Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Pusse tenner blir ett dårlig eksempel for der kan ikke jeg si hva jeg kan finne på :P For å la være å pusse tenner VIL skade tennene dine. Men å si at jeg kaster dere av på veien om dere ikke kutter ut å krangle NÅ. Å si ting som at du reiser fra ungene er en åpen trussel, for det skader ungene alvorlig. Ingen barn vil bli forlatt, og hva har barnet lært? Jo utføre ting i redsel for at mamma og pappa ikke skal dra fra dem. Mulig jeg har dratt det for langt i forhold til diskusjonen. Å forklare konsekvensene av å løpe ut i veien, ikke pusse tenner, løpe bort å klappe en hund som flekker tenner osv er å lære dem ting, men å true med å gjennomføre sanksjoner fordi ungen er trassig og vanskelig er en trussel i mine ører.

Med barn i psykiatrien tør til og med jeg si at jeg har erfaring med barn som krevde mye av meg :P

Vi har jo pusset tenner i en del år til sammen nå, og innimellom har det vært vanskelig, men tennene har blitt pusset. Det finnes ingen fasit eller 100% løsning på hvordan å få ungene til å ville eller godta å pusse tenner, og enkelte unger er sikkert så spesielle at ingenting annet enn trusler funker uansett :sheldon: , men det jeg ser da er at det hjelper å slippe opp presset og prøve å forklare at tenner er noe alle må pusse. Velge tannkrem og tannbørste selv har vært stor stas, og få pusse en del selv og bli pusset på, osv. Og heller avslutte litt for tidlig enn å insistere på å holde på for lenge. Begge våre unger har enormt konkurranseinstinkt, og det hender at vi kjører en konkurranse om hvem som er ferdig på badet først. Men det viktigste, tror jeg, er å ikke spille på autoritet. Det skal føles frivillig, selv om enkelte ting også er "dette er du nødt til å gjøre".

Jeg vet med meg selv at den beste måten å gjøre meg vrang på er å fortelle meg hva jeg skal gjøre, for ikke å snakke om å prøve å lokke eller true meg til å gjøre noe andre vil. Det føles krenkende og jeg blir trassig - akkurat som en unge :ahappy: Derfor ønsker jeg å finne alternative virkemidler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo pusset tenner i en del år til sammen nå, og innimellom har det vært vanskelig, men tennene har blitt pusset. Det finnes ingen fasit eller 100% løsning på hvordan å få ungene til å ville eller godta å pusse tenner, og enkelte unger er sikkert så spesielle at ingenting annet enn trusler funker uansett :sheldon: , men det jeg ser da er at det hjelper å slippe opp presset og prøve å forklare at tenner er noe alle må pusse. Velge tannkrem og tannbørste selv har vært stor stas, og få pusse en del selv og bli pusset på, osv. Og heller avslutte litt for tidlig enn å insistere på å holde på for lenge. Begge våre unger har enormt konkurranseinstinkt, og det hender at vi kjører en konkurranse om hvem som er ferdig på badet først. Men det viktigste, tror jeg, er å ikke spille på autoritet. Det skal føles frivillig, selv om enkelte ting også er "dette er du nødt til å gjøre".

Jeg vet med meg selv at den beste måten å gjøre meg vrang på er å fortelle meg hva jeg skal gjøre, for ikke å snakke om å prøve å lokke eller true meg til å gjøre noe andre vil. Det føles krenkende og jeg blir trassig - akkurat som en unge :ahappy: Derfor ønsker jeg å finne alternative virkemidler.

Tenker du på noen konkret her?

Endret av Gjest
Person ikke sak
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man føler seg tråkket på, så finnes det en knakende flott rapporterings knapp.

Nei, jeg tar denslag på ingen måte personliig,Så derfor gidder jeg heller ikke kaste bort blekk på å forklare ytterligere hvordan JEG gjør ting. Og så vil jeg ikke utlevere barna mine, spesielt ikke ift diagnoser, på et offentlig forum.

Men jeg reagerer på språkbruken til opptil flere i denne diskusjonen. Hvordan skal man kunne diskutere når man får svar man ikke er enig i, ved å reagererer med å beskylde "motparten" for å utøve aggresjonshandlinger som trusler og hevn. Lite hensiktsmessig. Med mindre man selvfølgelig prøver å provosere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo pusset tenner i en del år til sammen nå, og innimellom har det vært vanskelig, men tennene har blitt pusset. Det finnes ingen fasit eller 100% løsning på hvordan å få ungene til å ville eller godta å pusse tenner, og enkelte unger er sikkert så spesielle at ingenting annet enn trusler funker uansett :sheldon: , men det jeg ser da er at det hjelper å slippe opp presset og prøve å forklare at tenner er noe alle må pusse. Velge tannkrem og tannbørste selv har vært stor stas, og få pusse en del selv og bli pusset på, osv. Og heller avslutte litt for tidlig enn å insistere på å holde på for lenge. Begge våre unger har enormt konkurranseinstinkt, og det hender at vi kjører en konkurranse om hvem som er ferdig på badet først. Men det viktigste, tror jeg, er å ikke spille på autoritet. Det skal føles frivillig, selv om enkelte ting også er "dette er du nødt til å gjøre".

Jeg vet med meg selv at den beste måten å gjøre meg vrang på er å fortelle meg hva jeg skal gjøre, for ikke å snakke om å prøve å lokke eller true meg til å gjøre noe andre vil. Det føles krenkende og jeg blir trassig - akkurat som en unge :ahappy: Derfor ønsker jeg å finne alternative virkemidler.

A har 4 tannbørster. 1 som blinker, 1 elektrisk, 1 med spiderman og 1 som bare hadde mye grønt på seg. Stor stas de to første gangene.

Som sagt : vi har vært igjennom ALT tror jeg. Jeg har tilmed pusset tennene hans når han sitter på ryggen min. Jeg liker å gjøre ting morsomt, jeg har bare han og jeg har han ikke hele tiden. Jeg gidder ikke kaste bort tid på krangling hvis jeg ikke må.

Han er ikke særlig spesiell, han er som de fleste barn tror jeg.

Jeg både liker og ønsker den egenskapen han har ved at han prøver å definere sin egen person ved å utfordre meg. Det er en god egenskap. Men noen ganger går det bare ikke. Noen ganger MÅ mamma bestemme.

Og som jeg har forklart han : det er jobben til mamma å passe på at han spiser sunt, pusser tennene , oppfører seg hyggelig mot andre og ikke minst - overlever.

Om det betyr at han noen ganger får en konsekvens så er det noe jeg kan leve med.

Det er sånn livet er.

Edit: og jeg kan vel nevne at jeg svært sjelden føler meg maktesløs og tyr til metoder jeg egentlig ikke ønsker av frustrasjon. Jeg blir noen ganger sint og frustrert jeg også selvfølgelig, men sånn er det å ha barn. Men jeg føler svært sjelden at jeg er uten virkemidler og stort sett trenger jeg bare å puste dypt og endre tankemønsteret ( voksne har også dårlige dager ) før jeg føler jeg har kontroll igjen.

Dette fordi metoden virker på mitt barn ( det gjorde det ikke før, da tok han konsekvensen for å "vinne" diskusjonen ) og det fungerer for meg. Ergo blir jeg en tryggere og tydeligere voksen fordi jeg føler meg trygg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusse tenner blir ett dårlig eksempel for der kan ikke jeg si hva jeg kan finne på :P For å la være å pusse tenner VIL skade tennene dine. Men å si at jeg kaster dere av på veien om dere ikke kutter ut å krangle NÅ. Å si ting som at du reiser fra ungene er en åpen trussel, for det skader ungene alvorlig. Ingen barn vil bli forlatt, og hva har barnet lært? Jo utføre ting i redsel for at mamma og pappa ikke skal dra fra dem. Mulig jeg har dratt det for langt i forhold til diskusjonen. Å forklare konsekvensene av å løpe ut i veien, ikke pusse tenner, løpe bort å klappe en hund som flekker tenner osv er å lære dem ting, men å true med å gjennomføre sanksjoner fordi ungen er trassig og vanskelig er en trussel i mine ører.

Med barn i psykiatrien tør til og med jeg si at jeg har erfaring med barn som krevde mye av meg :P

Vel, jeg tror ikke jeg har hatt som konsekvens på noe av det mine barn har gjort at jeg kommer til å dra fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et reflektert svar. Jeg sitter igjen med noen inntrykk etter denne diskusjonen, og de er som følger:

1) Det etablerte virker kanskje som eneste løsning fordi det er det eneste man vet om, men er det ikke nødvendigvis.

2) Det er veldig få som er interessert i å diskutere alternative måter å oppdra barn på.

3) Og tilsvarende mange som ønsker å argumentere FOR bruk av trusler. Hvorfor? For å rettferdiggjøre sine egne handlinger?

4) Jeg tror og ønsker at jeg ikke trenger å true eller se morsk ut for å oppdra barna. Når jeg føler at jeg trenger det så mener jeg oppriktig at det finnes et alternativ.

5) Jeg bruker også trusler/belønning (konsekvenser) innimellom - dessverre, men det er det jeg ønsker å komme vekk fra.

6) At jeg ønsker å ikke bruke trusler betyr ikke at jeg ser på de som er uenige med meg som dårlige foreldre som mishandler barna.

7) Jeg ønsker ikke å diskutere bruk av trusler.

8) Jeg ønsket sparringpartnere på alternative metoder til trusler og belønninger - jeg fikk noen få.

9) Det hadde vært supert om det gikk an å diskutere alternative metoder for å komme i mål uten at det ble en diskusjon for og imot bruk av trusler.

:)

Spørsmålet er: hva mener du er en "trussel"? Når man på en rolig og vennlig måte forklarer barnet hva som skjer hvis de fortsetter å blånekte og gjøre en ting de faktisk MÅ? Hva gjør DU? Uten å innføre konsekvenser har man jo i realiteten ingenting i kampen mot en sterk og trassig liten unge som VIL bestemme selv... uansett hva det er.

Si at barnet ditt ligger på gulvet og hyler av sine lungers fulle kraft at "JEG VIL IKKE pusse tennene!" Står du der og trekker på skuldrene og tenker at "ja, trusler skal vi ihvertfall ikke komme med", og så lar du være og pusse tennene på ungen?!? Det er jo faktisk begrenset hvor lenge man faktisk kan sitte der og godsnakke med en unge som har bestemt seg for at han/hun vil IKKE. Hvor lenge etter leggetid skal man la ungen tøye den strikken og ligge der og vræle, før man sier fra at "jo, du pusse tenner ellers vil de råtne i munnen din og du får vondt. Kommer du ikke nå, så bærer jeg deg inn på badet og pusser dem likevel med tvang! Har du tenkt å reise deg og komme inn på badet og pusse? Siste sjanse før jeg bærer deg inn"

Jeg har faktisk gjort det et par ganger. Pusset med tvang, mens ungen hylte og brølte i sinne og trass. Men pusse tenner, det er noe man rett og slett ikke kan grine og protestere seg vekk fra. Og vi trengte ikke gjøre det mer enn et par ganger før ungen skjønte at protester og trass var til liten nytte. Akkurat tannpuss kommer man seg ikke unna. Det er en nødvendighet. Men dette med tannpuss var bare et eksempel på en av de hundrevis av ting barn ikke burde få grine og trasse seg vekk fra.

Hva vil du gjøre i en situasjon som det, der godsnakk og appellering til godvilje og samarbeidsevner hos barnet rett og slett ikke funker, selv etter lange forhandlinger? Godvilje er ganske fraværende i mange barn i perioder av deres liv.... :-) Det tar ikke lang tid før smarte unge finner ut at de bestemmer og kan motsi mamma (og pappa?), hvis de bare protesterer høyt nok og feller noen krokodilletårer.... Gjett om det knepet blir flittig brukt blant barn.

Men du sier du konsekvent IKKE vil fremme en eneste varsling om konsekvenser overfor barna dine. Det er faktisk litt sjokkerende. Men jeg er interessert i å vite hvordan du mener man kan drive barneoppdragelse uten noengang å fortelle barnet at oppførselen deres vil få konsekvenser. Jeg (og mange med meg...) mener det er umulig, skal du få et barn med et minimum av avstendig oppførsel og et barn som rett og slett tåles av andre. Å alltid få viljen sin kan gi ganske ufyselige unger :P

Jeg tror ikke det eksisterer en eneste voksen person her i landet som IKKE i løpet av sin oppvekst ble varslet om konsekvenser ved sine handlinger! :)

PS! Jeg vil understreke at direkte skremming har jeg til dags dato ALDRI gjort overfor barnet mitt eller truet ungen min med skremmende ting. Ingen urimelige sanksjoner eller truet med ting som "da går jeg fra deg" eller andre ting som kan virke skremmende på et barnesinn. Jeg har aldri skremt han til ting på den måten. Det er ufint og slemt! Men det jeg derimot har gjort er at jeg har fortalt at han kan miste visse goder, som internett eller en spill-konsoll, i en periode om han absolutt ikke vil høre etter på hva det er vi ber han om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er: hva mener du er en "trussel"? Når man på en rolig og vennlig måte forklarer barnet hva som skjer hvis de fortsetter å blånekte og gjøre en ting de faktisk MÅ? Hva gjør DU? Uten å innføre konsekvenser har man jo i realiteten ingenting i kampen mot en sterk og trassig liten unge som VIL bestemme selv... uansett hva det er.

[Tannpuss har jeg svart på]

Hva vil du gjøre i en situasjon som det, der godsnakk og appellering til godvilje og samarbeidsevner hos barnet rett og slett ikke funker, selv etter lange forhandlinger? Godvilje er ganske fraværende i mange barn i perioder av deres liv.... :-) Det tar ikke lang tid før smarte unge finner ut at de bestemmer og kan motsi mamma (og pappa?), hvis de bare protesterer høyt nok og feller noen krokodilletårer.... Gjett om det knepet blir flittig brukt blant barn.

Men du sier du konsekvent IKKE vil fremme en eneste varsling om konsekvenser overfor barna dine. Det er faktisk litt sjokkerende. Men jeg er interessert i å vite hvordan du mener man kan drive barneoppdragelse uten noengang å fortelle barnet at oppførselen deres vil få konsekvenser. Jeg (og mange med meg...) mener det er umulig, skal du få et barn med et minimum av avstendig oppførsel og et barn som rett og slett tåles av andre. Å alltid få viljen sin kan gi ganske ufyselige unger :P

Jeg tror ikke det eksisterer en eneste voksen person her i landet som IKKE i løpet av sin oppvekst ble varslet om konsekvenser ved sine handlinger!

:)

PS! Jeg vil understreke at direkte skremming har jeg til dags dato ALDRI gjort overfor barnet mitt eller truet ungen min med skremmende ting. Ingen urimelige sanksjoner eller truet med ting som "da går jeg fra deg" eller andre ting som kan virke skremmende på et barnesinn. Jeg har aldri skremt han til ting på den måten. Det er ufint og slemt! Men det jeg derimot har gjort er at jeg har fortalt at han kan miste visse goder, som internett eller en spill-konsoll, i en periode om han absolutt ikke vil høre etter på hva det er vi ber han om.

En trussel er typisk på formen "Hvis du gjør/ikke gjør sånn eller sånn, så får du ikke [sett inn en konsekvens som barnet vil unngå eller unngå å miste]". For meg er det en trussel å feks si "Hvis du ikke spiser grønnsakene dine så får du ikke dessert." Det er ikke en veldig alvorlig trussel, men det er en trussel om noe som kan skjer. Det er helt i orden at dere velger å kalle det noe annet, men for meg er og blir det en trussel. Trusler kan selsagt ha varierende alvorsgrad eller styrke.

En advarsel som @Puttiva foreslår å kalle det fordi det høres bedre ut, kan være en trussel om noe du eller jeg truer med å gjøre overfor barnet (feks husarrest ut uken eller fravær av internett). En advarsel kan også være å fortelle om en fare som kan skje dersom barnet ikke er forsiktig. En fare er en mulig konsekvens, men ikke en trussel. (Jeg har ingen problemer med å fortelle barna om farer, bare så det er sagt.)

Hva jeg vil gjøre dersom godsnakk ikke fungerer: Nå er det ikke sånn at alt handler om å godsnakke nå heller, men ting fungerer bra allikevel. Hvordan det blir etterhvert må pappaen og jeg nesten finne ut når vi kommer dit, men jeg kan love deg at dette ikke handler om at ungene får lov å gjøre akkurat som de vil. Jeg har en ganske god ide om hvordan vi skal komme dit uten trusler, og heldigvis så finnes det ekspertise som er enig med meg.. så det er ikke noe helt kontroversielt jeg kommer med.

Igjen; for ca 7. gang, så ønsker jeg å brainstorme rundt alternativene til trusler (eller advarsler). Jeg forstår at det er viktig for noen her å fortelle meg at 100% trusselfri barneoppdragelse er umulig, men allikevel har vi vel alle et mål om å bruke så lite trusler og konsekvenser som mulig. Hadde det ikke vært interessant å tenkt og diskutert litt rundt hvordan vi kan få til det? (retorisk spørsmål)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

En trussel er typisk på formen "Hvis du gjør/ikke gjør sånn eller sånn, så får du ikke [sett inn en konsekvens som barnet vil unngå eller unngå å miste]". For meg er det en trussel å feks si "Hvis du ikke spiser grønnsakene dine så får du ikke dessert." Det er ikke en veldig alvorlig trussel, men det er en trussel om noe som kan skjer. Det er helt i orden at dere velger å kalle det noe annet, men for meg er og blir det en trussel. Trusler kan selsagt ha varierende alvorsgrad eller styrke. 

 

En advarsel som @Puttiva foreslår å kalle det fordi det høres bedre ut, kan være en trussel om noe du eller jeg truer med å gjøre overfor barnet (feks husarrest ut uken eller fravær av internett). En advarsel kan også være å fortelle om en fare som kan skje dersom barnet ikke er forsiktig. En fare er en mulig konsekvens, men ikke en trussel. (Jeg har ingen problemer med å fortelle barna om farer, bare så det er sagt.)

 

Hva jeg vil gjøre dersom godsnakk ikke fungerer: Nå er det ikke sånn at alt handler om å godsnakke nå heller, men ting fungerer bra allikevel. Hvordan det blir etterhvert må pappaen og jeg nesten finne ut når vi kommer dit, men jeg kan love deg at dette ikke handler om at ungene får lov å gjøre akkurat som de vil. Jeg har en ganske god ide om hvordan vi skal komme dit uten trusler, og heldigvis så finnes det ekspertise som er enig med meg.. så det er ikke noe helt kontroversielt jeg kommer med.

 

Igjen; for ca 7. gang, så ønsker jeg å brainstorme rundt alternativene til trusler (eller advarsler). Jeg forstår at det er viktig for noen her å fortelle meg at 100% trusselfri barneoppdragelse er umulig, men allikevel har vi vel alle et mål om å bruke så lite trusler og konsekvenser som mulig. Hadde det ikke vært interessant å tenkt og diskutert litt rundt hvordan vi kan få til det? (retorisk spørsmål)

I mitt enkle hode så er det så enkelt at hvis du ikke vil ta kampen, så må du unngå at det blir en kamp.. Det betyr at du må være føre alt som skjer og stoppe ting før det eskalere..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

@Helianthus: Jeg vil gjerne diskutere på et retorisk plan, du kan godt starte. For jeg har enda ikke fått helt grep på hva du ønsker å gjøre eller hvilke virkemidler du vil bruke i samhandlingen med barna dine. Jeg er ikke glad i trusler, advarsel eller straff. Men jeg har ikke så mange verktøy å spille på, om kommunikasjon er ikke-oppnåelig. Når barnet i tillegg er gammelt nok til å bruke argumenter som " du er ikke mammaen min, du bestemmer ikke over meg", så er det vanskeligere å ignorere adferden enn hvis det er trass og egenvilje. Eks bananas i butikken. Det kan ignoreres.

I hjemmesituasjoner så er barna trygge ( heldigvis), men det gjør også at mange barn manipulerer sine foreldre i stor grad. Hvis foreldrene ikke syns det er problematisk, så er det jo greit. Men om man ikke syns det er ok, så må man endre adferdsmønsteret til hele familien, ikke bare barnets.

Det verste jeg hører er tomme trusler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemor går hun altså, men bare når det passer henne selv, og i barnehagen nekter hun plent. :lol: Gikk fjellstøtt gjennom hele stua her flere ganger i ettermiddag. Rare rare ungen min :wub: Men stå oppå gyngehesten, slippe håndtaka og prøve å reise seg opp - DET kan vi gjøre i barnehagen. :aww: Hun hadde fryktelig mye hun skulle vise meg da vi henta i dag, var visst litt ekstra stas at jeg var med siden det somregel er pappa som leverer og henter. Så ped.leder hold på å få angstanfall, jeg rakk bort og fikk grabbet tak i henne før det gikk gæernt. Samme stunt hjemme endte med tårer da.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge dere ikke produserer fram barn som griner på vgs fordi de ikke får 6 på prøve i et fag de rett og slett ikke har god nok kompetanse i (de har ikke lest nok, jobbet nok med faget og har ingen interesse i faget). Allikevel går verden under fordi de ikke får det som de vil/så for seg. Kan ikke huske vi var sånn på vgs, så det må være en utrolig veik generasjon på tur opp i skolesystemet... Vi ringte heller ikke lærer og grein på kvelden når verden gikk oss i mot (og egentlig bare i mot fordi man ikke har gjort en god nok jobb/innsats selv). Stakkars disse når de skal ut i arbeidslivet og få ekte konsekvenser/krav - må være helt forferdelig og føre til mentalt utslitte/ustabile personer med utbrenthet på nullkommaniks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helianthus, for å svare deg på det du skriver om han Jesper Juul så er jeg på min side ikke veldig begeistret for han selv om han en sjelden gang har noen poenger. Han baserer ikke uttalelsene sine på anerkjent vitenskap, og han har ikke gått mye skole der han kunne tilegnet seg kunnskap basert på vitenskap. Hans uttalelser er basert på hans egen erfaring som en dårlig far, og hvem som helst kan treffe med gode poenger på oppdragelse.

Jeg anbefaler deg å lese "de utrolige årene" og se om det kan gi deg en annen innfallsvinkel, ta gjerne med deg det beste fra Jesper Juul.

----------

Jeg klarer ikke henge med, hva er egentlig galt med konsekvenser? All atferd har en konsekvens (jfr. tretermskontingensen: foranledning - atferd - konsekvens). Konsekvenser kan virke forsterkende eller svekkende.

Positiv forsterkning: barnet roses for å være snill mot søster (man tilfører noe som gjør at sannsynligheten for at atferden fortsetter/øker) Tilfører noe som gjør at atferden øker.

Negativ forsterkning: Du fjerner en stein fra skoen (sannsynligheten for at du fjerner steinen neste gang er stor). Fjerner noe, atferden øker.

Straff/svekking

Positiv svekking: Barnet får beskjed om at det ikke er greit å slå søster (tilfører noe som gjør at sannsynligheten for at barnet slår søster igjen synker). Tilfører noe, atferden synker.

Negativ svekking: Barnet rydder ikke rommet som avtalt for å få tilgang på internett, får da ikke tilgang på internett (fjerner noe som gjør at sannsynligheten for at barnet lar være å rydde rommet sitt neste gang synker). Fjerner noe, atferden synker.

All atferd får altså en konsekvens.

Når vi går helt bananas på fylla, så vil andre mennesker kanskje vise avsky for våre handlinger, og man vil kanskje være ekstra påpasselig neste gang man drikker for å ikke gjenta fadesen. Vi forsterker og svekker alle rundt oss, enten vi vil eller ei.

Alt vi sier, gjør (offentlig atferd) og tenker (privat atferd) er atferd.

Sorry, klarer ikke sitte på hendene når jeg ser at jeg muligens kan bidra med noe... Hadde egentlig ikke noe poeng annet enn at jeg ville komme med et innspill siden jeg ser dere bruker disse begrepene (og ikke alltid i riktig sammenheng).

Edit: Ignorering av atferd for å gjøre det mindre attraktivt å gjøre det dere ignorerer neste gang er forresten en form for svekking eller straff som dere også liker å kalle det, så straff i denne sammenheng er faktisk ikke like negativt ladet som dere vil ha det til :P :P :P :P :P

Jeg skjønner poenget til Helianthus veldig godt, men ordet jeg heller ville brukt er vel urimelig. Det er dårlig gjort og urimelig å si til et barn at de må spise opp maten for å få dessert, for hvorfor i ******* skal man måtte spise opp maten? Eller hvis man er på vei til Tusenfryd og barna krangler så kan man heller si at det blir veldig utrivelig hvis vi skal krangle på tur og når barna er stille så kan man si "så flott at dere ikke krangler, jeg tenkte kanskje vi skulle kjøpe en is" (eller noe annet som er hyggelig på hyggelig). Synes du virker som en reflektert og flink mamma :)

Det synes jeg forøvrig om alle som skriver her og bonusmamma Gråtass, barn har godt av at grenser blir satt og vite at de er der. Det er trygt med grenser, og det tyder på at det er noen som bryr seg om deg og som vil deg godt, selv om man kanskje ikke innser det før man er voksen. Så lenge man vet hvilke kamper man bør ta og hvilke som er urimelige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En trussel er typisk på formen "Hvis du gjør/ikke gjør sånn eller sånn, så får du ikke [sett inn en konsekvens som barnet vil unngå eller unngå å miste]". For meg er det en trussel å feks si "Hvis du ikke spiser grønnsakene dine så får du ikke dessert." Det er ikke en veldig alvorlig trussel, men det er en trussel om noe som kan skjer.

@Helianthus m.fl.

Mener du/dere at dette er uakseptabelt/dårlig pedagogikk å si til et barn? Eller å gjennomføre det? Fører dette til skikkelig dårlig forhold mellom voksen og barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge dere ikke produserer fram barn som griner på vgs fordi de ikke får 6 på prøve i et fag de rett og slett ikke har god nok kompetanse i (de har ikke lest nok, jobbet nok med faget og har ingen interesse i faget). Allikevel går verden under fordi de ikke får det som de vil/så for seg. Kan ikke huske vi var sånn på vgs, så det må være en utrolig veik generasjon på tur opp i skolesystemet... Vi ringte heller ikke lærer og grein på kvelden når verden gikk oss i mot (og egentlig bare i mot fordi man ikke har gjort en god nok jobb/innsats selv). Stakkars disse når de skal ut i arbeidslivet og få ekte konsekvenser/krav - må være helt forferdelig og føre til mentalt utslitte/ustabile personer med utbrenthet på nullkommaniks.

Jeg må si at jeg ikke klarer å følge deg helt her nå, men "ekte" (naturlige?) konsekvenser er en del av barndommen enten man vil eller ikke. Jeg har ikke noe mål om at ungene ikke skal oppleve "ekte" konsekvenser, selv om man selvsagt ser an i hvilken grad de blir utsatt for dem avhengig av modenhet og hva de tåler.

Å lære ansvar er viktig uavhengig av hva slags oppdragelsesmetoder man bruker, og ansvar for lekser og egen læring er selvsagt viktig selv om man ikke kommer til å se "gjør lekser, eller så ...". Vi bruker det bevisst allerede nå (noe jeg tror mange foreldre gjør) - ungene elsker å få ansvar og oppgaver, og jeg ser altså ingen motsetninger mellom å ikke bruke trusler og å få ansvarlige barn - kanskje tvert imot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg ikke klarer å følge deg helt her nå, men "ekte" (naturlige?) konsekvenser er en del av barndommen enten man vil eller ikke. Jeg har ikke noe mål om at ungene ikke skal oppleve "ekte" konsekvenser, selv om man selvsagt ser an i hvilken grad de blir utsatt for dem avhengig av modenhet og hva de tåler.

Å lære ansvar er viktig uavhengig av hva slags oppdragelsesmetoder man bruker, og ansvar for lekser og egen læring er selvsagt viktig selv om man ikke kommer til å se "gjør lekser, eller så ...". Vi bruker det bevisst allerede nå (noe jeg tror mange foreldre gjør) - ungene elsker å få ansvar og oppgaver, og jeg ser altså ingen motsetninger mellom å ikke bruke trusler og å få ansvarlige barn - kanskje tvert imot?

Det var en generell kommentar og en generell betraktning av en eldre gruppe barn - apropo konsekvenser og det å ha ryggrad til å takle de oder nicht. Jeg har ikke kompetanse til å si hvor og når den ryggraden bygges, men det virker som det er en påfallende økning veike ryggrader som er vante med å være best, vakrest, 6'er i alt servert på sølvfat (mao minst mulig motstand = lite arbeid nedlagt). Men som sagt: helt generell kommentar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle egentlig ikke si noe mer i den diskusjonen, men konsekvenser kan da virkelig formidles på en annen måte enn "hvis du ikke gjør ditt og datt, så får du ikke/mister du favorittleken din i 14 dager!" - man lager avtaler med barna, man formulerer seg anderledes "Skal vi gjøre det sånn at om du spiser opp, så kommer det kanskje dessert?" "rydder du rommet hver uke får du x kroner som du kan bruke på hva du vil" Så kan man gå inn og iverksette konsekvensene om det er behov, man har også mulighet for å se an situasjonen og se om det er omstendigheter som gjør at kanskje konsekvensene ikke er riktig å iverksette likevel. Kanskje må man endre konsekvenser for å få noe som fungerer med riktig i den situasjonen.

Handling = konsekvens lærer barnet tidlig, men omfanget av det tar det tid for barnet å lære.

Helt ærlig så tror jeg dere krangler om ordbruk og ikke noe mer. Det er en konsekvens at mor blir sur og kjefter, på samme måte som det er en konsekvens ikke få lørdagsgodt.

Det er fryktelig vanskelig å diskutere i denne tråden, sånn blir det når man eksponerer tanker man har om det aller aller aller viktigste man har i livet og folk gjerne ikke er enig i at man gjør det på den beste måten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig så tror jeg dere krangler om ordbruk og ikke noe mer. Det er en konsekvens at mor blir sur og kjefter, på samme måte som det er en konsekvens ikke få lørdagsgodt.

Selvsagt er det en krangel om ordbruk. Det er konsekvensen av å lese alt i aller verste mening, vil jeg tro, og tillegge folk oppdragelsesmetoder som enten er shady eller direkte ulovlig.

Og det var ikke ment som en trussel, men en opplysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk E is som belønning for hvordan hun har vært i dag, helt uten at jeg hadde sagt noe om det på forhånd. Hun har vært hjemme fra bhg, jeg har ligget rett ut med omgangssyken. Pappaen hennes var også dårlig etter jobb. Så tålmodig hun har vært i hele dag synes jeg fortjener belønning. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge dere ikke produserer fram barn som griner på vgs fordi de ikke får 6 på prøve i et fag de rett og slett ikke har god nok kompetanse i (de har ikke lest nok, jobbet nok med faget og har ingen interesse i faget). Allikevel går verden under fordi de ikke får det som de vil/så for seg. Kan ikke huske vi var sånn på vgs, så det må være en utrolig veik generasjon på tur opp i skolesystemet... Vi ringte heller ikke lærer og grein på kvelden når verden gikk oss i mot (og egentlig bare i mot fordi man ikke har gjort en god nok jobb/innsats selv). Stakkars disse når de skal ut i arbeidslivet og få ekte konsekvenser/krav - må være helt forferdelig og føre til mentalt utslitte/ustabile personer med utbrenthet på nullkommaniks.

Her er jeg såå uenig med deg! Jeg er eng i at det er en økning i psykiske problemer blant tenåringer, særlig i forhold til en følelse av å ikke være bra nok, ikke strekke til, angst for fremtiden, spiseforstyrrelser osv (ikke vanskelig å være enig om det, det er jo ganske godt dokumentert). Men du har en veldig snever måte å se disse problemene på hvis du tror det handler om bortskjemte ungdommer som ikke gidder å jobbe for ting, og som griner når alt ikke blir servert på sølvfat. Mange ungdommer i dag ER utbrente, utslitte og ustabile, helt ned i ungdomsskolealder, men det handler ikke om at de ikke gidder og ikke prøver - det handler vel heller om at de prøver altfor hardt. Ungdommer i dag møter krav på veldig mange flere fronter enn det vi gjorde da vi vokste opp (og jeg vokste opp i et ekstremt prestasjons- og utseendefokusert miljø på beste Oslo vestkant). Disse ungdommene som strever sånn opplever dette helt reelt, det er ikke snakk om sutring altså. Det er ikke synd på de i fremtiden når de går inn i arbeidslivet og får "ekte konsekvenser og krav", mest sannsynlig går de gjennom sin livs mest krevende periode akkurat nå i forhold til konsekvenser og krav. Arbeidslivet er en dans på roser i forhold til hvordan ungdommene på innsiden av endel av disse miljøene har det i hverdagen.

EDIT: Nå presenterte jeg dette som om det var en fasit, det er det jo ikke - bare min personlige og profesjonelle mening :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle egentlig ikke si noe mer i den diskusjonen, men konsekvenser kan da virkelig formidles på en annen måte enn "hvis du ikke gjør ditt og datt, så får du ikke/mister du favorittleken din i 14 dager!" - man lager avtaler med barna, man formulerer seg anderledes "Skal vi gjøre det sånn at om du spiser opp, så kommer det kanskje dessert?" "rydder du rommet hver uke får du x kroner som du kan bruke på hva du vil" Så kan man gå inn og iverksette konsekvensene om det er behov, man har også mulighet for å se an situasjonen og se om det er omstendigheter som gjør at kanskje konsekvensene ikke er riktig å iverksette likevel. Kanskje må man endre konsekvenser for å få noe som fungerer med riktig i den situasjonen.

Handling = konsekvens lærer barnet tidlig, men omfanget av det tar det tid for barnet å lære.

Helt ærlig så tror jeg dere krangler om ordbruk og ikke noe mer. Det er en konsekvens at mor blir sur og kjefter, på samme måte som det er en konsekvens ikke få lørdagsgodt.

Det er fryktelig vanskelig å diskutere i denne tråden, sånn blir det når man eksponerer tanker man har om det aller aller aller viktigste man har i livet og folk gjerne ikke er enig i at man gjør det på den beste måten.

Jeg er enig i at konsekvenser kan formidles på ulike måter, og det er derfor jeg konsekvent har brukt ordet trusler om setninger som "hvis du gjør sånn så får du ikke det". I min bok er og blir det en trussel. Og det er trusler som jeg har problemer med, ikke konsekvenser som sådan, selv om jeg altså foretrekker manipulere minst mulig.

Og siden konsekvenser kan formidles på ulike måter:

1) Hvis du ikke spiser grønnsakene dine så får du ikke dessert

2) Hvis du spiser grønnsakene dine så får du dessert

3) Etter at du har spist grønnsakene dine så skal du få dessert

4) Jeg vil at du skal spise grønnsakene dine ... og du får uansett dessert

Jeg kommer ikke på flere.. hvilke av disse er trusler, og hvilke er det ikke?

Eller rydde på rommet etter besøk:

1) Hvis du ikke rydder opp rommet etter besøket (evt. før besøket går hjem) så få du ikke spille på ipaden i kveld

2) Hvis du ikke rydder opp rommet etter besøket (evt. før besøket går hjem) så få du ikke ha besøk resten av uken

3) Besøket får ikke dra hjem før dere har ryddet ( :hmm: )

4) Du må ha det ryddig for å få ha besøk (= rotete rom frem til neste besøk?)

5) Nå skal vi rydde sammen så du får det hyggelig på rommet ditt.

Andre? Hva foretrekker dere? Hvilke unngår dere helst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...