Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier i byen


Line Einvik Løbersli
 Share

Recommended Posts

Det hørtes da veldig lett ut :P:) Husket vi gjorde det en del på en golden retriver vi hadde da jeg var lita

Nja, det er lett om pelsen er nappeklar og må ikke gjøres før, for da er det vondt. Tar noen timer å nappe ned hele hunden da. Jeg bruker normalt ca 3 timer på en hund (dvergschnauzer) og jeg er ingen novise. Men med tålmodighet og rett verktøy så går det fint etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshunder har også en genetisk pakke. Denne nulles ikke ut selv om den blir paret med en annen rase. Helsetester som patella, øyelysing, evt røntging eller annet som gjøres på rasene som er blan

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase. Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt.

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Må bare få lov til å si at du da har vært veldig uheldig med din erfaring med Wheaten Terrier. En Wheaten som er avlet etter retningslinjer og etter gode foreldre skal verken være sure, gretne eller være skeptiske til fremmede. Wheaten terriere flest er superglade og sosiale hunder. Familien har en wheaten tispe og jeg har en hannhund på 6mnd, begge to elsker mennesker, aldri vært skeptiske til fremmede og er generelt veldig glade hunder.

Min erfaring med wheaten terrier er at de er veldig lærevillige og lette å belønne. En må såklart jobbe mer for å få en terrier til å jobbe for deg enn f.eks en border collie, men om du får hunden med så gir den 100% er min erfaring :)

Veldig allsidig rase som er med på alt som skjer, og syns det meste er gøy så lenge den får være med familien!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for det :) Ja, dvergschnauzeren er et tysk motstykke til veldig mange av terrierne, og går faktisk også i terriergruppen i USA.

Parson er mange hakk heftigere enn JRT - som også er en terrier med mye meninger og høyt energinivå.

Når du bare sier terrier så er det litt vanskelig å se for seg hva du er ute etter. Terriere er en gruppe hunder med 30 forskjellige raser, som har forskjellige bruksområder, gemytt, pels og utseende. Tror du heller må sette deg ned og lage en liste over hvilke ønsker og kriterier du har, hva du kan tilby, og så prøve å finne det som kommer nærmest.

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

???

Det er overhodet ikke min erfaring. De har futt og fart ja, men at de er heftigere og har mye meninger? Ikke min erfaring i det hele tatt. Tvert imot, energiske, lettmotiverte og alltid klar for action. Utrolig samarbeidsvillige tross at de er terriere - i motsetning til jacker som jeg synes er altfor selvstendige og egenrådige (de jeg har møtt og hatt på kurs).

Parson er en langt mer homogen rase enn Jack russel, og det finnes flere oppdrettere som lager supertrivelige hunder.

Parson på tidlig nittitall var ofte litt korte i lunta og hadde sine meningers mot, men de er ikke helt der lenger. Har overvært et par Parson spesialer, og der har det da vært svært så fredsommelig og hyggelig.

Min egen var jo et unikum av en hund (og med unntak av en bror av henne så er også mor, søsken og far av henne fantastiske hunder som går overens med alt og alle), ikke kranglet hun med andre, hun var helt fantastisk å trene med og ble raskere lydig enn noen annen hund jeg har hatt. Utholdende ja, og lettmotivert på godt og vondt - men en tvers igjennom herlig hund.

Det var en diskusjon om dette nylig, hvor den generelle oppfatningen så ut til å være at parson er heftigere, noe som heller ikke er mitt inntrykk.

Her http://hundesonen.no/forum/topic/76786-parson-russell-terrier-vs-jack-russell-terrier/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå kommet frem til hvordan hund jeg skal ha! Har egentlig tenk på det veldig lenge, men så kom jeg på det med blandingshund. Nå ser jeg bort fra det, og har kommet tilbake til den jeg egentlig ville ha. En Dansk Svensk Gårdshund :) De er jo veldig like JRT men mildere :)

Hei og velkommen hit. Som du kanskje har forstått så får man brutalt ærlige svar her, men det er ikke helt uten grunn. Det er alt for mange mennesker som skaffer seg hund uten grundig forarbeid og ikke minst er sannsynligheten for å velge "feil" rase og "feil" individ til ditt bruk desto større jo mindre man vet. Klart, man kan vinne i lotto, men som alle vet er ikke det så lett.

Jeg synes du har fått særdeles mange gode og velmenende råd her inne. Jeg vil supplere litt på tampen.

- Først og fremst; IKKE skaff deg hund basert på utseende eller hvordan du TROR rasen er. Det at en hund lærer triks er kanskje gøyalt i starten, men det er et helt spekter av egenskaper som er viktig for et godt hundehold. Veldig mange finner seg en hundebok og plukker ut bilder av hunder de liker utseendet på, kjøper seg en valp og man vet sjeldent mer enn de positive beskrivelsene som oppdrettere av de samme rasene har lagt ut på nett eller publisert i den samme boken.

- Gå inn på nkk.no. Der kan du bestille brosjyrer og infomateriell helt gratis, for eksempel informasjon til nye hundeeiere og mennesker som ønsker å kjøpe hund.

- Oppsøk så mange raser som mulig. Gå på hundetreff, hundeparker, utstillinger, hundetreninger og alt du kan tenke deg. Møt voksne dyr av rasen og snakk med mennesker som har et nøytralt syn på dem. Oppdrettere skal selge valper og de fleste er kennel- og raseblinde så det holder ettter noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest så og si alt jeg har kommet over om DSG og tror denne passer til meg. Både bruksområde og str, positiv sider og negative sider med den. Har lest at DSG kan ha større sjanse for å få separasjonsangst, så er veldig klar over for å legge inn mye arbeid her.

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du lest dette? Jeg har aldri hørt eller opplevd at dsg har lettere for å få separasjonsangst enn hvilke som helst andre raser. De er veldig sosiale, og mange mener at de ikke bør være alene hjemme hele dagen, det er en litt annen sak. Jeg ville ikke vært bekymret for det ihvertfall, så lenge tilvenningen går gradvis frem.

Prøvde å finne det opp igjen, men finner det ikke :P men på hunden.no står det at de ikke liekr å være alene hjemme. Husker jeg leste at hadde en tendens til å få seprasjonsangst, så man måtta kanskje bruke litt lengre til å hjemme alene trening enn andre raser.

Men fint at du ikke har opplevd det da :D Da håper jeg på at har rett, hadde jo vært best det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn et det mange svensker som påstår dette om DSG blant annet på Facebook. Det er ikke min oppfatning. Mine har ikke vist tegn til det, og jeg kjenner etterhvert ganske mange individer i forbindelse med verv i raseklubben, og det er ikke noe jeg har hørt noe særlig om her (selv om det, som på stort sett alle raser, finnes eksempler på det uten at det er et generelt problem). Men like fullt er det viktig med god tilvenning til å være alene :)

DSG er en veldig allright hund, altså. Mine har nettopp vært på hyttetur og gått 2,5 mils skiturer, jeg trener aktivt agility med en og funderer litt på spor med den andre. Samtidig må vi ikke nødvendigvis ut å slite oss helt tomme fysisk hver dag, og det er litt deilig :) de kan varsle en del, men jeg oppfatter det som kontrollerbart..

Raseklubben skal ha stand på Dogs4All i høst, så da er det bare å komme og snakke med folk der og hilse på hunder, og så skal vi ha rasespesial på Hunderfossen i August, alle er velkomne dit :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Får håpe at jeg har lest feil da :) Er jo best om den ikke sliter med det :)

Ang seperasjonsangst er det noe de sier om bl.a. bichon havanais også. Bare pass på at det ikke avles på dyr med sep.angst. Hvis far og/el sesielt mor har problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag ville jeg skrudd på rødlampen. Det mentale nedarves også, samt at mor kan påvirke valper under oppveksten :) Men det høres ut som du har landet på rase - og gratulerer med det :) Nå begynner den spennende perioden med å finne oppdretter med hunder du liker og følge med på avlsplaner. Tvitvi :ahappy:

Takktakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...