Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor røntge før kløving.

Hvorfor lete etter bruksbegrensninger i det hele tatt? Du ser jo om det er noe hunden ikke tåler å gjøre. Er hva hunden forteller som er fasit, tenker nå jeg :)

Tro meg, det er ikke alltid man ser hva en hund tåler og ikke! Det vet jeg veldig godt. Hadde ei tispe som var med på alt, trakk kjetting, trente agility, lydighet, hun var alltid superivrig, energisk og klar for å jobbe. Hun var frirøngta for HD og AD. Ved ren tilfeldighet fant jeg ut at hun hadde hele ryggen full av forkalkninger. Ved et fall ble hun putselig helt apatisk og sto bare rett opp og ned. Vi dro til dyrlegen og tok røngten, og fant ut at hun hadde alvorlig spondylose og hadde knekt opp forkalkningene i fallet. Dyrlegen sa at det ville ta lang tid før hun ville være normal igjen pga smerter. Det tok cirka to-tre dager før hun var nesten som normal igjen. Var kun stiv når hun gikk opp og ned i trappa og hoppa ut og inn av bilen.

Litt OT, men jeg hører stadig folk sier at bikkjene dems ikke har vondt. Så jeg har sagt det mange ganger før, jeg sier det igjen: man vet IKKE om en hund har vondt eller ikke.

  • Like 5
Skrevet

Det handler vell ikke alltid om å se hva hunden tåler heller. En hund som har AA/HD har jo det også før den får vondt. Har man bilder som sier at hunden har en slik diagnose så kan man jo velge og ikke drive med kløv overhodet isteden for å kløve frem til hunden får vondt også slutte med det, og slik unngå å gjøre noe som forverrer situasjonen. Og selvsagt ikke alle som viser smerte før det er skikkelig ille heller, enten fordi de er tøffe eller fordi de har så mye motivasjon for å jobbe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Grad C er jo ikke veldig farlig som regel, spesielt ikke på hofter. Og forebygging kan bety mye mer enn å la bikkja gå i bånd resten av livet, for det vil ikke være veldig god forebygging, det vil nesten garantert være det verste man kan gjøre. Men det går jo an å feks ha litt lettere kløv enn man kanskje ellers ville hatt, litt sjeldnere, litt kortere, litt lettere terreng, alt ettersom. Og om ikke annet så kan det være kjekt å bare vite det slik at man kanskje litt lettere legger merke til de små signalene, om dagen skulle komme da hunden får plager relatert til diagnosen, istede for at man ikke skjønner greia, unnskylder det med masse andre naturlige ting som alder e.l., og fortsetter å pushe hunden lenge etter at den skulle få sluppet kløv og heller fått behandling.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?
Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Vel - man sjekker jo hofter hos babyer, nettopp for å kunne fikse/forebygge mens det fremdeles er tid. Det til side, jeg er egentlig til en viss grad enig med deg, men dette handler ikke om å sjekke hele hunden for alt mulig, sånn i tilfelle ett eller annet. Det handler om å røntge en hund som er blanding av minst en rase som er belastet med HD, fordi jeg vil bruke henne til noe som medfører ekstra belastning på både albuer og hofter. Jeg sjekker ikke rygg, nakke, knær og haser i samme slengen, men akkurat HD/AD er ting jeg vil utelukke før jeg begynner å belaste hunden mer enn det hun belastes ved vanlig bevegelse og liv.

EDIT: Og har hun AD så er det å kløve en belastning man virkelig bør unngå - eller drive med med omhu - dersom man ikke vil at hundens tilstander skal forverres/at hunden skal få unødvendig vondt.

  • Like 2
Skrevet

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?

I avlsarbeid så er det ikke alle raser som har røntgen som et punkt, da rasen ikke er plaget det hofter og albuer på generell basis.

Men alle raser har ett eller annet som er et problem i rasen, og må holdes under oppsikt i avlsarbeidet.

Seff skal man røntge dyr som har smerter/problemer (eller utføre UL etc), ville ikke du gjort det? Men om de IKKE har synlige plager, så ville ikke jeg røntget nei (og nå lever jeg i en verden hvor vi røntger langt oftere enn den menige hundeeier noen gang vil gjøre, så er godt vant til dette verktøyet)

Skrevet

Jeg tenker vel mer i den retningen at det er MANGE schæferhunder som faktisk ikke er registrert som blir røntget jeg. Derfor dukker det opp flere på listen over schæferhunder. Ikke at alle blandingshundene som er, som kanskje ligner på en schæfer, blir registrert som schæfer hos NKK..

Ei venninne har røntget sin Aussie. (renraset, men ikke registrert). Og han kommer jo opp som aussie, ureg, hos NKK.

Hos oss blir det som blir opplyst som blandingshund (selv om eier sier blanding av schæfer og border collie feks) skrevet som blandingshund på skjemaet. Aussien nevnt over, er jo en aussie, selv om han ikke er reg, og ble derfor lagt inn som aussie.

Tror virkelig ikke det er grunn til å bekymre seg for at statistikken til schæferen blir ødelagt pga de få som er ureg ;) Det blir å skylde på feil hold vel!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...