Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Det ble en heftig diskusjon om "Ferrarier" (typiske IPO-hunder) vs Toyotaer (allroundere, poteter, eller spanieler og retrievere, som man også kan kalle dem) i en annen tråd her, og jeg synes ikke den er helt ferdig. Diskusjonen gikk bl.a. hardt utover lapsk vallhund, som ble knøvlet grundig og slengt i grøften, langt unna kategorien "brukbar sportshund".

Hva er rask nok progresjon i de ulike grenene for en egnet hunderase? Holder ikke hunden vann om den på noen få starter rykker opp i LP elite på litt over ett år? Det finnes bare 27 lapske vallhunder i Norge, så det er ikke all verden av eksempler å vise til, men denne skal være representativ for rasen, slik jeg har forstått det på de som driver med den: http://joika-lapskvallhund.blogspot.no

Forklar meg gjerne med små teskjeer hvorfor dette er en rase som "mangler mental utholdenhet", "har ikke nok motivasjon", og "er for lite hund", slik at den er et dårlig valg for en som vil konkurrere eller drive med redning, for jeg har ennå ikke skjønt hvorfor denne rasen er dårligere enn riesen, rottis og doberman, for å nevne noen av de hundene som ble opphøyet til Ferrarier.

Her er forøvrig en Toyota. Top Gear utnevnte denne til årets bil, og Jeremy Clarkson forklarer hvorfor:

http://www.topgear.com/uk/videos/2789702279001

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Har erfaring med både lapsk og svensk som redningshund. Begge var godkjente.

Men kort fortalt: De var vanskelig å belønne, de brydde seg gjerne ikke om fremmede og mistet litt driven til å finne mennesker ibland (noe som er grunnleggende ved redning). De hadde dårlig lek med fremmede, og ikke alltid så intressert i mat. Så man måtte finne andre veier. De dro gjerne på vilt istedet for å gjøre jobben sin, og man endte gjerne med å lete etter hunden isteden for å trene. Det gikk mest på "what is in it for me" og ikke "hva kan jeg gjøre for deg" tankegang. Kjørte helst egene søk helt egene veier, noe som gjør det vanskelig å opprativt fortelle hvilket område hunden har dekket.

Dette spiste jo da av den allerede korte tiden som denne treningsgruppen hadde for å trene egene hunder, og med xx antall timer man bruker for å få opp en tjenestehund så hadde 2-3 slike hunder på ett lag spist mye tid og gjort at treningsgruppen gjerne bare kunne inneholdt halvparten av folkene, og dermed også fått mye mindre variasjon og treningstimer i skogen.

I spor var gjerne problemet at dette er en overværshund helt naturlig, noe som gjor at sporet gjerne ikke helt gikk etter de rettningslinjene for å gjøre funn av mistete gjenstander bla. I tillegg lav gjenstandsinteresse som også gjor at de gjerne tusslet over ting for å komme til primærmålet.

Lapskvallhunden hadde litt mer av alt enn svensken, men fortsatt kommet i katagorien "halvgode egenskaper" for å bli en tjenestehund med dette som mål. De hundene hadde en sykt dyktig og motivert trener som viste hva han hadde, men fortsatt ble det mye frustrasjon. Og når det kommer til å utdanne en redningshund så vil man gjerne bli fort godkjent og komme seg i jobb for å være samfunnsnyttig og ikke "spise tid og penger" på grunnleggende øvelser.

Det er min erfaring.

Eks: jeg selger ikke mine hunder til gjeting, jeg har ingen dokumentasjon på dette. Jeg selger ikke mine hunder til IPO, for jeg har ingen dokumentasjon på dette (og heller ikke har rasen min ett dypt, rolig bitt som holder fast - det hadde vært utypisk for rasen for den ikke er avlet for det) osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok helt sikkert individer av rasen som når opp, akkurat som på min egen rase korthåret collie, det betyr dog ikke at alle individene er egnet.

Lapsk vallhund minner meg litt om egen rase der, av det begrensede inntrykket jeg hår fått. Selv er jeg eier av et individ som er litt mer what`s in it for me, enn hva kan jeg gjøre for deg. Det betyr ikke at det aldri kommer til å bli noen redningshund ut av ham, men det kommer garantert til å ta lang tid og kreve ekstremt mye av meg. Man må være mye mer kreativ, tenke ut nye løsninger på normalt enkle problemstillinger. Og dersom han skulle begynne å nærme seg å nå opp må jeg faktisk vurdere om jeg stoler 100% på ham i enhver situasjon. Ingen vits med en redningshund som plutselig gir deg fingern og nekter å søke når du er på et reellt ettersøk.

Det sagt så vet jeg ihvertfall om en annen korthåret collie som virker å ha en mye større sannsynlighet for å nå opp. En hund som er litt mer hva kan jeg gjøre for deg. Men det er vanskelig å vite på forhånd om du får en hund som er god nok, særlig om ikke slekten har resultater å vise til, MH tester (og gjerne MH indeks).

Hadde jeg visst at det var redningshund jeg ville ha, så hadde jeg nok safet meg på en mer egnet rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det ingen problem at de ulike rasene er til ulike aktiviteter. Alle raser er jo avlet til ett visst formål og vil ha gemyttet og kroppsbygningen deretter. Det betyr ikke at den ene rasen er bedre enn den andre, for hva som er bra er opp til hver enkel person som skal ha hund til ulike formål. Det at noen som driver med IPO syns andre hunder er kjedelige, fordi de ikke har det de selv ser etter i en hund, det er dems syn. Alt etter hva man skal drive med. Og ja, mange raser kan gjøre det bra innen mange hundesporter, men det er ikke til å legge under en stol at visse raser er mye mer egnet. Vil man oppnå noe i en viss sport, så velger man det beste utgangspunktet for seg. For eksempel lydighet, da velger man gjerne en BC fordi de er lette å trene med og har kjappheten og utholdenheten. Og IPO så vil man ha en med høye drifter og god psyke, da velger man en rase som har dette.

Jeg ser ikke på det som noe problem. Man må tenke på hva denne rasen er avlet for og da forstå dens sterke og svakere sider.

Jeg selv føler jeg har ferrarien i hundeverdenen, mens andre kanskje ser på dem som ubrukelige. Hva så om man ha en "Toyota", det trenger ikke å være negativt, det er mange som vil ha en Toyota! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel allminnelig akseptert at et sted mellom 70 og 80% av en hunds "vesen" er formet av arvede egenskaper. Resten er det faktorer som f eks sosialisering, miljøtrening og trenbarhet som avgjør. At en hund er trenbar betyr ikke det samme som at rasen er egnet for oppgaver som "kolliderer" med de egenskapene som er styrt av arv og målrettet avl.

Mange hunderaser er idag så "nedavlede" at de i større eller mindre grad har mistet mye av sine opprinnelige egenskaper. For den "vanlige" hundeeier kan det absolutt være en fordel med slike "potethunder", man får individer som ikke gir spesielle overraskelser men man får heller ikke de egenskapene som i utgangspunktet var ønsket for rasen - egenskaper som noen ønsker burde være tilstede som f eks i IPO og beslektede sporter, tjenestehunder i politi og forsvar samt redningshunder. Det er en grunn for at man i enkelte raser skiller mellom de mer potente brukshundene og utstillingshunder, men selv utstillingsvarianten kan bli en håndfull for mye for enkelte eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan man ikke godta at en rase ikke er den beste brukshunden? Godta at det finnes andre raser som et bedre egnet og som gjerne blir valgt av de som har ambisjoner innen hundesport?

Noen raser er rett og slett gode hobbyhunder, hund for de som vil trene og prøve seg litt i forskjellige konkurranser uten å vite at de kan nå opp i høyden :-) Men at noen som har ambisjoner og god innsikt i hva de vil ha og hva som kreves for å nå fra A til B velger en av de rasene som faktisk duger bedre er vell noe man må godta. Man velger ikke tyngste veien til mål som regel dersom man kan velge en lettere vei.

Jeg ville ha en enklere lydighetshund, en som var lett å motivere og belønne, med mye arbeidsvilje, førerfokusert og med god utholdenhet. Lapsk vallhund for eksempel (siden du nevner den) stod ikke på listen min en gang. Det var heller ikke en av de rasene som ble foreslått av diverse hundefolk dersom jeg spurte om raseråd. Nettopp fordi det ikke var en rase som passet til mine kriterier.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo også dra det en helt annen vei, som jeg tror blir ganske åpenbar for alle. De fleste av oss er vel enig i at en godt avlet malinois f.eks. kan egne seg godt til eks. IPO.

Hva om jeg skulle trent denne til å fungere på rypejakt?

Trolig hadde det vært mulig, lære hunden til å markere rypelukt ved å stoppe (kan sikkert også lære den å løfte en fot så det ser ut som en klassisk stand) og lære inn et søksmønster som i rundering.

Burde jeg da velge en malinois som stående fuglehund, eller gå for en eks. engelsk setter som (normalt) har stand innbakt i de genetiske egenskapene og som ofte har veldig lett for å lære seg et passende søksmønster (varierer ofte blant linjene og de forskjellige stående fuglehundene).

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo også dra det en helt annen vei, som jeg tror blir ganske åpenbar for alle. De fleste av oss er vel enig i at en godt avlet malinois f.eks. kan egne seg godt til eks. IPO.

Hva om jeg skulle trent denne til å fungere på rypejakt?

Trolig hadde det vært mulig, lære hunden til å markere rypelukt ved å stoppe (kan sikkert også lære den å løfte en fot så det ser ut som en klassisk stand) og lære inn et søksmønster som i rundering.

Burde jeg da velge en malinois som stående fuglehund, eller gå for en eks. engelsk setter som (normalt) har stand innbakt i de genetiske egenskapene og som ofte har veldig lett for å lære seg et passende søksmønster (varierer ofte blant linjene og de forskjellige stående fuglehundene).

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom :lol:

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund som kan tilpasse seg mange ulike liv og være med på det meste, dog uten å hevde seg i eliten. Er det så galt da? Hadde alle hunder egnet seg til redning eller IPO hadde jeg ikke kunnet ha hund, for en slik egenskapspakke hadde ikke passet meg. I hvert fall ikke i den situasjonen er var i da jeg skulle skaffe min første hund.

En hund/ rase er ikke dårlig selv om den ikke egner seg som konkurransehund i de øverske klassene, den har bare en annen målgruppe/bruksområde, og jeg skjønner ikke hvorfor eiere av disse rasene (Toyotaene) blir så fornærma av å få påpekt at de ikke er førstevalget til folk med ambisjoner om elite eller høyere. Jeg har en Toyota, og jeg påstår da ikke at han er en Ferrari. Han trenger da ikke være det for å kunne brukes og være midt i blinken for en hel masse eiere, og det er da ingen vits i å prøve å late som han er noe han ikke er.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en heftig diskusjon om "Ferrarier" (typiske IPO-hunder) vs Toyotaer (allroundere, poteter, eller spanieler og retrievere, som man også kan kalle dem) i en annen tråd her, og jeg synes ikke den er helt ferdig. Diskusjonen gikk bl.a. hardt utover lapsk vallhund, som ble knøvlet grundig og slengt i grøften, langt unna kategorien "brukbar sportshund".

Hva er rask nok progresjon i de ulike grenene for en egnet hunderase? Holder ikke hunden vann om den på noen få starter rykker opp i LP elite på litt over ett år? Det finnes bare 27 lapske vallhunder i Norge, så det er ikke all verden av eksempler å vise til, men denne skal være representativ for rasen, slik jeg har forstått det på de som driver med den: http://joika-lapskvallhund.blogspot.no

Forklar meg gjerne med små teskjeer hvorfor dette er en rase som "mangler mental utholdenhet", "har ikke nok motivasjon", og "er for lite hund", slik at den er et dårlig valg for en som vil konkurrere eller drive med redning, for jeg har ennå ikke skjønt hvorfor denne rasen er dårligere enn riesen, rottis og doberman, for å nevne noen av de hundene som ble opphøyet til Ferrarier.

Her er forøvrig en Toyota. Top Gear utnevnte denne til årets bil, og Jeremy Clarkson forklarer hvorfor:

http://www.topgear.com/uk/videos/2789702279001

Det handler vel bare om å få best mulig valuta for det arbeidet du vil legge ned? Forstår heller ikke hvorfor bli fornærmet over å ikke ha en Ferrari , Ferrarien er ikke egnet for alle forhold. Naboen hadde en Ferrari til bane men det var en bil bare til ham ... Ingen familiebil , ingen bil å øvelseskjøre for datter og ingen bil for norske veier. Sånt har han stasjonsvogn til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund som kan tilpasse seg mange ulike liv og være med på det meste, dog uten å hevde seg i eliten. Er det så galt da? Hadde alle hunder egnet seg til redning eller IPO hadde jeg ikke kunnet ha hund, for en slik egenskapspakke hadde ikke passet meg. I hvert fall ikke i den situasjonen er var i da jeg skulle skaffe min første hund.

Utrolig godt poeng.

Jeg valgte jo nettopp korthåret collie fordi jeg ønsket en enkel hund i hverdagen (og potet i hundesportverden) etter å ha hatt en ferrari (han var mye mer hund enn jeg hadde bestilt og trodd kunne komme ut av kullet). At interessen for redning kom samme uka som valpen ble født er jo bare tilfeldig, og uansett hva som skjer, så kommer jeg nok til å lære ufattelig mye samt sannsynligvis oppleve mange forskjellige raser under opplæring og ferdig utlærte slik at det blir lettere å vurdere neste brukshund om jeg velger å fortsette samme veien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklar meg gjerne med små teskjeer hvorfor dette er en rase som "mangler mental utholdenhet", "har ikke nok motivasjon", og "er for lite hund", slik at den er et dårlig valg for en som vil konkurrere eller drive med redning, for jeg har ennå ikke skjønt hvorfor denne rasen er dårligere enn riesen, rottis og doberman, for å nevne noen av de hundene som ble opphøyet til Ferrarier.

Først og fremst fordi dette er en rase som opprinnelig er avlet med helt andre egenskaper enn det som kreves av bruks og lydighets-hunder. Det er en rase som er avlet for å jobbe hardt, men på en helt annen måte. Denne er avlet for å jobbe veldig selvstendig, over store avstander i moderat tempo. I tillegg, og kanskje mer viktig enn opprinnelse er jo dagens avl. Det er en rase som i liten grad avles etter bruksegenskaper, og det krever målrettet avl over mange generasjoner for å skape de hundene som virkelig egner seg innenfor sitt felt, samme hvilket felt det er snakk om.

Forøvrig så er ikke riesen, rottis og dobermann "ferrarier" lengre, ihvertfall ikke i min bok. Unntak finnes, men rasene som helhet har hatt en negativ utvikling som brukshund fordi det i større og større grad avles "familiehunder" og "utstillingshunder" uten fokus på bruksegenskaper, men forskjellen uansett mellom disse og feks den lapske er jo type hund og hvilke egenskaper som ligger latent i hunden, hvordan og til hva de har blitt avlet og brukt de siste 100 årene og hvordan avlen er pr i dag.. Det finnes fortsatt linjer og oppdrettere innenfor disse rasene som avler hardbarkede brukshunder for LP,IPO,Bruks og slik type hundesport med fokus på de egenskapene som trengs der og med god dokumentasjon på hva som bor i hundene og linjene så man kan ganske godt forutsi hva man får når man kjøper en slik.

Det finnes ferrarihunder utenfor ipo hundene også, det er bare at akkurat når det kommer til c delen av ipo så er det ikke så mange som egner seg, men det betyr ikke at det ikke finnes andre hunder som er mye hund. En del BC'er, jaktgolden/labbe, kelpie osv. Hunder med masse av alt og supre til det meste av hundesport. Også finnes det mange forskjellige variasjoner nedover på skalaen, og utover til siden også, for det finnes jo flere hunder som er heftige selv om de kanskje ikke egner seg til LP eller bruks, de har bare andre bruksområder. Og det er forskjell på rasene og deres væremåte/utstråling som gjør at noen kanskje vil ha sch eller malle isteden for feks jaktgolden, selv om de skal drive med noe en jaktgolden hadde vært like(eller kanskje mer) perfekt til.

Om rasen holder mål eller ikke kommer jo i aller høyeste grad an på eier, målene man har og hva man vil. Men jeg regner med at de fleste som vil drive med redning feks ønsker og utdanne hunden sin innen rimelig tid, så de kan komme i gang med selve redningen og få flest mulig år i tjeneste der man kan gjøre en forskjell. Det koster jo mye tid og mye penger, så jeg regner med at mange ihvertfall som driver med redning ønsker og skaffe seg en hund som har størst mulig sannsynlighet for å bli godkjent slik at all tid og penger ikke er "bortkastet" og man må begynne på nytt med en ny hund etter en stund.

Hva som skiller ferrarier fra toyotaer enkelt forklart. Mengde lekelyst, mengde intensitet, førbarhet, trenbarhet, evnen til å jobbe lenge for fører uten belønning, evnen til å holde fokus over lang tid, evnen til å tåle en del motgang, press osv og jobbe seg gjennom det, rett og slett være litt dum og hjernevasket og leve for å jobbe jobbe jobbe. Det betyr ikke at toyotaer ikke innehar disse egenskapene, for det har de ofte, bare i litt mer moderate mengder og med forskjellige variasjoner ettersom hvilken rase det er osv.

Edit: Men selv i raser som kan kalles ferari må man være nøye med valg av oppdretter og valp, det er sjeldent at maller feks mangler lekelyst, intensitet, arbeidslyst osv, men det må være balansert og hunden må være bra ellers også, mentalt, fysisk. Det finnes haugevis av mindre bra ferrarier også, selv om det kan være pga litt andre ting enn feks en lapsk.

Får man en "god" lapsk (god lapsk er kanskje feil og si da siden rasen skal være en reingjeter, men en som har litt mer av det som trengs for bruksarbeid og samarbeid med fører) så kan den absolutt gjøre det bra i skogen og tilsvarende aktiviteter, problemet er nok heller å finne det individet som egner seg blant utstillings- og reingjeterppdrettere. Det sagt så er det mange toyotaer som gjør det bra både i redning, LP og bruks, toyota er tross alt ikke noe skjellsord eller noe udugelig, for mange så handler det bare om å ha noe som er litt lettere å jobbe med. Noe man ikke bare kan komme seg oppover med, men som er litt gøy og holde på med, "lettere", noe litt mer givende osv.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er jo grunner til at vi har de forskjellige rasene. Det er ikke bare utseende men også bruks egenskapene som skiller og godt er det. Da har vi alle mulighet til å finne vår Ferari til vårt eget behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fokus på gener og instinkter: har dere sett den første BC-videoen i gjeterhundtråden?

Jepp, den videoen er et godt eksempel, når selv en rase som er avlet for et formål ikke har bare egnede hunder så sier det jo litt om hvor viktig rett individ, rett avl, rett kull osv er. Selv innenfor rasen. Skal man gjete så kjøper man ikke bare en bc, da kjøper man en bc fra veldokumenterte linjer og fra en oppdretter som har fokus på gjeting i sin avl, men hund er hund, levende individer så garanti har man aldri, det handler kun om å øke sannsynligheten for å lykkes/få det man vil ha.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det ikke er noe nedverdigende å ha en "toyota". Man må jo faktisk tenke på at det er flest hverdager og flest timer i døgnet hvor man IKKE trener målrettet. Skal du ha en hund som gjør det godt i konkurranse, uten at du selv må gjøre så alt for mye for å finne noe som motiverer, finne førbarheten osv, altså de som etter sigende får "mye gratis" når de trener konkurranserettet med hunden sin, så må du huske på at bikkja ikke legger i fra seg disse egenskapene når den har fri. Har du en utholdende hund på trening, så får du det samme i hverdagen. Har du en hund som tar ting veldig fort på trening, så får du det i hverdagen også. Positivt som negativt. Har du en hund som er gærn etter ball, så vil ikke dette bare skje på trening, men også om andre hundeeiere på tur driver med ballkast. Bikkja skiller ikke mellom sånt, og det kan være utfordrende å lære hunden forskjellen. Joda, man får mye gratis med ferrari-hunder, men man har likevel mye å jobbe med, kanskje helst i hverdagen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta gjerne kontakt hvis du/andre ønsker informasjon om LV. Har dessverre ikke vedlikeholdt bloggen, men det finnes mye på denne siden. http://www.ingerid.no/

Som du skriver så er det ikke mange av disse i Norge. Dessverre så er det svært få av disse igjen som brukes til noe mer enn å rett og slett være en familie/turhund. Hvor mange av de som kritiserer har eid en? antakelig svært få.

Jeg konkurrerer agility med min KL3 og gjør det bra etter min vurdering. Vi er ikke raske nok til å hamle opp med de raskeste, men vi presterer jevnt godt. Arbeidskapasiteten er ikke helt BC, men jeg tror dette også er veldig individavhengig. Joika som du har linket til tidligere er også en flott hund som konkurrerer en del lydighet. Hun er nok en del mer intens en min.

Hva er målsetningen? Hvis min målsenting var å bli verdensmester i agilt (large), så hadde jeg helt klart gått for en BC.

Skal ikke kritisere raser konkret, men flere av de som er trukket frem her er vel mere som "lada" å regne etter mine kriterier (basert på kvalifisert synsing med bakgrunn i egne observasjoner).

Film fra trening for et par uker siden

https://www.youtube.com/watch?v=wDzhjcf2n50

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo ferrari-individer innen for mange raser. Jeg har sett bla jrt og storpudler i elite lydighet og som går godt. En mellompuddel har vunnet VM i lydighet osv...
Men jeg vet ikke om jeg hadde anbefalt feks jrt til noen som hadde som mål å komme til vm i lydighet.

Enkelte raser avles med tanke på å ha de kvalitetene som gjør det enklere å lykkes innen hundesporter, andre raser gjør ikke det. I noen raser så har man lykkes bedre (hvis man ser på rasen som helhet) enn andre raser, ergo er det større sjanse for å finne et individ som gjør at man lykkes innen disse rasene enn andre.

Kan bla si for min rase tolleren. Der finnes det supre individer som har alle de kvalitetene man ser etter hos en god brukshund. Niina Svartberg var jo i VM med sin bla. Men det finnes også individer som det nærmeste de kommer VM er å se det på tv... (min faller inn under den kategorien), både pga mentale problemer og manglende motor. Rasen som helhet har en del igjen før de jevnt over får en høyere stabilitet i mentaliteten til individene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt lyst til å slippe poenget mitt fra den andre tråden, selv om ingen var enig med meg der. Litt usikker på hvorfor jeg gjentar det da, men :P

Det er ingen tvil om at "Ferrarier" er bedre enn "Toyotaer" til sitt bruk. På den annen side, kan hvem som helst håndtere en Ferrari? En malle er en super hund til bruks og IPO fordi den har en masse egenskaper, inkludert skarphet, som trengs til dette. Men denne skarpheten er ikke nødvendigvis like lett å takle hverken til hverdags eller trening, selv om fører egentlig er veldig god til å trene inn selve øvelsene, om det ga mening?

En BC er også en Ferrari i de fleste sporter, men kommer med en fart som kan være vanskelig å holde følge med på ag-banen, en lettlærthet som gjør at den lærer feil like fort som de riktige tingene, og et gjeterinnstinkt som også kan skape problemer om man ikke vet hvordan man takler det.

Så de egenskapene som gjør at rasen er perfekt egnet for en sport kan også bli såpass ekstreme at de ikke passer alle førere, selv om disse førerne egentlig er sabla flinke til å trene inn selve momentene. De førerne som både er gode trenere og kan håndtere skarphet osv, de kommer seg til topps, eller i hvert fall mye lengre enn det de ville gjort med en potethund. Mens vi andre risikerer å sitte igjen med et sabla slitsomt hundehold og dårligere resultater enn vi ville gjort med potethunden vår.

Så det er helt greit å promotere Ferrariene til de folka du vet kan håndtere det, men det er kanskje ikke fullt så lurt å gi alle andre inntrykk av at man bare MÅÅÅÅ ha malle eller BC for å komme seg til topps.

Det er godt mulig at de folkene som virkelig har det som trengs for å komme seg til topps også har det som trengs for å håndtere Ferrariene sine. Problemet oppstår kanskje bare når alle vi andre med større tro på egne evner enn godt er skal gjøre som "de store gutta"? Jeg ser i hvert fall mange folk på ag-banen med store ambisjoner og dertil hyperraske BC'er som ikke har sjanse i havet til å henge på Ferrariene sine, og det ender svært sjelden med VM-tittel, for å si det slik... Egentlig er det bare trist å se på. Kaos og frustrasjon hos både hund og fører.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt lyst til å slippe poenget mitt fra den andre tråden, selv om ingen var enig med meg der. Litt usikker på hvorfor jeg gjentar det da, men :P

 

Det er ingen tvil om at "Ferrarier" er bedre enn "Toyotaer" til sitt bruk. På den annen side, kan hvem som helst håndtere en Ferrari? En malle er en super hund til bruks og IPO fordi den har en masse egenskaper, inkludert skarphet, som trengs til dette. Men denne skarpheten er ikke nødvendigvis like lett å takle hverken til hverdags eller trening, selv om fører egentlig er veldig god til å trene inn selve øvelsene, om det ga mening?

 

En BC er også en Ferrari i de fleste sporter, men kommer med en fart som kan være vanskelig å holde følge med på ag-banen, en lettlærthet som gjør at den lærer feil like fort som de riktige tingene, og et gjeterinnstinkt som også kan skape problemer om man ikke vet hvordan man takler det.

 

Så de egenskapene som gjør at rasen er perfekt egnet for en sport kan også bli såpass ekstreme at de ikke passer alle førere, selv om disse førerne egentlig er sabla flinke til å trene inn selve momentene. De førerne som både er gode trenere og kan håndtere skarphet osv, de kommer seg til topps, eller i hvert fall mye lengre enn det de ville gjort med en potethund. Mens vi andre risikerer å sitte igjen med et sabla slitsomt hundehold og dårligere resultater enn vi ville gjort med potethunden vår.

 

Så det er helt greit å promotere Ferrariene til de folka du vet kan håndtere det, men det er kanskje ikke fullt så lurt å gi alle andre inntrykk av at man bare MÅÅÅÅ ha malle eller BC for å komme seg til topps.

 

Det er godt mulig at de folkene som virkelig har det som trengs for å komme seg til topps også har det som trengs for å håndtere Ferrariene sine. Problemet oppstår kanskje bare når alle vi andre med større tro på egne evner enn godt er skal gjøre som "de store gutta"? Jeg ser i hvert fall mange folk på ag-banen med store ambisjoner og dertil hyperraske BC'er som ikke har sjanse i havet til å henge på Ferrariene sine, og det ender svært sjelden med VM-tittel, for å si det slik... Egentlig er det bare trist å se på. Kaos og frustrasjon hos både hund og fører.

Hvis du bruker samme definisjon på skarphet som brukes innenfor test, så har ikke skarphet noenting med en ipohund å gjøre.. Man vil ikke ha skarphet på de hundene heller..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner nesten ikke hvorfor dette temaet er oppe igjen, da de fleste med en viss innsikt i raser, drifter og mentale egenskaper skjønner at det er store forskjeller mellom rasene og innad i rasene.

Skal man ha en hund til en spesiell sport, tjeneste, bruks, redning, lydighet, gjeting, jakt osv, så vil det være ganske logisk å kjøpe en hund fra en rase som har er kjent for å være god til akkurat det, og fra linjer som har resultater innen det jeg ønsker å drive med.

Skal jeg ha en gjeterhund så kjøper jeg ikke en malle med høy jaktlyst og byttedrift, og skal jeg ha en IPO-hund så kjøper jeg ikke en lapsk vallhund.

Man kan sikkert få til "sære" raser i mange aktiviteter, men for de aller, aller fleste så er det ønskelig å ha god og jevn fremgang, uten å måtte jobbe livet av seg med grunnleggende ting (lek, motivasjon, førbarhet osv). Derfor kjøper man en hund fra en rase der hunden normalt sett har disse egenskapende naturlig iboende i seg, i mye større grad enn en typisk familiehund. I f. eks NRH så er det ikke bare en selv som legger ned mye arbeid, men også de man jobber med, og har man en "dårlig" hund i en gruppe så vil det ta uforholdsmessig mye tid å prøve å få fram denne, på bekostning av de andre ekvipasjene, og det er ikke sikkert det går en gang, uansett hvor mye jobb som legges ned.

For all det, det står stor respekt av å få til ting med utradisjonelle raser, men da er det som regel snakk om svært spesielle individer og/eller en veldig god fører. En gjennomsnittslig lapsk vallhund har ikke det som trengs for et lydighetschampionat, på samme måte som en gjennomsnittslig BC. Ikke sagt at det er LETT å lykkes med en BC, men det er sannsynligvis vesentlig lettere enn å lykkes med en lapsk vallhund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bruker samme definisjon på skarphet som brukes innenfor test, så har ikke skarphet noenting med en ipohund å gjøre.. Man vil ikke ha skarphet på de hundene heller..

Sent from my iPhone using Tapatalk

OK, jeg har ikke peiling på IPO, så jeg snubler sikkert i begrepene. Men jeg antar poenget kom frem allikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...