Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

De jeg har truffet har vært vennlige, hyggelige hunder, relativt uinteresserte i både hunder og folk (lar seg klappe og ta på, men de er ikke så innmari opptatt av kos fra fremmede), friske og godt voksne. Ikke så innmari "skrukketryner." Alle tre er tisper og bosatt i Oslo sentrum og drabantby i Oslo. Den ene eieren har Shar pei nr 2 eller 3 nå. Helt vanlig fysikk på dem alle.

Endret av madam mim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke påstå at jeg kjenner rasen, men avsto fra å passe en i over 3 uker da den neppe ville trives med det jeg vil kalle et normalt aktivitetsnivå.

Turer på over 30 min orket den visst ikke..

Den måtte også tørkes i ansiktet hver dag og renses i ørene 1 gang i uka.

Eier sier den er frisk, selv om den har hatt flere øyeoperasjoner , men det går visst som frisk hos rasen.

Noe man må regne med liksom.

søt og trivelig hund ( mot alt og alle ) , men ikke noe jeg ville hatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en slik som ikke ønsket å spise alle andre hunder den møtte. Uinteressert i å hilse på fremmede mennesker, men det er ikke noe negativt i mine øyne.

Og shar pei er visst en veldig fin rase om man ønsker å legge igjen masse penger hos dyrlegen (i alle fall om jeg skal tro ymse vetfora rundt om kring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den avlen, @Shlush?

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Utfra det som du skriver i innlegget ditt eller? Vet du mer så er det jo bare å komme med det. :)

Har du sett utseende? rynkene, øyeproblemer fordi det er så mye rynker så de knapt klarer å se. ekstremt utseende på mange av dem, desverre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har sett utseende. På voksne hunder. Og hatt "nærkontakt" med tre stk. + eierne deres. :)

Den jeg snakker om har veldig lite rynker, men har fortsatt det jeg vil kalle problemer.

At eieren ikke mener det er problematisk å legge igjen såpass mye hos veterinæren betyr ikke at bikkja er sunt avlet.

Og visstnok er det sånn de er.

Det er regelen mer enn unntaket at de får hyppige øreinfeksjoner og øyeproblemer.

Men jeg har bare denne eierens ord på det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er snakk om å kanskje (!!!) kjøpe fra en oppdretter i Danmark som kun avler på hunder med lite rynker. Så å støtte avl hvor hundene ikke klarer å se pga rynker er ikke en problemstilling da vi ikke kommer til å kjøpe fra noen som avler på det (hvis vi en vakker dag skal ha)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig at dere vurderer Shar Pei. Selv har jeg Shar Pei fra kennel Proudprduser som ligger på Karmøy rett utenfor Haugeund.

Botox som hun heter er et fantastisk fint eksemplar av rasen. Både helsemessig, gemyttmessig og eksteriørmessig. Hun har nå i en alder av 2,5 år aldri vært syk, har ikke vært hos dyrelegen utenom når hun skal ha vaksiner.

Det viktigste man må tenke på ved kjøp av rasen er at man kjøper av en erfaren oppdretter. Eller kjøper en av en oppdretter som kan støtte seg på en med lang erfaring.

Hun har aldri slitt med veken øyne ører eller rynker. Jeg har badet henne 2 ganger i løpet av livet hennes. renset ørene 1 gang og tørker henne kun lett med ett håndkle når hun har vært ute i regnet.. Det er ikke sånn at man må vaske rynkene. Dette er bare en myte. En Shar pei må ofte sosialiseres mer en andre raser i valpe og ungdomstiden. De bruker litt lengre tid en andre raser med å bli trygg på nye omgivelser.

Min shar pei er med oss over alt. Hun har ingen problemer med andre mennesker eller hunder. Nå bor hun i en flokk på 7. Vi har 6 mopser i tillegg. Også er vi 2 voksne og 3 barn. Ungene kan gjøre hva som helst. Hun er super happy bare noen klapper henne.

Botox er min hjerteknuser, jeg har aldri hatt en kulere hund. Det er vanvittige mengder personlighet på henne. Nå er hun både NUCH og Nordisk vinner. Og i fjor var hun årets mestvinnende shar pei. I år kom hun på 2 plass og ble blått av kullbroren sin Boris. Til høsten er planen å sette valper på henne. Da har jeg god kontakt med hun som eier faren hennes. Hun er en dansk oppdretter jeg fint kan anbefale. Jeg skal selv bruke en dansk hanne på henne nettopp fordi det er få av denne rasen i Norge og fordi jeg vil bruke hundene til en oppdretter jeg kjenner. Det er samme oppdretter som eier faren hennes.

At øyeproblemer er vanlig for rasen og at det er noe man må ta med er jeg ikke enig i.. Men jeg skal ikke påstå det ikke eksisterer for det gjør det. Men regler for avl i dag er så strenge. Har man en shar pei som har operert øynene får man ikke lov å stille den. og heller ikke avle. En ting er vertfall sikkert. Dette blir ikke min siste shar pei. For rasen er bare helt vanvittig kul.

På tur har hun ingen problemer med å hilse på fremmede. Men hun er ikke som en mops som fint kan sette seg på fanget til fremmede. Botox snuser og lar seg bli klappet, men når nok er nok snur hun seg vekk og speider på utsikten eller setter seg med ryggen til. Mot oss her hjemme og spesielt meg har hun uendelig mye kjærlighet å gi. Shar peier er rolige hunder. Hun kan fint være hjemme alene uten å tulle. Det er sjeldent hun bjeffer. Men kommer det noen inn i hagen så varsler hun. Da slår vaktinstinktet inn. Ellers er dette en super familie hund, agility hund og ikke minst spor hund.

Min er faring er kort og greit at dette er en helt fantastisk rase, som jeg håper vil bli litt mer populær her til lands. For det fortjener denne supre rasen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shar pei... Hvor skal man begynne? Jeg kan ikke huske sist jeg så en shar pei uten ørebetennelse. De har knøttsmå ører og øreganger, så at det blir trøbbel der er ikke overraskende. Dårlig gemytt er det også flust av, men rett skal være rett: jeg har truffet et par trivelige hunder. De sliter med øyeproblemer (entropion) og det er faktisk vanlig å sy ("tacking") øyelokkene på små valper(!). La oss ikke glemme allergi og hudlidelser, og ikke minst shar pei fever. Det er også vanlig med det man kaller "meat mouth" og trange nesebor. Ikke en rase jeg vil anbefale, især om du ikke liker å legge igjen mye penger hos veterinæren.

Shar_Pei_meat_mouth.gif

"meat mouth"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slutter aldri å la meg forbause over hva folk synes er "stilig" av merkelige mutanter. Se for dere om det skulle bli med oss mennesker som vi har gjort med utstillingshundene, hvordan folk ville sett ut etter noen titalls generasjoner med linjeavl på helt ekstreme deformiteter. *grøss*

Edit: Utover det så er det kult med oppdrettere som prøver å avle bort deformitetene, men etter å ha hatt en veldig samkjønnsaggressiv hund frister det ikke å skaffe en ny som er disponert for denne problematikken, og jeg anbefaler ingen andre å skaffe seg hund med predisposisjon for hundeaggressjon heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd dere oppfatter rasen som dere gjør. Jeg har ett levende bevis på at det finnes fantastiske eksemplarer av rasen.Og går dere på utstilling og kikker så er det faktisk veldig høy kvalitet på det som vises idag.

Botox stinker heller ikke Hun får til og med lov å komme inn i hytten til mamma og pappa. Og er det noen med ømfintlige nesebor så er det min far..

Jeg er nok redd dere har truffet shar peier på feil side av skalaen.. For joda det finnes dritt innenfor denne rasen og.. som i alle andre raser.

Å skal du ha shar pei,Ville jeg gått for en brush coat. Det er brush coat som er den opprinnelige varianten. det er ofte litt mer negative ting på horse coatene.. Men det finnes supre horse coat og altså.

Og er du i tvil på rasen og vil treffe en super shar pei. (som det og finnes veldig mange flere av om man bare vet hvem man skal oppsøke) så reiser vi rundt på utstilling og er nok sikkert mulig å treffe her og der. Da kan du bare sende meg en pm så fikser vi det.. Det er mye bedre å faktisk treffe en skikkelig shar pei en å lese om alt det negative som folk har hørt eller lest om..

Jeg har selv hatt fox terrier tidligere. Og en tinger vertfall sikkert.. ALDRI mer.. Det er en rase som er samkjønnsaggresiv og har ett ufattelig dritt gemytt.. Men som alle andre vet så finnes det og greie og flotte fox terriere.. Men siden jeg var uheldig med min første Fox så kommer jeg aldri mer til å skaffe med en slik hund. Men det betyr jo ikke at alle innenfor rasen er sånn. Etter Hoffmann (Foxen min) døde har jeg jo truffet snille og søte Foxer og.. Det kommer jo helt an på linjene. Tydeligvis var ikke slektlinjene til min fox særlig oppegående. Siden 3 av 6 valper i det kulle ble kokko..

Shar pei er faktisk en av de eldste rasene vi har. Dette er en veldig gammel rase, Så at dette er en rase som har kommet fram av avl nå i senere tid. Det er bare tull.. Men den er blitt reddet fra og dø ut for ikke så lenge siden. Å jeg er veldig glad for at noen reddet rasen. For det er en fantastisk og super rase.

Men Botox er bare helt nydelig sunn frisk og vakker..

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Men er din et typisk eksemplar av rasen? Beskriver den "shar-peier flest", eller er den et unntak? Hvordan er søsknene, foreldrene, linjene? Du sier jo selv at man ikke skal bedømme rasen basert på ett eksemplar, og jeg synes det gjelder både i positiv og negativ retning. Jeg kjenner mange individer av raser som jeg aldri i livet kunne tenke meg å ha, med mindre jeg fikk akkurat det individet, fordi de fleste av den rasen ikke er så enkle/friske/greie/whatever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn de skal være. Det er sånn utstillings Shar peien skal se ut. Det er veldig strenge regler mtp avl på denne rasen. Her i Norden avler man ikke alt om kryper å går. De shar peiene jeg treffer er som denne.. Men nå er ikke denne hunden kjøpt via finn.no fra ett menneske som hadde en hund hun bare MÅTTE sette valper på.. Denne hunden er ett resultat av alv med hodet. Og ikke bare fordi det var en tispe som bare måtte ha ett kull osv.

Denne hunden kommer fra en oppdretter som samarbeider med en oppdretter i Danmark for å få fram friske supre og fantastiske individ. Venninnen min har hatt 4 shar peier. Det var alle super flott gemytt på. Ikke noe å si på det. 1 av tre hadde dårlig helse. Men dårlig helse er det alltid på noen individer innenfor alle raser.. Ingen av hennes shar peier har felles linjetrekk som min. Hennes hunder er fra en helt annen oppdretter. Min hund sin far, mor,søsken og besteforeldre er skikkelige hunder. Jeg har også truffet slekt enda lengre ut. Så ja. Dette er sånn hundene fra mine kontakter på shar pei er. Nå skal de og sier at min sha pei ikke er ett akutt kjøp. Denne rasen har jeg vist jeg skulle ha i over 20 år. Det tok meg 8 år å finne min shar pei. Nettopp fordi jeg viste hva jeg var på jakt etter. Ikke bare innenfor helse, men linjer også.

Jeg har og truffet hunder innenfor rasen som jeg aldri ville hatt. Nettopp pga av helse og gemytt, men når jeg sjekker opp hvilke hunder dette faktisk er så viser det seg at det er en grunn for at de er sånn. Men akkurat det vil jeg ikke gå videre inn på her. Det som er viktig med denne rasen.(ja og alle andre raser og for den del) er at man kjøper etter en oppdretter som vet hva hun/han driver med. Ikke kjøp etter det kullet på finn.no der ingen av foreldrene er kjente.. Snakk heller med en oppdretter du lærer å kjenne og som du stoler på.. Og som sagt ja. Det er sånn som dette jeg kjenner rasen. via utstilling. Det fremmede menn, eller damer i vide kjoler (dommere) faktisk går bort til hver enkelt individ å kjenner på hver eneste hund åpner munnen å teller tenner og sjekker øyner. Og hunden får ikke lage en eneste lyd. Heller ikke trekke seg og vise skepsis. Da er det ut å hade bra. Om dommer ser arr etter sting rundt øyner så får de ikke lengre lov å vise seg på utstilling. Da kan dommer rapportere det individet og NKK sier nei til at du kan vise den hunden. Selvfølgelig dukker det opp shar peier på utstilling jeg og tenker av og til omg hva er DETTE for noe. Men som regel så forsvinner de fort. Hvis du skjønner hva jeg mener. Denne rasen er blitt mye bedre en hva den var tidligere. Men dessverre finnes det oppdrettere som ikke tenker på helse og bare kjører på og lager sånne ultra rynker. Men dette er er arbeids hund. Den skal kunne arbeide uten å hemmes av skinnet. Å det er viktig at oppdrettere tenker på det da de setter ett valpekull til verden.. Hele poenget med avl er jo å forbedre rasen. Det er jo det vi prøver på hele tiden.Å lage sunnere, friskere og flottere eksemplar en foreldre dyret til en hver tid både på helse og utsende..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

Jeg sier ikke at Botox Ikke er en veldig frisk og trivelig tispe, men hun er ett individ, og det kan lønne seg å lytte til _summen_ av hva (potensielle) oppdrettere og omverdenen, som ikke er raseblinde eller blendet av muligheten for litt klingende mynt, har å si om sine erfaringer med rasen.

Min personlige mening, for den som evt måtte være interessert, er at selv de shar peiene med påstått "glatt" ansikt ser ut som de har plager med øynene pga all huden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo bare tull.

Den tradisjonelle shar peien ligner overhodet ikke på utstilingsutgaven, og sammen med mops er det absolutt en av rasene som det skulle vært forbudt å avle på i den formen

Slik ser en tradisjonell shar pei ut;

traditionalshar-pei_C.jpg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shar peien har i de tidligere år alltid vært en vokt- og forsvarshund. Den SKAL være reservert overfor fremmede dyr og mennesker, den er en territorial hund som attpåtil er kjent for å være sta og bestemt. At enkelte linjer eller utgaver innenfor utstillingsavl har som mål å lage en bomullshund ut av denne rasen (også) er nok et resultat av at mennesker bare avler på hunder for å ha de mest spesielle (og dertil avvikende utseendemessig) med mål om å speile sitt innbildte spesielle jeg.

Jeg synes slik avl er forkastelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...