Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte vi skulle prøve rypejakt nå på vinteren, til fjells. Verken jegeren eller jeg (eller Eine) har prøvd det før, så hadde vært kjekt med noen tips og råd! Har dere noen? :)

Skrevet

Om du jakter uten stående fuglehund og til fots, så sørg for at underlaget ikke er av slik snø som knaser høylytt for hvert steg du tar. Da blir det vanskelig å ikke skremme bort hver eneste fugl i terrenget :)

Skrevet

Om du jakter uten stående fuglehund og til fots, så sørg for at underlaget ikke er av slik snø som knaser høylytt for hvert steg du tar. Da blir det vanskelig å ikke skremme bort hver eneste fugl i terrenget :)

Vi jakter uten stående fuglehund, har med Eine som apportør. Vi kommer til å gå på ski, så noe svisjing vil det vel bli. Bærer lyden bedre/lengre i vinterterreng?

Husk at de er hvite, så dere ikke forventer mørke fugler ;)

:lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ååå, sier du det? :lol:

Det var noen som sa at de ikke likte vinterjakt, for da har dyrene det mye vanskeligere enn på høsten, bla med å få tak i mat, og at man dermed ikke burde jakte på dem da. Hva tenker dere om det?

Skrevet

Vi jakter uten stående fuglehund, har med Eine som apportør. Vi kommer til å gå på ski, så noe svisjing vil det vel bli. Bærer lyden bedre/lengre i vinterterreng?

Det vet jeg ikke, men det er bra dere skal gå på ski, ettersom det ikke bråker like mye. Når du er på jakt, så tenk etter hvilke områder du tror du vil finne fugl: det må være tilgang til beskyttelse, vann og mat. Fjellrypen finner du kanskje på forblåste steder i fjellskrenten hvor vinden har blåst bort snøen slik at de får tak i føde, lirypen finner du kanskje i vannkanten om du ikke jakter så høyt. Gå støkkjakt i terrenget er det viktig å gå sakte og stoppe opp ofte. Går du for raskt og terrenget har mange gjemme-muligheter, så risikerer du at fuglen trykker til du har passert.

Gjør research over terrenget på forhånd og legg deg en plan over hvor du vil gå. Velg deg ut en rute som passerer noen fjelltopper og pek ut vannkildene på kartet. Kjenner du noen som har observert rype i området før? Gå innom disse områdene også. Mange jegere drar ut i skogen/på fjellet før jaktsesongen for å observere kull, og drar tilbake til området når sesongen er i gang. De holder seg ofte i det samme området når de blir eldre :)

  • Like 1
Skrevet

Om du jakter uten stående fuglehund og til fots, så sørg for at underlaget ikke er av slik snø som knaser høylytt for hvert steg du tar. Da blir det vanskelig å ikke skremme bort hver eneste fugl i terrenget :)

Nå har jeg ingen erfaring med jakt uten stående fuglehund, men det jeg har blitt lært og fortalt om "støkkjakt" er at fuglene trykker veldig, så verken lyd eller knalle farger er noe man trenger å bekymre seg over ettersom fuglene heller velger å ligge å trykke enn å flykte grunnet lyd.

Mulig dette var mer typisk for skogsfuglen altså, men tolket det som det også gjaldt rype.

Vedrørende dyrevelferd om vinteren, hvis dyra sliter med å få tak i mat og da evt. ikke kommer til å overleve uansett, så ser jeg ikke noe i veien med å la de slippe på en human måte (ja jeg ser på det som mer humant og bli skutt korrekt enn å sulte ihjel). Det vil jo da også bli mer mat igjen til de gjenværende fuglene.

Mye av eks. hjortejakt er jo med på å bedre overlevelsessjansene til dem som er igjen gjennom vinteren.

Fant forresten en fin link her:

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/article290540.ece

Der snakket de litt om hvilke fugler man bør fokusere på, som gjerne er enkeltfugler som flyr ut av flokken. Og selvom artikkelen peiler seg inn på høstjakt, vil jeg tro at mye passer til vinterjakt også.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ingen erfaring med jakt uten stående fuglehund, men det jeg har blitt lært og fortalt om "støkkjakt" er at fuglene trykker veldig, så verken lyd eller knalle farger er noe man trenger å bekymre seg over ettersom fuglene heller velger å ligge å trykke enn å flykte grunnet lyd.

Mulig dette var mer typisk for skogsfuglen altså, men tolket det som det også gjaldt rype.

Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt det, og det står alt mulig forskjellig på internett. Men min erfaring er at det er nærmest umulig å snike seg innpå rype om underlaget er som å trå på knekkebrød. Da flyr de opp leenge før de er på skuddhold. Hvordan det er med skogsfugl vet jeg ikke, det har jeg ikke jaktet på når det er isete snø på bakken.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt det, og det står alt mulig forskjellig på internett. Men min erfaring er at det er nærmest umulig å snike seg innpå rype om underlaget er som å trå på knekkebrød. Da flyr de opp leenge før de er på skuddhold. Hvordan det er med skogsfugl vet jeg ikke, det har jeg ikke jaktet på når det er isete snø på bakken.

Det sikreste er nok da å heller være lydløs enn å skremme opp fugl ihvertfall :P

Det forundrer meg heller ikke om skogsfuglen foretrekker å trykke siden det er litt av et drog som skal opp på vingene, evt. løper de kanskje bare. Mens rypa har litt lettere for å bare lette og flakse grasiøst av gårde :)

Skrevet

Takk for tips! Synes i grunn det virker vanskelig å finne rype uten stående fuglehund. I høst gikk vi jo veeeldig masse og når vi først kom på et rypekull, var de så skjære at vi ikke kom på skuddhold. Men det har sikkert med erfaring også å gjøre, vil jeg tro.

Tenker vi skal se om vi kommer over noe spor etter hare også.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...