Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det hørtes da veldig lett ut :P:) Husket vi gjorde det en del på en golden retriver vi hadde da jeg var lita

Nja, det er lett om pelsen er nappeklar og må ikke gjøres før, for da er det vondt. Tar noen timer å nappe ned hele hunden da. Jeg bruker normalt ca 3 timer på en hund (dvergschnauzer) og jeg er ingen novise. Men med tålmodighet og rett verktøy så går det fint etterhvert :)

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blan

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt.

Skrevet

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Må bare få lov til å si at du da har vært veldig uheldig med din erfaring med Wheaten Terrier. En Wheaten som er avlet etter retningslinjer og etter gode foreldre skal verken være sure, gretne eller være skeptiske til fremmede. Wheaten terriere flest er superglade og sosiale hunder. Familien har en wheaten tispe og jeg har en hannhund på 6mnd, begge to elsker mennesker, aldri vært skeptiske til fremmede og er generelt veldig glade hunder.

Min erfaring med wheaten terrier er at de er veldig lærevillige og lette å belønne. En må såklart jobbe mer for å få en terrier til å jobbe for deg enn f.eks en border collie, men om du får hunden med så gir den 100% er min erfaring :)

Veldig allsidig rase som er med på alt som skjer, og syns det meste er gøy så lenge den får være med familien!

Skrevet

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Takk for det :) Ja, dvergschnauzeren er et tysk motstykke til veldig mange av terrierne, og går faktisk også i terriergruppen i USA.

Parson er mange hakk heftigere enn JRT - som også er en terrier med mye meninger og høyt energinivå.

Når du bare sier terrier så er det litt vanskelig å se for seg hva du er ute etter. Terriere er en gruppe hunder med 30 forskjellige raser, som har forskjellige bruksområder, gemytt, pels og utseende. Tror du heller må sette deg ned og lage en liste over hvilke ønsker og kriterier du har, hva du kan tilby, og så prøve å finne det som kommer nærmest.

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Skrevet

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Det var en diskusjon om dette nylig, hvor den generelle oppfatningen så ut til å være at parson er heftigere, noe som heller ikke er mitt inntrykk.

Her http://hundesonen.no/forum/topic/76786-parson-russell-terrier-vs-jack-russell-terrier/

Skrevet

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

Hei og velkommen hit. Som du kanskje har forstått så får man brutalt ærlige svar her, men det er ikke helt uten grunn. Det er alt for mange mennesker som skaffer seg hund uten grundig forarbeid og ikke minst er sannsynligheten for å velge "feil" rase og "feil" individ til ditt bruk desto større jo mindre man vet. Klart, man kan vinne i lotto, men som alle vet er ikke det så lett.

Jeg synes du har fått særdeles mange gode og velmenende råd her inne. Jeg vil supplere litt på tampen.

- Først og fremst; IKKE skaff deg hund basert på utseende eller hvordan du TROR rasen er. Det at en hund lærer triks er kanskje gøyalt i starten, men det er et helt spekter av egenskaper som er viktig for et godt hundehold. Veldig mange finner seg en hundebok og plukker ut bilder av hunder de liker utseendet på, kjøper seg en valp og man vet sjeldent mer enn de positive beskrivelsene som oppdrettere av de samme rasene har lagt ut på nett eller publisert i den samme boken.

- Gå inn på nkk.no. Der kan du bestille brosjyrer og infomateriell helt gratis, for eksempel informasjon til nye hundeeiere og mennesker som ønsker å kjøpe hund.

- Oppsøk så mange raser som mulig. Gå på hundetreff, hundeparker, utstillinger, hundetreninger og alt du kan tenke deg. Møt voksne dyr av rasen og snakk med mennesker som har et nøytralt syn på dem. Oppdrettere skal selge valper og de fleste er kennel- og raseblinde så det holder ettter noen år.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Skrevet

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Skrevet

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Skrevet

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Prøvde å finne det opp igjen, men finner det ikke :P men på hunden.no står det at de ikke liekr å være alene hjemme. Husker jeg leste at hadde en tendens til å få seprasjonsangst, så man måtta kanskje bruke litt lengre til å hjemme alene trening enn andre raser.

Men fint at du ikke har opplevd det da :D Da håper jeg på at har rett, hadde jo vært best det :D

Skrevet

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Får håpe at jeg har lest feil da :) Er jo best om den ikke sliter med det :)

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Takktakk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...