Gå til innhold
Hundesonen.no

Kredittkort


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt et kredittkort i hele mitt liv. Har vært litt "redd" for å involvere meg med det :P

Men min samboer har hatt et par runder med kredittlån og det har gått helt fint å betale ned.

Nå tenker vi på å skaffe oss en litt større ting, som koster litt. Å spare opp tar laaaaang tid. Samboer vil ikke ta opp mer kreditt på seg selv og lurte på om ikke jeg kunne gjøre det denne gangen.

Så jeg lurer på om noen har noen tips til banker som er bra? Har ingen anelse selv.

Det er snakk om lån 15-20 000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo stort sett ikke noe problem, men det blir jo ikke veldig lønnsomt lån viss dere bruker lang tid på å betale ned. Betaler dere ned raskt så er det jo veldig kjekt. Bare sjekk rente, det varierer en del, og kanskje sammenligne med forbrukslån, mulig det er billigere enn kredittkort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se om dere klarer å spare, selv om det tar lang tid. Spar i det minste mest mulig. Kan det evt kjøpes rimeligere? Brukt?

Som andre sier, sjekk med banken din hva de kan tilby hvis dere må ha tingen før finansieringa er på plass.

Ikke bruk kredittkort til sånne kjøp hvis du ikke kan betale inn alt før forfall! (Ei heller kontokreditt)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje sjekke med egen bank å høre om mulighetene :) Ser på skandiabanken at de har noe som heter kontokreditt.

Med kontokreditt får du penger rett inn på brukskontoen din. Når den er brukt opp, står saldoen alltid i minus inntil det du har lånt er betalt tilbake. Det er veldig oversiktlig, men også vanskelig å få betalt ned, da det egentlig bare innebærer at du må ha ekstra penger på konto hele tida. Det er mulig det går an å be om å satt ned kontokreditten hver gang du feks har satt av 5000kr til nedbetaling, slik at du faktisk ser at lånet minsker. I så fall vil jeg absolutt anbefale det. :)

Skandibankens kredittkort går forøvrig for å ha de beste betingelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er bedre å ha avbetaling på butikken da? Enn å låne penger fra bank? Mange butikker har sånn: Kjøp nå, betal om 6 mnd -1 år. jeg har selv kjøpt brillene mine på avbetaling. Betaler en valgt sum hver måned og så har jeg 1 år (eller tror det var 2) på å betale alt. Og ingen renter heller. Veldig fint for oss som ikke har så mye til overs. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt råd etter å ha jobbet på Elkjøp er å IKKE gå for nedbetalingsavtale på butikk... de gambler på at folk dummer seg ut med betalingene og det er da det blir dyrt. Ville definitivt gått for banken eller heller et privat kredittkort.

Personlig har jeg heller aldri hatt noe kredittkort, jeg tenker litt at siden jeg ikke har penger NÅ, så kan jeg jo ikke garantere at jeg har dem om fem mnd heller. Men hvis du og samboer har gjort dette flere ganger og det aldri har vært et problem, så har dere sikkert ryddig nok økonomi til at det går greit? :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skal tenke igjennom det grundig. Jeg har jo penger til å betale ned ett lån, bare ikke veldig mye om gangen. Å spare det lille hver måned vil ta 1 år før jeg får nok, så det er lenge når man egentlig trenger tingen nå. :P

Men uansett gjør vi ikke noe som vi ikke kan hanskes med. Vil jo ikke ende opp på luksusfellen! *fnis* Og jeg vil heller ikke ende opp med å betale dobbelt så mye som verdien av varen heller.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere få utvidet boliglån? Det er ofte mulig, og alltid billigere enn kreditt/forbrukslån.

Ellers så ville jeg kanskje spart det samme beløpet som avdragene dere vil få hver måned, og så kjøpt når summen er oppspart, men det kommer jo litt an på om dere kan vente med kjøpet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er bedre å ha avbetaling på butikken da? Enn å låne penger fra bank? Mange butikker har sånn: Kjøp nå, betal om 6 mnd -1 år. jeg har selv kjøpt brillene mine på avbetaling. Betaler en valgt sum hver måned og så har jeg 1 år (eller tror det var 2) på å betale alt. Og ingen renter heller. Veldig fint for oss som ikke har så mye til overs. :)

Bare vær obs på at slikt ofte har heftige renter og det står gjerne med liten skrift. Synes forøvrig slikt er en grei løsning om man trenger noe og har råd til å betjene nedbetalingen. Ja, det vil kanskje koste litt mer pga renter osv, men noen ganger er det verdt det om man ikke har mulighet til å betale alt på en gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri ha brukt kredittkort eller avbetaling til å kjøpe noe som du ikke kan betale for der og da, med mindre det er fullstendig krise. Rentene løper fort og er høye dersom du ikke betaler ned med en gang, og sofaen til 15 000 kroner kan fort komme på 25 000 kroner til slutt. Det eneste jeg har brukt kredittkort til er å handle på nett for ekstra sikkerhet i tilfelle noe skulle skje, men da betaler jeg regningen med en gang, jeg kjøper aldri noe jeg ikke har evne til å betale for der og da.

Hvis det er noe viktig dere skal ha, kan dere ikke høre med banken om å utvide boliglånet eller noe sånt?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syntes jeg ikke det er lurt å skaffe seg kredittkort for å kjøpe en dyr ting når samboer allerede har makset sitt. Da ville jeg heller ventet til det var nedbetalt og da enten bruke hans kreditt eller lage din egen, men slik at dere ihvertfall ikke skylder to steder.

Vi har bevisst maks 10.000kr i kreditt her i mitt navn (samboer har ingenting i sitt navn) og det er veldig greit for da blir det raskt betalt ned om det blir brukt. Og i hovedsak er det til å kjøpe ferie eller slike ting, evt når man legger ut for noe. Eller vil kjøpe noe før lønning men som man vet at man får betalt ned med engang.

Har brent meg på å kjøpe bil på forbrukslån og det ble skikkelig dyrt da jeg brukte ihvertfall 1 år på å betale tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...