Gå til innhold
Hundesonen.no

Allround familiehund


Dufus
 Share

Recommended Posts

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

Sett på Vorsteher?

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh har tre forskjellige pelstyper, ikke sant? Er det bare pelsen som skiller disse tre, eller har de forskjellige egenskaper/kvaliteter også?

Kort og strihår er så og si det samme. De langhårete er ikke avlet så mye for jakt som de to første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

   

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Hvis de får brukt seg fysisk, så trives de. Jeg jaktet sjelden med de jeg hadde. De trakk, løp, syklet m meg, bar kløv osv. Aktive liv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen, dere. Ser ut som at vorsteh er en rase jeg må gjøre meg bedre kjent med :) kommer nok også til å undersøke oppdrettere av alaskan og siberian husky litt nærmere, da det nok er rasene som ligger mitt hjerte nærmest. Skal se vi ender opp med mer enn en hund ;)

Jeg som så en springer spaniel tusle ut og inn og rundt omkring på gården deres :D

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Her er det vel noe forskjellig ettersom jeg har skjønt det. Noen må børster ofte, mens andre har mer lettstelt pels. Går vel litt på linjene kan jeg tenke meg. Ellers er det klipping/stusslige av labber og ører :) sikkert noen som kan svare litt bedre enn meg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen som ikke vil ha noe pels-stell : ikke engelsk springer spaniel. Bare... nei. Jeg er allergisk mot pelsstell og det var helt URK å ha en ESS den perioden jeg passa den. Nevnte hund er hos noen som ikke gjør noe pelsstell, den ser fort ganske ustelt ut.

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Mange som passer her! Retrievere og jeg tenker også på finsk lapphund/lapsk vallhund/islandsk fårehund også. Fine familiehunder som kan brukes til litt forskjellig og mest turing.

Bør vi da se på retrievere fra jakt- eller utstillingslinjer? Eller har ikke det så mye å si for vårt bruk?

Hva slags drift er det på gården og eventuelt i området rundt? Ha husky i saueland legger endel ekstra krav til kontroll.

Ingen dyr i fjøset per i dag, driften består av korn og potet. Og hvis det kommer dyr i fjøset igjen blir det med ganske stor sikkerhet ikke sau. Hunden skal løpe langt før den møter sau, ingen som har sau på det fjellet gården vår ligger ved i alle fall.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, IMO er det helt overdrevent at så fort man sier man skal "bruke" en hund til mer enn familie så "må" man ha en jaktvariant. Labradoren min er en helt vanlig labrador, hverken jaktavlet eller ekstremt utstillingsavlet - og hun hadde hæla i taket fram til sin skade. Problemfritt for henne å holde tritt med noe som helst, elsket et aktivt liv overalt og elsker å være på tur. Det eneste som man kan møte litt motgang på er trekkviljen i en vanlig retriever, det kan være hit-or-miss fordi de er veldig sta av natur og får man en som ikke vil trekke.... ja da vil den ikke trekke. Min var tung å få til å trekke, men hun trakk helt sinnsykt med rett motivasjon - og etterhvert ble det driv også uten "hare" foran.

Her er det vel bare prøving og feiling, og at man finner ut hvilken hundetype man vil trives mest med. Treff noen labradorer og vorsteh'er (eller goldener) - og kjenn på kjemien. Jeg har vært med alle disse rasene, men det vil liksom være labradoren som alltid har best kjemi for meg. Bare egenskaper så dekker alle hunderasene over hverandre IMO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill :) vi må nok bruke litt tid på å bli kjent med de ulike rasene før vi bestemmer oss for noe. Lurer på om vi skal melde oss som hundepassere etter hvert for folk som har disse rasene, slik at vi kanskje får et innblikk i hvordan de er å hans hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo si litt om Siberian i henhold til sosial biten. Det er stort sett veldig sosiale hunder. Noen kan være litt reserverte helt i starten, men de bruker stort sett ikke lange tiden på å synes at folk er greie. Når jeg hadde kun en Siberian så var de to individene mer utpreget ikke så interesserte. De var fra andre linjer enn de jeg har i dag. Av de jeg har i dag varierer det fra totalt overfall av hvem som helst, til jeg må snuse litt på deg først.

Av de 100-vis jeg har møtt på har de fleste ligget mellom hei, her er jeg. Hils på meg! Til ikke så interessert. Veldig få har vært helt uinteressert eller direkte sky. Og har de vært det har det som regel vært koblet med lite sosialisering.

For meg er det ikke noe annet enn Siberian som gjelder som hovedrase (kan godt ha en maskott av annen rase).

Jeg elsker vesenet disse hundene har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...