Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Ja, må nok ha litt mer info. De ville ha tvillinger til å spille én rolle, fordi det da ble mindre "slitasje på barnet", som de kalte det :P

Hvis barna skal spille den samme rollefiguren, er de kanskje først og fremst interessert i eneggede tvillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg hadde et fint svangerskap uten plager og jobbet 100% frem til jeg gikk ut i permisjon.

Litt tøff fødsel som endte med keisersnitt men jeg kom meg raskt etter det. Så her synes jeg alt gikk veldig fint.

Føler meg for gammel til å få et barn til men ellers kunne jeg gjerne vært gravid igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville dere latt deres småbarn være statister (evnt større rolle) i film, om dere fikk tilbud om det? Tenker ikke da på at de skal bli sett ( :P), men på selve "jobben". Mange fremmede mennesker, mye styr og ståk rundt dem.

eksen min brukte å være en av barna i barne-tv i sine yngre dager. En nesten utelukkende positiv opplevelse for han, med unntak av at det kunne være litt kleint om det kom opp når han ble stor.

Tror sånn sett nesten det er bedre om man gjør det når barna er relativt små, heller enn når de begynner å bli store og risikerer å bli gjennkjent resten av sitt liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Frk.Nesevis : jeg stusser litt på at du skriver ekte bekkenløsning pga smerter i symfysen? Hvor i bekkenet smertene sitter er ikke relevant for om man faktisk har bekkenløsning eller om det er helt vanlige smerter pga belastningen fra babyen. Det regner jeg med du vet, men det er litt dumt hvis andre som vet du er lege tar deg på ordet der :)

Min bekkenløsning startet i symfysen ( det var derfor jeg trodde jeg mistet, det kjentes ut som jeg revnet ) , men smertene alene gir ingen bekkenløsning-diagnose hos leger som kan litt om emnet.

Man kan like gjerne kjenne det bak eller over hele som jeg gjorde etterhvert. Nå får jeg smerter på høyre side og i symfysen før og under hver menstruasjon, men jeg har fortsatt ikke fullstendig førlighet i høyre side uansett hvordan jeg ligger ann i syklusen. .

Legen sjekker b.l.a symfysen for å sette diagnosen, men det er ikke dermed sagt at det er der smertene sitter hos alle :)

Jeg regner med du vet det, men det er synd hvis noen av de gravide ikke tar bekkenløsning ev låsning på alvor fordi de har vondt bak og ikke foran, noe som er relativt vanlig :)

"Ekte" i anførselstegn. Smertene er ille uansett. Men det har med påvisning av løshet i ligamentene å gjøre, akkurat det begrepet. Ikke grad av førlighet eller grad av smerter. De to siste tingene er vanskelig å måle, nesten umulig ofte å måle - objektivt. Ift ordet "ekte": Smertene bak kan like godt skyldes muskel-skjelettsmerter IKKE relatert til hormonpåvirkninger ol av ligamentene i ileosacralleddene. (leddene mellom ryggrad og bekkenben). Smerter foran i symfysen er oftere korrelert til "hormonell løsning".

Rent fysiologisk får alle gravide bekkenløsning. Men i ulik grad, og ulikt ift smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par spørsmål til dere som har barn om permisjon. Jeg har termin 19.mars og skal selvsagt være hjemme med han i starten men jeg har hele tiden hatt et ønske og håp om at det er mulig for meg å komme tilbake i jobb til sommeren igjen. Jeg lurer på å ta ut mine 10uker og så begynne å jobbe 100% igjen og la samboer være hjemme i 4mnd og så tar han ut permisjon 2 dager i uken etter det for da går det opp med at jeg eller samboer alltid er hjemme med han. Jeg har en jobb som gjør at jeg jobber 2 dager i uken men det er snakk om 2 døgnvakter. Fra 07.30-07.30 men vi sover når vi kan og det er somregel ikke veldig mye å gjøre på jobb. Samboer kan fint ta meg seg Tobias og komme innom meg på jobben og jeg kan da få se han og være med han i alt fra minutter til timer og jeg så vil. Kan amme han osv. Så skal det blir ille for meg den første tiden så kan jeg alikevell få sett han i løpet av dagen.

Så hva tror dere? Er det gjennomførbart at jeg skal få jobbe igjen i fra feks. 1.juli eller burde jeg legge tanken bort med en gang? Det er flere ting osm gjør dette litt viktig for meg og det er blandt annet at jeg fikk en enorm mulighet på jobb som jeg mistet med å bli gravid så med å kunne tilby meg selv å gå inn i sommerturnusen så har jeg igjen en stor sjangs for fast stilling etter sommeren. Går bare som vikar men det er jo mer enn nok ledige vakter og ta av hele året men tryggere med fast. Jeg hadde gått hjemme pga. sykdom i 2år når jeg begynte å jobbe 100% i begynnelsen av dette året og har nå gått hjemme siden juli på svangerskapspenger siden vi ikke får lov å jobbe når vi er gravide.. Jeg er lei av å gå hjemme og tror jeg får det bedre psykisk og blir gladere av å komme meg litt i jobb. Samtidig er dette mitt første barn og jeg er redd jeg tar for lett på det og tror det skal gå greit å være borte så tidlig. Er redd jeg angrer når tiden nærmer seg eller at det omtrent er umulig for meg å gå i fra han. Jeg er tross alt hjemme 5døgn i uken og bort 2 men jeg vet jo ikke for jeg har ikke barn fra før... :hmm: Må snart bestemme meg for papirene må inn også.

Det er helt umulig for andre å si hva som er gjennomførbart for dere, og det er vanskelig å si hvordan det blir og hvordan du kommer til å føle det etter fødselen. Det er selvsagt gjennomførbart - i mange land har de ikke mange ukene/månedene permisjon etter fødselen, og det går jo for dem. Men jeg ser utfordringer med amming - man er en melkemaskin de første par månedene, og frem til ca 6 mnd så var det mye amming, når det passet for babyene. Du kan selvsagt pumpe, men det er ikke gitt at det kommer til å være så enkelt som det virker - selv om det selvsagt kan gå kjempebra. Du må heller ikke glemme at det kan bli lite søvn og slitsomt å skulle fungere på jobb OG hjemme. Ammetåken skal man heller ikke spøke med :P

Den største utfordringen er dog mammahjertet. 24 timer nesten uten babyen kan bli vondt, men som du sier så er det snakk om 2 av 7 dager pr. uke, pappaen kan komme innom med babyen, og kanskje det blir godt for deg å komme ut og gjøre noe annet. Hvis dere gjør det så er det iallfall viktig at pappaen får slippe til ordentlig fra første stund (det burde han uansett få) slik at dere er 100% sikre at at alle føler seg trygge når du er borte på jobb :hug:

Dette er ingen lett avgjørelse :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så irriterende når man ringer sykehuset for å få time til ordinær ultralyd, og får opplyst at de kun har åpent mellom 9-11 (ringte i går). Skulle derfor prøve igjen i dag, og har prøvd siden kl 9. De svarer fortsatt ikke. "Tast 1 for endring av rutineultraltyd, 2 for.... Og 3 for andre henvendelser" i går tastet jeg til slutt 3, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne snakke med de. Måtte gjøre det samme i dag, og da fikk jeg heldigvis hjelp. Om de er såpass opptatt mellom 9-11, så burde de kanskje fikse lengre åpningstid/annet nr man kan ringe/egne folk som passer på tlf...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så irriterende når man ringer sykehuset for å få time til ordinær ultralyd, og får opplyst at de kun har åpent mellom 9-11 (ringte i går). Skulle derfor prøve igjen i dag, og har prøvd siden kl 9. De svarer fortsatt ikke. "Tast 1 for endring av rutineultraltyd, 2 for.... Og 3 for andre henvendelser" i går tastet jeg til slutt 3, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne snakke med de. Måtte gjøre det samme i dag, og da fikk jeg heldigvis hjelp. Om de er såpass opptatt mellom 9-11, så burde de kanskje fikse lengre åpningstid/annet nr man kan ringe/egne folk som passer på tlf...

Må du bestille oul selv? Jeg ble henvist til det fra legen jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk :)

 

takk :) Må ikke si det en gang for jeg har hatt lyst på ny valp i lang tid og først de siste par ukene har jeg slått tanken i fra meg for bekkenet hindrer meg i å gå opp bakken til huset vårt enkelte dager og da er det kanskje greit å vente den med valpen  :|  Spent på hvordan hverdagen blir fremover da :D En følelse jeg ikke kan beskrive egentlig for på et vis så føler jeg at jeg legger mye opp til hvordan livet blir selv men på den andre siden så er det faktisk en liten en som skal styre livet mitt ganske mye fremover og da får kontrollbehovet mitt litt panikk for jeg liker å vite hvordan ting blir og kunne planlegge frem i tid.  :icon_redface:

 

Nja lev som normalt er vell svaret jeg har fått men ta hensyn til kroppen. 2 ord som ikke går i det hele tatt for bekkent stoppet meg i å gjøre stort sett alt og høre etter på kroppen er jeg ikke flink til men nå må jeg jo :) Heldigvis egentlig så har jeg hatt mye vondt, sovet svært lite og samtidig vært veldig sliten siden før jul så det eneste jeg har gjort er så og si å hvile :)

Er det ikke rart det der at vi ikke skal få sove liksom? Trodde tiden var inne for å hvile nå og lade opp men kroppen vil ikke sove?  :icon_confused:

 

Har ei veninne som skal ha 1 uke etter meg og at det er mulig å ha så forskjellig svangerskap er helt utrolig egentlig.

Hun kunne gått gravid hele tiden sier hun. Masse energi, ingen vondter og føler seg strålende. Det gjore jeg også fra positiv test og en god uke etterpå. Så har jeg tilbragt 4mnd med å kaste opp og intrevenøs væske 2liter minst annen hver dag. Takker høyere makter for at både jeg og mamma har samme jobb og jeg fikk behandling hjemme i samråd med lege for ellers hadde jeg vært på sykehuset i 4mnd. Kvalmen ga seg den og ble fint byttet ut med bekkenløsning og den blir bare verre og verre. 70 dager til termin og i dag kan jeg nesten ikke gå... Hatt masse vondt, sovet utrolig dårlig og sliter med ryggen, utslitt... Ikke minst de hersens blodfortynnende sprøytene som jeg må sette daglig pga. fare for blodpropp... Neitakk prinsen blir enebarn han... For all del han er verdt det og det er fantastisk å kjenne de første sprakene og det r så herlig i noen uker helt til det blir vondt og nå er jeg glad hver gang kan ikke treffer noe som er vondt når han er våken. Jeg gleder meg masse og er allerede veldig glad i magetrollet :wub:  men ingen skal si til meg at det er fantastisk å gå gravid for da ler jeg bare av de. 

 

 

 

 

 

 

Noen snakker om vogn men fant ikke igjen kommentaren men jeg har også kjøpt babyjogger city elite og må si jeg er meget fornøyd til nå så håper jeg at jeg blir det i fremtiden også. Virker praktisk, tar liten plass, god å trille og veldig lett. 

 

 

 

 

Et par spørsmål til dere som har barn om permisjon. Jeg har termin 19.mars og skal selvsagt være hjemme med han i starten men jeg har hele tiden hatt et ønske og håp om at det er mulig for meg å komme tilbake i jobb til sommeren igjen. Jeg lurer på å ta ut mine 10uker og så begynne å jobbe 100% igjen og la samboer være hjemme i 4mnd og så tar han ut permisjon 2 dager i uken etter det for da går det opp med at jeg eller samboer alltid er hjemme med han. Jeg har en jobb som gjør at jeg jobber 2 dager i uken men det er snakk om 2 døgnvakter. Fra 07.30-07.30 men vi sover når vi kan og det er somregel ikke veldig mye å gjøre på jobb. Samboer kan fint ta meg seg Tobias og komme innom meg på jobben og jeg kan da få se han og være med han i alt fra minutter til timer og jeg så vil. Kan amme han osv. Så skal det blir ille for meg den første tiden så kan jeg alikevell få sett han i løpet av dagen. 

 

Så hva tror dere? Er det gjennomførbart at jeg skal få jobbe igjen i fra feks. 1.juli eller burde jeg legge tanken bort med en gang? Det er flere ting osm gjør dette litt viktig for meg og det er blandt annet at jeg fikk en enorm mulighet på jobb som jeg mistet med å bli gravid så med å kunne tilby meg selv å gå inn i sommerturnusen så har jeg igjen en stor sjangs for fast stilling etter sommeren. Går bare som vikar men det er jo mer enn nok ledige vakter og ta av hele året men tryggere med fast. Jeg hadde gått hjemme pga. sykdom i 2år når jeg begynte å jobbe 100% i begynnelsen av dette året og har nå gått hjemme siden juli på svangerskapspenger siden vi ikke får lov å jobbe når vi er gravide.. Jeg er lei av å gå hjemme og tror jeg får det bedre psykisk og blir gladere av å komme meg litt i jobb. Samtidig er dette mitt første barn og jeg er redd jeg tar for lett på det og tror det skal gå greit å være borte så tidlig. Er redd jeg angrer når tiden nærmer seg eller at det omtrent er umulig for meg å gå i fra han. Jeg er tross alt hjemme 5døgn i uken og bort 2 men jeg vet jo ikke for jeg har ikke barn fra før...  :hmm:  Må snart bestemme meg for papirene må inn også.

Jeg hadde ikke klart å være borte 2 døgn fra babyen, spesielt før 1 år.. Det hadde vært hardt for lillemor også.. Men vi har jo hatt litt spesielt situasjon siden jeg halve året vsr alenemor, og hun i lange perioder bare godtok meg..

Nå er hun 1 år, og hun har begynt å slippe taket.. Men det er fortsatt mye mamma som trengs.. Men hun har alltid trengt mye nærhet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du bestille oul selv? Jeg ble henvist til det fra legen jeg.

Da jeg var gravid sist fikk jeg brev i posten om timen (tror legen jeg var hos da, som henviste meg videre til svangerskapspoliklinikken fylte ut masse papirer og gjorde jobben skikkelig, i motsetning til fastlegen min), så jeg kom på nå at jeg sikkert ikke har fått noe time der i det hele tatt. Så da ville jeg ringe for å sjekke og ordne det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også henviste fastlegen til oul på første svangerskapstime. Fylte ut masse info og tok blodprøver da også.

Da hadde jeg alt vært på flere tidlige ul hos gynokolog som også kunne ha oul om jeg ville ha det der i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ekte" i anførselstegn. Smertene er ille uansett. Men det har med påvisning av løshet i ligamentene å gjøre, akkurat det begrepet. Ikke grad av førlighet eller grad av smerter. De to siste tingene er vanskelig å måle, nesten umulig ofte å måle - objektivt. Ift ordet "ekte": Smertene bak kan like godt skyldes muskel-skjelettsmerter IKKE relatert til hormonpåvirkninger ol av ligamentene i ileosacralleddene. (leddene mellom ryggrad og bekkenben). Smerter foran i symfysen er oftere korrelert til "hormonell løsning".

Rent fysiologisk får alle gravide bekkenløsning. Men i ulik grad, og ulikt ift smerter.

Det er jo ganske enkle virkemidler for å kjenne om bekkenet er løst. Man tar jo samme sjekken uansett hvor smertene ligger?

Vi var 8-10 nybakte mødre som alle mente vi hadde bekkenløsning på riksen, det tok lege og fysio kort tid å stadfeste at det bare var jeg som hadde det selv om alle beskrev mer eller mindre de samme symptomene. Alle legekonsultasjonene før og i ettertid av fødselen har egentlig ikke vært basert på symptomer, men på enkle sjekker ( press på bekkenet, , sitte med bena rett frem og prøve å løfte ) uansett hvor i bekkenet smertene sitter. Jeg og andre i familien som er plaget har alle smerter som beveger seg i større og mindre grad, å diagnostisere bare etter det blir derfor altfor enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også henviste fastlegen til oul på første svangerskapstime. Fylte ut masse info og tok blodprøver da også.

Da hadde jeg alt vært på flere tidlige ul hos gynokolog som også kunne ha oul om jeg ville ha det der i stedet.

Første gang ble alt det gjort. Da var jeg hos legen i uke 6 eller noe, og da ble blodprøver tatt, papirer fylt ut. Fikk helsekortet da også. Nå måtte jeg fortelle legen hvor hun skulle henvise meg, men hun hørte ikke på hva jeg sa og henviste meg tydeligvis til et helt annet sted...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang ble alt det gjort. Da var jeg hos legen i uke 6 eller noe, og da ble blodprøver tatt, papirer fylt ut. Fikk helsekortet da også. Nå måtte jeg fortelle legen hvor hun skulle henvise meg, men hun hørte ikke på hva jeg sa og henviste meg tydeligvis til et helt annet sted...

Det var jo snodig av legen din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske enkle virkemidler for å kjenne om bekkenet er løst. Man tar jo samme sjekken uansett hvor smertene ligger?

Vi var 8-10 nybakte mødre som alle mente vi hadde bekkenløsning på riksen, det tok lege og fysio kort tid å stadfeste at det bare var jeg som hadde det selv om alle beskrev mer eller mindre de samme symptomene. Alle legekonsultasjonene før og i ettertid av fødselen har egentlig ikke vært basert på symptomer, men på enkle sjekker ( press på bekkenet, , sitte med bena rett frem og prøve å løfte ) uansett hvor i bekkenet smertene sitter. Jeg og andre i familien som er plaget har alle smerter som beveger seg i større og mindre grad, å diagnostisere bare etter det blir derfor altfor enkelt.

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...