Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting i båndet


tonjek
 Share

Recommended Posts

Det er for all del ikke nødvendig, men hvorfor i all verden er det slemt eller galt eller hva som helst negativt å bruke kjetting nederst på kobbelet? Hunden må jo ikke bite i kobbelet, mao trenger den ikke føle ubehag overhodet, og biter den uansett så er det antagelig ikke så ubehagelig(sikkert ikke verre en metallapport i lp osv)... Ubehagelig smak har den vell bra nok nese til å oppdage lenge før den har smakt på det. Og koker det fortsatt i toppen så finnes det plenty andre måter å ta ut det på enn å bite i båndet så man tar ikke fra hunden noen muligheter for å få utløp for koking..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En instinktiv handling trenger ikke nødendigvis å inneholde vold. At en person forteller om en opplevelse de hadde selv betyr ikke automatisk at de oppfordrer andre til å gjøre det samme. Vi har vurd

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script> Poenget? Hvordan greier du i tråden Biting i båndet å få det til å bli ett eller annet med sonen.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script> Åhh.. den tegningen må være laget av noen som vil mocke de som ikke har forstått noe om hva klikkertrening går ut Ut

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig. Dette er langt forbi ulike meninger om treningsmetoder og vel over i området for brudd på dyrevelferdsloven.

Ellers har du fått en del gode råd i denne tråden, TS. Som andre nevner så er det helt vanlig atferd hos valper, og de aller fleste vokser det av seg når valperaptusene roer seg ned. :)

Her må du ha lest noe jeg ikke har fått med meg, hvor i tråden nevnes det å slå valpen med flathånd?

Jeg forsøkte ignorering også – da hang hunden fast i arma mi :icon_redface::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig.

? Hvor står det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du ha lest noe jeg ikke har fått med meg, hvor i tråden nevnes det å slå valpen med flathånd?

Hvor står det?

Det står her:

Et annet alternativ - som ikke er spesielt politisk korrekt, er å gjøre akkurat det du har lyst til å gjøre når han setter i gang - instinktiv handling er ofte det som fungerer best.

(..)

Valpen som grabba leggen min i stedet for båndet på tur fikk en kilevink med flathånda mitt i trynet (instiktivt fordi det gjorde dritvondt med valpetenner i leggen), og han prøvde aldri det igjen.

Så det oppfordres til å gjennomføre en "instinktiv handling", selv om det faktisk kan inkludere å fysisk slå hunden "midt i trynet". Dette tror jeg er det mest sjokkerende jeg har lest her på sonen noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for all del ikke nødvendig, men hvorfor i all verden er det slemt eller galt eller hva som helst negativt å bruke kjetting nederst på kobbelet? Hunden må jo ikke bite i kobbelet, mao trenger den ikke føle ubehag overhodet, og biter den uansett så er det antagelig ikke så ubehagelig(sikkert ikke verre en metallapport i lp osv)... Ubehagelig smak har den vell bra nok nese til å oppdage lenge før den har smakt på det. Og koker det fortsatt i toppen så finnes det plenty andre måter å ta ut det på enn å bite i båndet så man tar ikke fra hunden noen muligheter for å få utløp for koking..

Signerer denne, jeg. Jeg driver med positiv trening jeg også, men ser ikke hva som er så forferdelig å gå med kjettinghalsbånd,eller at båndet smaker vondt. De fleste hunder prøver vel ikke tygge på kjetting engang, fordi de på forhånd,av en eller annen grunn, vet at det er ubehagelig. Evt at den prøver en gang, og synes det er ubehagelig, og stopper. Den får da ikke vondt av det?

Og vond smak oppdager den nok allerede ved lukt, ja. Og om ikke: om hunden frivillig smaker på noe som ikke smaker så godt, hva gjør det? Hunden tar ikke skade av det på noe som helst vis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En instinktiv handling trenger ikke nødendigvis å inneholde vold. At en person forteller om en opplevelse de hadde selv betyr ikke automatisk at de oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Vi har vurdert det til at det ikke er noen oppfordring til lovbrudd og lar innleggene i tråden stå.

Admin IW.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det er for all del ikke nødvendig, men hvorfor i all verden er det slemt eller galt eller hva som helst negativt å bruke kjetting nederst på kobbelet? Hunden må jo ikke bite i kobbelet, mao trenger den ikke føle ubehag overhodet, og biter den uansett så er det antagelig ikke så ubehagelig(sikkert ikke verre en metallapport i lp osv)... Ubehagelig smak har den vell bra nok nese til å oppdage lenge før den har smakt på det. Og koker det fortsatt i toppen så finnes det plenty andre måter å ta ut det på enn å bite i båndet så man tar ikke fra hunden noen muligheter for å få utløp for koking..

Det er kanskje ikke så slemt å bruke kjetting, men jeg har nå gått noen turer med lånehund i -kjettingbånd, og jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt behagelig når de får det under buken/mellom beina. Hunden kan også skade tennene. Å smøre chili ol. på noe som den både kommer til å smake på OG kan risikere å få i øynene (!) er ikke videre sympatisk.

Vel så viktig er at valpen sannsynligvis kommer velge å bite et annet sted istedet for båndet, for ja, hvis årsaken er at den koker så kommer ikke chili til å gjøre den mindre gira.

Men det triste her er at så fort hunder oppfører seg på en måte som VI ikke ønsker, er det frem med alle verktøy som kan gjøre det ubehagelig for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var akkurat på samme måten, og som førstegangs hundeeier hadde jeg problemer med å være konsekvent. Hun var faktisk over året før jeg fant ut at det som funket for min hund var time-out. Hver eneste gang hun "tuller" med båndet eller med meg så settes hun fast i nærmeste tre, lyktestolpe, gjerde, alt etter hva som er tilgjengelig. Jeg stilte meg utenfor rekkevidde med ryggen til, og der fikk hun stå til hun var rolig. Det kan bli veldig kjedelig når man tidvis må stoppe hver tiende meter på denne måten, men jeg lover at det fungerer. Hun kan få seg en raptus en sjelden gang nå (gjerne i perioder hvor vi har ligget litt på latsiden med mental trening), men nå roer hun seg ned på vei mot lyktestolpen ol. Helt tydelig at hun har forstått at slik atferd ikke lønner seg. Når hun roet seg ned løsnet jeg henne, latet som ingenting og gikk videre. Jeg kan godt rose henne med stemmen når hun går pent i bånd, slik at hun får forsterket at hun faktisk gjør rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det triste her er at så fort hunder oppfører seg på en måte som VI ikke ønsker, er det frem med alle verktøy som kan gjøre det ubehagelig for den.

Enig. Dette er veldig vanlig. Det er utrolig hvor kreative vi mennesker blir når vi skal finne måter å påføre hunden ubehag på. Hadde vi vært like kreative når det kom til måter å løse problemet på med positiv trening, så tror jeg trening hadde vært mye kjekkere for både eier og hund.

Ellers er jeg ikke overrasket over admins lar dette stå. Trist er det, men det bekrefter vel egentlig det inntrykket jeg har hatt av sonen ganske lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig. Dette er langt forbi ulike meninger om treningsmetoder og vel over i området for brudd på dyrevelferdsloven.

Ellers har du fått en del gode råd i denne tråden, TS. Som andre nevner så er det helt vanlig atferd hos valper, og de aller fleste vokser det av seg når valperaptusene roer seg ned. :)

Tror du må ta på deg litt andre briller når du leser, for det Belgerpia beskrev var en reaksjon på å bli bitt i leggen av en valp, ikke en treningsmetode. Metoden Belgerpia beskriver derimot, er en av de snilleste i denne tråden (å overse, bare fortsette å gå tur), men det er bare en liten bagatell vi ikke trenger å få med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det er kanskje ikke så slemt å bruke kjetting, men jeg har nå gått noen turer med lånehund i -kjettingbånd, og jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt behagelig når de får det under buken/mellom beina. Hunden kan også skade tennene. Å smøre chili ol. på noe som den både kommer til å smake på OG kan risikere å få i øynene (!) er ikke videre sympatisk.

Vel så viktig er at valpen sannsynligvis kommer velge å bite et annet sted istedet for båndet, for ja, hvis årsaken er at den koker så kommer ikke chili til å gjøre den mindre gira.

Men det triste her er at så fort hunder oppfører seg på en måte som VI ikke ønsker, er det frem med alle verktøy som kan gjøre det ubehagelig for den.

Nei, poenget her var ikke at det skulle være ubehag, poenget her var å få hunden til å ikke bite i båndet, gjerne UTEN ubehag. Chili var ikke mine ord, det som var nevnt tidligere var noe som smaker fælt, ikke noe som gjør vondt eller kan være et problem å få på øyne etc. Jeg har aldri hatt behov for hverken kjetting eller ting som smaker fælt, men jeg ser virkelig ikke at det hverken er slemt eller at det gjøres fordi man vil påføre hunden ubehag..

Ja, hunden kan velge å bite et annet sted, selvsagt, dette er ikke det som gjør hunden mindre giret, men det at båndet får i fred kan være det som skal til for å lettere greie å håndtere situasjonen. For med en passe stor hund hengende i båndet, og kanskje den har litt kamplyst så den synes det er fryktelig gøy og selvforsterkende så er det ikke bare å gå, ignorere osv. Det er heller ikke bare bare å få noe slikt av båndet og det blir en større konflikt å begynne å holde fast hunden vær gang, selv om man ikke er sint eller hard. Lettere håndtering =mindrekonflikt =raskere problem utav verden og mindre stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står her:

Så det oppfordres til å gjennomføre en "instinktiv handling", selv om det faktisk kan inkludere å fysisk slå hunden "midt i trynet". Dette tror jeg er det mest sjokkerende jeg har lest her på sonen noen gang.

Det er vel ingen som oppfordrer til å klinke til valpen i trynet? Forøvrig, jeg har også slått en hund i hodet i refleks, da hun hoppet opp og beit meg i puppen i stedet for å ta ballen (litt feilkalkulasjon fra hundens side). Det gjorde helvetes vondt og refleksen var å brøyte hunden vekk. Hunden tok ingen permanent skade og vi fortsatte treningsøkten uten noen problemer. Jeg har også kilt til en venninne med albuen i refleks da hun kilte meg - en ren refleks. At man gjør noe sånt en gang gjør det ikke til en treningsmetode!

Jaro var forøvrig også et bitemonster da han var valp, og han beit ikke bare i båndet, han beit på meg, på klærne mine og alt som kunne bites på, og ingen "normale" metoder fungerte. Jeg angrer litt på at jeg ikke bare tok med en ball på tur og lot ham henge i den, det hadde gjort livet mye mindre konfliktfylt.

Enden på visa var at jeg lærte inn en veldig god sitt-kommando, og kommanderte ham i sitt hver gang han fikk biteraptus. Det er mye lettere å få en hund til å gjøre noe enn å få den til å slutte å gjøre med det den driver med (sitt versus nei). I begynnelsen tok det selvfølgelig masse tid, og han måtte sitte veldig mye og veldig ofte, men ettersom tiden gikk så begynte han å koble, og etter en stund så roet han seg helt når han fikk en sitt-kommando. Jeg kunne da lett avbryte raptuser og fortsette turen, det er vanskelig å bite i ting når man må sitte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke aversiver i oppdragelsen, der hunden oppfatter at ubehaget blir påført av et menneske er bare dumt fordi hunden vil forbinde ubehaget med mennesket/mennesker, ikke med adferden. Det å føle ubehag i seg selv er da ikke farlig. Den mest effektive formen for innlæring er vel når en opplever ubehag ved noe en ikke burde gjøre, dersom en oppfatter at ubehaget er selvpåført gjennom handlingen. ...som å bite i båndet og oppdage at det smaker helt pyton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Å bruke aversiver i oppdragelsen, der hunden oppfatter at ubehaget blir påført av et menneske er bare dumt fordi hunden vil forbinde ubehaget med mennesket/mennesker, ikke med adferden. Det å føle ubehag i seg selv er da ikke farlig. Den mest effektive formen for innlæring er vel når en opplever ubehag ved noe en ikke burde gjøre, dersom en oppfatter at ubehaget er selvpåført gjennom handlingen. ...som å bite i båndet og oppdage at det smaker helt pyton.

Så om båndet smaker pyton, så forbinder hunden aversivet med det å bite i båndet, men om man klinker til en hund som biter deg i f.eks armen, så forbinder hunden det med mennesket, ikke det å bite i armen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Så om båndet smaker pyton, så forbinder hunden aversivet med det å bite i båndet, men om man klinker til en hund som biter deg i f.eks armen, så forbinder hunden det med mennesket, ikke det å bite i armen?

Njæææi. Jeg tenkte mer generelt. Om en voksen hund biter meg på farsk kan det godt hende jeg denger den.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkleste løsningen er å slutte å gå med valpen i bånd, da slipper man slike etiske dilemmaer som bruk av kjetting eller tabasco..

Om valpen ikke går fvf og har en sikker innkalling? Du bor langt unna andre mennesker, hunder og trafikk, skjønner jeg. Hva gjør du når det kommer noen og den nesten ferdig utvokste valpen stormer avgårde for å sette tennene i leggene på dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valpen ikke går fvf og har en sikker innkalling? Du bor langt unna andre mennesker, hunder og trafikk, skjønner jeg. Hva gjør du når det kommer noen og den nesten ferdig utvokste valpen stormer avgårde for å sette tennene i leggene på dem?

Har du møtt mange halvveis utvokste valper som løper avgårde og setter tennene i leggen på fremmede folk? Mange unghunder kan lekebite, men å sette tennene i leggen på folk sånn helt uten videre? Det har jeg aldri sett, og jeg har møtt noen valper og unghunder.

Nå mener jeg ikke at man skal la hunder løpe bort til fremmede mennesker, men det er en viss forskjell på å løpe bort til fremmede mennesker for å hilse vs å bite dem i leggen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møtt mange halvveis utvokste valper som løper avgårde og setter tennene i leggen på fremmede folk? Mange unghunder kan lekebite, men å sette tennene i leggen på folk sånn helt uten videre? Det har jeg aldri sett, og jeg har møtt noen valper og unghunder.

Nå mener jeg ikke at man skal la hunder løpe bort til fremmede mennesker, men det er en viss forskjell på å løpe bort til fremmede mennesker for å hilse vs å bite dem i leggen.

Min forrige satte lett tennene i leggene på polakkene på kjærestens gård om han var ute på tunet uten meg. Han var riktignok voksen, og kom umiddelbart på min innkalling, så det var vel mer interessant å være i trygghet bak meg enn å måtte hanskes med noe så livsfarlig som fremmede menn i arbeidstøy på egenhånd. Men med denne erfaringen så kan jeg lett se for meg at enkelte pubertale og territoriale blandinger (ikke alle rasers egenskaper som passer like godt sammen) kan komme til å vise seg som i overkant ivrige voktere ja, i et ubevoktet øyeblikk. Spesielt i byen _kan_ dette være problematisk med enkelte typer hunder, da "deres" territorium støtt og stadig invaderes av en hel masse andre mennesker og hunder, som på toppen av det hele er frekke nok til å gå rett imot for å passere på 30 cm avstand.

En lenke som holder, fordi den ikke er gnagd halvveis av, er kjekt å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...