Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting i båndet


tonjek
 Share

Recommended Posts

Det er for all del ikke nødvendig, men hvorfor i all verden er det slemt eller galt eller hva som helst negativt å bruke kjetting nederst på kobbelet? Hunden må jo ikke bite i kobbelet, mao trenger den ikke føle ubehag overhodet, og biter den uansett så er det antagelig ikke så ubehagelig(sikkert ikke verre en metallapport i lp osv)... Ubehagelig smak har den vell bra nok nese til å oppdage lenge før den har smakt på det. Og koker det fortsatt i toppen så finnes det plenty andre måter å ta ut det på enn å bite i båndet så man tar ikke fra hunden noen muligheter for å få utløp for koking..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En instinktiv handling trenger ikke nødendigvis å inneholde vold. At en person forteller om en opplevelse de hadde selv betyr ikke automatisk at de oppfordrer andre til å gjøre det samme. Vi har vurd

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script> Åhh.. den tegningen må være laget av noen som vil mocke de som ikke har forstått noe om hva klikkertrening går ut Ut

Kjøp kobbelforlenger (30cm ish) i kjetting. Finnes i veldig tynne og lette typer. De færreste liker å tygge på kjetting. Du får også lette kjettingbånd hvis du ikke finner forlenger.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig. Dette er langt forbi ulike meninger om treningsmetoder og vel over i området for brudd på dyrevelferdsloven.

Ellers har du fått en del gode råd i denne tråden, TS. Som andre nevner så er det helt vanlig atferd hos valper, og de aller fleste vokser det av seg når valperaptusene roer seg ned. :)

Her må du ha lest noe jeg ikke har fått med meg, hvor i tråden nevnes det å slå valpen med flathånd?

Jeg forsøkte ignorering også – da hang hunden fast i arma mi :icon_redface::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig.

? Hvor står det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du ha lest noe jeg ikke har fått med meg, hvor i tråden nevnes det å slå valpen med flathånd?

Hvor står det?

Det står her:

Et annet alternativ - som ikke er spesielt politisk korrekt, er å gjøre akkurat det du har lyst til å gjøre når han setter i gang - instinktiv handling er ofte det som fungerer best.

(..)

Valpen som grabba leggen min i stedet for båndet på tur fikk en kilevink med flathånda mitt i trynet (instiktivt fordi det gjorde dritvondt med valpetenner i leggen), og han prøvde aldri det igjen.

Så det oppfordres til å gjennomføre en "instinktiv handling", selv om det faktisk kan inkludere å fysisk slå hunden "midt i trynet". Dette tror jeg er det mest sjokkerende jeg har lest her på sonen noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for all del ikke nødvendig, men hvorfor i all verden er det slemt eller galt eller hva som helst negativt å bruke kjetting nederst på kobbelet? Hunden må jo ikke bite i kobbelet, mao trenger den ikke føle ubehag overhodet, og biter den uansett så er det antagelig ikke så ubehagelig(sikkert ikke verre en metallapport i lp osv)... Ubehagelig smak har den vell bra nok nese til å oppdage lenge før den har smakt på det. Og koker det fortsatt i toppen så finnes det plenty andre måter å ta ut det på enn å bite i båndet så man tar ikke fra hunden noen muligheter for å få utløp for koking..

Signerer denne, jeg. Jeg driver med positiv trening jeg også, men ser ikke hva som er så forferdelig å gå med kjettinghalsbånd,eller at båndet smaker vondt. De fleste hunder prøver vel ikke tygge på kjetting engang, fordi de på forhånd,av en eller annen grunn, vet at det er ubehagelig. Evt at den prøver en gang, og synes det er ubehagelig, og stopper. Den får da ikke vondt av det?

Og vond smak oppdager den nok allerede ved lukt, ja. Og om ikke: om hunden frivillig smaker på noe som ikke smaker så godt, hva gjør det? Hunden tar ikke skade av det på noe som helst vis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En instinktiv handling trenger ikke nødendigvis å inneholde vold. At en person forteller om en opplevelse de hadde selv betyr ikke automatisk at de oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Vi har vurdert det til at det ikke er noen oppfordring til lovbrudd og lar innleggene i tråden stå.

Admin IW.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det er for all del ikke nødvendig, men hvorfor i all verden er det slemt eller galt eller hva som helst negativt å bruke kjetting nederst på kobbelet? Hunden må jo ikke bite i kobbelet, mao trenger den ikke føle ubehag overhodet, og biter den uansett så er det antagelig ikke så ubehagelig(sikkert ikke verre en metallapport i lp osv)... Ubehagelig smak har den vell bra nok nese til å oppdage lenge før den har smakt på det. Og koker det fortsatt i toppen så finnes det plenty andre måter å ta ut det på enn å bite i båndet så man tar ikke fra hunden noen muligheter for å få utløp for koking..

Det er kanskje ikke så slemt å bruke kjetting, men jeg har nå gått noen turer med lånehund i -kjettingbånd, og jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt behagelig når de får det under buken/mellom beina. Hunden kan også skade tennene. Å smøre chili ol. på noe som den både kommer til å smake på OG kan risikere å få i øynene (!) er ikke videre sympatisk.

Vel så viktig er at valpen sannsynligvis kommer velge å bite et annet sted istedet for båndet, for ja, hvis årsaken er at den koker så kommer ikke chili til å gjøre den mindre gira.

Men det triste her er at så fort hunder oppfører seg på en måte som VI ikke ønsker, er det frem med alle verktøy som kan gjøre det ubehagelig for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var akkurat på samme måten, og som førstegangs hundeeier hadde jeg problemer med å være konsekvent. Hun var faktisk over året før jeg fant ut at det som funket for min hund var time-out. Hver eneste gang hun "tuller" med båndet eller med meg så settes hun fast i nærmeste tre, lyktestolpe, gjerde, alt etter hva som er tilgjengelig. Jeg stilte meg utenfor rekkevidde med ryggen til, og der fikk hun stå til hun var rolig. Det kan bli veldig kjedelig når man tidvis må stoppe hver tiende meter på denne måten, men jeg lover at det fungerer. Hun kan få seg en raptus en sjelden gang nå (gjerne i perioder hvor vi har ligget litt på latsiden med mental trening), men nå roer hun seg ned på vei mot lyktestolpen ol. Helt tydelig at hun har forstått at slik atferd ikke lønner seg. Når hun roet seg ned løsnet jeg henne, latet som ingenting og gikk videre. Jeg kan godt rose henne med stemmen når hun går pent i bånd, slik at hun får forsterket at hun faktisk gjør rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det triste her er at så fort hunder oppfører seg på en måte som VI ikke ønsker, er det frem med alle verktøy som kan gjøre det ubehagelig for den.

Enig. Dette er veldig vanlig. Det er utrolig hvor kreative vi mennesker blir når vi skal finne måter å påføre hunden ubehag på. Hadde vi vært like kreative når det kom til måter å løse problemet på med positiv trening, så tror jeg trening hadde vært mye kjekkere for både eier og hund.

Ellers er jeg ikke overrasket over admins lar dette stå. Trist er det, men det bekrefter vel egentlig det inntrykket jeg har hatt av sonen ganske lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig. Dette er langt forbi ulike meninger om treningsmetoder og vel over i området for brudd på dyrevelferdsloven.

Ellers har du fått en del gode råd i denne tråden, TS. Som andre nevner så er det helt vanlig atferd hos valper, og de aller fleste vokser det av seg når valperaptusene roer seg ned. :)

Tror du må ta på deg litt andre briller når du leser, for det Belgerpia beskrev var en reaksjon på å bli bitt i leggen av en valp, ikke en treningsmetode. Metoden Belgerpia beskriver derimot, er en av de snilleste i denne tråden (å overse, bare fortsette å gå tur), men det er bare en liten bagatell vi ikke trenger å få med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det er kanskje ikke så slemt å bruke kjetting, men jeg har nå gått noen turer med lånehund i -kjettingbånd, og jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt behagelig når de får det under buken/mellom beina. Hunden kan også skade tennene. Å smøre chili ol. på noe som den både kommer til å smake på OG kan risikere å få i øynene (!) er ikke videre sympatisk.

Vel så viktig er at valpen sannsynligvis kommer velge å bite et annet sted istedet for båndet, for ja, hvis årsaken er at den koker så kommer ikke chili til å gjøre den mindre gira.

Men det triste her er at så fort hunder oppfører seg på en måte som VI ikke ønsker, er det frem med alle verktøy som kan gjøre det ubehagelig for den.

Nei, poenget her var ikke at det skulle være ubehag, poenget her var å få hunden til å ikke bite i båndet, gjerne UTEN ubehag. Chili var ikke mine ord, det som var nevnt tidligere var noe som smaker fælt, ikke noe som gjør vondt eller kan være et problem å få på øyne etc. Jeg har aldri hatt behov for hverken kjetting eller ting som smaker fælt, men jeg ser virkelig ikke at det hverken er slemt eller at det gjøres fordi man vil påføre hunden ubehag..

Ja, hunden kan velge å bite et annet sted, selvsagt, dette er ikke det som gjør hunden mindre giret, men det at båndet får i fred kan være det som skal til for å lettere greie å håndtere situasjonen. For med en passe stor hund hengende i båndet, og kanskje den har litt kamplyst så den synes det er fryktelig gøy og selvforsterkende så er det ikke bare å gå, ignorere osv. Det er heller ikke bare bare å få noe slikt av båndet og det blir en større konflikt å begynne å holde fast hunden vær gang, selv om man ikke er sint eller hard. Lettere håndtering =mindrekonflikt =raskere problem utav verden og mindre stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står her:

Så det oppfordres til å gjennomføre en "instinktiv handling", selv om det faktisk kan inkludere å fysisk slå hunden "midt i trynet". Dette tror jeg er det mest sjokkerende jeg har lest her på sonen noen gang.

Det er vel ingen som oppfordrer til å klinke til valpen i trynet? Forøvrig, jeg har også slått en hund i hodet i refleks, da hun hoppet opp og beit meg i puppen i stedet for å ta ballen (litt feilkalkulasjon fra hundens side). Det gjorde helvetes vondt og refleksen var å brøyte hunden vekk. Hunden tok ingen permanent skade og vi fortsatte treningsøkten uten noen problemer. Jeg har også kilt til en venninne med albuen i refleks da hun kilte meg - en ren refleks. At man gjør noe sånt en gang gjør det ikke til en treningsmetode!

Jaro var forøvrig også et bitemonster da han var valp, og han beit ikke bare i båndet, han beit på meg, på klærne mine og alt som kunne bites på, og ingen "normale" metoder fungerte. Jeg angrer litt på at jeg ikke bare tok med en ball på tur og lot ham henge i den, det hadde gjort livet mye mindre konfliktfylt.

Enden på visa var at jeg lærte inn en veldig god sitt-kommando, og kommanderte ham i sitt hver gang han fikk biteraptus. Det er mye lettere å få en hund til å gjøre noe enn å få den til å slutte å gjøre med det den driver med (sitt versus nei). I begynnelsen tok det selvfølgelig masse tid, og han måtte sitte veldig mye og veldig ofte, men ettersom tiden gikk så begynte han å koble, og etter en stund så roet han seg helt når han fikk en sitt-kommando. Jeg kunne da lett avbryte raptuser og fortsette turen, det er vanskelig å bite i ting når man må sitte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke aversiver i oppdragelsen, der hunden oppfatter at ubehaget blir påført av et menneske er bare dumt fordi hunden vil forbinde ubehaget med mennesket/mennesker, ikke med adferden. Det å føle ubehag i seg selv er da ikke farlig. Den mest effektive formen for innlæring er vel når en opplever ubehag ved noe en ikke burde gjøre, dersom en oppfatter at ubehaget er selvpåført gjennom handlingen. ...som å bite i båndet og oppdage at det smaker helt pyton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Å bruke aversiver i oppdragelsen, der hunden oppfatter at ubehaget blir påført av et menneske er bare dumt fordi hunden vil forbinde ubehaget med mennesket/mennesker, ikke med adferden. Det å føle ubehag i seg selv er da ikke farlig. Den mest effektive formen for innlæring er vel når en opplever ubehag ved noe en ikke burde gjøre, dersom en oppfatter at ubehaget er selvpåført gjennom handlingen. ...som å bite i båndet og oppdage at det smaker helt pyton.

Så om båndet smaker pyton, så forbinder hunden aversivet med det å bite i båndet, men om man klinker til en hund som biter deg i f.eks armen, så forbinder hunden det med mennesket, ikke det å bite i armen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Så om båndet smaker pyton, så forbinder hunden aversivet med det å bite i båndet, men om man klinker til en hund som biter deg i f.eks armen, så forbinder hunden det med mennesket, ikke det å bite i armen?

Njæææi. Jeg tenkte mer generelt. Om en voksen hund biter meg på farsk kan det godt hende jeg denger den.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkleste løsningen er å slutte å gå med valpen i bånd, da slipper man slike etiske dilemmaer som bruk av kjetting eller tabasco..

Om valpen ikke går fvf og har en sikker innkalling? Du bor langt unna andre mennesker, hunder og trafikk, skjønner jeg. Hva gjør du når det kommer noen og den nesten ferdig utvokste valpen stormer avgårde for å sette tennene i leggene på dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valpen ikke går fvf og har en sikker innkalling? Du bor langt unna andre mennesker, hunder og trafikk, skjønner jeg. Hva gjør du når det kommer noen og den nesten ferdig utvokste valpen stormer avgårde for å sette tennene i leggene på dem?

Har du møtt mange halvveis utvokste valper som løper avgårde og setter tennene i leggen på fremmede folk? Mange unghunder kan lekebite, men å sette tennene i leggen på folk sånn helt uten videre? Det har jeg aldri sett, og jeg har møtt noen valper og unghunder.

Nå mener jeg ikke at man skal la hunder løpe bort til fremmede mennesker, men det er en viss forskjell på å løpe bort til fremmede mennesker for å hilse vs å bite dem i leggen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møtt mange halvveis utvokste valper som løper avgårde og setter tennene i leggen på fremmede folk? Mange unghunder kan lekebite, men å sette tennene i leggen på folk sånn helt uten videre? Det har jeg aldri sett, og jeg har møtt noen valper og unghunder.

Nå mener jeg ikke at man skal la hunder løpe bort til fremmede mennesker, men det er en viss forskjell på å løpe bort til fremmede mennesker for å hilse vs å bite dem i leggen.

Min forrige satte lett tennene i leggene på polakkene på kjærestens gård om han var ute på tunet uten meg. Han var riktignok voksen, og kom umiddelbart på min innkalling, så det var vel mer interessant å være i trygghet bak meg enn å måtte hanskes med noe så livsfarlig som fremmede menn i arbeidstøy på egenhånd. Men med denne erfaringen så kan jeg lett se for meg at enkelte pubertale og territoriale blandinger (ikke alle rasers egenskaper som passer like godt sammen) kan komme til å vise seg som i overkant ivrige voktere ja, i et ubevoktet øyeblikk. Spesielt i byen _kan_ dette være problematisk med enkelte typer hunder, da "deres" territorium støtt og stadig invaderes av en hel masse andre mennesker og hunder, som på toppen av det hele er frekke nok til å gå rett imot for å passere på 30 cm avstand.

En lenke som holder, fordi den ikke er gnagd halvveis av, er kjekt å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...