Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte går du til tannlegen?


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kommer helt an på kosthold, tannkvalitet og renhold av tennene. Det er ikke spesielt dyrt å gå en gang i året for en sjekk og gå ut uten noe mer enn "null hull" Derimot blir det fort veeeeeeeeeldig dy

Jeg har også tannlegeskrekk, så da jeg avlyste timen min i 2013 som jeg ble innkalt til, sa de at de regnet med jeg tok kontakt selv. Men med tannlegeskrekk var ikke det bare bare. Jeg klarte omsider

Tannlegen min sa også noe om at spyttkvalitet, hull og tannstein henger sammen. Jeg har visstnok "veldig bra spytt " for jeg har hverken hull eller mye tannstein Og jeg har naturlig veldig gule tenn

Kommer helt an på kosthold, tannkvalitet og renhold av tennene. Det er ikke spesielt dyrt å gå en gang i året for en sjekk og gå ut uten noe mer enn "null hull" Derimot blir det fort veeeeeeeeeldig dyrt om man kommer etter ti år og må fikse annenhver tann. Yep, snakker av erfaring :lol:

Når jeg er ferdig med opprydningen i munnen min (heldigivs mest smått, lite dyrt) så skal jeg en gang i året for å kunne ta nye ting med en gang istede for å få sånne oppsamlinger hvert 10. år. Men jeg har dårlig tannkvalitet + kosthold som ikke er helt på topp for tenna. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går hvert år og har null hull til nå.

Men det har vært perioder der jeg har måttet avlyse timen og glemt å bestille ny, og dermed glemt det i 4 år og sånn :P

Har ikke fått hull av den grunn, men det er som nevnt kosthold og renhold som er viktig. Samt at noen har bedre tenner fra naturens side enn andre.

Tannlegen min ser på tennene mine at jeg har et godt kosthold og spiser regelmessig.Det uten at hun visste det på forhånd.

Min tannlege sier jeg godt kan gå annet hvert år, men jeg synes det er greit å sjekke dem en gang i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du som voksen har fine tenner og null hull så hadde jeg ikke stresset med å gå oftere en annenhvert år eller noe ihvertfall. Jeg går minst en gang i året, men jeg har både begynnende hull og gamle fyllinger som faller ut, tenner som knekker, osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også anbefalt av tannlegen min å gå annethvert år, men jeg går mye sjeldnere enn det. Siden jeg aldri har hatt hull stresser jeg liksom ikke med det, selv om jeg nok burde gå litt oftere enn jeg gjør.

Men dette er jo veldig variabelt, så hadde jeg hatt lett for hull hadde jeg helt klart gått oftere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått en eller to ganger i året siden skolen. Jeg er alt for redd tannmannen til å la være,men er nede i et besøk i året nå. Ikke hatt nye hull på 40 + år :bananas: :bananas: :D . Men skrekken fra skoletannlegene :icon_cry::sint_01::x sitter dypt,og noen fyllinger har blitt slitne og måtte byttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tannlegen anbefaler jo at man går hver år, men er det virkelig nødvendig, eller prøver de bare å tjene penger ved å si det? Man hører jo stadig vekk om de som ikke har vært hos tannlegen på flere år som likevel kommer ut med null hull.

At jeg kommer ut med null hull er ikke noe argument for meg for ikke å gå til tannlegen hvert år. Jeg vet ikke at det er null hull og at alt er i orden før jeg tusler ut av døra fra tannlegekontoret så jeg går en gang i året.

OT :icon_redface: : Sist gang hull i 1977. Tannlegeskrekk av dimensjoner gjør at jeg har vært hos samme tannlege siden 1987 og får innkalling en gang i året.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tannlegeskrekk, så da jeg avlyste timen min i 2013 som jeg ble innkalt til, sa de at de regnet med jeg tok kontakt selv. Men med tannlegeskrekk var ikke det bare bare. Jeg klarte omsider å bestille time etter mistanke om hull fra meg selv, så i går var jeg hos tannlegen for første gang på 2,5 år. Null hull, men tannlegen anbefalte meg å komme inn om et år for å følge med på noen begynnende hull. Det var ny tannlege, så hun sa det kunne være de begynnede hullene hadde vært der lenge. Men jeg var utrolig fornøyd med tannlegen. Jeg var det roligste jeg har vært hos tannlegen på lenge :ahappy: Så jeg får jo nesten lyst til å komme igjen neste år :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MegaMarie ville gått en gang i året pga tannlegeskrekk, spesielt siden du nå har funnet en tannlege du liker. Da jeg byttet tannlege fikk jeg sjokk over hvor snille og forståelsesfull tannleger faktisk kunne være. Har også tannlegeskrekk (men sprøyteskrekken troner høyest), og det går utrolig mye bedre når jeg er hos han nye. :)

Jeg går hvert år og har null hull til nå.
Men det har vært perioder der jeg har måttet avlyse timen og glemt å bestille ny, og dermed glemt det i 4 år og sånn :P
Har ikke fått hull av den grunn, men det er som nevnt kosthold og renhold som er viktig. Samt at noen har bedre tenner fra naturens side enn andre.
Tannlegen min ser på tennene mine at jeg har et godt kosthold og spiser regelmessig.Det uten at hun visste det på forhånd.
Min tannlege sier jeg godt kan gå annet hvert år, men jeg synes det er greit å sjekke dem en gang i året.

Ikke sånn for å være teit, men tannlegen ser også på mine tenner at jeg spiser bra og sunt. Jeg får også alltid komplementer fordi de ser jeg har bra renhold. Jeg har ingen misfarging og ingen syreskader. Men jeg har så og si alltid et hull, eller begynnende hull. Det er ikke noe jeg får gjort noe med. Så hurra for dere som har sterke tenner, men det er tennene dere skal være fornøyd med - ikke deres egen jobb :P Ja, jeg er snurt over å ha tenner som relativt lett får hull. :lol:

Jeg har forøvrig aldri hatt tannstein heller, men i følge tannlegen henger dette ofte sammen med spyttkvalitet. Mennesker som lett får mye hull har dårligere spyttkvalitet, og gjerne lite spytt. Mens mennsker som lett får tannstein ofte har mer spytt (som holder hull vekke). Sikkert veldig overforenklet av min tannlege, og sikkert ingen regel uten unntak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I 2012 ble jeg tvingt av min mor til et tannlegebesøk, da var det 9 år siden sist. Null hull og ikke overdrevent mye tannstein, jeg har nok gode tenner for jeg er ikke spesielt flink til å ta vare på dem heller og spiser masse godteri og drikker masse brus, juice o.l. Har etter det gått 1 gang i året når jeg får innkalling og har tenkt å fortsette med det. Jo lengre tid det går jo mer gruer jeg meg fordi jeg tror det er noe galt, så greit å ligge foran. Det er ikke så dyrt heller så. Men nødvendig og gå hvert år er det sikkert ikke for alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har sterke tenner, hadde tannlegeskrekk, gikk til tannlegen etter ti år, null hull.

Så tok det 6 år før jeg var der igjen, da var det 3 hull.

Når jeg gikk til tannlege som var spesialist på tannlegeskrekk, og jeg overlevde uten større traumer å trekke en, og operere ut to visdomstenner, med komplikasjoner på den ene som ikke ville ut, så ble vi enige om at jeg skal til tannlegen hvert 1,5 år.

Jeg tror jeg kunne gått dit sjeldnere siden jeg får så få hull, men det blir en del tannstein, som jo er greit å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk til tannlegen i sommer for første gang på fire år. Hadde et begynnende hull, ellers ingenting å utsette på. Jeg gikk først og fremst for å få en vurdering av om det er plass til visdomstennene mine.

Jeg syns tannlege er en utrolig kjip ting å bruke penger på, og det sitter langt inne å prioritere det. I alle fall når jeg alltid har hatt sunne og sterke tenner. Jeg kommer nok ikke til å gå til tannlegen noe mer så lenge jeg er student, men etter det bør jeg vel vurdere å gå annethvert år i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos tannlegen i høst - for første gang på ca. 10 år. Det er egentlig alt for lenge synes jeg, men det har liksom aldri blitt til at jeg har dratt.

Jeg hadde heldigvis null hull, alt som måtte gjøres var å fjerne litt tannstein bak fortennene. Jeg kan ikke skryte på meg et veldig godt kosthold, godteri er godt. Jeg pusser tennene ca. hver morgen (om jeg ikke skal være sammen med andre enn bikkjene så gidder jeg ikke) og ellers når jeg føler at de er "hårete". Har også tanntråd som jeg bruker av og til og munnvann når jeg føler at jeg skal pynte munnen min litt.

Det blir ikke like lenge til neste gang, tenkte ta det neste høst når jeg er i Ungarn så det ikke koster noe særlig. Etter det får vi se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått med 4-5 års mellomrom, og bare ved problemer. Har tilsammen hatt færre hull enn jeg kan telle på en hånd, så det har vært andre ting som har fått meg dit - som låst kjeve og visdomstanntrøbbel. Kommer til å ta visdomstann nr. 2 også, rett og slett fordi jeg og tannlegen vet at den kommer til å lage trøbbel. Det enklere å fjerne dem, jo yngre man er (og dessuten er det greit å benytte seg av den ekstreme studentrabatten når man har sjansen) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...