Gå til innhold
Hundesonen.no

Albus (fralle), Sirius Black (eng. cocker) og nykomlingen Aragorn (iggis)


May-Iren Nordnes
 Share

Recommended Posts

Ettersom jeg "snikleser" så mye på sonen fant jeg ut at det kanskje var på tide å presentere meg selv og hundene mine :)

Meg selv: Opprinnelig fra ei lita bøgd i Trysils dype skoger, har hatt hund hele livet og egne siden 2008. Hundeinstruktør i GoodDog (Moss), pedagogisk leder for en friluftsavdeling i Nordmarka for barn i alderen 3-6 år og har ikke tid til stort annet enn hunder, jobb, kurs og samboer :P Men det er sånn jeg vil ha det og det er selvvalgt :ahappy: Har vært innom det meste innen hund, men har landet på lp og nesearbeid. Nå blir det sikkert også litt lure coursing med yngstemann etterhvert. Jeg elsker fantasy, noe hundenavnene bærer preg av :innocent:

Siden 1.1.2015 har jeg faktisk hele tre hunder:

Frallen Albus er 5 år gammel - elsker drakamp med meg over alt på jord, verdens mest konfliktsky hund (fred på jord!), kosegris, prompemaskin, elsker turer i ok vær og sofaliv er topp! :D Han elsker å trene (helst inne, hehe) og er et matvrak uten like. Han har dessverre, som bulldogger flest, lett/moderat allergi mot husstøvmidd og går fast på en lav dose kortison. Bortsett fra dette er han prototypen på hvordan jeg mener en fransk bulldog skal se ut: "slank", åpne nesebor, ingen pusteproblemer og med merkbart lengre snuteparti enn de fleste. Jeg ler meg skakk av den hunden daglig, han har personlighet til tusen! :wub: Øverst på hans liste står mennesker og da særlig barn :drool: Jeg får aldri en hund som han igjen, det er helt sikkert - han er min once in a lifetime hund :wub:

post-11442-0-63014600-1420303169.jpg

post-11442-0-22601000-1420303209.jpg

post-11442-0-15005700-1420303918_thumb.j

Sommeren 2013 måtte jeg avlive dvergschnauzeren min Aslan pga. kreft og tre uker senere kom lille store Sirius Black i hus. Han er en engelsk cocker spaniel som blir 2 år i mai 2015 :) Han er en hund som krever både fysisk og mental stimulering daglig, blid og sosial mot alle på både to og fire bein, har vært med masse i barnehagen fra han var 3 mnd. gammel og han er kjempeflink rundt barn. Vi trener mest lp, spor og nosework :D Litt ressursforsvar innendørs mot andre hunder har han, som cockere flest. Fullt håndterbart så lenge man er obs på det og legger til rette. Han er en fantastisk flott hund med mye motor og arbeidslyst og veldig mye pelsstell :ahappy:

post-11442-0-71572000-1420304134_thumb.j

post-11442-0-65763000-1420304198_thumb.j

post-11442-0-84136200-1420304362_thumb.j

Og så var det sistemann: 1. nyttårsdag hentet vi hjem fineste Aragorn, en robust bygget italiensk mynde valp på 3,5 mnd. Det var ikke helt planlagt, men noen ganger skjer det ting :icon_confused: Han er veldig glad i folk og andre hunder, men synes foreløbig at biler og barnevogner i bevegelse er litt skumle. Samtidig er han en uredd type av natur så nysgjerrigheten tar overhånd etter en liten stund :) Han har sklidd rett inn i flokken og det føles som om han alltid har vært her. Vi kommer nok til å prøve oss litt på lure coursing etterhvert :drool: Det er fantastisk å se mynder løpe! :wub::D:drool::heart: Han blir nok ingen liten iggis (heldigvis!) og han får herje rundt som han vil uten begrensninger :sweat: Vinteren er oppskrytt, man er ikke mynde for ingenting! :P Jeg tror ikke han har lest den delen av rasestandarden som sier at de er reserverte, hehe. Ellers er han kvikk, livlig, uredd og rampete - akkurat slik valper skal være! :heart::rofl:

Her er noen bilder av storsjarmøren:

post-11442-0-89679500-1420305160_thumb.j

post-11442-0-00936300-1420305162_thumb.j

post-11442-0-95798500-1420305162_thumb.j

post-11442-0-84283300-1420305163_thumb.j

post-11442-0-85014900-1420305164_thumb.j

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ettersom jeg "snikleser" så mye på sonen fant jeg ut at det kanskje var på tide å presentere meg selv og hundene mine Meg selv: Opprinnelig fra ei lita bøgd i Trysils dype skoger, har hatt hund

@janson Folk stod vel ikke i kø for å leke med Mikke heller - for noen pingler! Han var kul selv om han gav meg blåmerke Å, jeg blir så glad inni meg når jeg får så fine kommentarer om gjengen m

Aragorn har rukket å bli 5 måneder allerede - som tiden flyr! Han har vokst seg stor og fin da

Posted Images

Du har en egen liten hundeluftegruppe du! :ahappy:

Syntes også jobben din hørtes spennende ut!

(Har en datter på snart 2 og har selv jobbet i BHG.) :)

Hehe, det har jeg jammen fått! :ahappy: Benytter meg selv av hundelufter 3-4 ganger i uka (onsdager er en av oss hjemme) og synes det fungerer veldig fint :)Aragorn skal være kontorrotte en stund fremover :)

Jeg har virkelig verdens beste jobb - veldig deilig å kunne være masse ute hele dagen! Vi har egen lavvo med peis og bålplass, steinovn og stormkjøkken i Nordmarka, samtidig som vi har en egen avdeling inne i barnehagen :D Vi er masse på tur i vær og vind og barna elsker det! :D :wub: :ahappy: I den forrige barnehagen jeg jobbet i var Sirius maskot og deltok i et stort prosjekt som gikk ut på å trygge (flerkulturelle) barn rundt hund - veldig spennende og lærerikt! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@janson Folk stod vel ikke i kø for å leke med Mikke heller - for noen pingler! Han var kul selv om han gav meg blåmerke :wub::drool::fear::rofl:

Å, jeg blir så glad inni meg når jeg får så fine kommentarer om gjengen min :heart::bananas::cheer::lama:

Aragorn er med meg på jobb i barnehagen hvor han stortrives på kontoret. Han sover masse og får mye positiv oppmerksomhet av kollegene mine :ahappy:

Han har aldri møtt barn før så han er litt usikker på dem. Derfor har han fått treffe de største og roligste barna på avdelingen (en om gangen) som er hundevandte og hører på instrukser. De har sittet på gulvet med skinke og ikke sett på han engang - og ettersom matlysten og nysgjerrigheten er større enn usikkerheten på dette nye, rare vesenet så var det null problem etter 2 minutter :wub::D Han er helt fantastisk og vi er alle helt forelsket :wub:

post-11442-0-04453100-1420627056_thumb.j

post-11442-0-29186100-1420627708_thumb.j

post-11442-0-44908000-1420627710_thumb.j

post-11442-0-61559200-1420627712_thumb.j

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...