Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

For å klargjøre noe i den diskusjonen jeg egentlig syns ble rimelig snål. Det er en himmelvid forskjell på å lære barna sine at deres handlinger får konsekvenser og på å finne på ubehagelige eller negative konsekvenser som respons på ulike handlinger.

For eksempel: I min verden er en konsekvens ved å ikke ha på seg lue og votter om vinteren er at man blir kald og kanskje syk (og dermed må kanskje ungen tvangspåkles fordi det er vårt ansvar at barnet ikke blir syk eller kald), ikke at lørdagsgodtet blir konfiskert, eller avtalt kinotur ikke blir noe av. Det syns jeg bare er slemt og urettferdig og det forbeholder jeg meg retten til å synes.

  • Like 2
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Sørg for en god sovepose, godt liggeunderlag og gode ullklær, så kommer man langt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det har vi :)

Det som gjør meg både skeptisk og optimistisk er all snøen.

De siste to somrene har A fått gjøre mye egne erfaringer i naturen og fått gå relativt fritt innen synsvidde. Det er jo som å bo i en lekeplass.

Men snøen og kulda gjør at det blir mer "telttid " det tror jeg kan gjøre turen mer slitsom.

Joda, man kan ake og bygge snøfigurer , men det blir automatisk litt mer innetid uansett.

Om sommeren bare legger han seg på en madrass etc ute med en bok når han blir sliten og man trenger ikke kle av og på hele tiden...

Jeg ser liksom for meg at det kan bli stress.

Skrevet

Det har vi :)

Det som gjør meg både skeptisk og optimistisk er all snøen.

De siste to somrene har A fått gjøre mye egne erfaringer i naturen og fått gå relativt fritt innen synsvidde. Det er jo som å bo i en lekeplass.

Men snøen og kulda gjør at det blir mer "telttid " det tror jeg kan gjøre turen mer slitsom.

Joda, man kan ake og bygge snøfigurer , men det blir automatisk litt mer innetid uansett.

Om sommeren bare legger han seg på en madrass etc ute med en bok når han blir sliten og man trenger ikke kle av og på hele tiden...

Jeg ser liksom for meg at det kan bli stress.

Den ser jeg absolutt! Men det er også litt avhengig av været.. Er det fint vær, går det jo fint an å ordne seg sitteplasser ute med bål osv. Men jeg personlig hadde i alle fall ventet til mer dagslys.. Evt fått lånt meg ei hytte et sted :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

For å klargjøre noe i den diskusjonen jeg egentlig syns ble rimelig snål. Det er en himmelvid forskjell på å lære barna sine at deres handlinger får konsekvenser og på å finne på ubehagelige eller negative konsekvenser som respons på ulike handlinger.

For eksempel: I min verden er en konsekvens ved å ikke ha på seg lue og votter om vinteren er at man blir kald og kanskje syk (og dermed må kanskje ungen tvangspåkles fordi det er vårt ansvar at barnet ikke blir syk eller kald), ikke at lørdagsgodtet blir konfiskert, eller avtalt kinotur ikke blir noe av. Det syns jeg bare er slemt og urettferdig og det forbeholder jeg meg retten til å synes.

Det er jeg faktisk tidels enig i. Spesielt med mindre barn ( mulig jeg endrer oppfatning når jeg har tenåring), så synes jeg konsekvensen skal være "naturlig".

Det skal ha noe med hele settingen å gjøre i størst mulig grad og den skal ikke skje senere på dagen eller en annen dag.

Jeg har aldri nektet A hverken lørdagsgodt eller dessert ( men jeg har fortalt han at han må spise feks 3 valgfrie biter til av middagen når han knapt har rørt den fordi han bare gleder seg til dessert ), fordi det aldri har vært en naturlig konsekvens. Hadde han kastet godteriet til bikkja feks og ikke hørt på meg hadde jeg muligens tatt det fra han, men det har altså aldri skjedd :P

Hyling i butikk ignorerer jeg til en viss grad. Legger han seg ned får han ligge der til jeg er ferdig da bærer jeg han med meg ut ( han følger ikke etter meg frivillig) .

Nekter han å legge fra seg ting eller river ting ned av hyllene blir han bært ut og vi handler ikke.

Det høres ut som dette skjer veldig ofte innser jeg, men det gjør altså ikke det :lol:

Edit: @Krutsi vi har småbruk i skogen som vi brukte i jula, men mann og barn er veldig glad i å sove ute i telt. Jeg synes seng er kanskje litt hyggeligere med alderen, men det er noe eget med å dra på telttur hvor man ikke har annet enn naturen å aktivisere seg med :)

Lysere dager kan være lurt ja. Bål blir det alltid med gutta mine, de skal være store og kalles " herrebål " :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har faktisk kasta leker som ikke ble ryddet opp og jeg, det ble opplyst om i forkant at hvis ikke lekene ble ryddet innen den og den dagen, så kasta jeg lekene, og jeg gjorde alvor av truslene mine.

Skrevet

Jeg har faktisk kasta leker som ikke ble ryddet opp og jeg, det ble opplyst om i forkant at hvis ikke lekene ble ryddet innen den og den dagen, så kasta jeg lekene, og jeg gjorde alvor av truslene mine.

Det gjorde mamma en gang også :lol:

Når storesøster dro den samme med eldste niesa mi syntes ungen det var helt greit for da slapp hun rotet. Hun takket faktisk moren sin :lol:

Det var ikke helt det søs så for seg..

Skrevet

Vi bruker også neutral eller blenda sensitiv flytende vaskemiddel på alle klærene. Vi vasker jo både våre og barneklærne blandet. Nå reagerer jeg veldig på lukt om feks mamma har vasket noen av barneklærne med parfymert skyllemiddel. Jeg synes det lukter veldig mye. Før lukter jeg ikke parfymelukten i det heletatt.

Men nå synes jeg Isa lukter parfyme når hun kommer hjem fra barnehagen også da :P Fått ekstremt god luktesans :D

Skrevet

Det er jeg faktisk tidels enig i. Spesielt med mindre barn ( mulig jeg endrer oppfatning når jeg har tenåring), så synes jeg konsekvensen skal være "naturlig".

Det skal ha noe med hele settingen å gjøre i størst mulig grad og den skal ikke skje senere på dagen eller en annen dag.

Jeg har aldri nektet A hverken lørdagsgodt eller dessert ( men jeg har fortalt han at han må spise feks 3 valgfrie biter til av middagen når han knapt har rørt den fordi han bare gleder seg til dessert ), fordi det aldri har vært en naturlig konsekvens. Hadde han kastet godteriet til bikkja feks og ikke hørt på meg hadde jeg muligens tatt det fra han, men det har altså aldri skjedd :P

Hyling i butikk ignorerer jeg til en viss grad. Legger han seg ned får han ligge der til jeg er ferdig da bærer jeg han med meg ut ( han følger ikke etter meg frivillig) .

Nekter han å legge fra seg ting eller river ting ned av hyllene blir han bært ut og vi handler ikke.

Det høres ut som dette skjer veldig ofte innser jeg, men det gjør altså ikke det :lol:

Edit: @Krutsi vi har småbruk i skogen som vi brukte i jula, men mann og barn er veldig glad i å sove ute i telt. Jeg synes seng er kanskje litt hyggeligere med alderen, men det er noe eget med å dra på telttur hvor man ikke har annet enn naturen å aktivisere seg med :)

Lysere dager kan være lurt ja. Bål blir det alltid med gutta mine, de skal være store og kalles " herrebål " :lol:

:lol: da hørtes det ut som at det blir telttur da :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

:lol: da hørtes det ut som at det blir telttur da :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, jeg er altså litt usikker. Vi er ganske så teltvante og har ingen romantiske illusjoner om at alt er magisk og harmoni bare man sover utendørs, selv om vi synes det er deilig til tider :P

Å være våken innendørs i et telt med guttungen i flere timer er jeg litt skeptisk til :lol:

Det er begrenset hvor mye det er å finne på liksom. Han er ikke noe morsom å spille spill med heller for han blir så sur når han taper.. :aww:

Skrevet

Det gjorde mamma en gang også :lol:

Når storesøster dro den samme med eldste niesa mi syntes ungen det var helt greit for da slapp hun rotet. Hun takket faktisk moren sin :lol:

Det var ikke helt det søs så for seg..

Mine fikk kinderegg som lørdagsgodteri, og de sparte på alt som var av kinderegg-lekene, og av en eller annen merkelig grunn så pleide de å bli liggende igjen på gulvet selv når de sa de hadde rydda. Det er særs ubehagelig å trå på, og ikke tåler de det spesielt godt heller, så etter X antall beskjeder om at de måtte rydde det opp, så sa jeg at dette var siste advarsel, ble det ikke rydda innen kvelden etter, så kasta jeg det påfølgende dag. De syns tydeligvis ikke at det var noe stress å miste X antall kinderegg-leker i deler :aww:

Skrevet

Mine fikk kinderegg som lørdagsgodteri, og de sparte på alt som var av kinderegg-lekene, og av en eller annen merkelig grunn så pleide de å bli liggende igjen på gulvet selv når de sa de hadde rydda. Det er særs ubehagelig å trå på, og ikke tåler de det spesielt godt heller, så etter X antall beskjeder om at de måtte rydde det opp, så sa jeg at dette var siste advarsel, ble det ikke rydda innen kvelden etter, så kasta jeg det påfølgende dag. De syns tydeligvis ikke at det var noe stress å miste X antall kinderegg-leker i deler :aww:

Jeg skal ærlig innrømme at jeg kaster kinderegg-leker bak ryggen på A stadig vekk :P

Han husker de ikke uansett.

Det eneste som tas vare på er det gule egget. Edikk og bakepulver - bomber er festlig for barn og voksne :aww:

Skrevet

Endelig ser lillemor poenget med å gå! :lol: hun har jo kunnet det en stund, og hatt balanse og styrke til det enda lenger, men hun har tydeligvis rett og slett ikke sett poenget. I dag har hun gått og gått og gått og gått - fikk tilogmed fanget på film. :D Varierende stødighet da, men syns hun er blitt flink jeg. :ahappy:

  • Like 9
Skrevet

Nei, jeg er altså litt usikker. Vi er ganske så teltvante og har ingen romantiske illusjoner om at alt er magisk og harmoni bare man sover utendørs, selv om vi synes det er deilig til tider :P

Å være våken innendørs i et telt med guttungen i flere timer er jeg litt skeptisk til :lol:

Det er begrenset hvor mye det er å finne på liksom. Han er ikke noe morsom å spille spill med heller for han blir så sur når han taper.. :aww:

Hva med å dra på en korttur med en overnatting første gangen? Da får dere jo prøvd uten at dere skal gå på en smell :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Endelig ser lillemor poenget med å gå! :lol: hun har jo kunnet det en stund, og hatt balanse og styrke til det enda lenger, men hun har tydeligvis rett og slett ikke sett poenget. I dag har hun gått og gått og gått og gått - fikk tilogmed fanget på film.  :D Varierende stødighet da, men syns hun er blitt flink jeg. :ahappy:

Vi har ei som ikke kan å gå når hun er mammadalt.. Men så får man plutselig øye på noe spennende og man nesten løper av gårde.. :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Seriøst, er det normalt å lengte sånn etter en voksen unge at det ee fysisk vondt? Tåler ikke å se et plagg eller en ting av ham før tårene spruter, mammahjeerer føles isrykkerrevnet. Nestwn som om kroppen ikke greier å skille mellom død eller bare borte for en stund. Prøver å si skjerp deg til meg selv, men det går bare ilke :(

Skrevet

Ang statiske klær, så hjelper det å "knøvle" aluminiumsfolie til 2 baller (størrelse med golfball) og putte inn i tørketrommelen sammen med klærne :)

Skrevet

Har hørt en del negativt om Neuteral, så vi prøver oss frem med Blenda først :)

Bruker Blenda sensitive til både store og små :) Jeg er en enkel sjel, fikk noen prøvepakker av Blenda sensitive i et par like "babypakker", så da ble det til at jeg brukte det :)

Men etter et par uker sluttet jeg å skille på våre og hans klær i vask, det ble så himla mange halvfulle og kvartfulle maskiner av det :P

Jeg har faktisk kasta leker som ikke ble ryddet opp og jeg, det ble opplyst om i forkant at hvis ikke lekene ble ryddet innen den og den dagen, så kasta jeg lekene, og jeg gjorde alvor av truslene mine.

Det gjorde mamma også, etter å ha tråkket på lego for ørtende gang så forsvant det en del i søpla. Vi ble veldig flinke til å rydde det bort etterpå :P

Vi fikk også en egen "lego"plass i stua, der vi kunne få sette opp byene og husene og stallene våre uten at vi måtte rydde det bort etterpå. Så lenge all lego var innenfor området så fikk det stå så lenge vi ville. Vinn-vinn for alle parter :ahappy:

Skrevet

Ang statiske klær, så hjelper det å "knøvle" aluminiumsfolie til 2 baller (størrelse med golfball) og putte inn i tørketrommelen sammen med klærne :)

Hørtes veldig brannfarlig og skummelt ut, men etter litt rask googling så det ut som et veldig typisk råd. Kjekt å vite :)

Skrevet

I dag har jeg og M kuttet opp grønnsaker til middagene i helga.. Det ble litt mindre enn jeg mente, for en del havnet på gulvet :lol: og det er bra det var bare til oss, for hun prøvesmakte på alt :lol:

Men gjett om hun koste seg skikkelig da :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

@ida, jeg hadde aldri rappet godteriet ut av hendene til E, men jeg hadde ikke gitt det til henne med en gang hvis hun ikke gadd å høre. Hvis hun ikke gidder å høre på meg når vi er i butikken, og hun har spurt om å få feks en kjærlighet på pinne, så sier jeg at hun kan få det dersom hun hører på meg hele tiden mens vi er der (vi har stort sett godteri i skapet, så hun pleier å få lørdagsgodteriet uansett, men ikke akkurat i de situasjonene hun ikke gidder å høre). Jeg sier også at hvis hun ikke hører på meg, så orker jeg rett og slett ikke å ta henne med på feks kjøpesenter (hvor hun har en tendens til å løpe, selv om hun sier selv at hun vil være med for å shoppe). Det fungerer bra for oss, man finner løsninger for seg og sine. Jeg føler ikke at jeg er slem av den grunn altså, har ikke dårlig samvittighet akkurat :P

  • Like 1
Skrevet

@ida, jeg hadde aldri rappet godteriet ut av hendene til E, men jeg hadde ikke gitt det til henne med en gang hvis hun ikke gadd å høre. Hvis hun ikke gidder å høre på meg når vi er i butikken, og hun har spurt om å få feks en kjærlighet på pinne, så sier jeg at hun kan få det dersom hun hører på meg hele tiden mens vi er der (vi har stort sett godteri i skapet, så hun pleier å få lørdagsgodteriet uansett, men ikke akkurat i de situasjonene hun ikke gidder å høre). Jeg sier også at hvis hun ikke hører på meg, så orker jeg rett og slett ikke å ta henne med på feks kjøpesenter (hvor hun har en tendens til å løpe, selv om hun sier selv at hun vil være med for å shoppe). Det fungerer bra for oss, man finner løsninger for seg og sine. Jeg føler ikke at jeg er slem av den grunn altså, har ikke dårlig samvittighet akkurat :P

Ser ikke at noe av dette har noe med hva jeg skrev å gjøre, men hvis du ser det så :) Jeg lagde også avtaler med barna før vi gikk inn i butikker med fristelser. Men jeg hang aldri på, hvis ikke så...

Skrevet

Ser ikke at noe av dette har noe med hva jeg skrev å gjøre, men hvis du ser det så :) Jeg lagde også avtaler med barna før vi gikk inn i butikker med fristelser. Men jeg hang aldri på, hvis ikke så...

Tenkte siden du skrev at å konfiskere godteri eller droppe avtalt kinotur var slemt. Da tenker jeg at så lenge det er noe barnet har lyst til/på som blir droppet/tatt fra så er det slemt gjort. Kanskje jeg misforstod :)
Skrevet

Seriøst, er det normalt å lengte sånn etter en voksen unge at det ee fysisk vondt? Tåler ikke å se et plagg eller en ting av ham før tårene spruter, mammahjeerer føles isrykkerrevnet. Nestwn som om kroppen ikke greier å skille mellom død eller bare borte for en stund. Prøver å si skjerp deg til meg selv, men det går bare ilke :(

Jeg gruer meg til den dagen Jaran drar :aww:

Skrevet

Seriøst, er det normalt å lengte sånn etter en voksen unge at det ee fysisk vondt? Tåler ikke å se et plagg eller en ting av ham før tårene spruter, mammahjeerer føles isrykkerrevnet. Nestwn som om kroppen ikke greier å skille mellom død eller bare borte for en stund. Prøver å si skjerp deg til meg selv, men det går bare ilke :(

Har han flyttet hjemmefra? Jeg syntes det var veldig greit at døtrene mine flyttet, i allefall. De var voksne og ferdig med videregående, så ha det bra. Den eldste ble hjemme til hun var nesten tjueen, og det var rimelig svett. Den yngste var litt fram og tilbake fra hun var 16, men hadde borteboerstipend og delte en leilighet med en venninne siste året på videregående, fordi det var såååå langt til skolen fra Enebakk. Vel, hun kom hjem når hun var lei av venninna eller syk og sånt, så det var fint. Så dro hun på Nansenskolen et år og nå studerer hun i Trondheim. Nei, jeg gleder meg til å se dem, men savner dem igrunnen bare når jeg vet at de ikke har det så greit. Da vil mamma gjerne inn og ordne opp i livene deres, men det skal ikke mammaer gjøre! Så skal de vite at her er døra alltid åpen om de skulle trenge eller ønske å komme hjem for kortere eller lengre perioder :)

Jeg ser et par voksne sønner som aldri kommer seg hjemmefra. De er lite attraktive på markedet, for å si det sånn og når mammaene kaller sønnen på bortimot tredve for "poden" og forholder seg til ham som en naturlig del av sin hverdag "poden ditt og poden datt", så er det noe som ikke stemmer, slik jeg ser det. La dem fly ut i verden og vær stolt av at de får det til! :heart:

  • Like 6
Skrevet

@ida, jeg hadde aldri rappet godteriet ut av hendene til E, men jeg hadde ikke gitt det til henne med en gang hvis hun ikke gadd å høre. Hvis hun ikke gidder å høre på meg når vi er i butikken, og hun har spurt om å få feks en kjærlighet på pinne, så sier jeg at hun kan få det dersom hun hører på meg hele tiden mens vi er der (vi har stort sett godteri i skapet, så hun pleier å få lørdagsgodteriet uansett, men ikke akkurat i de situasjonene hun ikke gidder å høre). Jeg sier også at hvis hun ikke hører på meg, så orker jeg rett og slett ikke å ta henne med på feks kjøpesenter (hvor hun har en tendens til å løpe, selv om hun sier selv at hun vil være med for å shoppe). Det fungerer bra for oss, man finner løsninger for seg og sine. Jeg føler ikke at jeg er slem av den grunn altså, har ikke dårlig samvittighet akkurat :P

Vi gjør det omtrent som du beskriver. Vi har hatt noen samtaler av typen .. nå vil jeg at dere skal gjøre sånn og sånn, og så skal dere få lørdagsgodet etterpå, og den eldste spør, "hvis jeg ikke gjør det, får jeg ikke godteri etterpå da?", og jeg/pappaen: "Jo, det får dere uansett om dere gjør det eller ikke" :) Godteri er ikke belønning, det er en del av lørdagskosen.

På butikken går vi ut igjen hvis det blir mas eller noe, men som regel vil de ikke være med (heldigvis) og da slipper de. Og om de blir med så prøver jeg å engasjere de ved å be de om litt hjelp og sånn, men unger og butikk hører egentlig ikke sammen for det er så mye raskere å dra alene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...