Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og ute


Amanda
 Share

Recommended Posts

Hundene mine vil bare inn igjen med en gang jeg slipper dem ut på terrassen for å lufte seg. Føler bare at de trenger å være ute og få frisk luft også er det fin trening på å være ute alene. De bjeffer og skraper på døra mi med en gang. Er det vanlig at hunder ikke liker å være ute alene? Vil jo at de skal bli selvstendige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder vil jo være der eierne er og liker dermed ikke å være ute alene. Slike hunder blir gjerne ikke mer selvstendige av at man setter dem ut. Noen er mer selvstendige og synes det er helt greit. Enten så får du lage underholdning til dem og håpe at det kan være med på å bidra til at de selv ønsker å være ute, bli med ut selv om du synes de trenger luft eller bare la vær om de ikke liker det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om de leker inne da? Da kan de jo fortsette leken ute? Da har jeg gjort feil da.

Nei, fordi ute så liker de seg ikke fordi du ikke er der og da glemmer de lek og vil bare inn igjen. Men det kan hende (men bare kanskje) at feks å strø mat utover som godbitsøk e.l. kan hjelpe om de er glade i mat. For min hund er det alltid en "straff" og bli stengt ute fra flokken, hun vil ikke, spiller ingen rolle hvor det er eller om hun er alene eller sammen med noen, om det er noe kult der eller om hun har mye energi som skal ut, det er ikke gøy å være ute alene.

Om de leker inne så ber du dem slutte viss du ikke vil at de leker inne, eller du går deg en tur/blir med ut om du føler at de har behov for det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund elsker å ligge ute alene i snøen, hun gjør det faktisk for øyeblikket. Men hun er ikke en veldig selvstendig hund, og ser hun meg ikke i vinduet så kommer hun rett til verandadøren. Tror det er veldig individuelt på hver hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er ikke selvstendige og vil bare være der eieren er. Det er ikke noe man kan gjøre noe med. Disse vil ikke trives så godt alene. Jeg har en hund som ikke vil være ute alene. Da står han å piper og vil inn. Den andre hunden min liker godt å være ute alene og snuse i luften en stund.

Hvis de herjer mye inne, må du lage nye regler om at mye herjing inne er ikke lov. Da skal man være rolig. Og så får du som eier dra oftere ut og la hundene få ut all energien sin ute, sammen med deg. Selv om du kanskje ikke har så mye energi, så må du gjøre det for hundenes del. Får de nok trim og aktivisering ute, vil de være rolig inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre hunder er ofte på verandaen alene + en inngjerdet hageflekk ved verandaen. Gira har alltid vært mye der ute. Da hun var valp var jeg med henne ut, var på do nede på hageflekken. Etter hvert kunne jeg stå på verandaen, og nå kan vi bare være inne mens de er ute. Er været stygt, kaldt eller Gira er trøtt f.eks så skraper hun på døra med en gang. Mens om sommeren så maser hun om å ut, og ligger gjerne i flere timer i sola. Somregel er døra åpen om sommeren, men selv om den ikke er det,og vi er inne, så vil hun ut.

Hun og Mio kan fint herje der ute ei god stund.

Tipper det har både med tilvenning og hva hunden liker å gjøre. Har du vendt dem gradvis til å være ute alene? Som noen foreslår: godbitsøk kan kanskje gjøre det mer hyggelig. Om de, selv med tilvenning,ikke liker å være ute alene, ville jeg droppet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss. Hunder som står mye ute bjeffer mye og stresser seg opp over folk og dyr som går forbi, jeg lurer på hvor mange ganger jeg har møtt stressa hunder som løper langs innsida av hagegjerdet og bjeffer på oss eller står i ei løpeline. Eller den stakkars hunden som står i hundegården alene, rett ved frislippområdet vårt, som ALLTID vokter området når vi kommer. Det er en uting. Folk må slutte med det. To hunder eller flere i hundegård er ok. En hund, alene og forvist ( med unntak av når eier er på jobb, selvsagt), er ikke greit i min bok. Vil man ikke være sammen med hunden skaffer man seg heller ikke hund.

Husker vi gjorde noen forsøk på å la hunden vi hadde da jeg var lita være for seg selv på verandaen. Han stod bare og kikket på oss gjennom verandadøra med sørgmodige øyne. Var vi på kjøkkenet, stod han ved den dør og stirret lengselsfullt på oss, gikk vi på stua løp han bort dit og kikket gjennom den døra. Ble fort slutt på det, han fikk være med oss i stedet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss. Hunder som står mye ute bjeffer mye og stresser seg opp over folk og dyr som går forbi, jeg lurer på hvor mange ganger jeg har møtt stressa hunder som løper langs innsida av hagegjerdet og bjeffer på oss eller står i ei løpeline. Eller den stakkars hunden som står i hundegården alene, rett ved frislippområdet vårt, som ALLTID vokter området når vi kommer. Det er en uting. Folk må slutte med det. To hunder eller flere i hundegård er ok. En hund, alene og forvist ( med unntak av når eier er på jobb, selvsagt), er ikke greit i min bok. Vil man ikke være sammen med hunden skaffer man seg heller ikke hund.

Og dette er grunnen til at jeg personlig har store motforestillinger mot at hunden skal tilbringe flere timer hver dag ute alene. Det du beskriver her var nærmest normen da jeg vokste opp, overalt var det hunder som tilbrakte timevis hver dag ute alene. Gjorde absolutt ingenting, kjedet seg ihjel, og bjeffet de for å ha NOE å gjøre, så åpnet kjøkkenvinduet seg og en ubarbert mann brølte "Kjeften på deg!" til hunden.

Jeg vet selvsagt at mange som har hunder ute ikke har det på den måten. Mange har selvstendige hunder som kanskje trives bedre ute alene enn inne med eier. Men disse opplevelsene har jeg mange av, og de sitter så godt i at jeg får vond smak i munnen av å se hunder som ligger alene ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo er MYE ute når vi er hjemme. Men aldri når vi ikke er hjemme. Det synes jeg blir stusselig, og er oftest de hundene rundt her som bjeffer og bjeffer. Han elsker det, og om vi skulle hatt han inne med oss hadde han blitt sørgelig. Han ser ikke på oss og prøver å ignorere oss når vi ber han komme inn :P Nå er han en som ikke liker å sitte oppå oss og erveldig selvstendig, det ser vi hjemme, på tur, på trening osv.

Og han står aldri ute å ni bjeffer, hender han kommer med noen boff når noen går nedenfor her.

Og det handler ikke om å ikke ville være sammen med han. Merkeligste påstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy elsker å være ute alene. Da speider han på livet og har det bedre ute i kulden enn i varmen med meg. Ville aldri latt han stå ute om han bjeffet eller på noen måte gav uttykk for at han ikke trivdes. Tar han inn når han kommer på vinduet. Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

Hvis den var til meg så regner jeg med at du også leste det andre avsnittet i innlegget mitt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en av hver. En som ikke er spesielt glad for å være ute med mindre vi er med, og en som elsker å være ute. Sistnevnte er av typen som alltid ligger ved føttene mine og følger meg rundt i huset, men å være ute alene er likevel helt topp. Det er selvsagt ikke snakk om å la ham stå timesvis alene bjeffende i bånd eller hundegård, men han liker å ligge på plattingen og kikke på hva som skjer. På hytten går han løs og han løper rundt hele dagen, også når vi er inne. Han går ikke langt, vi ser ham fra vinduet hele tiden. :) Vil han inn, så kommer han og bjeffer på døren, og da får han komme inn. Det gjelder både på hytten og hjemme. For den hunden som ikke liker å være ute alene så er det aldri snakk om å hive ham ut i bånd eller i hundegård bare for at han skal være ute. Noen hunder liker å være ute alene, andre gjør ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man hunder som vil være ute er det da greit? Jeg har to hunder som er ute når jeg er på jobb, og de er mye ute når jeg er hjemme. Aktivitetene vi har skjer stort sett ute. De er inne på kveldstid gjerne for kos og hygge, men de liker seg godt ute. Spesielt hun ene vil helst ikke være inne.

Har man hunder som er utebikkjer, så er det bare fint de får være ute syns jeg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er litt begge deler, noen dager er han "bare" ute, andre dager vil han inn så fort han har snust og tissa litt. Så der får han styre det selv. Han er aldri ute om vi ikke er hjemme. Aldri.

Han er litt katt da, kan sitte lenge inne og titte ut, også slipper vi ham ut, også går det to minutter, så sitter han og titter inn vinduet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg slipper Iria ut på en veranda vil nok hun ta det som straff, spesielt om det er under 10 varmegrader ute.. :ahappy: Verandaen er ett kjedelig trekkfult rom, spør man henne. Hagen derimot hadde sikkert vært mye kulere, for der skjer det noe/er underholdende i seg selv..

Golden retriveren til foreldrene mine elsker å ligge ute, nesten uavhengig av vær, og bare titte på verden/kjøle seg ned, og minner mest om oksen Ferdinand mens han speider utover og lukter på blomstene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy elsker å være ute alene. Da speider han på livet og har det bedre ute i kulden enn i varmen med meg. Ville aldri latt han stå ute om han bjeffet eller på noen måte gav uttykk for at han ikke trivdes.

Tar han inn når han kommer på vinduet.

Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

Jeg regner med at denne er til meg. :)

Det er vel sånn at dette ikke er bare ett sted. Det er overalt! Hvis dette vært et og annet sted hadde jeg ikke tenkt videre over det, men jeg ser det ofte. Jeg tror på at noen hunder liker seg ute og ikke står og gauler, men jeg tror ikke det gjelder alle. Dette er heller ikke isolert til Trondheim, hvor jeg bor, det er overalt i hele landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det er helt idiotisk å si at ingen hunder trives ute alene. Jeg har to nå som ikke er så veldig glad i det. De vil gjerne ut en tur alene/sammen og tusle over tomta, undersøke litt rundt og så er de ferdige med det og vil inn. De står ikke ute alene selv når jeg er på hytta og har mulighet til det. Forrige hunden min elsket å ligge ute alene. Hun kunne ligge ute i timesvis og bare kose seg. Da kom hun ikke inn før hun måtte. Denne hunden fikk ofte ligge ute alene.

Hunder er forskjellige individer. Akkurat som mennesker. Å si at alle liker det eller misstrives med det er dårlig gjort og undervurderer dem som individer. Det er heller ikke alle hunder som bråker og stresser alene ute. Du hverken hører eller ser de som ligger rolig og slapper av ute :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi være enige om å være uenige, for jeg synes man som grunnprinsipp ikke skal sette bikkjer ute alene. Det skal noteres at jeg har skrevet at noen kanskje liker det, men jeg opplever det som et problem at mange hunder stresser og bråker ute, og burde ikke være der. Noen mennesker er veldig imot burbruk, jeg er ikke fan av å stenge hunder ute av familiesamværet. Det er en uting, og jeg detgjøres i stor grad.

Synes også det skal noteres at jeg mener det er greit å la en hund som trives ute være alene ute når den uansett må være hjemme alene, forutsatt at den har tilstrekkelig skjerming fra alt som foregår på gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...