Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig redd og bekymra for terror. Redd det skal skje noe. Verden er ett skummelt sted å være men jeg har ikke så mye valg der heller. Jeg reiser også nesten aldri til Oslo fordi det er mest sannsynligheter for terror der. Dro dit mye mere før. Men så er jeg veldig engstelig av meg da så...

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg er ikke redd for terror. Heldigvis. Men jeg husker at jeg sov dårlig den første uka etter 11. september 2001. Da bodde jeg i 13 etasje i en blokk i Oslo og fikk plutselig litt fnatt av å bo s

Nei, jeg er ikke redd for terroroperasjoner. Jeg er mer redd for hva som kan skje med samfunnet pga terrorredsel.

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det

Skrevet

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

  • Like 3
Skrevet

Jag är inte rädd för terror trots att både jag och sambon jobbar och nästan bor på flygplatsen, men visst känns det lite i magen när det sker runtom i världen.
Vi var på semester hemma i sverige i fjol sommar när hoten mot norge kom. Familj och vänner uttryckte lättnad över att vi var "hemma" i sverige, i "säkerhet", men själva var vi inte alls bekväma med situationen och avbröt faktiskt semestern tidigare bara för att åka hem till norge. Det kändes på något sätt bättre att vara hemma trots att det var här hotet fanns.

Skrevet

Det er skremmende å tenke på ja, jeg er lettskremt, kan jeg innrømme veldig lett. Men terror streifer meg ikke mer enn at vi har ett fullt gas anlegg som kan blåse største part av byen vekk egentlig. Jeg vet også at nevnte anlegg er ett terror mål. Sist vi var truet var i sommer ja? Da tenkte jeg litt på at enn om dem slår til mot oss isteden for sentrale østlandet? Det var veldig ekkelt men jeg satt ikke lammet av skrekk, men terror er skremmende og det er like skummelt om det skulle skje på hvilket som helst annet sted i Norge, jeg reagerte jo veldig 22 Juli, det gjør jeg nok neste gang også.

Skrevet

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det her til å spre frykt til uskyldige tredjeparter. Jeg er redd for at frykten skal hindre samfunnet i å utvikle seg.

Enig. Jeg er veldig bekymret over utviklingen i samfunnsdialogen, veksten i ekstremistiske grupper (på alle fronter!), og at det er så mange uskyldige mennesker som daglig opplever rasisme og fremmedfrykt - bare fordi de ser "sånn" ut. Jeg opplever at dette utvikler seg i veldig feil retning, og veldig raskt.

Når det er sagt så er jeg sånn generelt bekymret for utviklingen i verden ift. terror. Jeg er ikke bekymret for meg selv, men for hva som skjer i samfunnet - både økningen av trusler og faktiske terrorhandlinger, men også frykten og hatet på "den andre siden". Jeg er bekymret fordi situasjonen i mange land skaper så mange sinte unge menn (og en kraftig økning også i kvinner), og at denne situasjonen "dytter" mange inn i ekstremisters armer. Jeg "skjønner" at en ung muslimsk mann som søker jobb etter jobb etter jobb i Norge, og som opplever å aldri få et eneste intervju fordi han heter Yussuf, trekkes mot miljøer som står klare med åpne armer og ønsker han velkommen. Eller at frykten og alle de tabloide overskriftene får "Lars" til å søke mot høyreekstreme miljøer (og kalle reporteren for ***** muslim på tv ...). De ekstremistiske miljøene (på begge sider) er eksperter på å få ensomme, utestøtte og hatefulle unge mennesker til å føle seg som en del av et trygt sosialt fellesskap, hvor de betyr noe, har en verdi. Samtidig bygger de opp under hatet og frykten. DETTE skremmer meg. Jeg er redd vi "trenger" en ny verdenskrig for å finne tilbake til "vi skal aldri glemme" ...

  • Like 2
Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.
Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Skrevet

Nei, absolutt - du har helt rett. Jeg har mange polakker i omgangskretsen, og det er ikke akkurat noe de snakker høyt om. Vanvittig leit.

Kjempeleit. Jeg husker oppstandelsen rundt 22.juli også. Folk gikk jo amokk både på nettet og i gatene og anklaget muslimer for å stå bak. Rimelig mange stygge uttrykk som ble brukt, men man ser ikke Norske hvite menn bli utsatt for det samme etter ABB. Det er rett på muslimer, gang på gang. Og jeg tenker jo litt som så, er ikke mediene egentlig ganske skyldige for fremmedfrykten? De hjelper i hvert fall ikke på å dempe den er mitt inntrykk. :no:

Skrevet

Vi slår et slag for å gjøre som man vil og ikke la seg skremme av terror, vi da å kjører like gjerne til paris om 3 uker :P Litt av en tid å hente valp på.. Men er ikke så veldig bekymret egentlig.

Skrevet

Norsk muslim som sier sin mening rundt dette med ytringsfrihet, terror, osv. Kan være den har blitt postet før, men jeg syns han sier veldig mye bra.

"I går gikk Ubaydullah Hussain ut på Twitter og hyllet de franske terroristene og omtalte dem som helter — en person som flere ganger har omtalt seg selv som en talsperson på vegne av islam og muslimer i Norge. Det krenker og sårer langt mer enn disse karikaturene, ja faktisk gjør det meg ganske så forbanna. Ytringsfriheten verner også om han, det fikk vi se i høst når han ble frikjent i retten etter å ha forherliget og hyllet terrorisme — samme som han gjør nå."

http://www.dagbladet.no/2015/01/11/kultur/meninger/kronikk/ekstremisme/charlie_hebdo/37123241/?www=1

  • Like 1
Skrevet

link til kilde på trussel? Jeg finner på PST bare meldinger om mulig, redusert og svekket terrortrussel. M.a.o. Ingen konkret trussel.

Politiet går enda med våpen på seg i stedet for å ha våpen og ammunisjon liggende låst og separat i patruljebilen som tidligere. Det er vel ingen konkret trussel, men sjansen blir vurdert som større en for et år siden.

Skrevet

Litt sånn OT, men en russer jeg gikk på barneskole med har faktisk byttet navn pga slike ting som nevnes i innlegget til Aya over her. Han heter nå Erik istedenfor Kiril.

Så det er ikke bare muslimer som rammes av fremmedfrykten dessverre. :/

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Skrevet

Nei ikke veldig redd.men det var ikke en spesielt god følelse å ha økt beredskap på jobb I den perioden.smser med oppdatering og status.

Tvene vi pleide å se OL og ski på ble plutselig brukt til presse konferanser.

I etterkant har vi også hatt flere dager med politi vakt ved døra, godt å bli tatt vare på..kunne ønske vi ikke trengte det... (Vært blant annet I forbindelse med demonstrasjoner like ved)

T kom hjem med toget fra Oslo s ( som tar 10min ) idet det smalt når abb terroriserte byen.

Vi tar fortsatt all form for kollektiv uten å tenke over det.men jeg følger alltid med,det Gjør jeg I London også.

Føler dog at kollektiv er tryggere I England I den forstand at politi er så vanvittig mye mer synlig overalt. Du kan alltids huke tak I noen.

Skrevet

Nei, jeg bekymrer meg ikke stort for terror. Jeg tviler ikke på at Norge kan komme til å bli rammet igjen, men å gå rundt å være redd for det er like unødvendig i mine øyne som f.eks. å være redd for at så fort man setter seg i bilen kommer man til å kræsje fordi det skjer mye bilulykker.

Skrevet

Egentlig så er jeg litt redd for at terrorhandlinger skal ramme Norge, ja. Men jeg pleier å distansere meg litt fra sånne tanker, rett og slett fordi jeg ellers får ikke sove, bekymrer meg døgnet rundt osv. Jeg plages veldig av sånne urolige tanker, så derfor "stenger jeg det av". Man kan ikke gå rundt og ta på seg alle verdens bekymringer på sine skuldre heller, da orker man nesten ikke leve.

Jeg er mer bekymret for mer nærliggende ting, som f.eks. at noe skal skje med sønnen min (en del av det å være mor....). Eller at jeg skal bli ranet i Oslo når jeg ferdes gjennom Oslo S og området utenfor. Enten av lommetyver eller et åpent ran. Det skrives mye om disse i avisene.

Skrevet

Er det noen som vet hva som gjøres for å bekjempe terrorisme?
F.eks Boko Haram som massakrerte en hel by, og Taliban som drepte skolebarna i Pakistan. Får det ingen konsekvenser for dem?
Litt flaut og ikke vite, men jeg har distansert meg fra det som Mio skriver.

Skrevet

Nei, jeg er ikke personlig redd for å være et terrormål gjennom hvor jeg ferdes, men jeg synes det er helt drøyt og forferdelig at vi som art er så skammelig respektløse og ondskapsfulle overfor hverandre, våre veier og våre muligheter. Er liv betyr ingenting lenger for de mørke kreftene...

Så jeg reiser dit jeg vil, ferdes der jeg ønsker og har ikke engang et bevisst forhold til å ikke la livsutfoldelsen min være begrensa.

Skrevet

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn.

Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Noget off-topic, men du høres ut som en Bond-dame. Type gift med en hertug/våpenhandler. Eller adoptert av en. Kanskje begge deler? Hvem vet? En sånn en med våpenhylster under kjolen og har ambisjoner om å frigjøre folket ditt ved hjelp av en diamant i mannen dins eie eller noe.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...