Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

 

De vokser veldig fort i lengden også!  Helt i begynnelsen ligger de jo gjerne med bena litt oppunder seg, etterhvert ligger de jo mer strekt ut og ser plutselig skikkelig store ut!

 

Helsestasjonen skal vel helst komme innom i løpet av den første uka eller noe. Sykehuset sendte ikke papirene de skulle etter at jeg fødte, så de visste ikke om meg da jeg ringte helsestasjonen 14 dager etterpå. Da var de kjempe lei seg for at de ikke hadde vært hos meg og skrev avvik på det og greier.

Fungerte ihvertfall veldig fint å sove i sengen uten babyredet :)

Her kommer helsestasjon på hjemmebesøk ved 2-3uker. Men jeg ringte dem når jeg kom hjem som avtalt, da sa de at de skulle ringe på mandag da de ikke hadde fått papirene enda. Men idag er det torsdag... så får høre hva som har skjedd. For besøk blir vel i løpet av neste uke vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Hm, jeg leser det dere skriver om besteforeldreopplegg. Jeg er jo enig i at det er sårt for de som ikke har besteforeldre, eller ikke har dem i nærheten eller ikke har noen som virker. På den andre siden døde min far da jeg var tre og jeg husker veldig mange såre jegharingenpappa stunder. Det var bare èn til som ikke hadde pappa i klassen, men de var skilt. Det ble ikke snakket om, for jeg er jo utgammel og skilsmisse var slett ikke vanlig og ikke helt stuerent. Men å sitte og tegne kort til læreren til farsdagen, når de andre lagde farsdagskort, var ikke akkurat koselig. På den annen side, var det bare sånn livet var og livet er faktisk litt sårt innimellom. Også for de små. Skal vi skåne dem for all verdens, eller kanskje er det vår egen sårhet vi vil skåne, når vi ikke ønsker at andre skal få gleden av en besteforeldredag i barnehagen, fordi våre ikke kan komme? Jeg drodler bare litt her og vet egentlig ikke hva jeg syns er riktig. Jeg er jo så heldig at jeg kan ha mormordag hele tiden, jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krilo : Det var det jeg skulle si: Det viktigste er at du og babyen har det bra. Trives hun og du med de rutiner og den hverdagen dere har, er det det aller viktigste. Ingen barn følger "malen" 100%. Det går litt i rykk og napp og opp og ned både med vekt og utvikling generelt. Det er det som er det normale. Kos deg med babytiden og hør på helsesøster, men bruk mammafilteret ditt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg leser det dere skriver om besteforeldreopplegg. Jeg er jo enig i at det er sårt for de som ikke har besteforeldre, eller ikke har dem i nærheten eller ikke har noen som virker. På den andre siden døde min far da jeg var tre og jeg husker veldig mange såre jegharingenpappa stunder. Det var baare èn til som ikke hadde pappa i klassen, men de var skilt. Det ble ikke snakket om, for jeg er jo utgammel og skilsmisse var slett ikke vanlig og ikke helt stuerent. Men å sitte og tegne kort til læreren til farsdagen, når de andre lagde farsdagskort, var ikke akkurat koselig. På den annen side, var det bare sånn livet var og livet er faktisk litt sårt innimellom. Også for de små. Skal vi skåne dem for all verdens, eller kanskje er det vår egen sårhet vi vil skåne, når vi ikke ønsker at andre skal få gleden av en besteforeldredag i barnehagen, fordi våre ikke kan komme? Jeg drodler bare litt her og vet egentlig ikke hva jeg syns er riktig. Jeg er jo så heldig at jeg kan ha mormordag hele tiden, jeg :)

Det var da ikke måte på :) Er det jeg som skåner barnet mitt for "all verdens" fordi jeg synes det er greit at det ikke er dedikerte besteforeldre-opplegg i barnehagen? Som jeg skreiv ganske tydelig så er det min egen sårhet jeg er opptatt av. H er for lita til å skulle tenke så langt, og snart skjønner hun nok litt mer av avstander og at hun har sine besteforeldre mange mil unna. Og sånn er det bare.

Men det at jeg finner littegrann lettelse i at dette ikke er noe jeg blir konfrontert med i barnehagen (også), betyr ikke at jeg har tatt noe grep for å sørge for at det skal være sånn. Hadde barnehagen vår innført besteforeldrekafe hadde jeg ikke akkurat funnet på å protestere mot det, og jeg ville slett ikke tenkt i de baner at jeg "ikke ønsker at andre skal få gleden av en besteforeldredag i barnehagen for det har ikke vi mulighet til". Det synes jeg er ganske på kanten å insinuere faktisk.

I vår barnehage er besteforeldre velkomne til alle foresatte-arrangementer (julefrokost, påskefrokost, sommerfest), og det tror jeg både besteforeldre og foreldre setter pris på :)

Nope, men jeg vet at pappa har vært i besteforeldrekafe i barnehagen til niesa mi. Jeg er litt glad for at vår barnehage ikke har det merker jeg, det hadde blitt litt sårt i mammahjertet som allerede synes det er synd at vi ikke har besteforeldre i nærheta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det med besteforeldre og familie og hele pakka kjenner jeg allerede er litt sårt egentlig, enda vi ikke har barn enda :lol: Svigerforeldre bor 80 mil unna, mine foreldre bor 50 mil unna. Skulle jo gjerne hatt alle samlet og i nærheten kjenner jeg, kjenner mye mer på det nå enn før når det har kommet småbarn i familien. Vi var jo de første til å besøke min brors datter på sykehuset, da alle besteforeldre var for langt unna. Jeg vet ikke hvordan det her skal bli fremover altså.. Her oppe har jeg broren min og nå hans familie, så det er jo ikke slik at det ikke er noe som holder oss her heller. Muff, vanskelig altså. Så jeg skjønner godt sårheten til @Cloudberry , det er liksom ikke bare-bare å finne løsninger når det er mange mil og bil og fly og båt imellom :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krilo : Det var det jeg skulle si: Det viktigste er at du og babyen har det bra. Trives hun og du med de rutiner og den hverdagen dere har, er det det aller viktigste. Ingen barn følger "malen" 100%. Det går lit i rykk og napp og opp og ned både med vekt og utvikling generelt. Det er det som er det normale. Kos deg med babytiden og hør på helsesøster, men bruk mammafilteret ditt :)

Takk, det trengte jeg egentlig å få høre :) hun virker stort sett veldig blid og fornøyd (får ofte kommentarer på det faktisk :ahappy: )

Da fortsetter vi sånn vi har gjort de siste ukene :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt god økning på lillegutt 4180g veide han! Det er opp 165g opp fra mandag!

Så bra :) hvor mye veide han når han ble født?

------

Tror jeg må droppe ammeteen for den gjør at jeg produserer for mye. For etter å ga lest litt rundt er det ganske tydelig at jeg får for mye formelk. Så å amme så hyppig som jeg gjør er bra, for da får hun tykke melka også. Var jo etter at jeg begynte med hyppig amming at hun også får til å sovne lettere og sove lengre intervaller.

Prøver å ikke tenke så mye på vekta altså, men er ikke lett. Vil jo ikke at hun skal få for lite. Men hyppig amming er nok riktigst for oss siden puppa produserer så innmari mye og fort. Sto i hvertfall det på ammehjelpen om for mye formelk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :) hvor mye veide han når han ble født?

3930 veide han, så han er godt forbi :P

Veide 3625 når vi dro fra sykehuset forrige onsdag.

Takk og lov for bæresele for det er aller best å sove på brystet til mamma eller pappa. Og litt lettere å kunne flytte deg rundt de 1-3t han sover :P

Veldig glad han sover godt i den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde flere hjemmebesøk av hs vi, siden jeg var så redusert. Veldig greit å bo på landet innimellom altså :lol:

Vi skal til ny hs på mandag, kjenner jeg er veldig spent på henne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krilo: hvor gammel er hun? Her sa hs at det var normalt med vekt reduksjon rundt 3-4 mnd. Jeg ville ikke stresset med det. Så lenge hun spiser og er glad så hadde jeg ikke bekymret meg. Her lå frøkna under normalen men etter noen mnd med grøt ligger hun midt på normalen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krilo: hvor gammel er hun? Her sa hs at det var normalt med vekt reduksjon rundt 3-4 mnd. Jeg ville ikke stresset med det. Så lenge hun spiser og er glad så hadde jeg ikke bekymret meg. Her lå frøkna under normalen men etter noen mnd med grøt ligger hun midt på normalen nå.

Hun er 3 mnd nå :) ahh, det sa ikke noen noe om til meg :P hun hadde det jeg tror var utviklingssprang rundt påske, og da med dårlig matlyst en god tid før det løsnet igjen, både spising og soving. Så vi tror det kanskje er noen gram for lite fra da.

Prøver å ikke bekymre meg, for hun er veldig blid og fornøyd, nå skravler hun i vei med figurene på musikk uroen sin :lol:

Men hun har jo helt til nå hatt fine stigninger så klarer jo ikke helt å ikke uroe meg heller da :P

Samboer hadde snakket med noen av kollegaene sine, helt normalt sa de :lol:

vi skal uansett begynne smått med grøt om 1 mnd, så da hjelper det sikkert litt da også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Festlig alder dette da! :lol: Potet på tallerkenen før fisk? KRISE! Fikk ikke skru på knottene på komfyren? HYL! Fikk ikke sprute vann på seg selv, broren, mamma og gulvet? VRÆL!

Heldigvis er det ikke sånn hver dag, men de dagene de er sure på morgenen, vet jeg at det blir en "sånn" dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Festlig alder dette da! :lol: Potet på tallerkenen før fisk? KRISE! Fikk ikke skru på knottene på komfyren? HYL! Fikk ikke sprute vann på seg selv, broren, mamma og gulvet? VRÆL!

Heldigvis er det ikke sånn hver dag, men de dagene de er sure på morgenen, vet jeg at det blir en "sånn" dag.

Ååh sånne dager er så festlige. :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg leser det dere skriver om besteforeldreopplegg. Jeg er jo enig i at det er sårt for de som ikke har besteforeldre, eller ikke har dem i nærheten eller ikke har noen som virker. På den andre siden døde min far da jeg var tre og jeg husker veldig mange såre jegharingenpappa stunder. Det var baare èn til som ikke hadde pappa i klassen, men de var skilt. Det ble ikke snakket om, for jeg er jo utgammel og skilsmisse var slett ikke vanlig og ikke helt stuerent. Men å sitte og tegne kort til læreren til farsdagen, når de andre lagde farsdagskort, var ikke akkurat koselig. På den annen side, var det bare sånn livet var og livet er faktisk litt sårt innimellom. Også for de små. Skal vi skåne dem for all verdens, eller kanskje er det vår egen sårhet vi vil skåne, når vi ikke ønsker at andre skal få gleden av en besteforeldredag i barnehagen, fordi våre ikke kan komme? Jeg drodler bare litt her og vet egentlig ikke hva jeg syns er riktig. Jeg er jo så heldig at jeg kan ha mormordag hele tiden, jeg :)

Besteforeldre blir veldig anderledes siden det gjelder så mange.

A er heldig og har alle besteforeldrene i live og i "nærheten" , så for oss ble det bare kludrete at besteforeldrene faktisk jobber. Mamma hadde muligheten til å avspasere heldigvis.

Men veldig mange bor langt unna besteforeldrene eller har ingen besteforeldre. Det er helt vanlig i dagens samfunn hvor folk flytter mer på seg og mange får barn sent.

Mesteparten av de som var på forestillingen var foreldre.

Det er ikke vanlig med morsdag og farsdag opplegg i barnehager lengre heller, men det er mer vanlig at barnet har to foreldre i livet sitt enn at de har besteforeldre i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da ikke måte på :) Er det jeg som skåner barnet mitt for "all verdens" fordi jeg synes det er greit at det ikke er dedikerte besteforeldre-opplegg i barnehagen? Som jeg skreiv ganske tydelig så er det min egen sårhet jeg er opptatt av. H er for lita til å skulle tenke så langt, og snart skjønner hun nok litt mer av avstander og at hun har sine besteforeldre mange mil unna. Og sånn er det bare.

Men det at jeg finner littegrann lettelse i at dette ikke er noe jeg blir konfrontert med i barnehagen (også), betyr ikke at jeg har tatt noe grep for å sørge for at det skal være sånn. Hadde barnehagen vår innført besteforeldrekafe hadde jeg ikke akkurat funnet på å protestere mot det, og jeg ville slett ikke tenkt i de baner at jeg "ikke ønsker at andre skal få gleden av en besteforeldredag i barnehagen for det har ikke vi mulighet til". Det synes jeg er ganske på kanten å insinuere faktisk.

I vår barnehage er besteforeldre velkomne til alle foresatte-arrangementer (julefrokost, påskefrokost, sommerfest), og det tror jeg både besteforeldre og foreldre setter pris på :)

Jeg leste innlegget til Ida kun som litt tankedrodling som sikkert kom litt av at hun selv har vokst opp uten en far.

Jeg ser virkelig ikke den insinueringen du nevner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har dere løst det når babyen har oppdaget vannskåla til hundene, og det er morsomt å plaske vannet utover :P

Sluttet å gi hundene vann :aww:

(Nå bør jeg kanskje slutte med spøkene mine :P )

Neida, vi har vannskålene i et eget rom og så passet vi på at lillemor ikke kom seg dit..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...