Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du redd for terror?


Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg er ikke redd for terror. Heldigvis. Men jeg husker at jeg sov dårlig den første uka etter 11. september 2001. Da bodde jeg i 13 etasje i en blokk i Oslo og fikk plutselig litt fnatt av å bo s

Nei, jeg er ikke redd for terroroperasjoner. Jeg er mer redd for hva som kan skje med samfunnet pga terrorredsel.

Jeg er redd for at vi velger å knele for terroristene fordi vi er redde for de. Jeg er redd for at det skal bli en rett til å ikke føle seg krenket. Jeg er redd sosialkrigerne på nettet skal bruke det

Nei, er ikke bekymret i det hele tatt.

Eller.... nå begynte jeg å tenke på det da, jeg er flink til å distansere meg. Men har jo familie i oslo (og det er vel det mest sannsynlige stedet for en terrorhandling i Norge), og da ble det litt ekkelt. Men sånn generelt sett så tenker jeg at jeg kan ikke gi etter for diverse frykter heller, Norge har vel vært et potensielt mål i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Selv om vi bor på det sentrale Østlandet og forrige terroraksjon ga meg noen av de mest skremmende minuttene av mitt liv ( fikk ikke tak i Ask/Pappaen som hadde sagt de skulle på Youngstorget ), så er jeg ikke bekymret.

Oddsene er langt større for at ungen dør i akeulykke, bilulykke , av sykdom etc.

For min egen del frykter jeg ingen ting mer enn å miste han, så at jeg skal havne i et terrorangrep har jeg ikke ofret en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe som påvirker meg spesielt i hverdagen, men klart, jeg kjenner det jo magen. Det blir guffen stemning på jobb/hjemme når det snakkes om, så man blir jo preget. Det er litt ekkelt å tenke på hvor nærme de fra IS som tilsynelatende var på vei til Norge i fjor sommer faktisk kom. Samtidig så har jeg (kanskje litt naivt) tiltro til at både PST og e-tjenesten jobber hardt for å stanse det de klarer, det er dyktige folk som nok har stanset mye mer enn vi hører om. Det er vanskeligere å oppdage og stanse ensomme ulver (som Breivik) enn større organisasjoner, men det er nok umulig å plukke opp alt, det har man sett mange ganger dessverre. Men, det er farligere for meg å kjøre bil enn å dra til Oslo etc, så det påvirker som sagt ikke mitt daglige liv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg flyr mye er det absolutt noe som streifer tankene mine mer enn én gang. Det er en veldig avslappet holdning hos innenriks-fly i Norge, og jeg håper bare de aldri blir targeted som terrormål. Føler en større bekymring hvis jeg skulle flydd amerikanske fly til amerika (f.eks delta fra amsterdam til USA...) - men sikkerhetstiltakene her er jo egentlig så store at terroristene har en mye enklere jobb hvis de tar for seg en Oslo-Stavanger. Man har ikke ID-sjekk, man har ikke noe utvidet sikkerhetssjekk (vanlig security på flyplassene er egentlig utrolig ubrukelig, jeg har flere ganger pga forglemmelser hatt store peislightere, elektronikk og diverse i sekken min som det ikke har blitt reagert på. Men så fort jeg har en flaske vann, da er det krise. Samt at hvem som helst kan kjøpe og/eller stjele sakser, kniver og you name it på innsiden av sikkerhetskontrollen), man er ikke på direkte utkikk etter terrorister etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg flyr mye er det absolutt noe som streifer tankene mine mer enn én gang. Det er en veldig avslappet holdning hos innenriks-fly i Norge, og jeg håper bare de aldri blir targeted som terrormål. Føler en større bekymring hvis jeg skulle flydd amerikanske fly til amerika (f.eks delta fra amsterdam til USA...) - men sikkerhetstiltakene her er jo egentlig så store at terroristene har en mye enklere jobb hvis de tar for seg en Oslo-Stavanger. Man har ikke ID-sjekk, man har ikke noe utvidet sikkerhetssjekk (vanlig security på flyplassene er egentlig utrolig ubrukelig, jeg har flere ganger pga forglemmelser hatt store peislightere, elektronikk og diverse i sekken min som det ikke har blitt reagert på. Men så fort jeg har en flaske vann, da er det krise. Samt at hvem som helst kan kjøpe og/eller stjele sakser, kniver og you name it på innsiden av sikkerhetskontrollen), man er ikke på direkte utkikk etter terrorister etc...

Jeg var i USA og fløy endel innenlands der våren/tidlig sommer 2002, og joda, på et nivå var det jo irriterende å alltid måtte gjennom ekstra sikkerhetskontroller, gjennomgang av all bagasje, kroppsvisittering etc, men, da følte jeg meg også trygg. De gjør det jo ikke fordi de digger å se på skittentøyet mitt liksom :P Har jo vært i USA flere ganger i ettertid, og nå går jo alt mye mer smooth og tidsbesparende enn det gjorde i 2002. Og jeg syns helt ærlig det er sånne ting som er greit, selv om jeg ikke har noe ønske om 1984-samfunn for å unngå terrorhandlinger. Men sikkerhet er viktig. I flyene til og fra USA var det sikkerhetsvakter på flyene i 2002 husker jeg, har de fortsatt det og de er skjult mer? Kan ikke huske å ha sett det seinere, men, jeg sover :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i USA og fløy endel innenlands der våren/tidlig sommer 2002, og joda, på et nivå var det jo irriterende å alltid måtte gjennom ekstra sikkerhetskontroller, gjennomgang av all bagasje, kroppsvisittering etc, men, da følte jeg meg også trygg. De gjør det jo ikke fordi de digger å se på skittentøyet mitt liksom :P Har jo vært i USA flere ganger i ettertid, og nå går jo alt mye mer smooth og tidsbesparende enn det gjorde i 2002. Og jeg syns helt ærlig det er sånne ting som er greit, selv om jeg ikke har noe ønske om 1984-samfunn for å unngå terrorhandlinger. Men sikkerhet er viktig. I flyene til og fra USA var det sikkerhetsvakter på flyene i 2002 husker jeg, har de fortsatt det og de er skjult mer? Kan ikke huske å ha sett det seinere, men, jeg sover :lol:

Ja, jeg er en av de som mener at en økt sikkerhetskontroll også i Norge kan være en positiv ting. Slik sikkerhetskontrollen i Norge står i dag så er den egentlig bare en "plage" - og kunne vært effektivisert eller intensivert for å faktisk utøve en REELL sikkerhetsØKNING. I tillegg mener jeg man gjerne kan bruke profiling for hva det er verdt, man ser det gang på gang at de som står bak terrorhandlingene har vært på "religiøse studier" i midtøsten etc, og at amerikansk etterretning "vet hvem de er" / "har hatt de på lista" etc. Å ha en ekstra sikkerhetssjekk på individer som har vist urovekkende atferd mener jeg er korrekt, i verstefall er det helt feil og man kan si takk og god tur.

Air marshalls finnes enda, men de går i sivil. I dag er det jo ofte slike hel-kropps-røntgen på flyplassene, de hadde det i Los Angeles og San Francisco. De merker alt fra håroppsatser til varme på ryggen. Ganske fascinerende i grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er en av de som mener at en økt sikkerhetskontroll også i Norge kan være en positiv ting. Slik sikkerhetskontrollen i Norge står i dag så er den egentlig bare en "plage" - og kunne vært effektivisert eller intensivert for å faktisk utøve en REELL sikkerhetsØKNING. I tillegg mener jeg man gjerne kan bruke profiling for hva det er verdt, man ser det gang på gang at de som står bak terrorhandlingene har vært på "religiøse studier" i midtøsten etc, og at amerikansk etterretning "vet hvem de er" / "har hatt de på lista" etc. Å ha en ekstra sikkerhetssjekk på individer som har vist urovekkende atferd mener jeg er korrekt, i verstefall er det helt feil og man kan si takk og god tur.

Air marshalls finnes enda, men de går i sivil. I dag er det jo ofte slike hel-kropps-røntgen på flyplassene, de hadde det i Los Angeles og San Francisco. De merker alt fra håroppsatser til varme på ryggen. Ganske fascinerende i grunn.

Jepp, helt enig.

Og ja, fullkroppsrøntgen er fascinerende! Tror det var i St. Louis de også hadde det faktisk. Og i SF husker jeg. Jeg fikk et glimt av meg selv, made my day :P Sånt syns jeg er veldig interessant jeg, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jeg ikke. Det hender selvfølgelig at jeg tenker tanken, men svært sjelden vurderer jeg en eventuell trussel fra utenlandske grupper som mulig. Da er jeg mer redd for et "internt" angrep slik som vi allerede har hatt. Men dette er ingenting som plager meg fra dag til dag og som hemmer meg i å gjøre det jeg ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke bekymret her jeg bor selv, men kjenner at jeg gruer meg litt til å reise sørover nå til våren. Føler det er helt meningsløst å tenke slik, men jeg blir såpass påvirket av det jeg hører/ser på nyhetene. Tror jeg ville ha følt det mye verre hadde jeg bodd i Oslo og ferdet der dag ut og dag inn. Og jeg har mistet litt lysten på å reise på ferie til andre steder i Europa også faktisk. Men kan jo hende det blir bedre når det siste som har skjedd har kommet på litt avstand, men skjer det noe på nytt igjen snart, så vet jeg ikke hva jeg skal si.. Håper ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Terroristenes våpen er frykt (sjansen for å bli rammet av terror er i utgangspunktet forsvinnende liten), og jeg nekter å la meg kue av ekstremister. Jeg stoler på at norsk etteretning vet hva de holder på med, og det har jo foreløpig holdt vann når det gjelder islamske ekstremister. Problemet er terrorister som handler helt på egenhånd, uten noe nettverk, som f. eks ABB, men de fleste terrorister er jo celler av større terrorgrupper (Al Qaida, IS, Boko Haram, Al Shabaab og Khorasan).

At politi og etteretning feilet i Paris er dog skremmende, Charlie Hebdo var et varslet terrormål, og likevel klarte to bevæpnede menn å komme seg inn og drepe halve redaksjonen, for deretter å flykte og ikke bli tatt før dager etterpå. Jeg vil tro at dette kan bli Frankrikes "Utøya", dvs at de nå vil rydde opp i manglende systemer for kommunikasjon og samarbeid mellom enheter. Utøya viste jo dessverre at Norge overhodet ikke var forberedt på en terroraksjon i stor skala, og i de kritiske timene var det mye som feilet. Scenarioet var for de fleste helt utenkelig, noe som betyr at man må være forberedt på og ha rutiner for enhver situasjon. At man i en kritisk situasjon velger en gummibåt (!) for å komme seg ut til Utøya vitner om at rutinene i en kritisk situasjon ikke er gode nok. At man ikke har tilgjengelig helikopter pga ferieavvikling er også skremmende. Terrorister følger vel ikke akkurat den norske fellesferien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke redd for terror. Heldigvis. Men jeg husker at jeg sov dårlig den første uka etter 11. september 2001. Da bodde jeg i 13 etasje i en blokk i Oslo og fikk plutselig litt fnatt av å bo så høyt oppe i tilfelle brann. Noe som aldri før hadde vært et problem, det var en studentblokk så brannalarmen gikk ofte og det var alltid nachspiel mat som var årsaken. Frykten for brann gikk over av seg selv, men jeg husker at det var så innmari utrivelig å føle seg utrygg når jeg skulle sove.

Nå er jeg derimot oppriktig bekymra over polariseringen i samfunnet, hvor vi holder alle muslimer til ansvar for noen gale ekstremister og det politiske klimaet blir kaldere og brunere for hver dag som går. Det er skummelt å se hvordan nazister, nasjonalister og andre ekstreme grupper vokser som paddehatter her i Norden.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg derimot oppriktig bekymra over polariseringen i samfunnet, hvor vi holder alle muslimer til ansvar for noen gale ekstremister og det politiske klimaet blir kaldere og brunere for hver dag som går. Det er skummelt å se hvordan nazister, nasjonalister og andre ekstreme grupper vokser som paddehatter her i Norden.

Signerer. Ekstremisme er ikke greit uansett om det er høyre eller venstrevridd, det er like skummelt okkesom :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke redd. Skal man gå rundt og føle seg redd for hva som KAN skje, forsvinner meningen med livet.

Det er forskjell på å være lammet av redsel, ikke tenke risiko over hodet - og å tenke litt over risiko og evt tiltak. Hvis man skal følge din tankegang er brannøvelser meningsløst. Ved å øve på brann og evakuering åpner man for at det KAN skje, slik at man står bedre rustet i en nødssituasjon. Å gå rundt som en hodeløs sau i en flokk må gjerne andre gjøre, men jeg er heldigvis såpass oppegående at jeg gjør vurderinger av miljøet rundt meg slik at jeg står godt rustet ved en nødssituasjon. Rapporter viser gang på gang at det er de som ikke har blitt drillet på nødssituasjoner som kommer verst ut i ulykker - enten fordi de ikke vet hvordan man opererer redningsvest, hvor redningsvest er, hvor nødutganger er, hvordan man skal oppføre seg et cetera. Jeg flyr nesten 100 flights hvert år, men hver eneste en av de flightene sjekker jeg hvor nærmeste nødutgang er. Hver eneste en av flightene følger jeg med på den samme sikkerhetsdemonstrasjonen, jeg sjekker at redningsvest er under setet og jeg tenker "hvis noe skjer, hvordan tar jeg meg fram til nødutgangen". Det koster 15 sekunder av min tankeprosess.

@Lemen - jeg er vel så bekymret av polariseringen i samfunnet som maner fram ekstremisme. I all hovedsak synes jeg det foreligger tydelige tegn på at mangel på ytringsfrihet, mangel på frihet og kontrollerende regimer har ført til de verste terrorangrepene. 22 Juli i Norge kan på mange måter spores tilbake til at en mentalt frustrert mann ikke ble hørt på noen måter i samfunnet og han tanker/ideer ble møtt med hat og polarisering. Hans eget hat og frustrasjon grodde da så mye at det eksploderte. Helt tragisk, med tanke på hvor hardt vi knuger på vår rett til ytringsfrihet nå i dagene etter Charlie Ebdo-saken. Hadde man kjempet for alles rett til ytringsfrihet og behandlet selv "hatske" ytringer med iallefall en viss respekt (men også samtidig argumentert de bort) hadde man kanskje motarbeidet noen av de forferdelige hendelsene.

På lik linje kan man se hvordan vårt naboland Sverige får en stadig økning i fremmedfrykt og at SverigeDemokratene vokser ENORMT - fordi *ingen* vil ta den upolitisk korrekte praten om at noe av innvandringen ikke er korrekt. Ved å fortie saker som opptar samfunnet, maner man fram ekstremister, mener jeg.

Terror er ****** ugreit - men det nytter ikke å klippe bort ugress så lenge røttene står igjen, og man strør gjødsel på jorda... Da må man tenke alternativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er forskjell på å være lammet av redsel, ikke tenke risiko over hodet - og å tenke litt over risiko og evt tiltak. Hvis man skal følge din tankegang er brannøvelser meningsløst. Ved å øve på brann og evakuering åpner man for at det KAN skje, slik at man står bedre rustet i en nødssituasjon. Å gå rundt som en hodeløs sau i en flokk må gjerne andre gjøre, men jeg er heldigvis såpass oppegående at jeg gjør vurderinger av miljøet rundt meg slik at jeg står godt rustet ved en nødssituasjon. Rapporter viser gang på gang at det er de som ikke har blitt drillet på nødssituasjoner som kommer verst ut i ulykker - enten fordi de ikke vet hvordan man opererer redningsvest, hvor redningsvest er, hvor nødutganger er, hvordan man skal oppføre seg et cetera. Jeg flyr nesten 100 flights hvert år, men hver eneste en av de flightene sjekker jeg hvor nærmeste nødutgang er. Hver eneste en av flightene følger jeg med på den samme sikkerhetsdemonstrasjonen, jeg sjekker at redningsvest er under setet og jeg tenker "hvis noe skjer, hvordan tar jeg meg fram til nødutgangen". Det koster 15 sekunder av min tankeprosess.

 

@Lemen - jeg er vel så bekymret av polariseringen i samfunnet som maner fram ekstremisme. I all hovedsak synes jeg det foreligger tydelige tegn på at mangel på ytringsfrihet, mangel på frihet og kontrollerende regimer har ført til de verste terrorangrepene. 22 Juli i Norge kan på mange måter spores tilbake til at en mentalt frustrert mann ikke ble hørt på noen måter i samfunnet og han tanker/ideer ble møtt med hat og polarisering. Hans eget hat og frustrasjon grodde da så mye at det eksploderte. Helt tragisk, med tanke på hvor hardt vi knuger på vår rett til ytringsfrihet nå i dagene etter Charlie Ebdo-saken. Hadde man kjempet for alles rett til ytringsfrihet og behandlet selv "hatske" ytringer med iallefall en viss respekt (men også samtidig argumentert de bort) hadde man kanskje motarbeidet noen av de forferdelige hendelsene.

 

På lik linje kan man se hvordan vårt naboland Sverige får en stadig økning i fremmedfrykt og at SverigeDemokratene vokser ENORMT - fordi *ingen* vil ta den upolitisk korrekte praten om at noe av innvandringen ikke er korrekt. Ved å fortie saker som opptar samfunnet, maner man fram ekstremister, mener jeg.

 

Terror er ****** ugreit - men det nytter ikke å klippe bort ugress så lenge røttene står igjen, og man strør gjødsel på jorda... Da må man tenke alternativt.

Og du legger som vanlig mye mer i det jeg skriver enn det som står der.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er bekymret. Ser for meg at jeg ikke hadde vært like bekymret hvis jeg ikke hadde hatt barn. Men jeg synes altså verden er skummel i dag.

Signerer.

Jeg ønsker ikke å være det, men jeg tenker mye på hvordan fremtiden for barna våre vil bli.

Det jeg frykter mest her i verden er jo at J skal oppleve noe vondt.

Og jeg tenker at ja man kan dø i en ulykke eller få en alvorlig sykdom når som helst, men krig, grusomme handlinger, redsler og ødelagte liv etter traumer skremmer meg mer.

Også tenker jeg at det er lov å være redd, men hvordan man lar redselen påvirke oss er en annen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næææ...litt kanskje, jeg er ikke kjempe redd, men skeptisk siden jeg bor såpass nærme Oslo (Bare et par minutter fra grensen og ca 10minutter fra sentrum)

Jeg ville feks ikke dratt inn til Oslo frivillig dersom det hadde skjedd noe der eller det var en trussel som de hadde fått.

I sommer feks så dro jeg ikke til Oslo de første dagene hvor vi var under terror varsling, jeg hadde ikke noe viktig å gjøre der, så da er det bedre å holde seg unna, tenker jeg.

Jeg har respekt for terror, men det er ikke noe jeg tenker masse på og jeg er ikke veldig redd, også tar jeg bare forholdsregler som jeg skrev over her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...