Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


Recommended Posts

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Skrevet

Eller den kan gå ut tidlig. Den første 6-månderschipen til Pax hadde full virkning etter ca 3 uker og gikk ut etter 5 mnd. Den andre vet jeg ikke for da ble han kirurgisk kastrert etter ca 4 1/2 mnd. Ville ikke ta sjansen på at den skulle gå ut først.

Skrevet

Jeg vet at kastrert hanne med attest har blitt BIR på NKK utst. Den var da ch i flere land før kastreringen.

Det er gitt dispensasjon for hannhunder som er kastrert men som har dokumentasjon på at de har hatt to baller til stede i pungen før kastrering. De skal dermed dømmes på lik linje med intakte hannhunder. Etter min mening er det egentlig meningsløst å gi slik dispensasjon. En hannhund uten baller bør uansett grunn ha 0 på utstilling - mener jeg da :).

Jeg må si meg enig med deg, Siri, jeg skjønner ikke poenget med dispensasjon, og jeg skjønner ikke hvordan en kastrat kan bli BIR.. Det er jo helt meningsløst..

Skrevet (endret)

Jeg kan ikke starte med min hund heller, hun står på Prednisolon, som står på dopinglista. Jeg ser ikke helt at det er urettferdig, og jeg er glad for at konkurranseambisjonene ikke er så store at det ble noe vanskelig valg i det hele tatt, å behandle henne og ikke konkurrere, eller å la henne gå ubehandla sånn at jeg kunne konkurrere.

Endret av Moderator
Skrevet (endret)

Jeg kan ikke starte med min hund heller, hun står på Prednisolon, som står på dopinglista. Jeg ser ikke helt at det er urettferdig, og jeg er glad for at konkurranseambisjonene ikke er så store at det ble noe vanskelig valg i det hele tatt, å behandle henne og ikke konkurrere, eller å la henne gå ubehandla sånn at jeg kunne konkurrere.

Kunne ikke vært mer enig i dette, man vet jo aldri.

Ser tilogmed at NKK skrev noe om det i siste avsnitt.

Endret av Moderator
Skrevet (endret)

Ja, og jeg mener et slikt regelverk er såpass urettferdig at det blir tullete. Jeg har selv en hund som mest sannsynlig kastreres etter hvert, for å gjøre en lang historie kort, pga av hudsykdommen hans (nei, det er ikke den samme hunden som bet seg til blods). Med et så strengt regelverk mistenker jeg jo at det også vil ramme meg etter hvert. Jeg kjøpte ham for å stille ham, men nå er jo det utelukket. Og pga av dette regelverket så er det tvilsomt at jeg kan stille med ham i konkurranser på noe plan. Så nå sitter jeg snart med to "ubrukelige" hunder. Og jeg kjenner at det er litt surt om dette kunne vært unngått om ikke regelverket hadde vært så strikt.

Endret av Moderator
Skrevet

Men er ikke kastrering pga sykdom fremdeles lov da? Da vil jo kastrering pga hudproblemer, om man kan dokumentere effekten ved f. eks. chip først om det hjelper på hudsykdommen, ville kunne gå under det?

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke lov å kastrere hunder i dag bare fordi de skal omplasseres, så da får omplasseringssentrene droppe å kastrere hunder bare fordi.

Ja det var det da. Tidligere sto det for eksempel på nettsiden til et omplasseringssenter at alle omplasseringshunder fra dem ble rutinemessig kastrert. Nå har de moderert teksten sin til: "Vi som vier livene våres til å jobbe med omplassering av hunder, ser det overveldende problemet overpopulasjon av hunder har blitt. Årsaken er rett og slett av for mange hunder! Omplasseringshjemmene omkring i Norge + steder som Finn.no er overfylt med hunder som trenger nye hjem. Derfor er også de fleste hundene fra Solplassen kastrerte og steriliserte."

Skrevet

Men er ikke kastrering pga sykdom fremdeles lov da? Da vil jo kastrering pga hudproblemer, om man kan dokumentere effekten ved f. eks. chip først om det hjelper på hudsykdommen, ville kunne gå under det?

Jeg er jo litt i tvil, men tiden vil vise. Han ble chippet i høst nettopp for å se om det hjalp.
Guest Belgerpia
Skrevet

Men det er da ikke noe forskjell på dette og f.eks at man kjøoer en valp med tanke på fremtidig avl. Er bikkja sjuk så kan den ikke avles på. Sånn er det jo bare. Det er risikoen med å kjøpe valp.

Ønsker man å være sikker på at man får en frisk hund så må man kjøpe en voksen hund. Enkelt og greit.

Skrevet

Jeg forhørte meg nettopp om dette med krypte hannhunder hos en anerkjent veterinær innen reproduksjon i Europa. Han kunne informere om at sjansen for testikkelkreft og overproduksjon av hormoner er så liten at de ikke veier opp for de negative sidene ved kastrering. Han er av den oppfatning av at det ikke er noen særlig grunn til å kastrere krypte hannhunder, bortsett fra at man ikke anbefaler å avle på dem pga. arvelighet.

Hvis du ønsker å beholde din hannhund inntakt, så synes jeg at du skal gjøre det. Man kan evt. gå inn og kun fjerne den testikkelen som ligger i buken.

Samboer spurte om dette på veterinærhøyskolen også når han jobbet der. Da var det snakk om at det var større sjangs for å dø på operasjonsbordet ved kastrering, enn å utvikle testikkelkreft.

Skrevet

Mange forskjellige svar her tydelgvis. Jeg snakket med en vetrinær i går og vedkommende fortalte at krypte hannhunder hadde 13 x større sjangs for å utvikle testikkelkreft enn det normalt utviklede hannhunder har.

  • Like 1
Skrevet

Ja, og jeg mener et slikt regelverk er såpass urettferdig at det blir tullete. Jeg har selv en hund som mest sannsynlig kastreres etter hvert, for å gjøre en lang historie kort, pga av hudsykdommen hans (nei, det er ikke den samme hunden som bet seg til blods). Med et så strengt regelverk mistenker jeg jo at det også vil ramme meg etter hvert. Jeg kjøpte ham for å stille ham, men nå er jo det utelukket. Og pga av dette regelverket så er det tvilsomt at jeg kan stille med ham i konkurranser på noe plan. Så nå sitter jeg snart med to "ubrukelige" hunder. Og jeg kjenner at det er litt surt om dette kunne vært unngått om ikke regelverket hadde vært så strikt.

Men om et regelverk skal ta høyde for alle eventualiteter og unntakstilfeller så vil det jo bli ganske gjennomhullet og meningsløst, for da vil man alltid kunne finne et smutthull om man er ute etter det.

Skrevet (endret)

Jeg kan ikke starte med min hund heller, hun står på Prednisolon, som står på dopinglista. Jeg ser ikke helt at det er urettferdig, og jeg er glad for at konkurranseambisjonene ikke er så store at det ble noe vanskelig valg i det hele tatt, å behandle henne og ikke konkurrere, eller å la henne gå ubehandla sånn at jeg kunne konkurrere.

Litt OT, men går det ikke an å søke dispensasjon fra dopingreglementet så lenge hunden er funksjonelt frisk når den er medisinert?

Endret av Moderator
Skrevet

Men det er da ikke noe forskjell på dette og f.eks at man kjøoer en valp med tanke på fremtidig avl. Er bikkja sjuk så kan den ikke avles på. Sånn er det jo bare. Det er risikoen med å kjøpe valp.

Ønsker man å være sikker på at man får en frisk hund så må man kjøpe en voksen hund. Enkelt og greit.

Og det er her jeg mener at regelverket er tullete. Det finnes nemlig mer enn bare min hund som er kastrert/syk. En ting er utstilling, en annen ting er alle andre eventuelle konkurranser. Når jeg ikke kan ha noen mål med treningen min - dvs konkurranse, så faller min motivasjon til å trene noe som helst. Og det velger jeg å tro at jeg ikke er alene om. Jeg vet utmerket godt at sånn er det når man forholder seg til levende individer. Spørsmålet mitt er, vet NKK at det er levende individer som utgjør deres medlemmer også? De oppfører seg i hvert fall ikke sånn. Jeg konkluderer med at NKK er en klubb eksklusivt for dem med friske, optimalt fungerende hunder. Og ja, jeg mener det er kvalmende urettferdig.
  • Like 3
Skrevet

Men hvis hunden faktisk får testikkelkreft, hvordan finner man ut dette, og hva gjør man da? Er det lokalt slik at man da kan kastrere og bli kvitt det, eller sprer det seg?

____________________________

Syntes uansett regelverket er helt tullete. Hadde vært greit hvis lista over sykdommer var mer åpen, slik at folk kunne kastrere hundene ved behov, men at man fortsatt luket ut disse som kastrerte uten grunn. Men slik er det jo ikke...

Guest Belgerpia
Skrevet (endret)

Og det er her jeg mener at regelverket er tullete. Det finnes nemlig mer enn bare min hund som er kastrert/syk. En ting er utstilling, en annen ting er alle andre eventuelle konkurranser. Når jeg ikke kan ha noen mål med treningen min - dvs konkurranse, så faller min motivasjon til å trene noe som helst. Og det velger jeg å tro at jeg ikke er alene om. Jeg vet utmerket godt at sånn er det når man forholder seg til levende individer. Spørsmålet mitt er, vet NKK at det er levende individer som utgjør deres medlemmer også? De oppfører seg i hvert fall ikke sånn. Jeg konkluderer med at NKK er en klubb eksklusivt for dem med friske, optimalt fungerende hunder. Og ja, jeg mener det er kvalmende urettferdig.

Dette er jo feil. Om hunden er reelt syk og derfor må kastreres så får den disp.

Endret av Moderator
Skrevet

Mange forskjellige svar her tydelgvis. Jeg snakket med en vetrinær i går og vedkommende fortalte at krypte hannhunder hadde 13 x større sjangs for å utvikle testikkelkreft enn det normalt utviklede hannhunder har.

13 x hva? Det er det som er vesentlig. Jeg ble nemlig fortalt at sjansen for at en vanlig intakt hund døde før 10 års alder pga testikkelkreft var promillesjanse, og om denne promillesjanse ganges med 13 så er det fortsatt svinnende lite sjanse.

Dersom det derimot hadde vært 20% sjanse f.eks. så snakker vi om noe helt annet. Dessverre er det ekstremt lite informasjon om emne tilgjengelig på nett, ihvertfall sliter jeg med å finne forskning og fakta.

EDIT:

Jeg fant denne, som virker som en slags oppgave gjort av noen, og med henvisning til kilder:

http://www.2ndchance.info/cruciatelongtermneuter.htm

Der står det blant annet på den positive siden av kastrering:

• eliminates the small risk (probably <1%) of dying from testicular cancer

• reduces the risk of non-cancerous prostate disorders

• reduces the risk of perianal fistulas

• may possibly reduce the risk of diabetes (data inconclusive)

og på den negative siden:

• if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a

common cancer in medium/large and larger breeds with a poor prognosis.

• increases the risk of cardiac hemangiosarcoma by a factor of 1.6

• triples the risk of hypothyroidism

• increases the risk of progressive geriatric cognitive impairment

• triples the risk of obesity, a common health problem in dogs with many associated health problems

• quadruples the small risk (<0.6%) of prostate cancer

• doubles the small risk (<1%) of urinary tract cancers

• increases the risk of orthopedic disorders

• increases the risk of adverse reactions to vaccinations

Dette var mer informasjon enn jeg hadde fra før, men jeg er ihvertfall ikke i tvil om at jeg selv har gjort rett valg. Særlig siden testikkelkreft sjeldent er dødelig da fjerning av testikler som oftest kurerer hunden. Da har man også kastrert pga sykdom og vil kunne fortsette å konkurrere. Samtidig er det jo oftest etter fylte 10 år at dette intreffer, så spørsmålet blir jo nesten om man fortsatt konkurrerer med sin hund.

  • Like 2
Skrevet

13 x hva?.

At sjangsen for at en krypt hannhund fikk testiklelkreft, kontra en inntakt hannhund, var 13 ganger større hos den med krypt :)

-------

Selvsagt kan man gi hunden et godt liv uten å konkurrere. Men det vil også være veldig naturlig at man har andre raseralternativer om man ønsker å trene mot NLCH, enn om man skal ha en turkompis :)

Skrevet

Litt OT, men går det ikke an å søke dispensasjon fra dopingreglementet så lenge hunden er funksjonelt frisk når den er medisinert?

Jo, men både det å være allergisk og det å stå på kortison er en belastning for kroppen, så jeg kommer ikke til å søke. Hun er syk. Å ikke kunne konkurrere er vår minste bekymring i forhold til det.

Skrevet

Jeg synes selv regelverket er veldig dumt. Og er det virkelig å vanskelig å forstå at når man har kjøpt en hund hvor utstilling, prøver og kanskje avl er en del av planen så føles det litt surt at du ikke kan få bruke hunden til noen av delene?

Det er jo ikke sånn at man har ubegrenset med plass til hunder.

For mitt vedkommende betyr denne regelen at jeg enten på gi opp en drøm jeg har, eller at jeg må ha minst en hund til innen relativt kort tid. Fordi min krypte hannhund fungerer ikke slik det er nå, så for ham er valget kastrering eller avliving (omplassering er ikke lenger et alternativ).

  • Like 5
Skrevet

At sjangsen for at en krypt hannhund fikk testiklelkreft, kontra en inntakt hannhund, var 13 ganger større hos den med krypt :)

-------

Selvsagt kan man gi hunden et godt liv uten å konkurrere. Men det vil også være veldig naturlig at man har andre raseralternativer om man ønsker å trene mot NLCH, enn om man skal ha en turkompis :)

Poenger mitt er at man må gange det med hvor vanlig testikkelkreft er hos intakt hannhund. Studier jeg leser viser jo at sjansen er under 1% på hunder under 10år. Da er plutselig ikke 13 x større sjanse å veldig mye allikevel og ihvertfall ikke nok til at jeg velger å kastrere med de farer en operasjon har samt mulige effekter av en kastrering (eks dårligere pels, lettere for å bli overvektig).
Skrevet

Jeg synes selv regelverket er veldig dumt. Og er det virkelig å vanskelig å forstå at når man har kjøpt en hund hvor utstilling, prøver og kanskje avl er en del av planen så føles det litt surt at du ikke kan få bruke hunden til noen av delene?

Det er jo ikke sånn at man har ubegrenset med plass til hunder.

For mitt vedkommende betyr denne regelen at jeg enten på gi opp en drøm jeg har, eller at jeg må ha minst en hund til innen relativt kort tid. Fordi min krypte hannhund fungerer ikke slik det er nå, så for ham er valget kastrering eller avliving (omplassering er ikke lenger et alternativ).

Jo, men nå er det jo sånn at valper ikke kommer med garantier, så da må man jo faktisk ta høyde for at det kan skje. Skal man ha garantier så kjøp en voksen hund - man får ingen garantier da heller, men man øker sannsynligheten.

Skrevet (endret)

Nei man har ingen garantier på levende dyr, men grunnen til reaksjonen er kanskje at det frem til nå har vært helt greit å stille på en del aktiviteter. Nå forsvinner også de mulighetene. NKK ser ut til å mene at alle som føler at det beste for sin hund, for det er det det handler om for min del. Hva er best for hunden, da ikke lenger har noen rett til å delta på annet enn familieturer. Siden man først har hatt litt uflaks med utviklinga til dyret så skal man utelukkes fra all organisert aktivitet. Hvor er logikken i det?


Bikkja mi blir kastrat han, og han kommer til å gå i trening. Men det er jo litt kjipt da at dersom en av mine andre hunder får en skade så må jeg stille med en hund mindre i stedet for å ta med reserven. Det er jo ikke bare å ha en ekstra en i hans sted heller, for han er bare 3 så jeg vil ha de begge i 9-10 år.

Endret av Moderator
  • Like 4
Skrevet

Nei man har ingen garantier på levende dyr, men grunnen til reaksjonen er kanskje at det frem til nå har vært helt greit å stille på en del aktiviteter. Nå forsvinner også de mulighetene. NKK ser ut til å mene at alle som føler at det beste for sin hund, for det er det det handler om for min del. Hva er best for hunden, da ikke lenger har noen rett til å delta på annet enn familieturer. Siden man først har hatt litt uflaks med utviklinga til dyret så skal man utelukkes fra all organisert aktivitet. Hvor er logikken i det?

Men hadde det ikke vært bedre å stille det spørsmålet til NKK enn å anta at de ikke har en grunn til å endre regelverket? For det er jo spørsmålet om hvorfor det er endret som er essensielt, ikke sant?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...