Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Recommended Posts

Skrevet

Gi dere a, folkens? Dere latterliggjør hele diskusjonen over flere sider, men går i fistel fordi at en SPANIEL apporterer fugl? Hva er det dere egentlig diskuterer?

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Skrevet

En video til av samme fuglen på duejakt. I følge den nederste kommentaren fra eieren jakter hun også kaniner.

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men overskriften innbyr til mer, og siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Cavalieren er en fin potethund, spør du meg. Den (ihvertfall de av samme type eller "linjer" som min: liten og lett, energisk, ivrig, og utholdende) kan gjøre det skarpt i flere sportsgrener, men få satser på den.

Guest vivere
Skrevet

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Det er vel ingen som har skrevet noe om at man må ha spesialiserte hunder for å lykkes. Det man har skrevet er at enkelte raser har større forutsetninger for å lykkes bedre i enkelte brukssporter enn andre raser. Og så kommer individuell egnethet inn i bildet. Ikke alle hunder har samme mulighet for å lykkes selv om de tilhører en "spesialisert" rase eller gren av en rase. Samtidig har man skrevet at individer i raser som man ikke skulle tro var egnet likevel kan vise seg brukbare. En fuglehundrase er sansynligvis bedre genetisk og funksjonelt rustet for fuglehundjakt enn rasen rottweiler er. På den andre siden kan det hende at et rottweilerindivid kan lære seg en eller flere jaktformer dersom eieren er engasjert nok og hunden har vilje og evne til å lære den jaktformen som er aktuell.

Skrevet

Å tvinge en hund til å apportere. Tvinger munnen åpen og stapper inn apporten og holder igjen ...

Eller enda verre, holder apporten foran munnen på hunden, klyper den hardt i øret og slipper ikke før hunden griper apporten...

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner faktisk ei som bruker cavalieren sin til jakt, det er en spaniel og de har fremdeles et fullt fungerende søksmønster og mange av dem har også veldig bra viltinteresse fremdeles. De avles jo ikke til jakt lengre, men restene av jakthunden finnes der enda. Jeg har blitt forbauset over hvor brukandes cavalieren er til det meste, dessverre er det jo få som prøver å bruke dem til så mye...

Men nei, jeg hadde fremdeles ikke anbefalt noen å kjøpe cavalier om de skulle ha seg jakthund. Men jeg kunne fint anbefale cavaliereiere til å prøve seg på jakttrening - fin aktivisering for hunden.

  • Like 5
Guest vivere
Skrevet

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Jeg har luftet spørsmålet et annet sted. En hundefører i NRH som har hatt mange redningshunder (rottweiler) skriver følgende:

"Det er prøvd ulike jakthundraser i NRH - bla vorsther. En har sin 3.? godkjente strihårete vorster - godkjent i alle 3 disipliner. Der vet jeg at valget har falt på linjer som er avlet bort fra jakt. Vet også om en vorster som prøvde godkjenning både sommer og vinter. Den ble også jaktet med. Og der kom konflikten. Den ble vintergodkjent, men kom ikke gjennom på re-godkjenning fordi bikkja heller jaktet fugl enn finne figurant når alt kom til alt. Se labradorer da - for å ta en annen rase - her har man to ytterpunkter - den vanlige labradoren og jaktlabradoren. Den ene er langt mer sosial enn den andre. En jaktlabb fasinerer nok mange fordi det er mye fart/løping - mens den vanlig labben er nok mer rolig, men allikevel mer sosial på folk. Man lar seg fort lure av løping og fart - det er ikke dermed sagt at løping er det nødvendigvis trenger å være det som viser en god redningshund,. Det er mer enn en løpsglad hund som har løpt forbi figuranten, fordi den først løper ut energi, før den setter på nesen og søker. For en del raser blir begrensningen det den er avlet for stor. Mulig jeg kunne fått min rottweiler til å jakte elg, men jeg tror jeg ville brukt laaaaang tid på akkurat den biten, kontra de raser som er avlet for det. Det er nok uansett ingen fasit på dette. Er enig med TAB - det går mer på individ enn rase."

Skrevet

alle hunder kan trekke. Men selv om en hund kan trekke fem km med ganske stram line er det ikke nødvendigvis en trekkhund... som skrevet av mange lenger opp. (Derfor er det ekstra bekymringsfullt at folk avler trekkhundraser uten å teste dem i selen (eller i beste fall et par turer i året) men det er en annen diskusjon)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Guest vivere
Skrevet

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Hva mener du med ekstreme labradorer?

Guest vivere
Skrevet

Stuttjukken

Ja det ble jeg klok av :D At tjukke og stuttvokste labradorer neppe har forutsetning til å oppnå eliteklasse på en jaktprøve kan jeg saktens være enig i, men det har vel neppe noe å gjøre i denne tråden?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

For å ta en erketypisk jaktprøve for retriever så er det i begynnerklasse ofte synlig kastet dummy/vilt på vannet med et stort plask 30m ut. Det er mer en sjekk at hunden går i vann og holder fuglen helt inn til fører uten å riste seg, for alle vet jo at hunden kan både apportere og søke. I åpen klasse gjerne et vilt lagt ut uten at hunden har sett den også skal hunden forsere et vann og finne viltet på andre siden av vannet. Elite klasse: lite vannapportering, men en sjelden gang må de også ut og svømme. Lange avstander (var borte i en 150m lang dirigering over vann en gang, fikk glatt en 0 i premie).

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Denne skjønte jeg ikke. Nok et oppgulp om at jaktprøver er noe dritt og at ingen har bruk for jaktlabber? LOL

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke lest hele denne diskusjonen. Men om man ønsker og komme langt innen en sport, står det på rase, individ og treningen. Men om man vil gjøre det enkelt for seg selv kjøper man en rein brukshund/"ferrari". Det er litt gamling og kjøpe en utradisjonell brukshund og håpe og komme langt men så absolutt ikke umulig. Feks. i agility kan man trene fart.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...