Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Anbefalingene sier rundt 4 Mnd :) det er ingen endring som skjer over natta i akkurat det han fyller 4 Mnd ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Direkte sitat fra Helsedirektoratet:

men barnet skal ikke ha annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning FØR det er fire måneder gammel

Regner med det er en grunn til at det er før og følger dermed det :)

Men over på noe annet, første dag på babysvømming var kjempegøy og litt skummelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Men kjære meg... Se på vektkurven til gutten da, det er ikke sånn at han holder på å sulte ihjel. Snakk om å gi en nybakt mor masse dårlig samvittighet og tvil helt uten grunn. Siri Eveline klarer helt fint å ta gode beslutninger på vegne av sin sønn og ønsker hun å se an, så får hun full støtte av meg til det. Det er tydelig at hun tar informerte valg, selv om kanskje det ikke er samme valgene som andre ville gjort. Flere alternativer kan være like riktig, det er snakk om å finne riktig valg for en selv og sitt barn. Blir gutten mager eller faller nedover kurven så er det én ting, men enn baby på 3-4 måneder har da ikke rukket å etablere en egen kurve enda. Hun brenner ingen broer ved å se det an, og det finnes flere ting å prøve som Ida så riktig sier. Legg gutten til puppen litt oftere og se hva som skjer.

Min egen gikk fra midten av kurven til å rase forbi alt av streker og helsesøster var avslappet som bare det. Hans var mye "verre" enn Christoffer sin. Det er forskjell på helsesøstre, den ene er ikke nødvendigvis mer riktig enn den andre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men over på noe annet, første dag på babysvømming var kjempegøy og litt skummelt!

Ååå, det vil jeg å få til, men kurset som er nå krasja med babysang og prioriterte det siden da blir vi kjent med flere babyer i bygda. Men har så lyst, planen er å dra selv da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, det vil jeg å få til, men kurset som er nå krasja med babysang og prioriterte det siden da blir vi kjent med flere babyer i bygda. Men har så lyst, planen er å dra selv da :)

Babysang hørtes gøy ut!

Tror fint man kan dra selv også, var ikke noe hokus pokus, men gøy med flere babyer :)

Takk Mari :) det gjorde godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babysang hørtes gøy ut!

Tror fint man kan dra selv også, var ikke noe hokus pokus, men gøy med flere babyer :)

Takk Mari :) det gjorde godt :)

Om vi blir å dra blir det med ei venninne og babyen hennes :)

Babysang er veldig koselig og litt mye, i dag var vi vel over 20 babyer som deltok :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var vi på nyfødtfotografering. Angrer så på at ikke jeg gjorde det med Isabel. Men den fotografen jeg helst ville ha den gangen var utilgjengelig og jeg fant ingen andre som passet. Litt fler fotografer og velge mellom denne gangen så da fant jeg noen jeg likte stilen til og som hadde tid :)

Dessverre hadde lillebror økedøgn og nektet og sove, for han var jo skrubbsulten hele tiden. Fotografen vugget og vugget han i over en time for å få han til å sove :P Storesøster er ikke så god på å ta instruksjoner så er spent på bildene av henne. Jeg tror det ble noen bra av dem begge hver for seg, men sammen tror jeg ble litt så som så :P Gleder meg til å få noen fine ordentlige bilder av dem :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

@Mud hvis det hjelper så har jeg og en sønn som gjorde alt annet enn gjennomsnittet. HAn skar brød da han var tre, Egen kniv fra han var fem var på turer med bål fra ja tidlig det å. Brukte sag og øks fra han var fem. Første kuttet han fikk var da SFO skulle gi dem sløvt redskap og spikke med så han skar seg i fingeren i steden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble nysgjerrige på når vi startet med grøt og smaker så måtte sjekke. Startet med grøt rett etter 4 mnd. Et måltid om dagen. Og når hun var 4,5 mnd prøvde vi bananlapper som er noe de kan spise selv (ref ønske om blw). Kan etterhvert ha i eks havregryn/mel eller hirse som er rike på jern. Noe som er bra å få i seg.

Litt bedre dag i bhg heldigvis.

Snart ny runde med babysvømming på oss også. Gleder meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud hvis det hjelper så har jeg og en sønn som gjorde alt annet enn gjennomsnittet. HAn skar brød da han var tre, Egen kniv fra han var fem var på turer med bål fra ja tidlig det å. Brukte sag og øks fra han var fem. Første kuttet han fikk var da SFO skulle gi dem sløvt redskap og spikke med så han skar seg i fingeren i steden.

Barn er så forskjellige på ferdigheter.

Det er litt vanskelig for enkelte å forstå.

Vi er mer i skogen enn i bymiljø, så det er vel muligens derfor det har blitt til at A er langt tryggere på sånne ting enn typiske barneaktiviteter. Han er rett og slett ikke særlig interessert heller, han velger fisketur over lekeplass any Day.

Samtidig har han vært av "gjøre selv " typen fra han ble født, jeg gjorde jo denne naturlige mattilvenningsgreia uten å vite at det har en greie, rett og slett fordi ungen aldri har godtatt å bli matet ( med mindre han ikke har tid til å legge fra seg fiskestanga ), og klarte seg helt utmerket på egenhånd. Selv grøt spiste han selv med hender og skje når han var baby, prøvde jeg å mate han var porten stengt og raserianfallet godt i gang. Det gikk bare ikke. Det var mindre jobb å bare vaske etterpå.

Unger er forskjellige der også, A MÅ prøve selv og kjenne på mestringsfølelsen for å være til å leve med :P

Mange barn ser jeg godtar hjelp og at de ikke er store nok helt uten protester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn er så forskjellige på ferdigheter.

Det er litt vanskelig for enkelte å forstå.

Vi er mer i skogen enn i bymiljø, så det er vel muligens derfor det har blitt til at A er langt tryggere på sånne ting enn typiske barneaktiviteter. Han er rett og slett ikke særlig interessert heller, han velger fisketur over lekeplass any Day.

Samtidig har han vært av "gjøre selv " typen fra han ble født, jeg gjorde jo denne naturlige mattilvenningsgreia uten å vite at det har en greie, rett og slett fordi ungen aldri har godtatt å bli matet ( med mindre han ikke har tid til å legge fra seg fiskestanga ), og klarte seg helt utmerket på egenhånd. Selv grøt spiste han selv med hender og skje når han var baby, prøvde jeg å mate han var porten stengt og raserianfallet godt i gang. Det gikk bare ikke. Det var mindre jobb å bare vaske etterpå.

Unger er forskjellige der også, A MÅ prøve selv og kjenne på mestringsfølelsen for å være til å leve med :P

Mange barn ser jeg godtar hjelp og at de ikke er store nok helt uten protester.

Pappa hadde ELSKET en sånn kar som elsker skogen! Han syntes nok fortsatt det er litt kjipt at han aldri fikk en sønn, selvom han har "adoptert" nevøen min i de senere år :P

Men nå har han fått et barnebarn! Og tror han vurderer å gi han isøks i julegave :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa hadde ELSKET en sånn kar som elsker skogen! Han syntes nok fortsatt det er litt kjipt at han aldri fikk en sønn, selvom han har "adoptert" nevøen min i de senere år :P

Men nå har han fått et barnebarn! Og tror han vurderer å gi han isøks i julegave :P

Det kan bli litt mye.

Det bøtter ned og ungen jubler fordi det er "perfekt fiskevær!!!"

Jeg elsket å fiske selv før. Og ønsket meg et barn som likte fiske og friluftsliv.

Nå har jeg nesten sluttet helt å fiske ( poden har akkurat arvet fine dyre Berkeley -stanga mi ) og skulle ønske vi kunne slippe mas om fisking og skog fra vi sto opp til vi la oss.

Men det går vel over, han ender vel opp med andre interesser han også til slutt, så jeg får vel bare prøve å nyte det i mens det står på som verst.

Bortsett fra isfiske. Jeg hater isfiske. Det er kaldt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går barnehagetilvendingen rett vest. Første uka gikk smurt (fire dager), andre uka var krise (tre dager, pga planleggningsdager), og tredje uka (denne) har har vært i barnehagen i tre timer. Det var på mandag, da ble vi oppringt siden gutten bare gråt og gråt, ville ikke sove eller spise. Han hadde fått feber, og vært syk siden. 39 i feber mandag kveld, og ligget på 38.4 i går og i dag. Så da blir han vel hjemme resten av uka og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo problemet mitt at han faktisk går opp i vekt, men har lagt seg litt lenger ned på kurva (men fortsatt godt innenfor normalen).

Og det jeg reagerer på er at hun sier jeg skal introdusere grøt, noe som ikke er aktuelt.

Men vi skal nok få det til sammen, Christoffer, pappaen og jeg :) på den måten vi følger blir riktig for oss. Det innebærer og heller legge han til litt oftere slik at økningen kommer med morsmelk.

Jeg er enig med deg. Hilsen ei som begynte med grøt til eldste ved 4 mnd., de to neste ved 6 mnd., og fullammet yngstebarnet i 9 mnd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Barn er så forskjellige på ferdigheter.

Det er litt vanskelig for enkelte å forstå.

Vi er mer i skogen enn i bymiljø, så det er vel muligens derfor det har blitt til at A er langt tryggere på sånne ting enn typiske barneaktiviteter. Han er rett og slett ikke særlig interessert heller, han velger fisketur over lekeplass any Day.

Samtidig har han vært av "gjøre selv " typen fra han ble født, jeg gjorde jo denne naturlige mattilvenningsgreia uten å vite at det har en greie, rett og slett fordi ungen aldri har godtatt å bli matet ( med mindre han ikke har tid til å legge fra seg fiskestanga ), og klarte seg helt utmerket på egenhånd. Selv grøt spiste han selv med hender og skje når han var baby, prøvde jeg å mate han var porten stengt og raserianfallet godt i gang. Det gikk bare ikke. Det var mindre jobb å bare vaske etterpå.

Unger er forskjellige der også, A MÅ prøve selv og kjenne på mestringsfølelsen for å være til å leve med :P

Mange barn ser jeg godtar hjelp og at de ikke er store nok helt uten protester.

Det bruker å gå over og her endte det med at han i steden lapper sammen folk på hobby nivå. Er veldig aktiv i røde Kors

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Maria og andre. Det var absolutt ikke ment ufint - mer som et forsøk på å være en motvekt til alle som svarer "slapp av, så går det greit", "stress ned og nyt denne perioden" og så videre. Det handler ikke om å være ufin eller å degradere alle deres svar, men jeg har en del folk tett rundt meg som av ulike grunner er ufrivillig barnløse - og de har fått så mange av de rådene at de kan kaste opp altså. DE oppfatter det rett og slett som ufint at man avfeier bekymring og vonde tanker med "gode råd" hele tiden, for dem oppfattes det rett og slett litt som når du sier til en kreftpasient at det er viktig å tenke positivt, for positive tanker hjelper i kampen mot sykdom. Altså, selvfølgelig er det et godt råd å stresse ned og prøve å være så positiv man kan - det gjør hele prosessen bedre både for deg selv og for andre rundt deg, men det ER jo ikke så enkelt. Skal det ikke være lov å lufte bekymringer man har også, og faktisk forvente at man blir tatt på alvor?

Da jeg var i en situasjon som ga mange av de samme bekymringene (men som viste seg å være grunnløse, heldigvis), var seriøst det verste jeg visste å få høre "slapp av, det ordner seg nok". Derfor er det litt viktig for meg å ta folk på alvor og møte de der de er, i sine bekymringer - uten å degge for bekymringene eller bygge opp om de, og uten at det betyr at jeg ikke mener det er kjempeviktig å prøve å være positiv og avslappet. Og, det er vel ikke så farlig om jeg mener det motsatte av dere her? Så kan jeg være den motvekten da, og så kan dere gi den responsen som dere ville ønsket dere i samme situasjon, og så kan den det gjelder velge hva hun vil plukke med seg av enten det ene eller det andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter pris fra råd fra alle her inne, og som både @Maria og @Krilo sier så er det "beste" for alle parter at vi stresser ned og heller nyter prosessen (så lenge den ikke drøyer ut aaaalt for lenge ;)), men samtidig så beskriver @Aya tankene mine på en dårlig dag.. Enkelte dager er det verste du hører at det bare er å stresse ned og nyte perioden så ordner alt seg :) MEN samtidig så er rådet om å ta det med ro akkurat det man trenger.. Vanskelig dette :P

Når det er sagt reagerer jeg heller på de som sier jeg ikke skal stresse fordi vi er så unge, ikke har prøvd lenge og heller bør nyte siste "tiden uten barn", for i realiteten skulle jeg heller hatt barn nå enn tid til å drive dank, sånn jeg gjør per. dags dato (sett vekk fra jobb og skole) ;) Men der er vi også forskjellige, og mine nærmeste støtter meg selv om de ikke helt skjønner "stresset/igeren" med å få barn akkurat nå da de er i helt andre situasjoner i livet. De nyter studenttilværelsen, utnytter "friheten" den gir og har mange planer i livet før de skal rpe seg ned med mann og barn - og der er vi igjen forskjellige :)

Det jeg kanskje stresser med er ikke at vi ikke har fått barn ASAP etter at vi begynte prøvingen, men forhistorien min, som dere igjen ikke kjenner så godt til. For å ta en lang historie kort har jeg uten bruk av prevensjon hatt sykluser på 300-400 dager med én, kanskje to (om jeg var heldig), menstruasjoner i året. Da jeg ble gravid for 2 år siden hadde jeg ikke hatt menstruasjon på rundt 15 måneder eller så, og hadde ganske "flaks" at vi hadde oss akkurat den dagen den måneden. Hadde heller ikke brukt prevensjon på 4 år (legen/gynekolog prøvde å sette meg på p-pillen da jeg var 14-15, men jeg reagerte dårlig på den). Dessverre endte det dårlig noen uker senere. Utenom dette har det også vært en stadig øking i mengden cyster på eggestokkene de siste årene, og dette hjelper selvfølgelig ikke på stresset heller.. :icon_redface:

Så mye å stresse seg over, i tillegg til at jeg er pessimist av natur. Men jeg setter veldig pris på alle velmenende råd om at jeg må prøve å stresse mindre, nyte tiden mer og ta ting som det kommer. For det trenger jeg å få inn med en teskje innimellom :innocent::heart:

Du høres veldig lik ut som kusinen min, hun hadde mye problemer med å bli gravid og de brukte lang tid og mye penger. Stressert hverandre veldig opp dessverre og løsningen ble assistert befruktning i Danmark etter MYE mas. Et godt bevis på at stress ødelegger mye derimot er at et par måneder etter minsten kom til verden og de sluttet å stresse ble hun gravid på nytt, helt på egenhånd, rett og slett fordi kroppen ikke stresset lengre :)

Så stresse ned er godt tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres veldig lik ut som kusinen min, hun hadde mye problemer med å bli gravid og de brukte lang tid og mye penger. Stressert hverandre veldig opp dessverre og løsningen ble assistert befruktning i Danmark etter MYE mas. Et godt bevis på at stress ødelegger mye derimot er at et par måneder etter minsten kom til verden og de sluttet å stresse ble hun gravid på nytt, helt på egenhånd, rett og slett fordi kroppen ikke stresset lengre :)

Så stresse ned er godt tips ;)

Notert :)

Her er heldigvis mannen helt rolig, kanskje litt care også på sin egen måte :P Men vi er to vidt forskjellige personligheter - han er utadvendt og opptatt med sitt hele tiden mens jeg er mer introvert og i mitt eget selskap

Har i hvert fall tatt blodprøven idag da for å se om jeg hadde EL i helgen, så får vi ta det videre derifra. Føler jeg allerede har stresset mye ned for å være meg, og siste dagene har vi hatt sex fordi vi har hatt lyst (og han har vært full/kåt), ikke av plikt :) Og jeg prøver fokusere på andre ting enn baby selv om det er lettere sagt enn gjort.

Vi har også satt opp en plan angående bosituasjon og lignende hvis det skulle klaffe innen det neste året, så den "beskymringen" er også ute av verden. ❤️

Fordelen jeg har er i hvert fall at jeg er godt forberedt da, alt er jo igrunn planlagt av både innkjøp, praktisk fordeling av ulike slag, det økonomiske.. Ja, mangler igrunn bare babyen og få gjort innkjøpene. Så det er i hvert fall greit at ting ikke blir stress når det først klaffer og jeg kan heller kose meg med svangerskapet når den tid kommer :)

Ellers er Ludvig ekstra kosete og god å ha, det letter "savnet" ganske betydelig og vi nyter de neste månedene/årene med bare oss to ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser masse bilder på Facebook for tida, av førsteklassinger son har sin første skoledag! Og jeg gleder meg til det er vår tur! :lol: Deilig at de blir større, synes jeg. Føler ikke noe vemod når jeg pakker vekk klær som er for små, som mange forteller om at de gjør :lol: Det går veldig bra nå også altså, men blir fint med skolebarn likevel :P (Ja,om fire år da... :lol:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, ikke bra å stresse. Men å stresse ned er ikke løsningen for alle. Det er mange grunner til at folk er ufrivillig barnløse.

Det er helt sant. Mye ligger vel i at majoriteten tar det for gitt at alle blir gravid "med tiden", om de "stresser ned". Men det jeg stresser med er jo ikke om det tar 1 år, men om det faktisk går uten hjelp (og med hjelp forøvrig). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger litt tips her nå tror jeg..

Frøkna har blitt skikkelig morsom å legge de siste dagene, hun sovmer etter mye kaving og babling, ender med at vi må holde fast armer og ben. Tidligere sov hun da lenge, men nå hr hun begynt å snu seg rundt i søvne og hun våkner av det, så da er det å starte på nytt også sovner hun, men snur seg igken og våkner, og sånn går det, har i dag holdt på siden kl 19, og hun sover fortsatt ikke ordentlig.

Hva i alle dager kan vi gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger litt tips her nå tror jeg..

Frøkna har blitt skikkelig morsom å legge de siste dagene, hun sovmer etter mye kaving og babling, ender med at vi må holde fast armer og ben. Tidligere sov hun da lenge, men nå hr hun begynt å snu seg rundt i søvne og hun våkner av det, så da er det å starte på nytt også sovner hun, men snur seg igken og våkner, og sånn går det, har i dag holdt på siden kl 19, og hun sover fortsatt ikke ordentlig.

Hva i alle dager kan vi gjøre?

Vi kledde på en sovepose, og "tjoret" han fast med dyna mellom sprinklene på senga. Eneste som hjalp, ellers var han på magen og sinna som en veps.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...