Robotseler framfor besøkshunder(dyr)

[Gjest]

En litt eldre artikkel, men .... seriously wtf? På hvilken måte kan man ærlig og rederlig argumentere for at en robotsel skal være noe bedre for eldre enn å få en besøkshund (eller sau eller hest eller hva det nå måtte være)? Det kan umulig være billigere eller bedre å ha et dødt vesen som man lurer (noen) med - enn å få besøk av mennesker og ekte dyr?

Er det noen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som vet noe mer om dette prosjektet? Det er det mest poengløse jeg noen sinne har lest eller hørt om innen dette emnet, har de bare henta en dårlig idé rett ut av the simpsons eller? Herregu' ....

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/kritisk-til-bruk-av-robotsel-1.11939404

[Pringlen]

Men dette er for demente... Man kan jo ikke ha besøkshunder på skjermet avdeling døgnet rundt.( Og det er ikke alt en dement trenger trøst til, som egner seg for levende dyr ) Og de trenger "kjæledyrene" sine på de mest ugunsige tider.

Da jeg jobbet med demente, hadde vi bla en dame der, som elsket katter. Hun hadde en lekekatt, som hun trodde var levende. Den var til enorm glede og avlastning i de merkeligste situasjoner

[Gjest]

Men som det står, det er da ikke etisk å la noen som er forvirret og "borte" tro at noe dødt er levende. Hvis de SELV finner ut at noe de har hatt i lang tid (et kosedyr eller hva det måtte være) er levende så er det greit nok, jeg er for å "jatte med" forvirrede mennesker som ikke kan noe for det, eller kanskje blir opprørt hvis man sitter og sier "nei, sånn er det IKKE". Men hvis man med vilje forleder de til å tro at noe man selv introduserer til de er levende, så blir etikken i det hele helt feil for meg.

[Tuvane]

Men hvis det fungerer, so what? Jeg vil heller sitte og kose med en robotsel når jeg blir gammel og dement, enn å bli proppet full av antidepressiva, sedativa og anxiolytika.

De blir jo opplyst om at selen ikke er levende, og selen er bevisst valgt sånn at de ikke skal ha noen forventninger til den.

[Gjest]

Men hvis det fungerer, so what? Jeg vil heller sitte og kose med en robotsel når jeg blir gammel og dement, enn å bli proppet full av antidepressiva, sedativa og anxiolytika.

De blir jo opplyst om at selen ikke er levende, og selen er bevisst valgt sånn at de ikke skal ha noen forventninger til den.

De (sykepleiere) hadde vel ikke ytret kritikk mot dette om de ikke har observert at noen blir "lurt" av det.

Jeg ville heller vært død enn å hverken sitte forvirra og klappe på en robotsel eller å bli proppet full med noe som helst. Får skrive en lapp og feste i panna om at noen må sende meg til et svartelistet flyselskap med dårlig sikkerhet ASAP jeg blir tilnærma dement...

[Pringlen]

Jeg ville heller vært død enn å hverken sitte forvirra og klappe på en robotsel eller å bli proppet full med noe som helst. Får skrive en lapp og feste i panna om at noen må sende meg til et svartelistet flyselskap med dårlig sikkerhet ASAP jeg blir tilnærma dement...

Det sa mormoren min også... Eller mer ordrett; hvis jeg blir senil, så kommer jeg til å skyte meg selv.

Vel, da hun BLE dement, var det glemt. Og det gikk mange år før hun døde naturlig. Potte senil

Demente som er over et visst stadie, lurer seg lett selv, til å tro at både det ene og det andre er levende og virkelig. (Når lyktene i hagen er tyskere, og en veltet parasoll er en hest som ikke greier å reise seg, feks.... ) Så selv om noen sier at selen er en dukke, så blir den fort nok både levende og viktig for dem. Å sitte og synse om etikken i å "lure" dem, blir helt feil for meg. De har en så vond og forvirrende virkelighet, at har man et hjelpemiddel som på en naturlig måte kan gi dem litt glede og trygghet, så bruker man det!

[Malamuten]

Synes ikke noe av det som står i artikkelen er avskrekkende ihvertfall. Det virker som det dette "rådet" kicker på er at det er en robot, ikke at noen forsøker å lure noen. Litt merkelig kanskje, men om dette kan få noen til å føle seg bedre så synes jeg det er kjempefint.

[patricia]

Så dette på nyhetene for et par år siden, fra sykehjem i Japan. Jeg syntes det så helt horribelt ut, og tenkte at dette kommer nok aldri til vårt lille land. Der tok jeg feil gitt. Har hatt en nær slektning boende på sykehjem noen år, og der har de et par katter som går fritt rundt og alltid finner en seng eller et fang å legge seg i. Hvor mye mer berikende og trøstende må det ikke være å stryke en myk, malene , levende katt- istedenfor en mekanisk leke ?? Jeg synes det forteller en trist historiem om synet på gamle, syke mennesker, at dette skal få innpass i eldreomsorgen¨. Håper jeg aldri kommer på et sånt sted.

[puddellover]

Nå er det sånn at det ikke finnes nok godkjente terapi-/besøkshunder/dyr til at det dekker det sårt tiltrengte behovet. Dyr og barn har en terapeutisk effekt og når en robotsel fungerer minst like bra så ser jeg virkelig ingen grunn til at de som faktisk synes å sette pris på selen skal bli nektet den fordi det kan være i det etiske grenselandet.

Jeg har jobbet på sykehjem over flere år, og sist for noen uker siden. På den skjermede avdelingen hadde de en katt som var blitt omplassert og havnet der på tross av at den ikke likte kos. Da er det mye bedre med en sel som faktisk har "tid" og kan ligge rolig hos de som trenger det. Det viktigste er den terapeutiske effekten, ikke hva som gir den.

[Pringlen]

Levende dyr er supert. Men det er nok ikke alle demente jeg ville utsatt et levende dyr for, til en hver tid. Det er ikke sånn at de hele døgnet er søte og snille gamle damer, som sitter pent i senga si Det er mye forvirring, frustrasjon og sinne. Og i mange situasjoner, kan en dukke eller lekedyr faktisk dempe og roe mye...

[Enirtak]

Jeg har også jobbet med demente i en årrekke. Og nei, de er absolutt ikke bare søte. Å ha dyr 24 timer i døgnet på en sterk skjermet enhet, kan være problematisk mtp dyrets velferd. Å "lure" demente med lekedyr her helt OK, slik jeg ser det. Hvis jeg blir dement håper jeg også at de heller gir meg et robot-dyr, enn å medisinerne meg. (Og jeg håper de plasserer en GPS-sender meg, slik at hvis jeg stikker av, finner de meg ikke frosset ihjel et eller annet sted jeg pleide å ferdes som ung. dette sees på som såpass uetisk at det er ulovlig, på tross av at demente forsvinner fra boligene sine i søkk og kav, pleiere har tross alt ikke øyne i nakken, og kameraovervåkning er heller ikke lovlig, og på tross av at de fleste dukker opp like hele, går det faktisk galt innimellom. Demente vet ikke sitt eget beste lenger, dessverre.)

Jeg har opplevd sterkt demente ha stor glede både av kosedyr og dukker. Et robot-dyr er helt sikkert beroligende for enda flere, fordi det føles mere levende.

[Guest lijenta]

Ny sak for å roe ned de demente http://www.nrk.no/telemark/unikt-sangprosjekt-gir-livsglede-for-demente-1.12119063 Jeg vilel også hatt en robotsel for å roe meg ned i steden for medisiner. JEg er skeptisk til gps sender på institusjon for da kan en fort trekke ned på bemanningen \, men hjemme der det er en ektefelle/samboer og de tingen kan gjøre at sden demente blir boende hjemme lengere der ser jeg at det hadde vært fint å ha.

[Enirtak]

Musikk er fantastisk. Sitter faktisk på nattevakt nå. Har to bofelleskap alene på natt. Det ene er for demente. Men de er godt fungerende demente (ellers hadde jeg ikke hatt med hunden. )Likevel, på flere brukere bruker jeg sang. Det gjelder å kunne de gamle slagerne, på dette stadiet disse er. Erik Bye og slikt. Han ene står gjerne opp midt på natta og skal på jobb. Da synger jeg "i morgen, i morgen, men ikke i dag". Da legger han seg og synger litt i senga, før han sovner igjen.

Han slipper en ekstra pille, og jeg slipper urolig avdeling.

For mere demente, er det gamle barnesanger som gjelder. Vi har ei tulle, alle fugler, den fyrste song eg høyra fekk osv...

Det gjelder å ha litt lite hemninger med denne pasientgruppen.

Men jeg er nokså hemningsløs

[Mirai]

Uten at jeg har noen erfaring med demente annet enn min bestemor som er død nå, så syns jeg dette er ok. Det brukes ikke for å lure noen for egen vinning annet enn av brukeren får det bedre (eller, man kan jo kanskje argumentere for at pleieren får det enklere med en "snillere" bruker, men). De som er så demente at de tror selen er levende selv etter å ha blitt fortalt at den er en robot er jo så langt borte at hvis de kan få noe positivt ut av dette... da tenker jeg; kjør på.

Det er vel ikke snakk om at steder velger å ikke ha katt/besøkshund fordi de har tilgang på en robotsel, og lar det skure og gå? Enten eller?

[patricia]

Jo, det tror jeg faktisk :-(

[Poter]

Husker da vi hadde om det på studiet så var vel hovedargumentasjonen at man slapp allergiproblematikken. Nå på besøkshundkurset lærte vi at det faktisk ikke var så mye problemer med allergi som man først hadde trodd og de aller fleste avdelinger vil heller ha en besøkshundekvipasje på besøk, men som det nevnes i tråden her, man har jo ikke tilgang til dem døgnet rundt. Jeg ser på robotselene som bamser til barn, jeg. Et fint verktøy for kos, trygghet og å roe ned. Tenker det er greit man har flere ting å spille på.

Noen som vet om det frigjøres oxytozin hos de eldre når de koser med robotselen?

[Eska]

Noen som vet om det frigjøres oxytozin hos de eldre når de koser med robotselen?

Det vet jeg ikke, men om selen blir brukt til å roe ned kan man jo få en tilknytning til den gjennom dopamin/the reward cycle. 'Reward' her blir jo å få trøst/en god følelse/slappe av, og dopamin er jo viktig for disse tingene. Det forskes i alle fall på om dopamin og oxytocin påvirker hverandre.

[Tuvane]

Det sa mormoren min også... Eller mer ordrett; hvis jeg blir senil, så kommer jeg til å skyte meg selv.

Vel, da hun BLE dement, var det glemt. Og det gikk mange år før hun døde naturlig. Potte senil

Demente som er over et visst stadie, lurer seg lett selv, til å tro at både det ene og det andre er levende og virkelig. (Når lyktene i hagen er tyskere, og en veltet parasoll er en hest som ikke greier å reise seg, feks.... ) Så selv om noen sier at selen er en dukke, så blir den fort nok både levende og viktig for dem. Å sitte og synse om etikken i å "lure" dem, blir helt feil for meg. De har en så vond og forvirrende virkelighet, at har man et hjelpemiddel som på en naturlig måte kan gi dem litt glede og trygghet, så bruker man det!

Jeg har av og til med Jaro på sykehjemmet der min Mormor er, og hun er overbevist om at jeg sitter og forer ham med nonstop (dvs godbiter). Nonstop er en av de få tingene som står i hodet hennes, og ergo så har alt med nonstop å gjøre. Og hvis det da gir henne litt glede å tro at bikkja får nonstop, så får det så være.

Levende dyr er supert. Men det er nok ikke alle demente jeg ville utsatt et levende dyr for, til en hver tid. Det er ikke sånn at de hele døgnet er søte og snille gamle damer, som sitter pent i senga si Det er mye forvirring, frustrasjon og sinne. Og i mange situasjoner, kan en dukke eller lekedyr faktisk dempe og roe mye...

Det er helt klart! Mange er dessverre tidvis utagerende og voldelige, og det kan gå fra himmel til ******* i løpet av sekunder.

Musikk er fantastisk. Sitter faktisk på nattevakt nå. Har to bofelleskap alene på natt. Det ene er for demente. Men de er godt fungerende demente (ellers hadde jeg ikke hatt med hunden. )Likevel, på flere brukere bruker jeg sang. Det gjelder å kunne de gamle slagerne, på dette stadiet disse er. Erik Bye og slikt. Han ene står gjerne opp midt på natta og skal på jobb. Da synger jeg "i morgen, i morgen, men ikke i dag". Da legger han seg og synger litt i senga, før han sovner igjen.

Han slipper en ekstra pille, og jeg slipper urolig avdeling.

For mere demente, er det gamle barnesanger som gjelder. Vi har ei tulle, alle fugler, den fyrste song eg høyra fekk osv...

Det gjelder å ha litt lite hemninger med denne pasientgruppen.

Men jeg er nokså hemningsløs

Sang er en av de få tingene min demente Mormor setter pris på (bortsett fra nonstop). Hun lyser opp når man synger, og det er helt utrolig at hun husker alle mulige sangtekster, alt annet er jo bare grøt.

Husker da vi hadde om det på studiet så var vel hovedargumentasjonen at man slapp allergiproblematikken. Nå på besøkshundkurset lærte vi at det faktisk ikke var så mye problemer med allergi som man først hadde trodd og de aller fleste avdelinger vil heller ha en besøkshundekvipasje på besøk, men som det nevnes i tråden her, man har jo ikke tilgang til dem døgnet rundt. Jeg ser på robotselene som bamser til barn, jeg. Et fint verktøy for kos, trygghet og å roe ned. Tenker det er greit man har flere ting å spille på.

Noen som vet om det frigjøres oxytozin hos de eldre når de koser med robotselen?

Besøkshunder osv er vel noe som er tilstede på faste tider osv. Hvis en bruker slår seg vrang midt på natta, og kan roes med en robotsel i stedet for medikamenter, så må jo det være helt supert.

[Enirtak]

Kom på at jeg vil nevne at langt fra alle steder har besøksdyr. Ofte er midler til velferd kuttet ned til et minimum.

[Gjest]

At en robotsel evt brukes på natta er da EN ISOLERT BRUK som jeg føler brukes som et argument for å skjære over noe som er dyrere og "mer vanskelig å få til" for de eldre: nemlig levende dyr og levende mennesker som kommer og besøker de.

Dette blir som i andre bransjer, hvor man selger inn et dårligere/billigere produkt via en enkeltsituasjon. I utgangspunktet skal det da bare være til den éne situasjonen, men til slutt så er det så billig og behagelig for alle - at det blir det vanlige. Det er DET jeg reagerer på. Brått så er det ikke bare tungt, helt borte-vekke demente. Etterhvert så sprer bruken seg bort, til alle eldre. Og besøkshunder blir faset ut.

Dra gjerne en parallell til den andre tråden jeg har gående, hvor eldreomsorg virker å gå mot mer og mer ridige firkanta systemer. Hvor er VARMEN og omsorgen, og ØNSKET / INTITIATIVET til medmennesklige tilbud. Da mener jeg man bør bruke majoriteten av tiden og ressurser på å utvikle besøkshund/dyr-programmet.

Som det står i artikkelen:

Hun mener man bør slutte helt å bruke robotkosedyrene i behandling av eldre demente, siden de er skapt for å erstatte kontakt med mennesker og levende dyr.

Hvis det ERSTATTER kontakt med mennesker og levende dyr er det uetisk. Hvis det kommer I TILLEGG TIL er det ok, men her er det jo snakk om en ERSTATNING, og det reagerer jeg på.

[Aslan]

Jeg har jo besøkshund selv som går endel på sykehjem med meg, vi gjør dette 100% frivillig. Og jeg både ser og kjenner på kroppen at det behovet for levende dyr og kontakt er så enormt, at jeg gjerne skulle ha sitti der 24/7, men det går jo bare ikke, så på en side er jeg positiv til at det finnes et alternativ, men får bismak i munnen om det brukes som erstatning og for å unngå å bruke tid på pasienten, ikke som et tillegg liksom.

Samtidig så er det jo en dyrevelferdsbit i dette, for da hundene som er besøkshunder, og andre dyr som brukes. Sykehjemmet vi går på har to katter, pluss blant annet oss på besøk. Og jeg ser på Thorvald at han virkelig er på jobb, en ting er når han deler kjeks med søte tante Olga, men han brukes jo også endel med de sykere pasientene, demente og andre lidelser som gjør at pasienten av en eller annen grunn er på skjermet avdeling, og han blir jo sliten av det. Så lenge jeg tenker på hunden min oppe i det hele (og det gjør jeg jo, det er en del av utdanninga vi gikk, noe jeg er glad for), så må jo han få fritid og han må få bli skjermet ved behov, og skulle han vært der så mye som det er ønsker om, så ville det ikke vært bra dyrevelferd. For han blir sliten av det. Samme hvor mange hender jeg prøver å ha i mellom, så skjer det jo at han opplever ubehag (lugging, klyping etc), og endel jeg kjenner har opplevd "styggere" ting enn som så (vi har heldigvis ikke). Og med det i bakhodet er det såklart bra det finnes et alternativ til levende dyr.

[Malamuten]

At en robotsel evt brukes på natta er da EN ISOLERT BRUK som jeg føler brukes som et argument for å skjære over noe som er dyrere og "mer vanskelig å få til" for de eldre: nemlig levende dyr og levende mennesker som kommer og besøker de.

Dette blir som i andre bransjer, hvor man selger inn et dårligere/billigere produkt via en enkeltsituasjon. I utgangspunktet skal det da bare være til den éne situasjonen, men til slutt så er det så billig og behagelig for alle - at det blir det vanlige. Det er DET jeg reagerer på. Brått så er det ikke bare tungt, helt borte-vekke demente. Etterhvert så sprer bruken seg bort, til alle eldre. Og besøkshunder blir faset ut.

Dra gjerne en parallell til den andre tråden jeg har gående, hvor eldreomsorg virker å gå mot mer og mer ridige firkanta systemer. Hvor er VARMEN og omsorgen, og ØNSKET / INTITIATIVET til medmennesklige tilbud. Da mener jeg man bør bruke majoriteten av tiden og ressurser på å utvikle besøkshund/dyr-programmet.

Som det står i artikkelen:

Hun mener man bør slutte helt å bruke robotkosedyrene i behandling av eldre demente, siden de er skapt for å erstatte kontakt med mennesker og levende dyr.

Hvis det ERSTATTER kontakt med mennesker og levende dyr er det uetisk. Hvis det kommer I TILLEGG TIL er det ok, men her er det jo snakk om en ERSTATNING, og det reagerer jeg på.

Nå går det an å forsnakke seg så at ordet erstatning er brukt trenger ikke være mer enn et dårlig ordvalg (eller et veldig bevist et for noen som er imot greia). Hele casen i begge trådene dine er vell økonomi, har man for lite så hjelper det liksom ikke hva man synes, prioriterer de mer til dyr og prat så blir det mindre til vask, stell og andre ting som også tross alt er viktig. Så problemstillingen er vell egentlig bare at det skulle vært mer midler slik at eldre kunne fått mer av alt, siden det tross alt er ting de trenger, men når det ikke skjer, for lets face it, det kommer aldri til å bli noen luksus så lenge man er avhengig av staten, dessverre, så er det bedre med noe slikt, som tross alt kan gi glede til mange, selv om det ikke er et levende vesen, enn å ikke få noe. For mange sykehjem har jo ikke noe tilbud overhodet. Ja, det kan sikkert friste noen til å spare inn på andre ting, men slikt er det jo med alt? Jeg synes ikke det er grunn til å frata mange den gleden de tross alt kan få av noe slikt, fordi at det kansksje kan missbrukes av noen i fremtiden. Da får vi heller jobbe med å utforme tydelige lover og regler som sørger for at slikt ikke kan missbrukes, at det ikke kan erstatte kontakt med levende, mennesker eller dyr.

[Aya]

Levende dyr er supert. Men det er nok ikke alle demente jeg ville utsatt et levende dyr for, til en hver tid. Det er ikke sånn at de hele døgnet er søte og snille gamle damer, som sitter pent i senga si Det er mye forvirring, frustrasjon og sinne. Og i mange situasjoner, kan en dukke eller lekedyr faktisk dempe og roe mye...

Dette! Jeg har også jobbet i tilknytning til demente, og dersom det skulle vært en hund eller katt rundt de pasientene måtte den vært under konstant overvåkning og hatt lange avbrekk. Det er en ganske krevende og uforutsigbar pasientgruppe.

At en robotsel evt brukes på natta er da EN ISOLERT BRUK som jeg føler brukes som et argument for å skjære over noe som er dyrere og "mer vanskelig å få til" for de eldre: nemlig levende dyr og levende mennesker som kommer og besøker de.

Dette blir som i andre bransjer, hvor man selger inn et dårligere/billigere produkt via en enkeltsituasjon. I utgangspunktet skal det da bare være til den éne situasjonen, men til slutt så er det så billig og behagelig for alle - at det blir det vanlige. Det er DET jeg reagerer på. Brått så er det ikke bare tungt, helt borte-vekke demente. Etterhvert så sprer bruken seg bort, til alle eldre. Og besøkshunder blir faset ut.

Dra gjerne en parallell til den andre tråden jeg har gående, hvor eldreomsorg virker å gå mot mer og mer ridige firkanta systemer. Hvor er VARMEN og omsorgen, og ØNSKET / INTITIATIVET til medmennesklige tilbud. Da mener jeg man bør bruke majoriteten av tiden og ressurser på å utvikle besøkshund/dyr-programmet.

Som det står i artikkelen:

Hun mener man bør slutte helt å bruke robotkosedyrene i behandling av eldre demente, siden de er skapt for å erstatte kontakt med mennesker og levende dyr.

Hvis det ERSTATTER kontakt med mennesker og levende dyr er det uetisk. Hvis det kommer I TILLEGG TIL er det ok, men her er det jo snakk om en ERSTATNING, og det reagerer jeg på.

Men dette kan man også snu på. Sykehjemmene ønsker i stor grad både pårørende på besøk, besøksvenner og besøkshunder (sistnevnte gjelder ikke alle, men det er jo up and coming). Regjeringen har gjennom de siste 20 årene lagt veldig tilrette for frivillig arbeid, for også de ser at behovet er stort, - men pengene til å betale for slike tjenester er ikke (av grunner man jo også kan diskutere) til stede. Men - det er vanskelig å finne frivillige, det er ikke mange nok som vil bruke tid på dette. Det er også mange eldre uten familie eller lignende som stiller opp. Sykehjemmet har kun de midlene til har til rådighet, men de ønsker det beste for pasientene sine - og fordi de ikke har de menneskelige ressursene tilgjengelig, så er de villige til å bruke penger på å finne erstatninger som til noen grad kan bidra til å fylle behovet. Jeg ser på det på den måten i alle fall - nei, det er langt fra en god løsning sammenlignet med levende dyr eller mennesker, men i mangel på det er det flott at man prøver å finne andre muligheter.

[Poter]

Levende dyr skal ikke være døgnet rundt på en institusjon. Det skal heller ikke være en tilfeldig ansatt som tar med seg Fido på jobb. For at det skal bli en god tjeneste, må de, som med alt annet, kvalitetssikres gjennom kurs og utdanninger, så er både hund og fører godt forberedt. Det er krevende for en hund å gå på besøk, de skal tåle mye, ikke bare søte, snille damer, som det sies her over.

Er enig med Kanger i at det blir galt om robotselene erstatter menneskelig kontakt og kontakt med dyr. Jeg tror og håper imidlertid at besøks -og terapihunder bare blir mer og mer vanlig og at flere får tilbudet. Så får selen være en del av mange verktøy.

[patricia]

Bare vent og se, en "vakker" dag har disse leketøyene overtatt for menneskelig kontakt og nærhet. Det blir jo så praktisk og lettvint...Dere kan si hva dere vil, jeg synes fremdeles det er horribelt og nedverdigende.