Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepatruljen Oslo på tv


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Jeg både forstår godt og respekterer engasjementet ditt, det er ikke det jeg stusser på. Jeg synes også det er innmari hyggelig at du har fått fornya din tru på Oslo-politiet og digger å følge med på hva de gjør på jobb. Det jeg reagerer på, er at en kommentar fra en seer møtes med denne stormen av følelser fra så mange. Dere oppfører dere som uttalelsen går på rikets sikkerhet løs og underminerer hele jobben de gjør, og det er virkelig å strekke det langt.

På et diskusjonsforum er det som du sjøl sier, lov å diskutere. Men det er greit å være litt realitetsorientert også.

Igjen, da har du lest det helt feil. Det er et hvilket som helst standard engasjement i en tråd på et diskusjonsforum. Om du synes det høres "lite realitetsorientert" ut, eller "går på rikets sikkerhet løs" vil jeg minne på om at enkelte debatter om hundeutstillingers fortreffelighet, NKKs stilling i samfunnet og betydningen av et CERT gjerne berører "lite realitetsorientert"-kurven som en pen tangent. Men det kommer jo helt an på hvilket standpunkt man har, og ikke minst hvilken realitetsorientering man har. Det er noe med å ha respekt for hverandres meninger, og som nevnt har jeg, Bølla, og Joachim fått betydelig verre motbører enn det puslete lille engasjementet Margrete har møtt i denne tråden. Men det teller kanskje ikke, siden de motbørene typisk har vært "politisk korrekte" motbører som følger majoriteten av forumets deltakere sine meninger eller "realitetsorienteringer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 422
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Referat fra Helle: Meg: Var det ett fint foredrag med han fra hundepartuljen! Helle: Jaaaaaaaa Meg: Åh var han kjekk? Helle: Jaaaaaaa Meg; Hva snakket han om? Helle: Vet ikke *fnis* Meg: Ok, s

Jeg elsker denne serien! Skal se gårdsdagens episode ikveld. Og ja, digger narkotikahundene, og spesielt hun dama med krøllete hår som blir SÅ glad når hun finner narkoita

Fått sett de første tre episodene, og jeg er litt betatt av narkotikahundene Hun ene narkotikahundedama var også fryktelig søt når hun snakka til hunden sin med den typiske "hunde/baby-stemmen" og s

Guest vivere

Takk for informasjonen, men jeg skjønner overhodet ikke hva det har med innlegget mitt å gjøre. :teehe:

Hum :D Jeg forsto ikke helt innlegget ditt, for å være ærlig. Du skriver at "Dere oppfører dere som uttalelsen går på rikets sikkerhet løs og underminerer hele jobben de gjør, og det er virkelig å strekke det langt." Med "dere" antok jeg det du siktet til de/oss som ikke helt delte Kangers overordentlige positive syn på serien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I virkelighetens verden er vel hundepatruljen et lokalt "storbyfenomen". Ved små kammere finns det kanskje ingen, en eller et fåtall godkjente politihunder og ved de lokale lensmannskontor finns det kanskje ikke en eneste en. Om Ola lensmannsbetjent i Odda er på oppdrag, på ferie eller besøker tanta si i Kirkenes er det ingen polithundiekvipasjer i Ola sitt lensmannsdistrikt.

Hvor er det egentlig du vil hen med innleggenen dine for dette skjønner jeg ikke noe av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, da har du lest det helt feil. Det er et hvilket som helst standard engasjement i en tråd på et diskusjonsforum. Om du synes det høres "lite realitetsorientert" ut, eller "går på rikets sikkerhet løs" vil jeg minne på om at enkelte debatter om hundeutstillingers fortreffelighet, NKKs stilling i samfunnet og betydningen av et CERT gjerne berører "lite realitetsorientert"-kurven som en pen tangent. Men det kommer jo helt an på hvilket standpunkt man har, og ikke minst hvilken realitetsorientering man har. Det er noe med å ha respekt for hverandres meninger, og som nevnt har jeg, Bølla, og Joachim fått betydelig verre motbører enn det puslete lille engasjementet Margrete har møtt i denne tråden. Men det teller kanskje ikke, siden de motbørene typisk har vært "politisk korrekte" motbører som følger majoriteten av forumets deltakere sine meninger eller "realitetsorienteringer".

Det er vel strengt tatt den respekten for andres meninger jeg mente var ganske fraværende. :P Det er liksom ikke grenser for hvor langt en kan dra det. Innlegget skreiv jeg ikke fordi jeg føler at Margretes meninger må beskyttes noe mer enn andres, men fordi måten en del av dere diskuterer på (nærmest uavhengig av tema) er å dra ting fullstendig ut av proporsjoner. Det virker som det er full frontal og 100% engasjement i alt bestandig, som dere sitter og river dere i håret og gråter av frustrasjon. Dette er opplevelsen jeg får når jeg leser en del diskusjoner. Og det er nok også derfor ting ofte går litt i vranglås når en prøver å diskutere. Det er vanskelig å nå fram til noen som virker så innmari sinna og nedlatende og fullstendig mangler forståelse for hvordan andre oppfatter en og det en sier. Forøvrig er jeg særdeles lite engasjert i diskusjoner om viktigheten av cert og NKK's rolle i samfunnet. ;) Det er hva jeg mener med "samma det, vel". Det er jo ikke livet om å gjøre (som det virker tidvis), sjøl om det dreier seg om politiarbeid og noen diskuterer på internett. :)

Hum :D Jeg forsto ikke helt innlegget ditt, for å være ærlig. Du skriver at "Dere oppfører dere som uttalelsen går på rikets sikkerhet løs og underminerer hele jobben de gjør, og det er virkelig å strekke det langt." Med "dere" antok jeg det du siktet til de/oss som ikke helt delte Kangers overordentlige positive syn på serien.

Nei, det var ganske åpenbart at du ikke skjønte det. :lol: Jeg mente nemlig det stikk motsatte, noe jeg føler var ganske tydelig. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt den respekten for andres meninger jeg mente var ganske fraværende. :P Det er liksom ikke grenser for hvor langt en kan dra det. Innlegget skreiv jeg ikke fordi jeg føler at Margretes meninger må beskyttes noe mer enn andres, men fordi måten en del av dere diskuterer på (nærmest uavhengig av tema) er å dra ting fullstendig ut av proporsjoner. Det virker som det er full frontal og 100% engasjement i alt bestandig, som dere sitter og river dere i håret og gråter av frustrasjon. Dette er opplevelsen jeg får når jeg leser en del diskusjoner. Og det er nok også derfor ting ofte går litt i vranglås når en prøver å diskutere. Det er vanskelig å nå fram til noen som virker så innmari sinna og nedlatende og fullstendig mangler forståelse for hvordan andre oppfatter en og det en sier. Forøvrig er jeg særdeles lite engasjert i diskusjoner om viktigheten av cert og NKK's rolle i samfunnet. ;) Det er hva jeg mener med "samma det, vel". Det er jo ikke livet om å gjøre (som det virker tidvis), sjøl om det dreier seg om politiarbeid og noen diskuterer på internett. :)

Poenget er at om du synes dette var problematisk å lese, burde de andre diskusjonene som også "tar hardt i" være problematisk for deg å lese. Dette er ikke noe unikt eller førstegangstilfelle.

Hvis man ikke er engasjert skjønner jeg ikke poenget med å bry seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at om du synes dette var problematisk å lese, burde de andre diskusjonene som også "tar hardt i" være problematisk for deg å lese. Dette er ikke noe unikt eller førstegangstilfelle.

Hvis man ikke er engasjert skjønner jeg ikke poenget med å bry seg :P

Ja, det er problematisk å lese for meg, alle de gangene det skjer, uansett hvem som får "motbør", det er ikke poenget. Og du har forøvrig helt rett: Jeg er ikke så engasjert i disse folka i tv-programmet, men jeg er engasjert i tonen og diskusjonsmiljøet her på sonen, fordi jeg (tidvis) ønsker å være en del av det. Når sjøl et "uskyldig" innlegg om kaktusarmer og snus blir møtt på denne måten, så mister jeg helt piffen, ass. Det blir bare så innmari usaklig og aggressivt.

Men nå går jeg i den fella jeg beskylder andre for å være så raske til å falle i: Å diskutere i meta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er problematisk å lese for meg, alle de gangene det skjer, uansett hvem som får "motbør", det er ikke poenget. Og du har forøvrig helt rett: Jeg er ikke så engasjert i disse folka i tv-programmet, men jeg er engasjert i tonen og diskusjonsmiljøet her på sonen, fordi jeg (tidvis) ønsker å være en del av det. Når sjøl et "uskyldig" innlegg om kaktusarmer og snus blir møtt på denne måten, så mister jeg helt piffen, ass. Det blir bare så innmari usaklig og aggressivt.

Men nå går jeg i den fella jeg beskylder andre for å være så raske til å falle i: Å diskutere i meta. :)

Men det forekommer på helt lik måte i andre diskusjoner på forumet her, stadig vekk. Derfor er det bare litt rart at det er *her* det førstav oppdages at det er sterkt engasjement og tildels intense debatter om alt mellom himmel og jord. For noen er det CERT-regler, hundeutstillinger og hundeavl - for noen er det politiet og samfunnssikkerhet. Jeg opplever stort sett alle debatter om hundeavl, hundeutstillinger and associated, som sterkt preget av usaklig aggressivitet. Især mot enkelte deltakere, som meg selv, som får slengt etter meg at "neida, det var ikke noe du sa i denne omgang, men din historiske aktivitet gjør at jeg fyrer alle plugger bare du skriver om hundeavl og utstilling". Allikevel er det denne lille puslediskusjonen med Margrete som får folk til å stille seg spørsmål om hvor grensa går for engasjement i en tråd - det henger ikke helt på greip for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden hadde vært langt mer interessant om vi slutta å diskutere hva Margrete syns om serien (det er vel strengt tatt bare interessant for Margrete? Det er 6 sider siden, så avreagering er åpenbart bare for bikkjer), og hvem som kan minst og mest om redningshunder?

Jeg syns serien var bra jeg. Det er hyggelig at det settes fokus på ikke bare den viktige jobben patruljehunder gjør, men også at det er positive ting om hund i media, det er jo en overvekt av "bikkjer driter og biter og dreper sau og småhunder"-artikler, så en hel tv-serie om samfunnsnyttige hunder er jeg udelt positiv til :ahappy:

Jeg er ikke spesielt imponert over menneskeheten sjøl, så at politimennene blir kyniske og kanskje får en litt sånn "skyldig til det motsatte er bevist"-holdning, syns jeg ikke er noe rart. Alle hevder jo at de er uskyldige, liksom. Og før noen føler for å rante om hvordan det føles, så veit jeg det faktisk. Det føles blodig urettferdig, for du er jo faktisk uskyldig.. Men igjen - det sier dem alle.

Om jeg skulle hatt noe å klage på, så er det det at jeg skulle ønske at vi fikk se flere vellykka søk. Ikke fordi det nødvendigvis er reelt, men fordi det er bedre reklame og mer spennende å se på. Jeg skulle også ønske at vi fikk sett mer av patruljehundene, og litt mindre av patruljehundførerne. Ikke fordi at jeg ikke likte politifolka, men fordi jeg syns patruljehunder og jobben de gjør er mer interessant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allikevel er det denne lille puslediskusjonen med Margrete som får folk til å stille seg spørsmål om hvor grensa går for engasjement i en tråd - det henger ikke helt på greip for meg :)

Og det skjønner jeg! Tanken slår meg hver gang. :P (Og nå legger jeg den død her).

Jeg har lyst til å se en del av de episodene på slutten, trur jeg. Fordi jeg håper at den teite, lille hunden til hun dama gikk gjennom testen på nytt. Eller kanskje jeg ikke håper det, fordi jeg synes det var lovlig veik atferd i utgangspunktet, uansett hvor vant han var med å henge med den voksne...

Forøvrig helt enig med 2ne om at det er fint med serier hvor det fine hunder kan gjøre er i fokus, ikke at de driter, er skumle, eter hverandre og bjeffer. Har akkurat flytta til et nabolag hvor det har blitt innført helårs båndtvang bare fordi, så jeg er litt ekstra sensitiv på det temaet nå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å se en del av de episodene på slutten, trur jeg. Fordi jeg håper at den teite, lille hunden til hun dama gikk gjennom testen på nytt. Eller kanskje jeg ikke håper det, fordi jeg synes det var lovlig veik atferd i utgangspunktet, uansett hvor vant han var med å henge med den voksne...

Trooor det er i nest siste episode de viser test nummer to. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Innleggene dine renner over av faktafeil. Politiet disponerer bare egne hunder i oppdrag, når de tilkaller bistand skjer det gjennom HRS som avgjør og setter inn nødvendige ressurser. Dette betyr også at politiet som regel er først på stedet med egne hunder.

Jeg skal prøve å skrive langsooomt slik at jeg forstår det jeg skriver :)

Pkt 1. Justisdepartementet er overordnet beredskapsmyndighet her til lands.

2. Justisdepartementet er overordnet Politidepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Hovedredningssentralen. Alle disse har blant andre oppgaver ansvaret for å vedlikeholde et planverk og kooordinere beredskapsarbeidet på et overordnet plan.

3. Foreningen Norske redningshunder (NRH) og Norges Redningshunders Organisasjon (NRO) får midler og disponeres av Justisdepartementet etter behov. Rent praktisk ved at ekvipasjer fra NRH og NRO kan utkalles og disponeres av lokal politimyndighet når det ønskes.

4. Den lokale politimyndighet har overordnet ansvar for koordinering og gjennomføring av oppgaver av politimessig art, herunder bruk av tilgjengelige lokale ressurser innenfor sitt område. Dette inkluderer bruk av sivil redningstjeneste og andre ressurser i samråd/samarbeid med aktuelle instanser.

5. For å ta et tenkt eksempel:

Ole Petter som bor i Ytre Birma drar på fisketur til Vatnet. Etter en stund finner Ole Petter ut at i Vatnet er det dårlig fiskelykke og rusler videre til Storvatnet og deretter til Storstorvatnet.

Hjemme hos Ole Petter registrerer de at han ikke kommer hjem til normal tid, men det har skjedd før og de bekymrer seg lite om det. Men tida går og da Ole Petter fortsatt ikke dukker opp engasjerer de noen venner og naboer for å lete. Da de ikke finner Ole Petter ved Vatnet ringer de det lokale lensmannskontoret som ikke ligger i Ytre Birma men i Indre Birma 5 mils vei unna. Vakthavende noterer opplysningene og sier at vi sender en betjent. I Indre Birma finns ingen politihund, nærmeste godkjente hund er kanskje i Kirkenes, eller Vardø eller Vadsø og dit tar det kanskje 3 timer med bil - i beste fall - men betjenten vet (fordi lokale lensmannskontor har en beredskapsplan) at Jørgen som har en godkjent redningshund bor halvtimen - i verste fall en time unna.

Fordi lensmannen er øverste politimyndighet i sitt område ringer hun/han Jørgen med hunden og sier at Hør her.... og så avtaler de detaljer. Etterpå blir det lokale kammer orientert i tilfelle rottefelle det trengs flere ressurser utover Jørgen med hunden (Hvis Jørgen ikke har en egen avtale med arbeidsgiver er det Staten v/Justisdepartementet som betaler reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste).

Om Hovedredningssentralen blir orientert er heller tvilsomt, mest sansynlig blir dette nevnt i lensmannskontorets og kammerets statistikk som til slutt sammen med andre ender opp hos Politidirektoratet og Justisdepartementet.

Red: Lokale oppdrag starter og slutter lokalt. Det er ikke slik at (i dette tenkte tilfelle) Ole Petters familie først skal ringe det lokale lensmannskontoret som igjen skal ringe politikammeret som så skal varsle Hovedredningsentralen som skal ringe tilbake til kammeret som ringer det lokale lensmanskontoret som har lokalkunnskapen og som har ansvaret for det politimessige ved oppdraget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Guest Gråtass

Ser på nå for første gang. Er det noen grunn til at de ikke bruker sele på hundene? De drar jo som bare det, kan umulig være bra?

Det brukes ikke sele på tjenestehunder fordi det gjør hunden mer utsatt for risiko og voldshandlinger. I tillegg er det som Margrete sier, tidsbesparende.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kunne jo bare ligget med sele i bilen da, da går det like fort. På vilken måte blir de mer utsatt? Lettere å holde fast i dem?

ja er selvfølgelig letter å henge seg fast og rive tak i en hund med sele på enn bare halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

De kunne jo bare ligget med sele i bilen da, da går det like fort. På vilken måte blir de mer utsatt? Lettere å holde fast i dem?

De er mer utsatt for vold ved at folk kan få tak i hunden og holde den fast eller mishandle den. De er mer utsatt for å sitte fast i søk både i industri og skog. Det er forøvrig ikke særlig bra å ligge med sele på en hel vakt som kan være helt opp til 12 timer i små bilbur. De gangene de går spor i halsbånd, så går de med et bredt tjenestehalsbånd som ikke struper, det er nok lite plagsomt for hunden.

En "naken" hund er den beste forsikringen hunden selv har. Da har den i det minste en ende som er ubehagelig for slasken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Digge halsbånd, fåes i sivil utgave på tjenestehund.no i 40 og 60mm polstra nylon/web og er halvstrup. :)

bf2d3b840820636d36cdb85ab9b87b6c-image.j

Brukt de masse på egne hunder. Ringen er så svær jeg får tak med fingra i ringen.

Å spore i halsbånd er heller ikke spesielt unikt for politihundene, selvom de som nevnt nok har sin egne forutsetninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, da forstår jeg bedre. Burde ikke hundebilene tilpasses hundene i litt større grad, om det er slik at de er veldig lenge av gangen i bur? Slik at de kan stå og sitte og breie seg skikkelig? For det var og en ting jeg stusset på, at de hadde så små bur. Siden de bruker så mye tid i dem, mener jeg.

Ellers så synes jeg det er en fin serie jeg, har bare kommet et par episoder inn, men reagerer ikke negativt på oppførselen eller fremtoningen til de som er med iallefall, synes de virker hyggelige jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, da forstår jeg bedre. Burde ikke hundebilene tilpasses hundene i litt større grad, om det er slik at de er veldig lenge av gangen i bur? Slik at de kan stå og sitte og breie seg skikkelig? For det var og en ting jeg stusset på, at de hadde så små bur. Siden de bruker så mye tid i dem, mener jeg. 

 

Ellers så synes jeg det er en fin serie jeg, har bare kommet et par episoder inn, men reagerer ikke negativt på oppførselen eller fremtoningen til de som er med iallefall, synes de virker hyggelige jeg.

Tror veldig store bur hadde vært ganske skummelt mtp hastigheten og hvordan de av og til må kjøre. Ser for meg at hundene hadde blitt godt slengt rundt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...