Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Gruer meg til Shensi skal kastreres :no: Vet det stort sett alltid går bra, men Shensi er så snål. Hun gjør liksom ingenting normalt. Sykdom som ingen skjønner noe av, reagerer på rare ting, smertestillende fungerer ikke på henne, hypersensitiv på smerte etc :hmm: Jeg vil ikke at lillepjuska mi skal ha masse vondt :hmm:

Meh... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal mest sannsynlig flytte i år og jeg gruer meg! Hvor oppbevarer man fire katter under visning? :P Et par av dem stikker også alltid av når vi flytter og pisser inne hvis jeg får tak i dem... Jeg må også male hele leiligheten, dørene og fikse fliser over benken... Sukk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til dyrlegetimen til Vigdis etterpå, de finner helt sikkert ikke noe feil så da må jeg gå rundt med angst for hva som trigger "hatet" hennes mot Trym... Håper, håper de finner noe galt, selv om jeg egentlig ikke vil det heller :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til all usikkerheten som jeg vet det blir mye av i 2015. Det er så mye som er uavklart rundt meg for tiden! Det gir meg klump i magen og søvnløse netter for tiden, og det gjør det litt vanskelig å glede seg over nytt år og nye muligheter. Men når ting faller litt mer på plass, og det vet jeg de vil gjøre i løpet av dette året, så tror jeg ting kommer til å føles bedre på generell basis også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.

Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.

Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg gruer meg VELDIG til er veldig personlig, så det vil jeg ikke nevne her inne.

Grue-gleder meg til å få valpen i hus, går dette bra? Kommer vi til å trives sammen? osv osv, men jeg vet jo innerst inne at det kommer til å gå bra, bare jeg som blir litt usikker når jeg skal prøve nye ting :wub:

Ellers så er jeg vel heldig akkurat nå, har ikke så mye å grue meg til, annet enn det jeg nevnte øverst, det er til gjengjeld veldig altoppslukende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Jeg har ikke noe spesielt jeg går og gruer meg til, jeg orker ikke grue meg for ting som ikke er nært forestående, men jeg må bare kommentere at jeg leste "oppdretter", og ikke oppretter :lol: Du vet du er nerd når...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til begravelse neste uke og til jobbsøking..Det tar virkelig på å søke jobber å aldri få svar!

Har du fått noen andre til å se på jobbsøknaden din? Jeg søkte en del og fikk bare avslag. Gikk litt i meg selv og endret oppsett på CV pluss skrev en totalt annerledes jobbsøknad. Brukte en del tid på å surfe rundt etter eksempler og lignende. Sendte seks søknader og kom på fem intervjuer på et par måneder....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg mest til usikkerhet rundt boplass... Det er slitsom å bo hos "noen andre", selv om det er foreldrene mine.
Men dette er jo ikke noe gruing som har kommet NÅ, den har vært der lenge.. Jeg må bare finne meg en jobb med mer stabile utbetalinger enn den jeg har nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til eksamenstiden begynner igjen, og når jeg må bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg som videre med. Er så innmari i tvil. Vil ikke "utdanne meg arbeidsløs", som det kalles.

Kjenner følelsen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev i glede seg-tråden at jeg gleder meg til å bli ferdig med videreutdanningen. Men jammen gruer jeg meg litt til det og! Skummelt å skulle være spesialsykepleier med det ansvaret som følger.. Utenom det er det ingenting jeg gruer meg til her og nå - la 2015 komme med nye utfordringer (og gjerne en kjekk mann.. :icon_redface:)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til mye igrunn..

- Eksamensperioder

- Leve lavkarbo (vet det kommer til å bli hardt)

- Trolig flytte igjen.. Kjærligheten

- Enda et år som fryktelig forplantningssyk

- Masse legetimer

- Familiefeider, hey hey

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Å ta bussen hver dag til jobb! Er så LEI!!!!! :mad:

- Når jeg tenker på hvor lite fritid jeg egentlig har, så gruer jeg meg til alle arbeidstimene som må til for at vi ikke skal dø av sult :pinch:

- Til å helsesjekke Yoshi, han er så fin ellers, så det er vel noe som må være gærent med ham :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

Ikke godt å si hvorfor blodtrykket (særlig undertrykket) er for høyt. Jeg drikker alkohol maks 2-3 ganger i året og sluttet å røyke for 3 år siden.

Jeg spiser fryktelig usunt, har lagt på meg og veier 85 kilo nå. I tillegg har jeg aldri taklet stress særlig godt. I perioder på jobb der det er mye på en gang så går det helt i ball for meg :o Jeg svetter, pulsen øker og jeg takler det dårlig.

Men bedre kosthold (søtsaker er den store synderen min) og slite meg litt mer ut når jeg er ute med hundene så må det bli bedre får jeg håpe. Men det er lettere sagt enn gjort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg gruer meg til torsdag for da skal Ronja gå sitt første løp for oss og jeg er alltid så nervøs før løp. Men på den positive siden så er det en effektiv slankekur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Nå som jeg går fra å være den av meg og samboer som tjener mest til å bli arbeidsledig, så gruer jeg meg til dårlig økonomi.

- Jeg gruer meg faktisk også til å bli konkurranseklar med Ozu, for da har jeg ingen unnskyldninger lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til å starte på praksisplassen i butikk på mandag. Aldri jobbet i butikk før (lin hatt praksisplass på gård, all min arbeidserfaring..), og er dermed redd for at jeg ikke kommer til å takle det av diverse grunner som ikke bør nevnes offentlig.

Jeg er en person som generelt sett gruer meg til fremtiden. Jeg må liksom planlegge for å føle meg trygg, og i år vil det bli et år med mye vanskelig valg, mye usikkerhet og tanker på hva man skal gjøre videre. Jeg har ting jeg burde gjøre som å ta billappen (jeg er stuck på teorien, den er vanskelig for meg og noe jeg da gruer meg til og dermed autmatisk, litt ufrivillig utsetter), jeg gruer meg il å starte opp med konkurranse-trening med Kiska (enda jeg elsker å trene hund..), jeg burde egentlig ta siste eksamen for å få utdannelsen min (men så er jo det et fag jeg sliter utrolig mye med og med alt det andre som plager meg for å si det slik, blir det også en slik ting man utsetter litt ufrivillig).

For ikke å snakke om at jeg vet ikke hvor jeg kommer til å bo om et halv års tid. Jeg skal si det rett ut; jeg er et vanedyr og sånn sett liker ikke å flytte på meg. Men det ser veldig ut til å gå den veien, så jeg får vel bare bite i det sure eplet og gjøre noe jeg ikke liker - for jeg vet jo at det er slik noen ganger.Men jeg er redd for om jeg må gi slipp på noe som står eg nært, og det kjenner jeg ihvertfall nå at jeg ikke klarer. Jeg har tatt et valg å avslutte rottehold for en periode (noe som var ekstremt tungt og vanskelig for meg, jeg elsker tamrotter!), men jeg vet det er det beste på sikt frem til tiden er inne igjen.

Ser også (etter å ha skumlest tråden) at mange gruer seg til å starte på slankekur. Jeg vil bare ønske dere alle lykke til! Jeg har det stikk motsatt; jeg må gå OPP i vekt, og håper jeg kan komme meg over 50, minst. Der har jeg aldri vært før. Jeg gruer meg til det på mange måter kjenner jeg, men jeg vil virkelig opp.

På en måte ser jeg positivt på 2015 - jeg prøver alltid å se positivt for ellers vet jeg av tidligere erfaringer at jeg havner i en ond sirkel i et mørkt hull. Men med alt dette som foregår, er det ikke like lett. Menj eg prøver å motivere meg selv, og satser på å få gjort mest mulig før 6 mnd. Jeg å bare få hoppet i det.

Jeg ønsker igjen alle sammen lykke til med det dere gruer dere til - jeg heier på alle sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...