Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt uoffisiell bittstatistikk


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Jeg velger å følge opp pitbull tråden. Siden det ikke finnes noen ordentlig bittstatistikk, så tenkte jeg vi kunne lage en meget uoffisiell en. Alle har diverse opplevelser. Og jeg vil at DU skal skrive ditt bitt og hvilken rase. (og da regner jeg med de fleste forstår at jeg mener virkelig bitt, og ikke smånapping) Skriv gjerne også hendelser du vet har skjedd, og ikke fra media. Så da begynner jeg : Langhåret collie - uprovosert bitt i ansikt/hals.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den f

Jeg har laget en oversikt! Kan dere ikke fylle inn i lista på samme måte og legge den til i eget innlegg? Det er en bedre oversikt sånn hvis det skal være mulig å se noe statistikk ut av det. F. eks

Hadde vært litt spennende å vite kjønn på hunder som bet også, synes jeg.

Schæfer, uprovosert bitt i låret da jeg (16 år og uten hund) passerte eier og hund på gangvei. Eier gikk videre uten et ord, og jeg hinket blødende og tårevåt hjem.

Bitt jeg har vært vitne til:

Min bror opplevde det samme bare i leggen, et halvt år senere. Vi gikk hjem fra fest og møtte eier med hund på en mørk sti. Hunden glefset til da de passerte. Det var i samme kommune, så ikke usannsynlig at det var samme hund.

Irsk terrier x 3. En hund som bet en gutt og hans lillesøster ved 3 forskjellige anledninger. Barna var under 10 år, og gutten ble bitt i hånden mens jenta ble bitt i ansiktet. Hunden hadde blitt plaget av disse barna mange ganger. Hunden bet aldri noen andre, og det var aldri snakk om avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. bitt av cavalier kings charles i ansiktet. Liten hund på rømmen, kunne vel ikke være så farlig, så jeg satt meg ned og fikk flying dog i ansiktet. 14 år gammel. Kun sår og ikke noe sting

2. bitt av rottis x 2. Begge to av den lumske typen så jeg ble bitt av noe som i utgangspunktet viste med hele seg at den var hyggelig. Første frontal i låret, når jeg gikk mot den for å si Hei. Den andre bakfra etter en tannvisning i rompa. Begge logret så fint og flott atte, fine ører og soft i blikket. Så sa det pang! Punkteringssår begge deler.

3. BC alt for mange ganger av min egen, fordi han var en drittbikkje. Bitt av andres bc pga ressursforsvar og gjeting (ikke greit uansett hva man kaller det, bitt er bitt) ett par tre ganger. Punkteringer og blåmerker.

4. Gordon setter, som bet i overslag når jeg skulle skille en slåsskamp mellom schæfer og setter (høhøhøhø, så var det setter'n som beit) Det var ett kraftig bitt og kunne blitt himla stygt om jeg ikke hadde på meg: 2 lag ullundertøy, ett lag vanlig bukse, en boblebukse ... Punktering og mye blod. Eier stakk av fra veterinærregning for schæferen og meg.

Blitt truet av: akita, ridgeback, rottis, schæfer, boer boel, retriver, collies og terrier. Disse hadde bitt om jeg hadde presset på. De var rimelig åpne i språket sitt kan du si.

Alle bortsett fra en bc var hannhunder.

Ser jeg har blitt utsatt for en god del :P Slik er det å jobbe som ringsekretær i lydighet. Da blir man utsatt for mye rare hunder. Alt dette bortsett fra min bc, andres bc og gordonsetter har skjedd i ringen :) Har sluttet å jobbe i ringen nå, da jeg faktisk begynte å bli redd når det dukket opp raser jeg finner skumle. Det hjelper jo ikke en dritt at ringsekretær er engstelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror fikk to stygge bitt i hånda av blandingshunden vi hadde når vi var små, de var nok utløst av ressursforsvar selv om de virket uprovosert (ihvertfall ene gangen hadde broren min plukket opp en isoporbit husker jeg, hunden var da noen meter unna, men gikk inn og bet). Hunden var begge ganger mellom 6-12 mnd gammel, broren min var 6-7 år. Jeg husker ikke helt blandingsforholdet, var ihvertfall elghund og riesenschnauzer, lignet på riesenschnauzer ihvertfall. Mulig schäfer i miksen og, men husker ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt av min egen blandingshund (BC-blanding) utallige ganger. Overslagshandlinger, hun utagerte mot folk og hunder, og glefset rundt seg om man kom for nærme henne. Ble flere ganger bitt til blods i hånd, mage og lår. Fikk heldigvis aldri bitt andre, men ble til slutt avlivet pga utageringen hennes.

Ellers aldri blitt bitt, selv om jeg har håndtert mange forskjellige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta de jeg kommer på:

- Groenendael tispe. "Gjeting" eller "jakt". Beit samtlige unger som bevegde seg om hun fikk mulighet (nei, det var ikke Dronningen!)

- Cocker spaniel hann. Han hadde gjemt seg under sofaen, jeg skulle ta ham frem for å stelle noen sår han hadde

- Cocker spaniel tispe. Skilte slosskamp, hadde hendene på feil plass til feil tid

- Alaska husky hann. Han hadde tredd beinet sitt i halsbåndet til broren under lek, så jeg putta hånda mi i munnen hans når han prøvde å gnage seg løs. Bare et punkteringssår, han beit ikke mer når han oppdaga at det var hånda mi han tygde på.

- Siberian husky tispe. Ville ikke klippe klør.

- Tervueren hann. Dominansaggresjon/overslagshandling.

- Rottweiler hann. Han likte ikke spøkelser.

- Dvergpuddel hann. Han likte ikke folk.

Jeg har blitt forsøkt bitt flere ganger enn jeg kan huske, det er sånt som skjer når man jobber med stell av hund.

Hunder jeg veit har bitt andre:

- Tervueren hann. Dominansaggresjon/overslagshandling (samme som over, han beit to for prisen av en)

- Tervueren hann. Overslagshandling pga fryktaggresjon.

- Amerikansk Akita. Gudene veit hvorfor, men resultatet var 2 ganger sykehusopphold med over 50 sting.

- Risenschnauzer hann. Overslagshandling på vei ut av kennel.

- Schäfer tispe. Overslagshandling, skyhøy i stress.

Det mest alvorlige bittet jeg har fått sjøl var forøvrig av ei katte. Hun var ikke interessert i å bli sterilisert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bank i bordet ikke blit bitt "skikkelig" av noen hund. Det har selvsagt vært noen tenner nær hud i diverse treningssituasjoner, men det har vært av typen "Wooops! Det var ikke ballen/godbiten/skinnet/inserttoyhere, nei!" fra hundens side. Og de syns jeg er mulig å unnskylde. Like mye min feil da jeg ikke burde hatt hendene i veien. :P

Bitt jeg har sett:

- Schäfer (hann) bet voksen mann i hånda da han gikk mellom to hannhunder som sloss. Slapp så fort han skjønte det ikke var den andre hunden han bet. Noen sting i et par fingre nødvendig.

- Cane corso/rottisblanding (den andre hannhunden) bet to andre voksne da de også prøvde å gå mellom. Han ene måtte sy flere sting i hånden, hun andre husker jeg ikke om måtte sy eller bare fikk stripset såret. Hele hendelsen var et menneskeskapt uhell.

- Schäfer (ung tispe) bet voksen mann i armen. Usikkert om det var overslagshandling eller aggresjon grunnet uoversiktelig hendelse. Ble ikke store sår, men det var nok takket være genseren som var mellom. Hunden ble avlivet kun korte måneder etterpå pga aggresjonsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som har tygget på meg:

Berner sennen hann - bitt i hånd, punktering fra 2 tenner. Mistet ned kyllingvinge, og skulle fjerne beinet før han skulle få resten.

Schæferblanding tispe - bitt i lår. Overslag i agilitytrening. Blåmerker etter tennene.

Andre:

Cocker - bet alltid føreren sin ved passering av andre hunder. Sett flere ganger, da vi bodde i samme nabolag.

Edit: lagt til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Newfoundlands hann, traff nesa mi i stede for kaken som han egentlig skulle ha. Ble avlivd noen måneder senere på grunn av kreft. Sansynligvis også derfor han ble veldig matfiksert og hormonell på veldig kort tid.

- Golden retriver tispe, beit en venn som håndhilste på eier.

- BC hann, understimulert ekstrem gjeter som har bitt flere i beina. Ble avlivet når eier endelig innså problemet og ikke gadd å jobbe med det.

- Rottis tispe, med innbilt svangerskap skulle forsvare bamsen til datter i huset og beit eier når han prøvde å ta fra bamsen.

- Rottis hann, beit tak i unge (13 år) som kom i full fart på skateboard rett mot han (det var stor plass til å kjøre utenom bikkja som satt pent å ventet på eieren, men ungen måtte absolutt provosere bikkja med å kjøre 20 cm fra han. Beit etter at ungen hadde kjørt forbi sikker 3-4 ganger). Ungen fikk bare små merker og foreldrene til ungen mente det selv var ungen som hadde provosert så ble ingen stor sak ut av det.

- Dachs tispe, med prolaps som beit alle som prøvde å hilse på i en periode.

- Dverg pincher hann(kastrert), biter alle som har mat i henda.

Og til slutt en jeg selv var vitne til for noen måneder siden..

Blanding (toller/BC og setter?) hann, på AG trening. Eier hadde en pipeleke i baklomma på buksa. Bikkja kommer løpende i full fart, hopper opp og tar ett godt tak i rumpa til eier. Eier slapp unna med noen saftige blåmerker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weimaraner, tispe: bitt i ansiktet

Dachs, langhåret, tispe: bitt i ansiktet

Dobermann, tispe, bitt i hånd

Flat-coated retriever, hannhund, bet et barn

Afghansk mynde, tispe, bitt i legg

Australian shepherd, hannhund, bet et barn

Shiba, tispe, bet et barn

Papillon, tispe, bitt i hånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesenshcnauser (vet ikke hvordan det skrivs) bet meg i ansiktet da jeg var lita. Jeg kom for nært ansiktet hans tror jeg.

Huskyen tim gudforeldrene mine beit kusina mi i ansiktet da hun kom for nært ansiktet hans med sitt.

Alle kom fra det uten arr heldigvis, men jeg likte IKKE hunder igjen før jeg ble voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...