Terrier i byen

[Tekopp]

Ja jeg har også hørt at de kan være lette å trene, at de tar nye triks osv veldig fort

De tar nye triks fort, men lærer gjerne uvaner fort også, og kan være fryktelig "på"/brå/impulsive.

Med JRT er det litt for mange jeg har møtt som mener "angrep er det beste forsvar" og er veldig ufine mot andre hunder + bråkete.

[Mud]

Njaa. Min erfaring begrenser seg til JRT (enorm variasjon), foxterrier, wheaten, westie, cairn terrier og bullterriertyper, og jeg sammenlikner med golden, shäfer og BC, så terrierne kommer naturlig nok litt dårlig ut

vel, jeg har eid terrier, belgiske fårehunder , toller og bc/rretriever blanding de siste årene ( utenom Pulien ), terrieren kommer ikke dårlig ut i min bok.

Terrier er ikke min type hund ( selv om jeg drømmer litt om en Bedlington igjen, og aldri har hatt en smartere hund enn jacken ), men det er IKKE pga lyd, treningsvillighet eller at de er uoppmerksomme

[Čeahppi]

De tar nye triks fort, men lærer gjerne uvaner fort også, og kan være fryktelig "på"/brå/impulsive.

Med JRT er det litt for mange jeg har møtt som mener "angrep er det beste forsvar" og er veldig ufine mot andre hunder + bråkete.

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

[ida]

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

[Gjest]

Jeg har en terrier - mer spesifikt en staff - og jeg er veldig overraska over hvor trenbar han er. På trening har han ikke øyne og ører for noe særlig annet enn meg, og han tar kommandoer lynraskt. Holder seg i nærheten på tur i skogen, går aldri lengre enn at han ser meg, selvom han gjerne går rundt og snuser og følger spor og sånt altså, men han er liksom oppmerksom på meg når han gjør det. Kan jakte på smådyr, men bare på den måten at han løper etter og jager de til de er ute av syne, så kommer han tilbake igjen.

På den andre siden er han veldig hissig på andre hannhunder, og på grunn av det ville det vært et problem å bo i byen tror jeg. Er avhengig av ganske øde skog og store åpne, tomme sletter for at han skal få være mest mulig løs. MEN nå er han vokst opp her ute da, hadde vi bodd i byen fra starten av hadde det kanskje ikke vært et problem Men jeg setter på han en munnkurv om vi er nødt til å passere gjennom/oppholde oss på områder med stor hundetetthet i Oslo (parker osv). DET hadde vært litt stress å gjøre til hverdags synes jeg

Men nå finnes det jo mange typer terriere, det er jo sikkert ganske stor forskjell på jakt-terrierne (som JRT er) og bullterriere som min er, både i gemytt og oppførsel. Har uansett inntrykk av at terriere generelt er ganske lettrente - og litt hissige

[simira]

Hvis du vil ha terrier så ville jeg ihvertfall gått bort fra blandinger med terrier i seg. Nå er terrier en ganske stor rasegruppe, men de små terrierne kan være både stri og intense, og det er ikke alltid en bra kombinasjon med tilfeldig valgt annen rase.

Mange av dem er det også lyd i, selv om det til dels er trenbart.

Skal du bruke hunden kun til tur så trenger de små terrierene sannsynligvis en del tur, de fleste bør nok ha litt hodetrim også, i form av lydighetstrening, triks eller spor/søksøvelser. Men med høyt energinivå så regner jeg med at det du ønsker er en hund som kan gå lange turer? Det kan uansett de fleste hunder, uansett rase, så lenge de er opptrent til det.

Av de små terrierrasene så har du vel jrt, border terrier, australsk terrier, yorkshire terrier, west highland white, boston terrier, og toy terrierene, for eksempel.

Anbefaler deg å lese litt om de forskjellige typene på raseklubbsidene og finne ut hva du faktisk ønsker deg av hund. Terrierklubben har også distriktsgrupper som har litt forskjellig opplegg, så du kan jo dra dit og treffe forskjellige terriere og se hva du synes.

[Mud]

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Og den ene dverg schnauzeren jeg kjenner har separasjonsangst og uttagerer mot absolutt alt og alle...

Den ene lapphunden jeg kjenner slo meg som bedagelig og litt i sin egen boble...

Den ene Golden Retrieveren jeg kjenner var æresmedlem i kortidsminneforeningen.

Dette er hunder jeg har passet, det gir meg allikevel ikke kunnskap nok om rasene til å si at de er sånn..

jepp, terriere fyrer fortere enn andre raser, men jeg opplever de absolutt ikke som miljøpåvirket.

Utskudd finnes alltid, men jeg opplever at de sjeldnere lar seg distrahere av andre hunder og miljøet enn feks mange gjeterhunder.

Er det en mulighet for at det kanskje skulle komme til å bli en ørliten sjanse for en ball så kan himmelen falle uten at de fleste jacker jeg har kjent bryr seg.

Lek lek lek.. Godbiter er mindre viktig.

Cairn kjenner jeg bare to eksemplarer av og de er aldri blitt brukt til noe eller trent, så der aner jeg fint lite om trenbarheten egentlig.

[tutle]

@Line

Jeg vurderer blanding hund pga pris og helse. Jeg har hørt at blandingshunder som oftest har mindre helseproblemer som følger med rasen.

Nå er jo helseaspektet forklart tidligere her, men vil kommentere noe ang ditt andre kriterie for blandingshund. Har du ikke råd til en renraset hund burde du finne frem sparebørsa. Hund er dyrt, og man har et ansvar for å holde hunden frisk og rask. Dyrlege er dyrt, og det samme kan forsikring være, i tillegg til mat og alt som hører med. Kan du ikke betale den engangssummen for en renraset klarer du heller ikke den dyrlegeregninga. (Med mindre jeg husker helt feil er det noen forsikringsselskap som krever at foreldrene skal vært helsetestet for at man skal få dekt samme sykdom, og det er det ikke alle som gjør/vanskelig å vite ved tyvparring)

[Čeahppi]

Å påberope seg erfaring med en rase, fordrer kanskje litt mer enn at man har møtt en eller kanskje to? Kanskje de som har bittelitt mer erfaring med de ulike terrierne bør få si noe.

Det er vel ingen som nekter noen andre å svare?

Oppdrettere er gjerne de som har mest erfaring med sin rase, men de er som regel også alt annet enn objektive og upartiske i sin beskrivelse av rasen, så jeg ville tatt alt som kommer fra en oppdretter med en stor klype salt, selv om de har mest erfaring. De som eier 1-2 eksemplarer av en rase uten å drive oppdrett har ikke nødvendigvis erfaring med så mange individer av rasen, med mindre de er aktive i raseklubben. De er de gjerne tungt inn i akkurat den rasen og mangler gjerne både objektivitet og mye erfaring med andre raser til sammenlikning.

De hundene jeg sier jeg har erfaring med er enten hunder som tilhører slekt og venner (JRT, wheaten, westie, cairn, staffer, bullterrier og fox) eller hunder som bor i nabolaget (parson og JRT) som vi hilser på å tur og prater med eierne til, eller som jeg har hatt selv (50% JRT). ..men det teller kanskje ikke, selv om jeg faktisk legger til hva slags begrensninger jeg har i min erfaring med dem? Om alle som har _litt_ erfaring med en rase forteller hva de har opplevd, så kan man legge det hele sammen til et litt større og godt detaljert bilde, vøtt. Skal en vente på et _objektivt_ _ekspertsvar_ om en rase, så må en jaggu belage seg på å vente.

[LØJ]

Min første hund var en am.staff (den gangen rasen var lovlig i Norge), hanne, vi bodde rett bak Blitzhuset. Kan egentlig ikke huske at det var problematisk å ha denne type hund i byen. Dette individet var også veldig lettlært, og en sosial gutt, lite problemer med han altså. Men det er så lenge siden nå at det kan hende jeg romatiserer litt da jeg savner han, veldig, enda...

[Aussieglis]

Fikk jeg meg en liten blandingstispe (yorkshire terrier + papillon) som 17 år gammel jente boende på hybel i byen... Og har aldri angret et sekund Om utstillinger, hundesport osv. ikke er veldig viktig for deg så ser jeg ikke hvorfor du ikke skulle velge en blandingshund om det føles riktig. Blandingshundene fortjener jo gode hjem de også

[Malamuten]

Pris er rimeligere på en blanding, men hvor lenge hjelper det om du får en syk hund feks? På en blanding har du mest sannsynlig liten mulighet for å sjekke om linjene hunden kommer fra er frisk, det er sjeldent at de som har blandingsvalper har helsetestet foreldrene (og dermed vet eller ikke vet om de har noen arvelige sykdommer/skavanker) og det er som regel ikke de beste individene som blir foreldre for blandinger. Blandinger er ikke friskere enn rasehunder(kanskje med unntak av de rasene som er verst plaget men det kommer jo også an på hva blandingen er blanding av). Man får jo mindre risiko for sykdommer knyttet til innavl, men man kan få større sannsynlighet for mange andre sykdommer, man kan til og med få masse ekstra sykdommer iom at man blander to forskjellige raser som kanskje har vær sine typer plager å stri med og i verste fall ender man opp med å få alle mulige typer. Selvsagt finnes det mange friske og fine blandinger, men å kjøpe blanding for å ha større sannsynlighet for en frisk hund er ganske bakvendt, da man ikke kan sjekke linjer og det ikke finnes noen raseklubb som setter krav til helse osv på foreldredyra. Er det prisen som er avgjørende så finnes det muligheter der også, ha hund på for (finnes gode avtaler der, men man må da låne vekk hunden til et par kull) ellers så finnes det både unge og eldre hunder som omplasseres.

Er du litt betenkt med hvordan hunden blir så er det enda et argument for å velge en rasehund så du har en viss forutsigbarhet på mentalitet og lynne.

Det er ikke noe problem å ha en hund i byen, samme hvilken rase, men du må selvsagt gå tur med den, og innimellom bør den få muligheten til å strekke litt ekstra på bena, uten bånd/i langline, enten i skogen eller i en park el. Det blir litt stusselig å bare tasse gatelangs på asfalt i bånd.

[Line Einvik Løbersli]

Tror jeg skal tenke meg mer om før jeg velger hvilken rase hund. Men takk for mange gode råd her inne. Begynner nå å bli litt usikker på det med blandingshund. Så får lete litt rundt på forskjellige sider å lese meg fram til noe lurt.

[Rocket]

Du kan jo kikke innom charlottes omplassering. Kan godt hende hun har inne eller vet om en terrier eller terrier mix som passer deg. (Anbefaler deg å ta kontakt via tlf eller mail, ikke alltid nettsiden er 100% oppdatert)

http://www.charlottes.no/

[xxx12345]

Tror jeg skal tenke meg mer om før jeg velger hvilken rase hund. Men takk for mange gode råd her inne. Begynner nå å bli litt usikker på det med blandingshund. Så får lete litt rundt på forskjellige sider å lese meg fram til noe lurt.

Et godt valg. En hund har du i veldig mange år, så det er bedre å bruke litt tid på å finne ut hva man faktisk vil ha enn å forhaste seg og ende opp med noe man angrer på. Lykke til, og still så mange spørsmål du vil både her og hos oppdrettere av eventuelle raser.

[HeleneFS]

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase.

Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt. Aktivitetsmessig krevde ikke den rasen så mye, men den var lykkeligst som sliten, en understimulert terrier tror jeg vil bjeffe mer.

Jeg drev med mye hundesport, som agility, spor og gikk også mye på fjellet. Men en terrier takler også rolige dager helt fint. Terriere er selvstendige, tøffe små hunder som liker å bruke både kropp og hode. Jeg ville nok vurdert en lettere rase dersom du ikke har tenkt å gå turer utenfor byen.

Jeg hadde terrier som førstegangshund, men fordi jeg hadde stor interesse og gikk på flere kurs gikk dette fint for meg og jeg fikk et bra eksemplar. Jeg kjenner flere som ikke la inn like mye jobb som meg, og de har fått det jeg vil kalle "drittbikkjer", dvs aggresjon mot andre hunder, bjeffing, stikker av på tur osv. , men folk virker jo fornøyd med hunden sin selvom, så det er kanskje bare jeg som er kravstor. Jeg føler terriere er lett å ha, om du ikke har store krav til lydighet

Men de er kjempesøte da:

[Shlush]

Det jeg ser etter i en hund er :

Liten rase

Høyt energinivå og turkamerat

Kan ha med på teltturer

Lett å trene opp

Pelsstell er ikke nøye, om hun trenger mye får hun det

(bjeffer helst lite)

Dansk svensk gårdshund eller brasiliansk terrier?? :-)

Ellers så har jeg møtt mange trivelige og lettlærte wheaten terriere :-D Liker den rasen godt og kjenner en oppdretter av rasen. Den krever en del pelsstell.

[Čeahppi]

Denne da?

http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=55379703&sub_category=1.77.5192&category=0.77&sort=0&product_category=2.77.5192.22&ref=fas

.....

....

Edit: Om det er disse JRT/am.cocker-valpene du ser på, så synes jeg IKKE du skal belønne eieren(e) for dette med å betale fullpris. Dette er IKKE et seriøst oppdrett, og valpene er ikke verdt mer enn prisen for vaksinen og chip'en + max 1500 kr. Dette er kynisk utnytting av uskyldige dyr og naive valpekjøpere, bare for pengenes skyld. "Oppdretteren" vil sende de bittesmå babisene alene med fly, til mennesker h*n aldri har møtt. Og det røde du ser rundt øynene på valpene er sopp. Tyder på dårlig stell av både moren og valpene.

Vent til de (forhåpentligvis) havner hos en omplasseringstjeneste fordi eier (forhåpentligvis) ikke får solgt dem.

http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=54883067&sub_category=1.77.5192&page=2&category=0.77&sort=0&product_category=2.77.5192.22&ref=fas

[Teserere]

Tenker ikke å bruke dem som utstillinghund nei. Jeg har tenk å få en tispe Jeg har lyst på terrier både med tanken på størrelse, utseende og energinivå. Jeg har alltid hatt lyst på en JRT, men har hørt at de kan være litt vanskelig som førstegangshund, men Passion russell terrier er også veldig fine, og lurer på om de kanskje har litt mindre temperament. Jeg har nå fortiden sett på en blanding av JRT og Am. Cocker spaniel og lurt på om disse kanskje blir litt mildere i temperamenter.

Tilfeldig quote. Ser du har fått mange fine svar. Jeg henger meg på de som anbefaler at du sparer opp litt penger, selve innkjøpet av hunden uansett om det er renrase eller blanding er det billigste med hundeholdet. Det påløper faste utgifter til fôr, forsikring. Så kommer utstyr. Kanskje et kurs eller to. Og tilslutt er det alle de uforutsette utgiftene som dyrlegeregninger.

Terriere varierer i størrelse fra de minste yorkshire/manchester til de største som airdale/kerry blue. De har også varierende gemytt. Jeg har terrier selv, og liker fyrrigheten. Jeg opplever dem som intelligente og lettrente hunder. Men de er skarpe. Hvis du velger er renrase er det mye mer forutsigbart hva du får av pelsstell, gemytt, størrelse osv.

Min erfaring også.

JRT - kan få alt fra snill engel til hissig demon. Veldig mange hissige hannhunder, som er lette å trene om godbitene er saftige nok, og det ikke er andre hunder eller lukt etter andre hunder i nærheten. Smarte hunder, bevares, men gir gjerne **** i deg all den tid du ikke har noe veldig fristende å by på akkurat der og da. Vanskelig å senke belønningsfrekvensen, fordi de liker lukter og lyder, og er selvstendige utforskere. Tydelig kjønnspreg i gemyttet

Wheaten - et surt og grettent eksemplar som gav tydelig uttrykk for sin skepsis ovenfor fremmede, og ellers gjorde som det passet seg.

Cairn - en søt liten sak som er grei, men dum som et brød.

Fox - som en "medium ekkel" JRT.

Parson - møtt en, som er mer bedagelig og omgjengelig enn de fleste JRT jeg har møtt.

Westie - happy go lucky. Av de terrierne jeg har møtt ville akkurat denne vært det opplagte valget for meg, mtp gemytt.

Bullterriere og staffer- noen fine og omgjengelige hunder, men ikke helt min kopp med te pga samkjønnsaggressiviteten.

Synes ikke noen av terrierne kommer godt ut i trenbarhet, men så synes også at cavaliere er dumme som brød, og ganske krevende å trene. Hundene er vel så trenbare som eierne har tålmodighet til å gjøre dem til.

Dette er din erfaring basert på noen få individer. Godt ikke alle har like dårlige erfaringer

Det er vel ingen som nekter noen andre å svare?

Oppdrettere er gjerne de som har mest erfaring med sin rase, men de er som regel også alt annet enn objektive og upartiske i sin beskrivelse av rasen, så jeg ville tatt alt som kommer fra en oppdretter med en stor klype salt, selv om de har mest erfaring. De som eier 1-2 eksemplarer av en rase uten å drive oppdrett har ikke nødvendigvis erfaring med så mange individer av rasen, med mindre de er aktive i raseklubben. De er de gjerne tungt inn i akkurat den rasen og mangler gjerne både objektivitet og mye erfaring med andre raser til sammenlikning.

De hundene jeg sier jeg har erfaring med er enten hunder som tilhører slekt og venner (JRT, wheaten, westie, cairn, staffer, bullterrier og fox) eller hunder som bor i nabolaget (parson og JRT) som vi hilser på å tur og prater med eierne til, eller som jeg har hatt selv (50% JRT). ..men det teller kanskje ikke, selv om jeg faktisk legger til hva slags begrensninger jeg har i min erfaring med dem? Om alle som har _litt_ erfaring med en rase forteller hva de har opplevd, så kan man legge det hele sammen til et litt større og godt detaljert bilde, vøtt. Skal en vente på et _objektivt_ _ekspertsvar_ om en rase, så må en jaggu belage seg på å vente.

Så synd at du ikke stoler på oppdrettere og folk som er aktive med rasen sin. Jeg er den første til å liste opp staffens negative sider når folk spør meg om rasen. Hvis de så fortsatt er interessert får de selvfølgelig høre alt det positive

[Gjest]

Denne da?

http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=55379703&sub_category=1.77.5192&category=0.77&sort=0&product_category=2.77.5192.22&ref=fas

OT, men nesten så JEG drar og henter den der altså, den så jo bare himla herlig ut

[Rocket]

Tunge har inne en annen terrier mix også. Staffe, BC og terrier står det. http://www.tunge-hundepensjonat.no/?cid=4 (Den hvite og sorte øverst)

Det blir jo ganske langt for TS å reise å hente, men ikke umulig Spørs jo bare hvor langt hun er villig til å reise.

[Malamuten]

Er bare en uke siden jeg så en ung parson tispe som skulle settes ut på for, ikke langt fra trondheim. http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=55197104&searchclickthrough=true&searchQuery=Parson

[Line Einvik Løbersli]

Jeg bodde ganske sentralt med min Cairn terrier og kjenner flere andre som bor sentralt med samme rase.

Min bjeffet lite, men veninnen min sin bjeffer mye. Så dette føler jeg er veldig inviduelt. Aktivitetsmessig krevde ikke den rasen så mye, men den var lykkeligst som sliten, en understimulert terrier tror jeg vil bjeffe mer.

Jeg drev med mye hundesport, som agility, spor og gikk også mye på fjellet. Men en terrier takler også rolige dager helt fint. Terriere er selvstendige, tøffe små hunder som liker å bruke både kropp og hode. Jeg ville nok vurdert en lettere rase dersom du ikke har tenkt å gå turer utenfor byen.

Jeg hadde terrier som førstegangshund, men fordi jeg hadde stor interesse og gikk på flere kurs gikk dette fint for meg og jeg fikk et bra eksemplar. Jeg kjenner flere som ikke la inn like mye jobb som meg, og de har fått det jeg vil kalle "drittbikkjer", dvs aggresjon mot andre hunder, bjeffing, stikker av på tur osv. , men folk virker jo fornøyd med hunden sin selvom, så det er kanskje bare jeg som er kravstor. Jeg føler terriere er lett å ha, om du ikke har store krav til lydighet

Men de er kjempesøte da:

For en skjønning ! Hvordan er det med pelsstell ? Leste litt på nett nå, og det sto at hunden må nappes regelmessing, men skjønner ikke helt hva det vil si ( dum liten jente, men liten erfaring når det kommer til pelsstell her ) Blir det børsting eller mer?

[xxx12345]

For en skjønning ! Hvordan er det med pelsstell ? Leste litt på nett nå, og det sto at hunden må nappes regelmessing, men skjønner ikke helt hva det vil si ( dum liten jente, men liten erfaring når det kommer til pelsstell her ) Blir det børsting eller mer?

Napping betyr at man plukker ut pelsen for hånd.

[Line Einvik Løbersli]

Napping betyr at man plukker ut pelsen for hånd.

Det hørtes da veldig lett ut Husket vi gjorde det en del på en golden retriver vi hadde da jeg var lita