Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor eller medium stor hund og trygghet


Amanda
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke en veldig engstelig type, men det er ikke tvil om at jeg føler trygghet av hundene. Kjente faktisk veldig på det når jeg hadde med meg schäferen min på 10 mnd til Malmø i fjor høst, og luftet han i en av parkene på nattestid. Stor var han, men for fersk og dum til å utgjøre noe forsvar om noe skulle oppstå. Normalt så har jeg med meg en forsvarstrent rottweiler, som jeg stoler 100% på. Han er både modig og lydig nok til å forsvare meg om noe skulle skje. Det er ikke mange som bøller med en 50 kg rottweiler-gutt :-)

Schäferen gror til, og det er vel snart så jeg kan begynne å stole på at han stiller opp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg ganske kul når jeg kommer gående sånn her, da, men det har ikke noe med trygghetsfølelsen min å gjøre: Foto: Marita Sørensen

Hmmm... Det første som slår meg er at; om trygghetsfølelsen går på antall kg. hund, så har man et problem.... Men man føler seg kanskje litt kulere om man rusler med et par Canarioer, enn med to st

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? Aller helst så mange kilo som mulig? Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere u

Føler ikke at det er særlig mye beskyttelse i to mellomsmå hunder som er 38-40 cm mankehøyde. Men det kan virke som de fleste med uærlige hensikter på lur er redde for hunder uansett størrelse. Man hører aldri om eller leser aldri i avisene om overfall på kvinner som faktisk hadde hund med seg. Uansett hundetype virker det som det er en viss beskyttelse i hund? (selv om jeg personlig ikke føler det som noen beskyttelse pga hundene er relativt små).

Dersom en skummel mann møter en kvinne han kunne tenke seg og overfalle, tror jeg nok han dropper det uansett størrelse om hun har hund med seg. Han vil vel ikke dra oppmerksomhet til seg og risikere at hunden setter i gang og bjeffe, evt biter. Evt så tenker han at "Det er vondt å bli bitt i leggen og anklene også, selv om bikkja ikke rekker opp til hendene" :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 4:18 PM, Amanda skrev:

Tror dere de hunderasene med mye vakt i seg passer mere på eieren om det skjer noe uansett størrelse ? De er avlet for vakt og beskyttelse på gårder ol. Så kanskje de også er modigere og mere passe på enn andre hunder?

Men det er jo klart :) Noen hunder er jo bare blonde og glade uansett hva som skjer, andre absolutt ikke. Skulle det skje noe her, ville støverene være til like mye hjelp som en utstoppet undulat :P De fleste av Dachsene også. Mens Canarioen ville ment alvor....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja noen raser er mer på vakt og beskyttende enn andre raser. Det kommer an på hva de avlet for. Noen er bare varslere som for eksempel Buhund. De er vakthunder og varsler når noen kommer. Men beskyttende er de ikke. Der har du andre raser som er mer beskyttende og ikke redd for å gå på. Dette er mer vokt. Dette kan være raser som beskytter sin dyreflokk, sitt område osv. De er ofte mer reserverte og mistenksomme.

Men mange raser har i tillegg ikke så god mentalitet og kan være både vaktsomme og nervøse. Ikke en god kombinasjon. Du har for eksempel dobermann som er den klassiske vakthunden som mange er redde for. En gang i tiden var de fryktsomme og tøffe, men pga avlene i moderne tid har de blitt mer pysete. Dette gjelder også rottweiler. Så ser ikke på dobermann som en skummel vakthund lengere, men det er fordi jeg kjenner rasen, men jeg følte meg veldig trygg med å ha rasen fordi folk flest var redd dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å gjete og drive dyr i samarbeid med fører, enn de rasene som er alene sammen med en flokk og tar selvstendige avgjørelser og passer på dem. Så jeg vil ikke si at alle gjeterhunder er vakthunder. Og ikke alle har samme instinktet for å varsle, selv om alle hunderaser kan dette hvis de får lov og noen har det bare i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si at jeg føler meg tryggere med min egen presa på 57 kg, enn jeg gjør med søstra mi sin blanding på 25 isch når jeg er ute i mørket å går tur. Men dette er jo fordi folk flest ikke ville yppa med noen som går med en presa, og fordi jeg er ganske sikker på at han ikke hadde stikki av hvis noen hadde gjort noe med meg, men blitt sint. Så det er ikke bare fordi han er stor. Det hjelper jo ikke å ha en stor hund som trygghet hvis den er glad uansett hva som skjer, eller hvis den er så feig at den stikker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet.. Men om jeg gjør det, så må jeg si at min egen erfaring er ikke at flere kg = mer trygghet nødvendigvis, det har mye mer med hunden å gjøre i mine øyne. Uva ville neppe turt å forsvare meg, selv om hun så skumlest ut i manges øyne. Mopsen derimot, hun har løpt en flokk med store oksekalver midt i mot uten å nøle et sekund. Hun jaga også en voksen mann opp i et tre en gang.. :icon_redface::teehe:

Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om det hvis jeg hadde erfaring med hunder som aktivt viser å ville forsvare meg mot hva det nå skulle være.

Nå kom jeg til å tenke på min søsters rottishanne, som elsket alle mennesker. Vi kom snikende inn i huset midt på natta (langt å reise, og de hadde latt døra stå åpen). Bisken kjente oss ikke så godt, men han syntes det var kjempestas med besøk midt på natta han :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor hund avskrekker uasett, for ingen vet hvordan den er. Så da tør de ikke overfalle deg. Jeg er supertrygg med mine for jeg vet at folk blir skepisk av hvor store de er. Men de hadde ikke gjort en flue fortredt. :) føler man seg truet av noen kan man bare si: hold avstand ellers så slipper jeg hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 4:18 PM, Amanda skrev:

Tror dere de hunderasene med mye vakt i seg passer mere på eieren om det skjer noe uansett størrelse ? De er avlet for vakt og beskyttelse på gårder ol. Så kanskje de også er modigere og mere passe på enn andre hunder?

Ja, det er jo som med jaktinnstinkter, gjeterinnstinkter osv, noen har det, andre ikke og det blir som vi avler det. Men i tillegg til det så har det jo også sammenheng med resten av "pakken", de må ha det mentale i orden, være stabile nok til å ikke klikke for ingenting og tøffe nok til å stå i situasjonen viss den oppstår. Malamutene jeg hadde feks tror jeg ærlig talt ikke hadde gjort noen verdens ting, ikke en gang om noen faktisk overfalt oss. De var så trygge på folk og hadde det virkelig ikke i seg, antar at de hadde tatt det som "lek" og blitt med på morroa. Det finnes sikkert individer innenfor de fleste raser som reagerer i gitte situasjoner, men sånn gjevnt over så er det noen som reagerer mer enn andre og som har mer alvor i seg om de må. Også har man jo de som bare varsler om de ikke liker noe, men som ikke har noe mer bak det. Mallen er jeg ganske sikker på ikke bare varsler, men biter skikkelig om "rett" situasjon oppstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 4:18 PM, Amanda skrev:

Tror dere de hunderasene med mye vakt i seg passer mere på eieren om det skjer noe uansett størrelse ? De er avlet for vakt og beskyttelse på gårder ol. Så kanskje de også er modigere og mere passe på enn andre hunder?

Ja, det ser jeg forskjell på som har hatt hunder med vakt i seg og nå en rase som ikke har det. Aussiene varslet og har også skarphet i seg og skal kunne gå i mot om noe skjer. Spesielt den ene av dem hadde det i seg og hadde mentaliteten til å balansere det sånn at det ble gjort i ordentlige former. Han trengte aldri å snakke med store bokstaver, men jeg tviler ikke på at han hadde gjort det om situasjonen skulle tilsi det. En av dem hadde ikke den mentale bagasjen til å balansere det, han var fryktaggressiv og skreik med store bokstaver selv om situasjonen absolutt ikke var truende.

Labardoren min er likevel ikke bare dum og deilig. Han stiller seg også i mellom meg og de jeg møter, men om det er for å passe på er jo ikke godt å si. Jeg kan imidlertid se mer av det nå som han er blitt eldre og i perioder hvor jeg er i dårlig form. Katten min gjør forsåvidt også det, han har forresten prøvd å skremme bort en fremmed som kom inn i leiligheten vår mens vi var borte, det var avtalt at hun skulle komme, men det visste jo ikke katten, så han hoppet på henne! Heldigvis et dyrevant menneske, så hun lot seg ikke skremme, selv om hun skvatt godt! Killerkatt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo klart at en stor hund gir mer trygghetsfølelse enn en liten i form av at den er mer avskrekkende. Vekt har lite å si. Få var redd den svære bamsen av en berner sennenhund jeg hadde, selv om den veide 40 kg, men mange er redd belgerne mine som har litt schäferutseende og stående ører, lang hale og litt skarpere utseende. Mine har ett avskrekkende utseende på mange og de går definitivt i mellom og forsvarer (ihvertfall med lyd - om de hadde gjort noe mer aner jeg ikke) om det er nødvendig (eller de tror det er nødvendig). Selv hver for seg gir de mer trygghet enn bernern, selv om de bare veier 26 og 29 kg. 5-6 småhunder hadde nok ikke gjort samme nytten. Men jeg syns spørsmålet er litt rart, for det er veldig individuelt (både hos hund og menneske man møter). Og å kjøpe hund for at den skal være avskrekkende og gi trygghet fordi den ser skummel ut syns jeg er helt feil fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 5:58 PM, Djervekvinnen skrev:

Det er forskjell på å gjete og drive dyr i samarbeid med fører, enn de rasene som er alene sammen med en flokk og tar selvstendige avgjørelser og passer på dem. Så jeg vil ikke si at alle gjeterhunder er vakthunder. Og ikke alle har samme instinktet for å varsle, selv om alle hunderaser kan dette hvis de får lov og noen har det bare i seg.

Jeg trodde gjeterhundene også avla på å passe gårder mot ubudne gjester. I hunderaseboka står de som er gruppe 1: vakt og gjeterhunder. Men kan hende det er feil da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 10:53 PM, Amanda skrev:

Jeg trodde gjeterhundene også avla på å passe gårder mot ubudne gjester. I hunderaseboka står de som er gruppe 1: vakt og gjeterhunder. Men kan hende det er feil da. ;)

Jeg tror man skiller på at gjeterhunder varsler når det kommer ubudne gjester, mens f.eks vokterhunder jager ubudne gjester alene. Sistnevnte slippes jo gjerne med bufe på utmarksbeite og skal beskytte de mot både rovdyr og tyver. En gjeterhund flytter på flokken i samarbeid med gjeter og varsler om det kommer noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 10:53 PM, Amanda skrev:

Jeg trodde gjeterhundene også avla på å passe gårder mot ubudne gjester. I hunderaseboka står de som er gruppe 1: vakt og gjeterhunder. Men kan hende det er feil da. ;)

Trodde gruppa ble kalt bruks, hyrde og gjeterhunder? Men uansett så heter det jo vakt og gjeterhunder, men alle hundene er ikke nødvendigvis begge deler :) Malle og schæfer feks er jo gode vakthunder, mens collie feks er noe helt annet. På samme måte som gruppe to heter pincher, schnauser, molosser og sennenhunder, som er 4 forskjellige hundetyper. Det er bare en beskrivelse av hva man finner i gruppen :) Noen er avlet for å være skarpe og passe på i tillegg til å gjete, noen er avlet for å varsle når det kommer noen og andre er kun avlet for å gjete sauen. Også er det jo en del som har skjedd i senere tid, nå er jo de fleste gjeterhunder avlet til helt andre formål og det vil jo også spille inn på hvordan rasen er i dag uavhengig av hva den var opprinnelig. Noen er blitt reine selskapshunder, andre er hardbarka bruks og tjenestehunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på flere gjeterkurs med hundene mine og de er så flinke til å gjete. første gangen så det ut som om de har gjetet hele livet noe de ikke har siden jeg fikk de som valper. De har mye gjeterinstinktene i behold. Enig i at Siden de er i samme gruppe så er de ikke like. Hver rase er mye forakjelligheter selv om hvert eneste individ er enda større forskjellheter. Ble rotete skrevet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 11:24 PM, Amanda skrev:

Jeg har vært på flere gjeterkurs med hundene mine og de er så flinke til å gjete. første gangen så det ut som om de har gjetet hele livet noe de ikke har siden jeg fikk de som valper. De har mye gjeterinstinktene i behold. Enig i at Siden de er i samme gruppe så er de ikke like. Hver rase er mye forakjelligheter selv om hvert eneste individ er enda større forskjellheter. Ble rotete skrevet.

Det spørs jo litt hvilken rase du har også da? Noen raser blir jo fortsatt i stor grad avlet på gjeting(feks Border Collie), og de har jo også da selvsagt et bedre bevart gjeterinnstinkt. Og selv i de rasene som ikke avles mot gjeting så finnes det jo individer som gjeter bra, men når gjeteing ikke blir prioritert i avlen så blir det jo litt mer tilfeldig hva som dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/16/2015 at 11:29 PM, Klematis skrev:

Jaja, dette ble en lite effektiv dag, gitt.

Ingenting av det jeg planla, bortsett fra gode turer med hundene, fikk jeg gjort.

Da er i hvertfall de to fornøyde, så kan vi jo håpe at jeg får ut finger'n i morgen istedenfor.

Feil tråd? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har ikke behov for å ha en stor hund som ser noe skarp ut for å føle meg trygg.

I såfall hadde jeg nok hverken skaffer meg chihuahua eller lapphund :P Jeg synes jo det er ganske trist om folk skaffer seg en bestemt hunderase ut i fra at de skal føle seg trygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har så mye selvtillit at jeg føler meg ganske trygg på meg selv og at jeg håndterer de situasjoner som måtte oppstå, uten at jeg har behov for hund. Det har jeg for helt andre årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...