Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Gi dere a, folkens? Dere latterliggjør hele diskusjonen over flere sider, men går i fistel fordi at en SPANIEL apporterer fugl? Hva er det dere egentlig diskuterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

En video til av samme fuglen på duejakt. I følge den nederste kommentaren fra eieren jakter hun også kaniner.

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men overskriften innbyr til mer, og siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Cavalieren er en fin potethund, spør du meg. Den (ihvertfall de av samme type eller "linjer" som min: liten og lett, energisk, ivrig, og utholdende) kan gjøre det skarpt i flere sportsgrener, men få satser på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Det er vel ingen som har skrevet noe om at man må ha spesialiserte hunder for å lykkes. Det man har skrevet er at enkelte raser har større forutsetninger for å lykkes bedre i enkelte brukssporter enn andre raser. Og så kommer individuell egnethet inn i bildet. Ikke alle hunder har samme mulighet for å lykkes selv om de tilhører en "spesialisert" rase eller gren av en rase. Samtidig har man skrevet at individer i raser som man ikke skulle tro var egnet likevel kan vise seg brukbare. En fuglehundrase er sansynligvis bedre genetisk og funksjonelt rustet for fuglehundjakt enn rasen rottweiler er. På den andre siden kan det hende at et rottweilerindivid kan lære seg en eller flere jaktformer dersom eieren er engasjert nok og hunden har vilje og evne til å lære den jaktformen som er aktuell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tvinge en hund til å apportere. Tvinger munnen åpen og stapper inn apporten og holder igjen ...

Eller enda verre, holder apporten foran munnen på hunden, klyper den hardt i øret og slipper ikke før hunden griper apporten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner faktisk ei som bruker cavalieren sin til jakt, det er en spaniel og de har fremdeles et fullt fungerende søksmønster og mange av dem har også veldig bra viltinteresse fremdeles. De avles jo ikke til jakt lengre, men restene av jakthunden finnes der enda. Jeg har blitt forbauset over hvor brukandes cavalieren er til det meste, dessverre er det jo få som prøver å bruke dem til så mye...

Men nei, jeg hadde fremdeles ikke anbefalt noen å kjøpe cavalier om de skulle ha seg jakthund. Men jeg kunne fint anbefale cavaliereiere til å prøve seg på jakttrening - fin aktivisering for hunden.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Jeg har luftet spørsmålet et annet sted. En hundefører i NRH som har hatt mange redningshunder (rottweiler) skriver følgende:

"Det er prøvd ulike jakthundraser i NRH - bla vorsther. En har sin 3.? godkjente strihårete vorster - godkjent i alle 3 disipliner. Der vet jeg at valget har falt på linjer som er avlet bort fra jakt. Vet også om en vorster som prøvde godkjenning både sommer og vinter. Den ble også jaktet med. Og der kom konflikten. Den ble vintergodkjent, men kom ikke gjennom på re-godkjenning fordi bikkja heller jaktet fugl enn finne figurant når alt kom til alt. Se labradorer da - for å ta en annen rase - her har man to ytterpunkter - den vanlige labradoren og jaktlabradoren. Den ene er langt mer sosial enn den andre. En jaktlabb fasinerer nok mange fordi det er mye fart/løping - mens den vanlig labben er nok mer rolig, men allikevel mer sosial på folk. Man lar seg fort lure av løping og fart - det er ikke dermed sagt at løping er det nødvendigvis trenger å være det som viser en god redningshund,. Det er mer enn en løpsglad hund som har løpt forbi figuranten, fordi den først løper ut energi, før den setter på nesen og søker. For en del raser blir begrensningen det den er avlet for stor. Mulig jeg kunne fått min rottweiler til å jakte elg, men jeg tror jeg ville brukt laaaaang tid på akkurat den biten, kontra de raser som er avlet for det. Det er nok uansett ingen fasit på dette. Er enig med TAB - det går mer på individ enn rase."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle hunder kan trekke. Men selv om en hund kan trekke fem km med ganske stram line er det ikke nødvendigvis en trekkhund... som skrevet av mange lenger opp. (Derfor er det ekstra bekymringsfullt at folk avler trekkhundraser uten å teste dem i selen (eller i beste fall et par turer i året) men det er en annen diskusjon)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Hva mener du med ekstreme labradorer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Stuttjukken

Ja det ble jeg klok av :D At tjukke og stuttvokste labradorer neppe har forutsetning til å oppnå eliteklasse på en jaktprøve kan jeg saktens være enig i, men det har vel neppe noe å gjøre i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

For å ta en erketypisk jaktprøve for retriever så er det i begynnerklasse ofte synlig kastet dummy/vilt på vannet med et stort plask 30m ut. Det er mer en sjekk at hunden går i vann og holder fuglen helt inn til fører uten å riste seg, for alle vet jo at hunden kan både apportere og søke. I åpen klasse gjerne et vilt lagt ut uten at hunden har sett den også skal hunden forsere et vann og finne viltet på andre siden av vannet. Elite klasse: lite vannapportering, men en sjelden gang må de også ut og svømme. Lange avstander (var borte i en 150m lang dirigering over vann en gang, fikk glatt en 0 i premie).

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Denne skjønte jeg ikke. Nok et oppgulp om at jaktprøver er noe dritt og at ingen har bruk for jaktlabber? LOL

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele denne diskusjonen. Men om man ønsker og komme langt innen en sport, står det på rase, individ og treningen. Men om man vil gjøre det enkelt for seg selv kjøper man en rein brukshund/"ferrari". Det er litt gamling og kjøpe en utradisjonell brukshund og håpe og komme langt men så absolutt ikke umulig. Feks. i agility kan man trene fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...