Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg for venninne


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter en ny hund. Hun har tidligere hatt alaska huskyer, dachs og chihuahua, men føler litt på det at de alle har vært litt egenrådige, selvstendige og har hatt et behov for en veldig tydelig leder, noe som hun personlig ikke føler at hun klarer å gå god for.

Det hun ønsker er:

- Mulighet til å stille ut (og der falt AH bort)

- Friske hunder, med godt gemytt

- Litt mer førerorientert

- Mulighet for snørekjøring

- Må kunne takle vinterturer og fjellturer

- Helst ikke mye lyd
- Mulighet til å ha løs på tur
- Mulighet for å kunne prøve ut agility
- Hund av middels eller stor størrelse

- Mindre selvstendig

Hun kan tilby:

- Daglige turer flere ganger daglig - med en litt lengre tur

- Daglig trene litt lydighet, og to-tre dager ukentlig på hundeklubb
- Evt pelsstell er ingen hindring

- Fjell-, ski- og teltturer

- Være en del av familien

- Mulighet for å trene med slede/sacco-vogn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke så mange fellestrekk hos de rasene hun har hatt før da, annet enn at de kanskje ikke er de mest trenbare og førervare.

Jeg tenker en gruppe 1-hund av noe slag, evt en retriever, litt etter hva hun ønsker av egenskaper, pels og størrelse. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk vallhund :)

Jeg tenkte også litt på lapsk vallhund..

Hakke de en del lyd?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hun ser ikke på det som et veldig stort problem om den har lyd, men hun foretrekker hunder som ikke har så veldig med lyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også litt på lapsk vallhund..

Hun ser ikke på det som et veldig stort problem om den har lyd, men hun foretrekker hunder som ikke har så veldig med lyd :)

Nå har ikke jeg erfaring med Lapsk Vallhund, men har en Finsk Lapphund. Han er nå ganske så selvstendig. Så tror vel ikke LV er så mye mindre selvstendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg erfaring med Lapsk Vallhund, men har en Finsk Lapphund. Han er nå ganske så selvstendig. Så tror vel ikke LV er så mye mindre selvstendig?

Ikke min spede erfaring med finske. Jeg har møtt fem, og bare en som ikke var kontaktsøkende og førerorientert. Denne var til gjengjeld helt borte, og ville IKKE se på oss. En god del avhenger også av hvordan en legger opp den helt tidlige treningen. Hvor stor vekt er lagt på kontakt og å hindre hunden fra å selvforsterke selvstendighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.
Agility ser jeg ikke for meg er ett problem - bortsett fra at det gjerne kan være litt lyd - men det er det generelt på de fleste som går ag har jeg inntrykk av.

De er smidige, og mine to er mye raskere og smidigere på beina enn dsg'ene, så dsgene holder følge i fart, men bruker 5 sekunder ekstra på å snu, fordi aussien omtrent snur i lufta :P

Mine aussier går løs uansett hvor jeg er - enten det er midt i storbyen, eller ute på landet (overholder selvsagt båndtvangen) - de følger MEG, og i forhold til gårdshunden, så er jo det å jobbe med dem 1000 ganger enklere, da de jobber for MEG, ikke for hva jeg eventuelt kan tilby dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.

Men hvordan er de på trekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min spede erfaring med finske. Jeg har møtt fem, og bare en som ikke var kontaktsøkende og førerorientert. Denne var til gjengjeld helt borte, og ville IKKE se på oss. En god del avhenger også av hvordan en legger opp den helt tidlige treningen. Hvor stor vekt er lagt på kontakt og å hindre hunden fra å selvforsterke selvstendighet?

Kontaktsøkende og selvstendighet er vel ikke det samme? Gutten er kontaktsøkende han. Men han er selvstendig, litt type sånn "klarer meg jeg!". Så når ts skriver mindre selvstendig hund, så er vel ikke egentlig lapphundene nødvendigvis de som er minst selvstendig. Har møtt flere finner jeg og :) Alle har vært kontaksøkende, men de fleste har vært selvstendige av seg og.

Edit: Ikke meningen å kuppe tråden din, sorry :flowers:. Tror en retriever ville passet fint :ahappy:

Endret av KodaLappis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie?

Mine to er lydløse, jeg har dog jobbet litt med de som små. Ute i hagen store deler av dagen, da de trives best ute, med tursti 5 meter nedføre gjerdet, aldri en lyd i dem. De varsler når det kommer folk - men ikke før de fysisk tar i håndtaket - gårdshundene varsler i det de tror noen kommer, noe som irriterer meg grønn.

Ellers føler jeg de fyller kritieriene - de er glade i kulde (hvertfall mine) - er fysisk aktive, og førerorienterte. Jeg har aldri trent innkalling med mine, den biten fikk jeg veldig gratis i forhold til dsg hvor jeg har måttet jobbe det inn.

Agility ser jeg ikke for meg er ett problem - bortsett fra at det gjerne kan være litt lyd - men det er det generelt på de fleste som går ag har jeg inntrykk av.

De er smidige, og mine to er mye raskere og smidigere på beina enn dsg'ene, så dsgene holder følge i fart, men bruker 5 sekunder ekstra på å snu, fordi aussien omtrent snur i lufta :P

Mine aussier går løs uansett hvor jeg er - enten det er midt i storbyen, eller ute på landet (overholder selvsagt båndtvangen) - de følger MEG, og i forhold til gårdshunden, så er jo det å jobbe med dem 1000 ganger enklere, da de jobber for MEG, ikke for hva jeg eventuelt kan tilby dem.

Nå har jeg jo aussier selv som hun kjenner godt til :) Saken er det at hun har hatt ett litt skrudd syn på BC og aussie, fordi "alle" sier at de er gale dyr som river ned veggen om man ikke trener konstant med de ;) Vi som har rasene selv vet jo at det stemmer jo ikke for flertallet, men at det finnes noen individer fra de "riktige" linjene som ødelegger omdømme til den enkelte rasen :) Hun liker jo mine, men hun er som sagt redd for å få feil individ i hendene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun vil ha stor hund så utgår vel toller og springer. Og med trekking så ville jeg kanskje helst gått for flaten, de andre retrieverene er ikke så gira på trekking og løping over lengre strekk, er mitt inntrykk.

Eeeh.. nei, bare noen mil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine forslag her - noen mer relevante enn andre :)

Hun ønsker ikke korthårede hunder, og der faller både dalmatiner og korthårs collie under.

Riesen og belger blir nok for mye for henne, og passer henne ikke helt personlighetsmessig.

Kom gjerne med flere forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som er på utkikk etter en ny hund. Hun har tidligere hatt alaska huskyer, dachs og chihuahua, men føler litt på det at de alle har vært litt egenrådige, selvstendige og har hatt et behov for en veldig tydelig leder, noe som hun personlig ikke føler at hun klarer å gå god for.

Det hun ønsker er:

- Mulighet til å stille ut (og der falt AH bort)

- Friske hunder, med godt gemytt

- Litt mer førerorientert

- Mulighet for snørekjøring

- Må kunne takle vinterturer og fjellturer

- Helst ikke mye lyd

- Mulighet til å ha løs på tur

- Mulighet for å kunne prøve ut agility

- Hund av middels eller stor størrelse

- Mindre selvstendig

Hun kan tilby:

- Daglige turer flere ganger daglig - med en litt lengre tur

- Daglig trene litt lydighet, og to-tre dager ukentlig på hundeklubb

- Evt pelsstell er ingen hindring

- Fjell-, ski- og teltturer

- Være en del av familien

- Mulighet for å trene med slede/sacco-vogn

Det ble hevdet av noen på forrige side her at lapsk vallhund var et dårlig forslag, fordi de så bort fra de ordene jeg har uthevet, og sammenliknet med bl.a. belgere. Tar man de uthevede ordene i betraktning kan jeg ikke se hvordan den lapske vallhunden ikke skal matche ganske så perfekt ihht disse kriteriene. Hun får en hund det finnes få av, og derfor er lettere å plukke fine sløyfer med på utstilling. Rasen er lite plaget med sykdom, og har godt gemytt. Hunden likner litt på husky av utseende og kuldetoleranse, men kan trenes og sågar gjøre det veldig bra (til ikke-bordercollie å være) i både LP og agility. Og hunden er avlet for å drive rein, så den holder ihvertfall ut på fjellturer, og det uten å fryse ihjel.

Den gjeter/driver med lyd, men gauler ikke ellers, så om man ikke lar valpen bjeffe (fjerne den fra alt den synes er gøy hver gang den lager lyd uten god grunn) så burde ikke det by på noe problem. Trekke kan den vel også gjøre? Samene har da overlevd under veldig harde kår i polarområdene ved hjelp av disse hundene. De duger nok til det meste.

..så jeg fortsetter å slå et slag for å ta vare på de gode nordiske rasene, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...