Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinese crested powder puff


Guest HestHundKatt
 Share

Recommended Posts

Guest HestHundKatt

Hei :)

Jeg er interessert i powder puff. Er det noen som vet hvor utbredt luftrørskollaps er? Og har de hår inni ørene som må nappes vekk? Jeg skal snakke med valpeformidler, men jeg vil gjerne se om noen her også kan gi meg info om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Jeg er interessert i powder puff. Er det noen som vet hvor utbredt luftrørskollaps er? Og har de hår inni ørene som må nappes vekk? Jeg skal snakke med valpeformidler, men jeg vil gjerne se om noen her også kan gi meg info om rasen.

Vet ikke det første du spør om, men ja, de må nappes i ørene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Jeg er interessert i powder puff. Er det noen som vet hvor utbredt luftrørskollaps er? Og har de hår inni ørene som må nappes vekk? Jeg skal snakke med valpeformidler, men jeg vil gjerne se om noen her også kan gi meg info om rasen.

Luftrørskollaps er ikke et kjent problem på rasen, men det finnes en del øyesykdommer.

Seriøse oppdrettere holder kontroll med sykdommen, slik at det ikke parres to bærere av denne.

Ørene må nappes ja. Utover det er det en god del pelsstell om man holder dem langhåret.

Mine to puffer holder jeg kortklippet.

Utover det så er det vanlig å barbere ansikt og hals, men ikke noe krav :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest HestHundKatt

Takk for svar :) Beklager sen respons.

Så de har hår inni ørene som må nappes bort, ja. Hmmm... Jeg kjenner noen som har Puddel, og mange av dem viser tydelig ubehag når ørene nappes. Jeg tror powder puff hadde passet godt sammen med meg og mine andre dyr, men jeg har ikke veldig lyst til å nappe ører hvis det er vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med ørenapping går veldig greit altså. Man bruker "ørepulver" (som er omtrent som kritt, man får godt tak) og nappingen går som en lek. Og det er ikke så ofte man behøver å gjøre det. Jeg har aldri opplevd hunder som får vondt heller bortsett fra dersom de har hatt ørebetennelse. Erfaring fra en del "pelsraser" fra 1993. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har selv hårrase der ørehårene må nappes nå og da. Det er kun hår som vokser inne i selve øregangen som skal nappes, og de sitter veldig løst.

Tror mange hunder kan synes det er litt ukomfortabelt å måtte holde hodet stille mens noen driver å pirker i ørene, og at det er det som er grunnen, for vondt skal det ikke gjøre og er jo veldig fort gjort.

Enkelte må heller aldri nappes, da hårene ikke vokser seg lange, men det vanlige er at det må gjøres innimellom, tett med hår burde det aldri bli. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest HestHundKatt

Jeg ordla meg litt dårlig i forrige innlegg. Jeg prøver igjen ;) Ja, klart man må nappe ørene når det er behov for det :) Jeg mente at jeg er usikker på om jeg vil ha en hund som har hår inni ørene fordi jeg har sett (og hørt om) hunder som til og med hylskriker når ørene nappes :( Men det kommer nok an på hvordan det blir gjort også. Dere som har svart meg har heldigvis ingen dårlige erfaringer med det. Kanskje det blir en powder puff i min lille dyrefamilie en dag :)

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av pudlene her syns det er vondt å få nappa ørene sine, snarere tvert i mot, det ser ut som de syns det er godt :lol: Men jeg har "rullerende" napping, så jeg tar litt nå og da, fremfor å ta mye på en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest HestHundKatt

Takk for svar :) Beklager sen respons igjen.

Så dumt hvis det er mye dårlig gemytt :( Jeg vil gjerne ha tips om flinke oppdrettere som har fokus på mentalitet og helse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er så mange her inne med CCPP, eller som har CC-oppdrettere å anbefale.. :P

Jeg kjenner ei som dreiv med oppdrett, K9madness. Hadde hun fortsatt gjort det hadde jeg lett anbefalt henne, men men... hehe... :ahappy:

Det er jo uansett alltid lurt å besøke forskjellige oppdrettere å møte hundene deres. Sånn jeg ser det så skal en normal CC være sosial og typ sprette opp i fanget ditt å be om oppmerksomhet. Så er de mer tilbakeholdene hadde jeg vært skeptisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg venter CC-valper nå :) Hennes første kull, men tispa er en bra tispe sånn jeg ser det, og hennes kinsere bor med portiser og er påfølgende vant til mer enn bare småbikkjer og dilling. :) Tispa føder når som helst nå faktisk!

Kan sende deg PM med kennelnavnet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ei som dreiv med oppdrett, K9madness. Hadde hun fortsatt gjort det hadde jeg lett anbefalt henne, men men... hehe... :ahappy:

Det er jo uansett alltid lurt å besøke forskjellige oppdrettere å møte hundene deres. Sånn jeg ser det så skal en normal CC være sosial og typ sprette opp i fanget ditt å be om oppmerksomhet. Så er de mer tilbakeholdene hadde jeg vært skeptisk.

K9madness er den eneste oppdretteren jeg anbefalte tidligere :-) desverre mye dritt på rasen og jeg anbefaler igrunn ikke cc at all dersom du vil ha en trygg og tøff hund. Men se mot Sverige, det kan være noe bra der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

K9madness er den eneste oppdretteren jeg anbefalte tidligere :-) desverre mye dritt på rasen og jeg anbefaler igrunn ikke cc at all dersom du vil ha en trygg og tøff hund. Men se mot Sverige, det kan være noe bra der.

:) Ja, presaen min er jo derfra, og de er gode venner av meg, så det er sånn jeg har blitt kjent med cc-en. Kineserne dems var jo helt herlige :D:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange kule (som i trivlige hunder) CC'er på utstilling i alle fall, og den tiden jeg var interessert i rasen var det flere dyktige oppdrettere :)

Men på rasen ville jeg prioritert å møtt oppdretters hunder i flere situasjoner, hjemme, utstilling, på tur - for å få et skikkelig bilde av hvordan hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for link :) Jeg har vært innom der før. Kanskje like greit å bare snakke med valpeformidler istedenfor å spørre om noe her.

Jeg har hunder fra Shandor og fra Zanevi, og kan anbefale begge.

Kjenner også godt til Arctic Flyer, og kan også anbefale denne

Andre seriøse er Absolute Soul, Reject, De La Majafus, Rimabra for å nevne noen. Og er enda flere seriøse der ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange kule (som i trivlige hunder) CC'er på utstilling i alle fall, og den tiden jeg var interessert i rasen var det flere dyktige oppdrettere :)

Men på rasen ville jeg prioritert å møtt oppdretters hunder i flere situasjoner, hjemme, utstilling, på tur - for å få et skikkelig bilde av hvordan hundene er.

På utstilling har jeg sett mye usikkerhet på cC. Redd andre hunder, redd folk, svak på miljø. Dersom man greier å finne en med godt hode så er det kjempefine hunder, men for mye dårlig på rasen i mine øyne... Og mange oppdrettere ser reservert hund der hunden er livredd. Skummelt!

Ville sett mot Sverige :) eller annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...