Den store baby og barnetråden - 2015

[Mud]

Takk for klemmer folkens . A har jobbet med meg en times tid i dag i mens pappaen handlet. Da fortalte han at han var veldig lei seg helt til han sovnet i går, men at det var bedre når han våknet i dag. 

 

@Martine

A er litt av samme typen og jeg var veldig bekymret før han byttet barnehage. Det tok lang tid før han åpnet seg ( han var totalt stum ) , men nå er han veldig trygg. Han venter noen ganger med å gråte til han ser meg , men han har funnet sin plass i gruppa og stortrives.  

Det går seg som oftest til  

[Raksha]

Kjempepraktisk med barn som er hysterisk redd mixmasteren. Vel vel, det ble pizzadeig likevel. Tror vi må bake oftere sånn at hun skjønner at den ikke har tenkt å spise meg. Hun prøvde å dra meg med ut av kjøkkenet stakkars

 

[Martine]

37 minutter siden, Mud skrev:

Takk for klemmer folkens . A har jobbet med meg en times tid i dag i mens pappaen handlet. Da fortalte han at han var veldig lei seg helt til han sovnet i går, men at det var bedre når han våknet i dag. 

 

@Martine

A er litt av samme typen og jeg var veldig bekymret før han byttet barnehage. Det tok lang tid før han åpnet seg ( han var totalt stum ) , men nå er han veldig trygg. Han venter noen ganger med å gråte til han ser meg , men han har funnet sin plass i gruppa og stortrives.  

Det går seg som oftest til  

E snakker jo masse vanligvis, men i stedenfor å si i fra så holder hun alt inni seg, så når det først sprekker så blir alt veldig, veldig ille. Og da tar det lang tid før det blir bra igjen. Hun er sånn hjemme/borte hos andre også. Om hun slår seg/noen snakker strengt/andre får vondt når de leker så holder hun seg lenge, sniker seg bort til meg før det "eksploderer". Da tar det lang tid før ting blir bra igjen, og det er egentlig lite som funker. Så lenge det ikke blir konflikter i bhg, eller hun ikke slår seg så er det jo ikke noe problem, men det er ikke noe gøy å tenke på at hun kan gå og ha vondt/være lei seg en hel dag i bhg uten å si i fra til noen. En dag hadde de beste vennene hennes stengt henne ute fra leken, så da hadde hun gått for seg selv og vært lei seg sa hun. Jeg spurte om hun snakket med noen voksne om det, men det hadde hun ikke gjort. Da hadde hun heller gått alene en god stund og vært "stille" (tydeligste tegnet på at hun ikke har det bra, stenger seg inne i sin egen verden) en god stund. 

[soelvd]

2 minutter siden, Martine skrev:

E snakker jo masse vanligvis, men i stedenfor å si i fra så holder hun alt inni seg, så når det først sprekker så blir alt veldig, veldig ille. Og da tar det lang tid før det blir bra igjen. Hun er sånn hjemme/borte hos andre også. Om hun slår seg/noen snakker strengt/andre får vondt når de leker så holder hun seg lenge, sniker seg bort til meg før det "eksploderer". Da tar det lang tid før ting blir bra igjen, og det er egentlig lite som funker. Så lenge det ikke blir konflikter i bhg, eller hun ikke slår seg så er det jo ikke noe problem, men det er ikke noe gøy å tenke på at hun kan gå og ha vondt/være lei seg en hel dag i bhg uten å si i fra til noen. En dag hadde de beste vennene hennes stengt henne ute fra leken, så da hadde hun gått for seg selv og vært lei seg sa hun. Jeg spurte om hun snakket med noen voksne om det, men det hadde hun ikke gjort. Da hadde hun heller gått alene en god stund og vært "stille" (tydeligste tegnet på at hun ikke har det bra, stenger seg inne i sin egen verden) en god stund. 

Uff så vondt å lese, Martine. Kjente det så veldig på kroppen for Tuva gjør akkurat det samme. Barnehagen gjør det de kan, men det er som du sier helt fryktelig å tenke på at de går og holder sånne følelser inni seg. Det er jo ikke noe godt for oss voksne heller... kan du ringe til de aktuelle barnehagene? Spørre de om "harmonien" i gruppen hun evt får plass i? For dersom det er barnehager med et rolig miljø så kanskje det er minst like bra for henne? 

[Martine]

13 minutter siden, soelvd skrev:

Uff så vondt å lese, Martine. Kjente det så veldig på kroppen for Tuva gjør akkurat det samme. Barnehagen gjør det de kan, men det er som du sier helt fryktelig å tenke på at de går og holder sånne følelser inni seg. Det er jo ikke noe godt for oss voksne heller... kan du ringe til de aktuelle barnehagene? Spørre de om "harmonien" i gruppen hun evt får plass i? For dersom det er barnehager med et rolig miljø så kanskje det er minst like bra for henne? 

Ja, skal kontakte barnehagene etter jul for å høre. Kan jo være vanskelig å vite, for vi bør visst vente til hovedoppgaven med å søke. Søker man utenom hovedoppgaven blir man ikke med på det i det hele tatt visstnok. Hun elsker å være ute, og er mye tøffere når det gjelder leken der, men hun sier likevel ikke i fra om det er noe. 

Hun forteller alt til meg når hun kommer hjem, og da får jeg jo muligheten til å forklare hva hun burde ha gjort i de forskjellige situasjonene. Hun sier hun skal si i fra til barna som bøller, eller til de voksne, men så virker det ikke som om hun tør. 

Huff, håper det blir bedre for både Tuva og A, @Mud!

 

[Mud]

2 timer siden, Martine skrev:

E snakker jo masse vanligvis, men i stedenfor å si i fra så holder hun alt inni seg, så når det først sprekker så blir alt veldig, veldig ille. Og da tar det lang tid før det blir bra igjen. Hun er sånn hjemme/borte hos andre også. Om hun slår seg/noen snakker strengt/andre får vondt når de leker så holder hun seg lenge, sniker seg bort til meg før det "eksploderer". Da tar det lang tid før ting blir bra igjen, og det er egentlig lite som funker. Så lenge det ikke blir konflikter i bhg, eller hun ikke slår seg så er det jo ikke noe problem, men det er ikke noe gøy å tenke på at hun kan gå og ha vondt/være lei seg en hel dag i bhg uten å si i fra til noen. En dag hadde de beste vennene hennes stengt henne ute fra leken, så da hadde hun gått for seg selv og vært lei seg sa hun. Jeg spurte om hun snakket med noen voksne om det, men det hadde hun ikke gjort. Da hadde hun heller gått alene en god stund og vært "stille" (tydeligste tegnet på at hun ikke har det bra, stenger seg inne i sin egen verden) en god stund. 

Det må være kjipt  A har heldigvis blitt bedre på å si i fra.  Ikke alltid,  men som oftest.  Og han kommer over det relativt fort. 

De fleste barnehager er heldigvis opptatt av å se barnet og lydhør ovenfor foreldrene,  så jeg tror nok du gjør lurt i å prate med de på forhånd  

 

Det sto en liten gutt å strigrein i vinduet når jeg dro *sukk*

Vi koste oss masse da, men han klamret seg til meg nesten hele tiden.  Han hadde bakt kake til meg og pyntet med ballonger både ute og inne. Fine gutten  

Han dro til faren i går kveld,  var på jobben min 1 1/2 time i dag og jeg var på besøk fra 15:30 til julekongen begynte.  Og allikevel skulle man tro han ikke hadde sett meg på 2 uker og ikke skulle se meg på flere måneder.  

Mammagutt ja.  

[Martine]

48 minutter siden, Mud skrev:

Det må være kjipt  A har heldigvis blitt bedre på å si i fra.  Ikke alltid,  men som oftest.  Og han kommer over det relativt fort. 

De fleste barnehager er heldigvis opptatt av å se barnet og lydhør ovenfor foreldrene,  så jeg tror nok du gjør lurt i å prate med de på forhånd  

 

Det sto en liten gutt å strigrein i vinduet når jeg dro *sukk*

Vi koste oss masse da, men han klamret seg til meg nesten hele tiden.  Han hadde bakt kake til meg og pyntet med ballonger både ute og inne. Fine gutten  

Han dro til faren i går kveld,  var på jobben min 1 1/2 time i dag og jeg var på besøk fra 15:30 til julekongen begynte.  Og allikevel skulle man tro han ikke hadde sett meg på 2 uker og ikke skulle se meg på flere måneder.  

Mammagutt ja.  

Ja, må nok snakke med de ja. Så håper jeg det blir bedre. Takk for klem

Må være vanskelig for deg også. Ikke noe gøy å se at de er lei seg, men vanligvis går det heldigvis fort over.  

[Aya]

Takk for svar alle sammen! Vi finner nok ut av det - men det er litt kronglete å få pass til de fordi de som er mest naturlig å spørre i en sånn situasjon, ikke kan ha begge eller noen av de. Jaja. Har tid til å tenke på det fremdeles .. 

I dag har det vært sykehuskontroll igjen, og alt er dessverre som det var på sist kontroll. Hun er fremdeles liten og det er fremdeles ikke helt bra tilførsel til morkake. Ny kontroll om fire uker, beskjed om å ta det så med ro som jeg kan og ikke gjøre noe som fremprovoserer kynnere; "du vil ikke føde enda" - eh, nei ... Hun kan veldig gjerne bli der noen måneder til! Jeg var egentlig forberedt på at det ikke hadde gått seg til, men skulle jo veldig gjerne gått derfra i dag med beskjed om at alt var helt fint! Samtidig er hun aktiv og livlig, det både kjenner jeg og kommenterer alle som setter et UL-apparat mot magen min, så det er jo positivt!

@Martine - stor klem, det må være kjempevanskelig! Vond følelse å tenke på at hun går og holder ting inni seg, men samtidig veldig bra dere er så obs på det! Ved evt. bytte av bhg - kanskje det hadde vært mulig med en overføringsamtale mellom dere, ny og gammel bhg? Jeg ser jo absolutt fordelen av at hun får gå litt med de hun kommer i skolekrets med, særlig siden hun nå er den forsiktige typen. 

[soelvd]

22 minutter siden, Aya skrev:

Takk for svar alle sammen! Vi finner nok ut av det - men det er litt kronglete å få pass til de fordi de som er mest naturlig å spørre i en sånn situasjon, ikke kan ha begge eller noen av de. Jaja. Har tid til å tenke på det fremdeles .. 

I dag har det vært sykehuskontroll igjen, og alt er dessverre som det var på sist kontroll. Hun er fremdeles liten og det er fremdeles ikke helt bra tilførsel til morkake. Ny kontroll om fire uker, beskjed om å ta det så med ro som jeg kan og ikke gjøre noe som fremprovoserer kynnere; "du vil ikke føde enda" - eh, nei ... Hun kan veldig gjerne bli der noen måneder til! Jeg var egentlig forberedt på at det ikke hadde gått seg til, men skulle jo veldig gjerne gått derfra i dag med beskjed om at alt var helt fint! Samtidig er hun aktiv og livlig, det både kjenner jeg og kommenterer alle som setter et UL-apparat mot magen min, så det er jo positivt!

@Martine - stor klem, det må være kjempevanskelig! Vond følelse å tenke på at hun går og holder ting inni seg, men samtidig veldig bra dere er så obs på det! Ved evt. bytte av bhg - kanskje det hadde vært mulig med en overføringsamtale mellom dere, ny og gammel bhg? Jeg ser jo absolutt fordelen av at hun får gå litt med de hun kommer i skolekrets med, særlig siden hun nå er den forsiktige typen. 

Uff, klem til deg! Som om ikke man bekymrer seg nok i et svangerskap fra før av, så skal noe vike fra normalen og. Hør på legene og stol på de, så høres det jo ut som de følger dere godt opp og det er bra! 

5 timer siden, Martine skrev:

Ja, skal kontakte barnehagene etter jul for å høre. Kan jo være vanskelig å vite, for vi bør visst vente til hovedoppgaven med å søke. Søker man utenom hovedoppgaven blir man ikke med på det i det hele tatt visstnok. Hun elsker å være ute, og er mye tøffere når det gjelder leken der, men hun sier likevel ikke i fra om det er noe. 

Hun forteller alt til meg når hun kommer hjem, og da får jeg jo muligheten til å forklare hva hun burde ha gjort i de forskjellige situasjonene. Hun sier hun skal si i fra til barna som bøller, eller til de voksne, men så virker det ikke som om hun tør. 

Huff, håper det blir bedre for både Tuva og A, @Mud!

 

Så bra hun er tøffere ute  Tuva var på tur med barnehagen tidligere i høst og plutselig så de at hun manglet en sko på foten. Det regnet.. Lå langt neddi bakken den. Så hun sier heller ingenting. Det er så rart, for jeg har inntrykk av at hun har stor tillit til de voksne og liker de veldig godt! Hun er glad når vi henter men vil helst bli igjen i barnehagen allikevel, liksom. De er også veldig obs på det med å backe henne opp og går faktisk så langt som til å oppfordre henne til å "ta igjen". Altså hvis noen napper noe ut av hendene på henne så kan hun faktisk nappe det tilbake og si at den hadde faktisk hun. Virker som det fungerer godt, hun har sine øyeblikk der hun er tøffere. Snakk med barnehagene og se om du får en god magefølelse for noen som forstår "problemene" og alvoret i det. Tror dessverre det er fort gjort å overse sånt, de synes jo ikke så godt som de som har problemer med det motsatte. At de tar for mye plass, bråker, herjer, etc. 

[Aslan]

31 minutter siden, Aya skrev:

Takk for svar alle sammen! Vi finner nok ut av det - men det er litt kronglete å få pass til de fordi de som er mest naturlig å spørre i en sånn situasjon, ikke kan ha begge eller noen av de. Jaja. Har tid til å tenke på det fremdeles .. 

I dag har det vært sykehuskontroll igjen, og alt er dessverre som det var på sist kontroll. Hun er fremdeles liten og det er fremdeles ikke helt bra tilførsel til morkake. Ny kontroll om fire uker, beskjed om å ta det så med ro som jeg kan og ikke gjøre noe som fremprovoserer kynnere; "du vil ikke føde enda" - eh, nei ... Hun kan veldig gjerne bli der noen måneder til! Jeg var egentlig forberedt på at det ikke hadde gått seg til, men skulle jo veldig gjerne gått derfra i dag med beskjed om at alt var helt fint! Samtidig er hun aktiv og livlig, det både kjenner jeg og kommenterer alle som setter et UL-apparat mot magen min, så det er jo positivt!

Huff, så kjedelig å høre, men godt å høre du fortsatt blir fulgt tett og håper du fortsetter å klare å slappe av  Frøkna skal holde seg inni magen og blir stor og sterk før hun kommer ut  

[Mari]

6 timer siden, Martine skrev:

Hun forteller alt til meg når hun kommer hjem, og da får jeg jo muligheten til å forklare hva hun burde ha gjort i de forskjellige situasjonene. Hun sier hun skal si i fra til barna som bøller, eller til de voksne, men så virker det ikke som om hun tør. 

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. 
Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne?
Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. 

Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben.
Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her.

Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel.

Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. 
Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det.

Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt  ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. 

[Mari]

Herregud. Det er virkelig flaut hvor latterlig lange innlegg jeg klarer å skrive...

[Aslan]

14 minutter siden, Mari skrev:

Herregud. Det er virkelig flaut hvor latterlig lange innlegg jeg klarer å skrive...

Gjøkke no når de er så fine  

[soelvd]

@Mari , jeg er jo på en måte ikke uenig med deg. Samtidig, bør vi ikke også oppfordre barna våre til å ta litt igjen, stå opp for seg selv? Samtidig synes jeg du har mange gode tanker i forhold til hvordan man snakker med de om sånt. Tuva virker sår om vi snakker om det, kanskje er hun redd for å få kjeft av de voksne om hun tar igjen. Så vi snakker litt mer hverdagslig om hva man kan gjøre. Forhåpentligvis uten at hun kjenner noe press på det, jeg bare tenker at det må jo være veldig viktig for de å vite at det er lov å stå opp for seg selv? og da handler det jo ikke bare om at de skal lære seg å stå opp for seg selv, det handler jo også om at de barna som er urettferdige eller voldsomme også lærer at de ikke kan kjøre over de som skyr konflikten (og som du sier, i en ideell verden er jo de voksne der i de situasjonene, men det er ikke reelt i vår barnehage. Og det er ikke de som jobber der sin feil, det er bare ikke mulig med så mange barn i forhold til voksne). 

[Mari]

14 minutter siden, soelvd skrev:

@Mari , jeg er jo på en måte ikke uenig med deg. Samtidig, bør vi ikke også oppfordre barna våre til å ta litt igjen, stå opp for seg selv? Samtidig synes jeg du har mange gode tanker i forhold til hvordan man snakker med de om sånt. Tuva virker sår om vi snakker om det, kanskje er hun redd for å få kjeft av de voksne om hun tar igjen. Så vi snakker litt mer hverdagslig om hva man kan gjøre. Forhåpentligvis uten at hun kjenner noe press på det, jeg bare tenker at det må jo være veldig viktig for de å vite at det er lov å stå opp for seg selv? og da handler det jo ikke bare om at de skal lære seg å stå opp for seg selv, det handler jo også om at de barna som er urettferdige eller voldsomme også lærer at de ikke kan kjøre over de som skyr konflikten (og som du sier, i en ideell verden er jo de voksne der i de situasjonene, men det er ikke reelt i vår barnehage. Og det er ikke de som jobber der sin feil, det er bare ikke mulig med så mange barn i forhold til voksne). 

Joda, absolutt. Eller, ikke ta igjen kanskje, men sette grenser for seg selv, ja. Det var det jeg mente når jeg skrev at jeg synes Martine alltid skal fortelle E at å si fra til barna eller til en voksen er en mulighet. Men at hun også kan finne sine egne alternativer slik at hun mestrer og etterhvert finner sin egen stemme og kan si fra.  (Edit: Martine skriver at E ikke klarer å sette disse grensene, tanken min var derfor å styrke henne med andre strategier slik at hun etterhvert blir trygg nok til å nettopp sette grenser, samtidig som man alltid minner henne på at det er greit å ta den plassen.) 

Jeg er også helt enig i at andre barn ikke skal få erfare at man behandler andre dårlig, men det er heller ikke "offeret" sin oppgave å oppdra de. Det er urettferdige krav å stille til et barn, spesielt om det allerede sliter med å markere seg. 
Men ja, dette er en av de punktene jeg tok opp med barnehagen i fjor. At de andre barna lærer seg at det er greit å oppføre seg slik, og ikke minst at de er forbilder for andre barn bl.a mitt eget. Det er uholdbart. Men akkurat det ansvaret ligger på de voksne, det var vi også tydelige på og det inngikk i noen av de kravene vi stilte. Uansett er min første prioritering alltid mitt eget barn. 

Ble litt kjapt dette, for jeg MÅ i senga.  

Endret 21. Desember 2015 av Mari

[Martine]

1 time siden, Mari skrev:

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. 
Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne?
Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. 

Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben.
Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her.

Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel.

Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. 
Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det.

Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt  ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. 

Takk for et langt og fint innlegg  Jeg må også i seng nå, svarer mer på dette i morgen  

[Gjest]

På 16.12.2015, 16.09.51, Krelise skrev:

5 mnd - kontroll overstått. Alt bra og i rute 64 cm og drøye 7,7 kg. Helsesøstera var ikke så skummel denne gangen, så fremmedfrykten har roet seg litt selv om han fortsatt trenger litt tid på seg til å tø opp. Hun holdt seg litt på avstand denne gangen og det hjalp nok også på. Han fikk til og med vist fram det vakre smilet sitt! Sprøytene var ikke så gøy men det gitt fort over.

Snakket litt om soving og hun syntes han har en fin døgn-/soverytme men den bør justeres litt mer etter klokka. Det har hun helt rett i for å legge seg kl 02 syns jeg er litt i seneste laget Så fikk litt tips om det. Hun anbefalte at vi bruker juleferien til å komm ei gang så det skal vi prøve. 
Noen som har lest boka Sov godt! av Karin Naphaug?

Jeg anbefaler ikke Karin Naphaug. Søvndebatten er jo veldig tilspisset og for meg tilhører hun "feil" side.
Det kan jo være annerledes for andre.

Her er hvertfall en artikkel hvor man ser noen av forskjellene i råd som blir gitt.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-forby-skrikekurer-for-spebarn-6992117.html

På 17.12.2015, 11.34.55, Wednesday skrev:

Må man gi julegave til de ansatte i barnehagen? Ser at det er mange som gjør det... Gjør dere det? Det passer budsjettet mitt særdeles dårlig, må jeg innrømme... 

 

På 17.12.2015, 13.47.44, Fillerya skrev:

Her samler FU inn penger til gave. De ansatte får julegave og sommergave. Det er 400kr per barn per år, så jeg antar at de får dyre gaver!

Jeg er i FAU og vi samlet inn penger til julegave, det er tradisjon her. 
Var valgfritt 50 - 100 kr per familie, siden det var litt delte meninger blant oss hva som var passe. Også valgfritt om man ville gi i det hele tatt da, ca 3/4 deler gav. 
Jeg syntes det er koselig å gi julegaver til de ansatte, det blir jo et annet forhold enn det gjør i andre kundeforhold. De passer på det kjæreste man har og det blir mer personlig. 
(Forresten får jeg julegaver av kunder på hundeluftingen også.  Liten digresjon.)

Martine lykke til med det vanskelige valget! Jeg tenker at det viktigste må være å finne ut mest mulig om hva dere går til, om dere får et positivt inntrykk av ny bhg. Og håpe at hun kan få det bedre. 
Jeg har gått til det skrittet å ta kontakt med noen jeg har møtt men ikke noe mer enn det for å spørre om de er fornøyd med en bhg, dessverre har ikke meldingen blitt lest da den havner i en annen mappe når man ikke er venner på FB. Jeg er litt usikker på om det var over streken, men samtidig hadde jeg bare blitt glad for å hjelpe om noen hadde spurt meg. 

Forresten ang. det med vannavgang, til dere som hadde det;
Minnet det om vanlig klart vann?

Jeg lurer fordi mitt minnet ingenting om vann, men så fikk jeg ikke føde på abc som planlagt nettopp på grunn av misfarget forstervann heller da. Så jeg lurer vel egentlig på hvordan det er når det er "normalt."

[*Marianne*]

Det tilspisser seg med juleforventninger her; Jenta som ivertfall av og til må vekkes, er nå våken kl 05, og oppe og på badet 05.45. Ropte akkurat til henne for å spørre hvordan det går, hun svarer "iiiikke spør hvordan det går, det er en OVERRASKELSE!!!" Bør jeg være urolig????

[Mud]

1 time siden, *Marianne* skrev:

Det tilspisser seg med juleforventninger her; Jenta som ivertfall av og til må vekkes, er nå våken kl 05, og oppe og på badet 05.45. Ropte akkurat til henne for å spørre hvordan det går, hun svarer "iiiikke spør hvordan det går, det er en OVERRASKELSE!!!" Bør jeg være urolig????

 

Ja...

 

 

Edit :

Når jeg skulle kjøpe julegave til poden var jeg helt blank frem til jeg snublet over et mikroskop.  Helt genialt,  tenkte jeg! 

Det samme tenkte morfaren og pappaen hans  

Morfaren gjorde det enkelt og byttet gaver på de to yngste gutta i familien. De er like nerdete begge to.  Så der får fetteren til A mikroskopet og A får stjernekikkert.  Jeg og pappaen har kommet frem til at det ikke gjør noe om han har en hos hver av oss. 

Så nå blir det enda flere ekle kryp i lommene hans regner jeg med *grøsse* 

[*Marianne*]

1 time siden, Mud skrev:

 

Ja...

Det største sjokket var egentlig at overraskelsen var at hun hadde kledd på seg alle klærne, og var klar til å dra i barnehagen... Vi var i barnehagen før det åpnet i dag!!? Lover godt for de siste arbeidsdagene.... (Og jeg håper jeg fikk understreket nok hvor mye enklere morgenen ble når hun var SÅ flink til å kle på seg selv)

[Aya]

9 timer siden, soelvd skrev:

Uff, klem til deg! Som om ikke man bekymrer seg nok i et svangerskap fra før av, så skal noe vike fra normalen og. Hør på legene og stol på de, så høres det jo ut som de følger dere godt opp og det er bra! 

Ja, der satt du fingeren på det! Vi er ikke så redde for at dette ikke "går bra til slutt", men skulle så gjerne sluppet de ekstra bekymringene som følger med det å ikke ha et normalt svangerskap. Men jeg stoler veldig på legene, og jeg skal absolutt høre på de! Tross alt er det ikke såå lenge igjen heller! Det går fort!

9 timer siden, Aslan skrev:

Huff, så kjedelig å høre, men godt å høre du fortsatt blir fulgt tett og håper du fortsetter å klare å slappe av  Frøkna skal holde seg inni magen og blir stor og sterk før hun kommer ut  

Takk snupp. Helt enig!!

9 timer siden, Mari skrev:

 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt  ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. 

Du skriver jo de fineste innleggene Mari, tusen takk for det! Og så er du så flink til å minne om hva som venter i andre enden  Det kommer godt med de dagene man er litt mer motløs ... 

[Martine]

11 timer siden, Mari skrev:

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. 
Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne?
Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. 

Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben.
Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her.

Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel.

Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. 
Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det.

Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt  ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. 

I de vanskelige situasjonene i bhg snakker de ansatte med henne i etterkant om hva hun kunne ha gjort annerledes, og at det bare er å komme bort til de voksne selv om de sitter med noen andre barn. Det virker som om hun ikke vil ta noe plass, og holder seg heller for seg selv når sånt skjer. Hjemme snakker vi også om hvordan man kunne ha gjort det (eller, jeg spør henne og hun svarer). Når hun forteller at et barn har gjort noe dumt mot henne, spør jeg hvordan hun reagerte. Hun sier at hun ber de slutte, men at de ikke hører. Har foreslått at hun kan si "når du gjør sånn så vil jeg ikke leke med deg", og hun er enig her hjemme, men det er vanskelig i bhg. 

Hun er ekstremt sårbar, så når de andre barna bøller med henne trekker hun seg heller helt ut og går inn i en boble. Når det skjer ute kan det være vanskelig, for ofte gjemmer hun seg litt bort og holder tårene tilbake så godt hun kan, så det er vanskelig for de som ikke kjenner henne godt å se at hun faktisk er lei seg. Dermed blir hun ofte gående alene lenge, og når de som kjenner henne ser at hun er lei seg, så har hun vært det lenge. 

Stort sett så sliter hun med å si ifra i situasjonene. Hun forteller meg veldig mye av det som skjer i bhg under de daglige samtalene om hva hun har gjort ila dagen. Da går det an å snakke om de ubehagelige situasjonene, og hun forteller om hun har vondt etc. 

I besøk kan hun plutselig bli veldig, veldig lei seg og klamre seg fast i meg uten å fortelle noe som helst om hva som har skjedd. Jeg må stort sett dra det ut av henne, og det er det ikke så mange andre som klarer. Jeg mistenker at det er det som ofte skjer i bhg, hun blir til slutt lei seg men vil ikke si hvorfor. Når hun forteller meg at hun ble lei seg i bhg pga et eller annet, pleier jeg å spørre henne om de voksne trøstet henne. Ofte sier hun nei, og da forklarer jeg henne at det kan være vanskelig for de å se at hun er lei seg når hun gjemmer seg bort, og virkelig konsentrerer seg om å ikke gråte. Da hun brakk kragebeinet ventet vi nesten 4 timer på legevakten på kvelden fordi hun ikke ville vise at hun hadde vondt. Derfor er jeg veldig "på" henne, og minner henne stadig vekk på at det er lov til å gråte om man blir lei seg. 

 

@Aya, ta godt vare på deg og frøkna! Jeg vet selv hvordan det er å ha kompliserte svangerskap, og også hvordan det er å få et barn med livstruende sykdom som resultat av blant annet komplikasjoner i svangerskapet. Heldigvis går det stort sett bra, men likevel; Ta det med ro  

[Raksha]

 til @Aya og @martine sin E  

 

4 timer siden, *Marianne* skrev:

Det tilspisser seg med juleforventninger her; Jenta som ivertfall av og til må vekkes, er nå våken kl 05, og oppe og på badet 05.45. Ropte akkurat til henne for å spørre hvordan det går, hun svarer "iiiikke spør hvordan det går, det er en OVERRASKELSE!!!" Bør jeg være urolig????

 ! Her får jeg "nei, ikke hva gjør du!" når hun gjemmer seg bort og jeg spør hva hun gjør.  

Ååååååh gleder meg til julaften Er ei som kommer til å bli så utrolig glad  

 

[Aslan]

Byvandring er ondskapsfullt for gravide blærer  Særlig når alle doene koster penger og jeg er tom for mynter. Gahd. Straks kommer båten da, da blir det bedre  

[Fillerya]

Det er så moro å se at lillebror ler og strkker armene mot storesøster hele tiden! Han er ekstta blid og glad når hun er i nærheten. Gøy å se at hun blir glad og stolt av responsen hun får.

Vi har ikke tenkt til å gi ungene våre julegaver i år (heller). De kommer til å få mer en nok av andre uansett. Jeg har fått noen kjipe kommentarer på det. De får jo ting de trenger ellers og siden de ikke ønsker seg noe, så ser jeg ikke poenget med å kjøpe noe bare for å kjøpe noe heller.