Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor røntge før kløving.

Hvorfor lete etter bruksbegrensninger i det hele tatt? Du ser jo om det er noe hunden ikke tåler å gjøre. Er hva hunden forteller som er fasit, tenker nå jeg :)

Tro meg, det er ikke alltid man ser hva en hund tåler og ikke! Det vet jeg veldig godt. Hadde ei tispe som var med på alt, trakk kjetting, trente agility, lydighet, hun var alltid superivrig, energisk og klar for å jobbe. Hun var frirøngta for HD og AD. Ved ren tilfeldighet fant jeg ut at hun hadde hele ryggen full av forkalkninger. Ved et fall ble hun putselig helt apatisk og sto bare rett opp og ned. Vi dro til dyrlegen og tok røngten, og fant ut at hun hadde alvorlig spondylose og hadde knekt opp forkalkningene i fallet. Dyrlegen sa at det ville ta lang tid før hun ville være normal igjen pga smerter. Det tok cirka to-tre dager før hun var nesten som normal igjen. Var kun stiv når hun gikk opp og ned i trappa og hoppa ut og inn av bilen.

Litt OT, men jeg hører stadig folk sier at bikkjene dems ikke har vondt. Så jeg har sagt det mange ganger før, jeg sier det igjen: man vet IKKE om en hund har vondt eller ikke.

  • Like 5
Skrevet

Det handler vell ikke alltid om å se hva hunden tåler heller. En hund som har AA/HD har jo det også før den får vondt. Har man bilder som sier at hunden har en slik diagnose så kan man jo velge og ikke drive med kløv overhodet isteden for å kløve frem til hunden får vondt også slutte med det, og slik unngå å gjøre noe som forverrer situasjonen. Og selvsagt ikke alle som viser smerte før det er skikkelig ille heller, enten fordi de er tøffe eller fordi de har så mye motivasjon for å jobbe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Grad C er jo ikke veldig farlig som regel, spesielt ikke på hofter. Og forebygging kan bety mye mer enn å la bikkja gå i bånd resten av livet, for det vil ikke være veldig god forebygging, det vil nesten garantert være det verste man kan gjøre. Men det går jo an å feks ha litt lettere kløv enn man kanskje ellers ville hatt, litt sjeldnere, litt kortere, litt lettere terreng, alt ettersom. Og om ikke annet så kan det være kjekt å bare vite det slik at man kanskje litt lettere legger merke til de små signalene, om dagen skulle komme da hunden får plager relatert til diagnosen, istede for at man ikke skjønner greia, unnskylder det med masse andre naturlige ting som alder e.l., og fortsetter å pushe hunden lenge etter at den skulle få sluppet kløv og heller fått behandling.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?
Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Vel - man sjekker jo hofter hos babyer, nettopp for å kunne fikse/forebygge mens det fremdeles er tid. Det til side, jeg er egentlig til en viss grad enig med deg, men dette handler ikke om å sjekke hele hunden for alt mulig, sånn i tilfelle ett eller annet. Det handler om å røntge en hund som er blanding av minst en rase som er belastet med HD, fordi jeg vil bruke henne til noe som medfører ekstra belastning på både albuer og hofter. Jeg sjekker ikke rygg, nakke, knær og haser i samme slengen, men akkurat HD/AD er ting jeg vil utelukke før jeg begynner å belaste hunden mer enn det hun belastes ved vanlig bevegelse og liv.

EDIT: Og har hun AD så er det å kløve en belastning man virkelig bør unngå - eller drive med med omhu - dersom man ikke vil at hundens tilstander skal forverres/at hunden skal få unødvendig vondt.

  • Like 2
Skrevet

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?

I avlsarbeid så er det ikke alle raser som har røntgen som et punkt, da rasen ikke er plaget det hofter og albuer på generell basis.

Men alle raser har ett eller annet som er et problem i rasen, og må holdes under oppsikt i avlsarbeidet.

Seff skal man røntge dyr som har smerter/problemer (eller utføre UL etc), ville ikke du gjort det? Men om de IKKE har synlige plager, så ville ikke jeg røntget nei (og nå lever jeg i en verden hvor vi røntger langt oftere enn den menige hundeeier noen gang vil gjøre, så er godt vant til dette verktøyet)

Skrevet

Jeg tenker vel mer i den retningen at det er MANGE schæferhunder som faktisk ikke er registrert som blir røntget jeg. Derfor dukker det opp flere på listen over schæferhunder. Ikke at alle blandingshundene som er, som kanskje ligner på en schæfer, blir registrert som schæfer hos NKK..

Ei venninne har røntget sin Aussie. (renraset, men ikke registrert). Og han kommer jo opp som aussie, ureg, hos NKK.

Hos oss blir det som blir opplyst som blandingshund (selv om eier sier blanding av schæfer og border collie feks) skrevet som blandingshund på skjemaet. Aussien nevnt over, er jo en aussie, selv om han ikke er reg, og ble derfor lagt inn som aussie.

Tror virkelig ikke det er grunn til å bekymre seg for at statistikken til schæferen blir ødelagt pga de få som er ureg ;) Det blir å skylde på feil hold vel!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...