

Skrevet

Hvis hun vil ha stor hund så utgår vel toller og springer. Og med trekking så ville jeg kanskje helst gått for flaten, de andre retrieverene er ikke så gira på trekking og løping over lengre strekk, er mitt inntrykk.

Eeeh.. nei, bare noen mil!

Skrevet

Mange fine forslag her - noen mer relevante enn andre :)

Hun ønsker ikke korthårede hunder, og der faller både dalmatiner og korthårs collie under.

Riesen og belger blir nok for mye for henne, og passer henne ikke helt personlighetsmessig.

Kom gjerne med flere forslag :)

Skrevet

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter en ny hund. Hun har tidligere hatt alaska huskyer, dachs og chihuahua, men føler litt på det at de alle har vært litt egenrådige, selvstendige og har hatt et behov for en veldig tydelig leder, noe som hun personlig ikke føler at hun klarer å gå god for.

Det hun ønsker er:

- Mulighet til å stille ut (og der falt AH bort)

- Friske hunder, med godt gemytt

- Litt mer førerorientert

- Mulighet for snørekjøring

- Må kunne takle vinterturer og fjellturer

- Helst ikke mye lyd

- Mulighet til å ha løs på tur

- Mulighet for å kunne prøve ut agility

- Hund av middels eller stor størrelse

- Mindre selvstendig

Hun kan tilby:

- Daglige turer flere ganger daglig - med en litt lengre tur

- Daglig trene litt lydighet, og to-tre dager ukentlig på hundeklubb

- Evt pelsstell er ingen hindring

- Fjell-, ski- og teltturer

- Være en del av familien

- Mulighet for å trene med slede/sacco-vogn

Det ble hevdet av noen på forrige side her at lapsk vallhund var et dårlig forslag, fordi de så bort fra de ordene jeg har uthevet, og sammenliknet med bl.a. belgere. Tar man de uthevede ordene i betraktning kan jeg ikke se hvordan den lapske vallhunden ikke skal matche ganske så perfekt ihht disse kriteriene. Hun får en hund det finnes få av, og derfor er lettere å plukke fine sløyfer med på utstilling. Rasen er lite plaget med sykdom, og har godt gemytt. Hunden likner litt på husky av utseende og kuldetoleranse, men kan trenes og sågar gjøre det veldig bra (til ikke-bordercollie å være) i både LP og agility. Og hunden er avlet for å drive rein, så den holder ihvertfall ut på fjellturer, og det uten å fryse ihjel.

Den gjeter/driver med lyd, men gauler ikke ellers, så om man ikke lar valpen bjeffe (fjerne den fra alt den synes er gøy hver gang den lager lyd uten god grunn) så burde ikke det by på noe problem. Trekke kan den vel også gjøre? Samene har da overlevd under veldig harde kår i polarområdene ved hjelp av disse hundene. De duger nok til det meste.

..så jeg fortsetter å slå et slag for å ta vare på de gode nordiske rasene, jeg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...