Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor røntge før kløving.

Hvorfor lete etter bruksbegrensninger i det hele tatt? Du ser jo om det er noe hunden ikke tåler å gjøre. Er hva hunden forteller som er fasit, tenker nå jeg :)

Tro meg, det er ikke alltid man ser hva en hund tåler og ikke! Det vet jeg veldig godt. Hadde ei tispe som var med på alt, trakk kjetting, trente agility, lydighet, hun var alltid superivrig, energisk og klar for å jobbe. Hun var frirøngta for HD og AD. Ved ren tilfeldighet fant jeg ut at hun hadde hele ryggen full av forkalkninger. Ved et fall ble hun putselig helt apatisk og sto bare rett opp og ned. Vi dro til dyrlegen og tok røngten, og fant ut at hun hadde alvorlig spondylose og hadde knekt opp forkalkningene i fallet. Dyrlegen sa at det ville ta lang tid før hun ville være normal igjen pga smerter. Det tok cirka to-tre dager før hun var nesten som normal igjen. Var kun stiv når hun gikk opp og ned i trappa og hoppa ut og inn av bilen.

Litt OT, men jeg hører stadig folk sier at bikkjene dems ikke har vondt. Så jeg har sagt det mange ganger før, jeg sier det igjen: man vet IKKE om en hund har vondt eller ikke.

  • Like 5
Skrevet

Det handler vell ikke alltid om å se hva hunden tåler heller. En hund som har AA/HD har jo det også før den får vondt. Har man bilder som sier at hunden har en slik diagnose så kan man jo velge og ikke drive med kløv overhodet isteden for å kløve frem til hunden får vondt også slutte med det, og slik unngå å gjøre noe som forverrer situasjonen. Og selvsagt ikke alle som viser smerte før det er skikkelig ille heller, enten fordi de er tøffe eller fordi de har så mye motivasjon for å jobbe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Grad C er jo ikke veldig farlig som regel, spesielt ikke på hofter. Og forebygging kan bety mye mer enn å la bikkja gå i bånd resten av livet, for det vil ikke være veldig god forebygging, det vil nesten garantert være det verste man kan gjøre. Men det går jo an å feks ha litt lettere kløv enn man kanskje ellers ville hatt, litt sjeldnere, litt kortere, litt lettere terreng, alt ettersom. Og om ikke annet så kan det være kjekt å bare vite det slik at man kanskje litt lettere legger merke til de små signalene, om dagen skulle komme da hunden får plager relatert til diagnosen, istede for at man ikke skjønner greia, unnskylder det med masse andre naturlige ting som alder e.l., og fortsetter å pushe hunden lenge etter at den skulle få sluppet kløv og heller fått behandling.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?
Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Vel - man sjekker jo hofter hos babyer, nettopp for å kunne fikse/forebygge mens det fremdeles er tid. Det til side, jeg er egentlig til en viss grad enig med deg, men dette handler ikke om å sjekke hele hunden for alt mulig, sånn i tilfelle ett eller annet. Det handler om å røntge en hund som er blanding av minst en rase som er belastet med HD, fordi jeg vil bruke henne til noe som medfører ekstra belastning på både albuer og hofter. Jeg sjekker ikke rygg, nakke, knær og haser i samme slengen, men akkurat HD/AD er ting jeg vil utelukke før jeg begynner å belaste hunden mer enn det hun belastes ved vanlig bevegelse og liv.

EDIT: Og har hun AD så er det å kløve en belastning man virkelig bør unngå - eller drive med med omhu - dersom man ikke vil at hundens tilstander skal forverres/at hunden skal få unødvendig vondt.

  • Like 2
Skrevet

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?

I avlsarbeid så er det ikke alle raser som har røntgen som et punkt, da rasen ikke er plaget det hofter og albuer på generell basis.

Men alle raser har ett eller annet som er et problem i rasen, og må holdes under oppsikt i avlsarbeidet.

Seff skal man røntge dyr som har smerter/problemer (eller utføre UL etc), ville ikke du gjort det? Men om de IKKE har synlige plager, så ville ikke jeg røntget nei (og nå lever jeg i en verden hvor vi røntger langt oftere enn den menige hundeeier noen gang vil gjøre, så er godt vant til dette verktøyet)

Skrevet

Jeg tenker vel mer i den retningen at det er MANGE schæferhunder som faktisk ikke er registrert som blir røntget jeg. Derfor dukker det opp flere på listen over schæferhunder. Ikke at alle blandingshundene som er, som kanskje ligner på en schæfer, blir registrert som schæfer hos NKK..

Ei venninne har røntget sin Aussie. (renraset, men ikke registrert). Og han kommer jo opp som aussie, ureg, hos NKK.

Hos oss blir det som blir opplyst som blandingshund (selv om eier sier blanding av schæfer og border collie feks) skrevet som blandingshund på skjemaet. Aussien nevnt over, er jo en aussie, selv om han ikke er reg, og ble derfor lagt inn som aussie.

Tror virkelig ikke det er grunn til å bekymre seg for at statistikken til schæferen blir ødelagt pga de få som er ureg ;) Det blir å skylde på feil hold vel!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...