Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil svare utifra min erfaring.

Jeg er vokst opp med rasekatter, og søsteren min har i voksen alder overtatt kattehobbyen (utstillinger) til min mor, og har selv flere katter av samme raser som vi hadde som barn.

Det ER forskjell på gemyttet mellom katteraser, og liker man gemyttet til siamesere, vil man neppe bli fornøyd med en perser.

Men: jeg mistenker at rasekatters helse har blitt kraftig redusert på noen tiår. Hvertfall for enkelte raser. Dette har jo skjedd med enkelte hunderaser også, men det har tatt mye lengre tid. Kanskje fordi rasehundmiljøene er større enn rasekattmiljøene, slik at det er flere individer å kunne krysse med?

Vi hadde flere siamesere. De ble alle 14-17 år gamle, hadde upåklagelig gemytt, og døde med hvertfall flesteparten av tennene i behold.

Søsteren min har nå hatt 7 siamesere på 6 år. 2 er avlivet pga helse. 1 er avlivet fordi den var splitter pine gal, og angrep alt og alle (hun måtte bruke vernehansker når hun skulle ta i den). En 4. katt har nå fått kreft som ikke kan opereres, og skal avlives etterhvert. Den eldste, nå 6 år, har begynt å miste tennene. En 6. Katt, som vant mange utstillinger, og som hun ville drive oppdrett med, kan ikke få unger. Den mistet de første kullene, og fikk dødfødte unger. Det eneste kullet som ble noe av, ble til med keisersnitt. Den 7. Katten, importert fra utlandet, er den eneste som tilsynelatende er frisk og rask og en normal katt.

Dette er alle katter, som tilsynelatende utifra stamtavlene, ikke er i slekt. Men hvor mye søskenbarn og tremenninger som er krysset oppover, det sier jo ikke stamtavlene.

Unødvendig å si at jeg IKKE kommer til å skaffe meg rasekatter, selv om jeg liker katter og flørter med tanken om å skaffe en?

For katter er det jo til dels dessuten slik som det er for hunder i mange land, de streifer rundt litt på måfå, og klarer seg til dels selv. Til en viss grad er det slik at de sterkeste overlever. Så at blandingskatter er friskere enn rasekatter er vel ikke helt utenkelig. Hvertfall hvis de får samme stell (mange kjøper jo billigste kattematen til en katt de har fått gratis, lar være å vaksinene osv, og det er klart at slikt kan gi utslag på helse).

  • Like 1
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Skrevet

Jeg har hatt både huskatter og rasekatter av ulike raser. Har vært oppdretter av to ulike katteraser. Selv om jeg har hatt verdens snilleste huskatter (første ved en tilfeldighet, andre ved at jeg gjorde et ganske inngående intervju av hun som hadde kattungene). Jeg har også hatt en splitter pine gal huskatt som angrep alt og alle, hun ble bare litt over 1 år da hun var helt umulig å ha i hus.

Rasene jeg har hatt er fra snille, godmodige fangkatter uten særlig med fart og futt (akkurat som de rasene skulle være) til selvstendige, stolte og egenrådige (som den rasen skulle være), til aktiv, relativt krevende og ganske vokal (igjen helt korrekt i følge den rasens standard).

Om jeg skal ha katt på nytt så er jeg ikke helt sikker på om det ville blitt rasekatt eller huskatt, kommer an på hva jeg ønsket av katten i det jeg skaffet den. Slik det er pr idag føler jeg ikke jeg har tid til en rasekatt. For skal JEG ha rasekatt vil jeg også drive med utstilling (og kanskje avl). Men det holder med hundene slik det er nå. Kunne overtatt en pensjonert avlskatt av den rasen jeg ville hatt fra kjentfolk, men ellers ville det nok blitt huskatt. Dog ville jeg savnet pelsen til rasekatten jeg ønsker å ha på nytt (kort, tett, myk og røyter lite - veldig langt unna en typisk huskattpels).

  • Like 1
Skrevet

Det ER stor forskjell på å ha en hund med redsler enn en katt.

Feil hund i feil hjem er en tragedie og en hund med redsler er livsfarlig.

Jeg kan ikke skjønne at det skal kunne sammenlignes.

Og jeg skjønner ikke hvor du har det fra at det blir sammenlignet en sinna katt mot en sinna hund. Siter gjerne de som har sagt noe slik. For det er helt på jordet i så fall. Personlig har jeg ikke lyst på flere prosjekter, være seg sinna bc eller livredd utam katt. Driter i hva det er for ett dyr, jeg vil ha ett relativt problemfritt dyrehold nå. Det er ikke det samme som å sammenligne farlighetsgraden ;)

  • Like 1
Skrevet

Vi må ha vært utrolig heldig med alle "huskattene" våres. Vi har alltid hatt omplassering/gratis-kattunger/omstreiferkatter, og alle har blitt superallrighte katter, selv med et nervøst utgangspunkt. Nå har pappa en perser som får gå ute som han vil, og det skal vi aldri ha igjen. Vel er han 15 år og særs frisk ifølge veterinærene, men han har mye problemer med øyne og luftveier, det er trist og se på hvordan han sliter til tider.

Når jeg jobbet på veterinærklinikker i London var det stort sett rasekatter som kom inn med sykdommer, og huskattene som kom inn var oftere skader. Huskattene som kom til avliving hadde høy alder, generelt føler jeg at alle kattene i UK blir eldre enn her, de begynte ikke å bli gamle før de var 15, mange ble 18-19 år.

Akkurat nå har jeg ikke katt, men skal ha det igjen. Jeg vil ha rasekatt på grunn av utseende og gemytt, ikke helse. Men den skal få gå ut akkurat som den vil.

Som sagt : jeg ønsker meg en Devon Rex, og har vært veldig nære å kjøpe meg en, jeg har ingen problemer med at folk velger rasekatt. Jeg har tilmed hatt en rasekatt fordi vi ikke hadde utemuligheter og jeg synes oppriktig synd på musejegere som ikke får være ute.
Perseren skyldte jaktinstinkt. ..


Men fikk den vært ute og prøvd? Vår perser fanger mus som bare det.

Skrevet

Litt OT - men denne diskusjonen fikk frem gamle minner:
Fra min barndom husker jeg med gru en av nabodamene og hennes katter. De formerte seg over en lav sko, ukontrollert. Der måtte ha vært over hundre katter i huset hennes og mattilsynet grep aldri inn. Hadde noen avlet hund på samme måte, selv på 70-og 80-tallet, hadde mattilsynet dukket opp på døren og gjort noe med saken. Med katter var det tydeligvis ikke så nøye. Kun de sterkeste og største kattene i det huset fikk nok mat - så der var noen får tykke og resten var skranglete beingrinder -sky og redde. MIn far plukka opp de som forlot huset og havnet på vår eiendom, og avlivet dem. Likevel ble det aldri tomt for kranglete magre katter...og huset luktet kattepiss lang veg.
Da nabodama døde ble alle kattene avlivet og huset måtte kondemneres. Det var gjennomtrukket av kattepiss og kattelik og mye annet "usunt".

Skal jeg noengang ha katt, skal jeg ha rasekatt. Avlet av seriøs oppdretter. De kastrer bla alle de kattene de ikke skal bruke i avl.

Skrevet

Kan ikke folk bare få velge hva de selv vil ha, uten å få tilsnakk?

Vi (hos mamma) ha hatt katt i 20 år, alle blandinger. Den første ble avlivet som 14-åring, da bakbeina ikke ville samarbeide like godt lenger. Nr2 hadde store problemer med fordøyelsen og ble dermed avliva når den var litt over året. Nr3 hadde vi fram til jula i fjor. Han var da nesten 10 år gammel, men måtte avlives etter å ha sloss med rev. Den vi har igjen er nå snart 3 år gammel, og har kun vært hos dyrlege da hun fikk UVI i fjor. Alle har vært herlige, tillitsfulle og skjønne katter. Med MYE pels :D

Bikkja vår (min og typen) er reinrasa. Vi skulla ha bestemte egenskaper (jakt) og vil stille ut, og lignende. Derfor valgte vi reinrasa.

Men dette er våre valg. Jeg ser ingenting galt i om folk kjøper rasekatt eller blandingshund :) Dessuten har jeg ingenting med hva andre folk kjøper seg!

Edit: må bare si at alle våre katter har vært snippa!

  • Like 1
Skrevet

@Margrete - jeg vet ikke hvordan det skal foregå. Jeg er litt pessimist og har mista troen på menneskeheten på mange områder, så jeg tror det er den veien man går.

Fordi man oppfordrer jo alltid alle til å kastrere sine huskatter. Og hvis alle gjør det, så vil jo huskatter i praksis bli nesten utryddet, og vi ender opp med flere og flere ekstremvarianter og usunne rasekatter.

Det ideelle for meg hadde jo vært om flere enn i dag kastrerte kattene sine, men at nok fikk gå løse til at de også fikk parret seg, men da ikke mer enn det som deket etterspørselen. Men kan ikke se for meg at noe sånt noengang vil kunne fungere.

  • Like 1
Skrevet

Alle katter fra DB er ikke sky og redde. Vi henta oss katt på brakka til DB, og valgte bevisst en katt som var nysgjerrig og interessert i folk. Hun villa ha klapp og kos på brakka, og hun vil ha klapp og kos her hjemme. Det var faktisk et kriterium for å ha katt: vil ikke katta kose i løpet av prøvetida, så vil vi ikke ha henne. Så kyniske er vi... Det skal være felles glede å bo i samme hus.

Jeg tror jeg er litt enig med den som skrev at det burde vært renska opp i løskattbestanden, og at uchippede katter burde avlives. Det er fælt og hjerteløst, men egentlig nødvendig. Folk trenger et spark bak til å få merka kattene sine, for det er en enorm bruk og kast-mentalitet jeg ikke har noe sansen for. Katters største ulempe er at de er så utrolig søte som små!

Jeg er ikke sikker på om vi kommer til å gå for rasekatt neste gang. I så fall blir det en rasekatt som kastreres, for ikke søren om jeg skal ha en innekatt fordi den skal gå i avl. Kunne kanskje tenkt meg en bengalgutt eller en svææær maine coon, men jeg har i grunnen sansen for vanlige huskatter også. Kjenner jeg ikke har noen sterke meninger verken den ene eller andre veien.

Uansett mener jeg at DB og lignenede foreninger burde være mer selektive på hvilke katter som omplasseres. Omplasser de snille og kosete, og avliv de sure, ødelagte særingene som ikke kommer til å fungere noe sted og lever et ensomt, redd liv under sofaen.

  • Like 2
Skrevet

Kan ikke folk bare få velge hva de selv vil ha, uten å få tilsnakk?

Joda, klart det. Men det er nå litt greit å prate litt rundt temaet også, er det ikke? :)

Uansett mener jeg at DB og lignenede foreninger burde være mer selektive på hvilke katter som omplasseres. Omplasser de snille og kosete, og avliv de sure, ødelagte særingene som ikke kommer til å fungere noe sted og lever et ensomt, redd liv under sofaen.

Det syns jeg FOD og alle burde være. Mer selektive, altså. Det er mange som omplasserer sine tullinger av noen hunder, fordi de ikke makter dem selv. Da er det lite gjennomtenkt å overlate hunden til noen andre. Så blir det eier nummer to-tre eller fire som tar den triste avgjørelsen at nok er nok, i stedet for at hunden kunne fått slippe et liv som usikker kasteball.

  • Like 3
Skrevet

Kan ikke de som ønsker rasekatt få lov til å kjøpe seg nettopp en rasekatt uten kritikk?? :-) Jeg vet det at om jeg skal ha katt så blir det helt klart en rasekatt, jeg vil ha enteb maine coon eller birma. jeg vil vite litt hva jeg får!! Vi har kun hatt blandingskatter selv og det har vært storjegere som har utslettet mye av fuglelivet hos oss, som var mye ute og lite inne, ikke var de kosete og var rimelig sære. Den ene skambanket reven og drepte måser O.o

  • Like 1
Skrevet

Joda, klart det. Men det er nå litt greit å prate litt rundt temaet også, er det ikke? :)

Det syns jeg FOD og alle burde være. Mer selektive, altså. Det er mange som omplasserer sine tullinger av noen hunder, fordi de ikke makter dem selv. Da er det lite gjennomtenkt å overlate hunden til noen andre, er det vel? Så blir det eier nummer to-tre eller fire som tar den triste avgjørelsen at nok er nok, i stedet for at hunden kunne fått slippe et liv som usikker kasteball.

Enig. Første bud til omplassering av hunder burde i det minste være 100% ærlighet om hvorfor man omplasserer! Hvilke problemer er det med bikkja? Så får interessentene vurdere om dette er noe de orker, og om dette er en potensielt bra hund som har havna hos feil folk i utgangspunktet. Meeen det er en annen diskusjon...
  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen problemer med at folk vil ha rasekatt, jeg ønsker meg en Devon Rex..

Men ikke påstå at det er pga helse eller fordi man skal være seriøse.

Så du syns ikke at en oppdretter som har en plan bak avlen sin og som helsesjekker sine avlsdyr, er mer opptatt av helse og er mer seriøs enn en som bare ikke gidder å kastrere katta si og ikke aner hvem faren/fedrene til kattungene er?

Det er fordi man ønsker et type utseende på katten og et spesielt gemytt.

Ja, og det bør vel for fader meg være nok, eller? Det er derfor man kjøper rasehund og..

Skrevet

Ser at noen tilsynelatende tror at rasekatter ikke fanger fugl/gnagere. Med mindre man holder dem som inne-katter, kan jeg avkrefte dette en gang for alle. Vi solgte en siameser en gang, til kona til en bonde (han hadde sine tvil om det var noe allright katte ,spinkle og svakelige som de jo ser ut). Han fortalte oss senere at det var den beste rottefangeren de noengang hadde hatt. (Og det er ganske bra for en katt bare å ta rotter. Rotter er store, så mange katter unngår dem, når alt kommer til alt. Er en grunn til at det ble avlet opp "rottehunder" til det formålet.)

Kattene våre har også alltid dratt inn alt mulig de har fanget. Mus, småfugl, kråker, nymfeparakitten til naboen...

  • Like 2
Skrevet

Har en huskatt fra Dyrebeskyttelsen. Sunn og frisk, sær som bare det, men det er helt greit. Jeg ser etter andre egenskaper i katter enn i hunder.

Ift hunder har jeg sett etter hva jeg liker av gemytt og hva jeg ønsker å bruke dem til, og hva jeg kan håndtere. Og utseende, til tross for at det til dels er politisk ukorrekt.

Hvis det ikke var for at de typene jeg liker ligner ulovlige hunderaser tror jeg at jeg godt kunne ha endt opp med en blandingshund.

For selv om det beviselig er mer forutsigbart å kjøpe en rasehund ift gemytt og bruksområde er det fullt mulig å velge feil individ blant rasehunder, eller rett individ blant blandingshunder og vice versa...

  • Like 1
Skrevet

Så du syns ikke at en oppdretter som har en plan bak avlen sin og som helsesjekker sine avlsdyr, er mer opptatt av helse og er mer seriøs enn en som bare ikke gidder å kastrere katta si og ikke aner hvem faren/fedrene til kattungene er?

Ja, og det bør vel for fader meg være nok, eller? Det er derfor man kjøper rasehund og..

Litt usikker på hvordan du velger å lese??

Selvfølgelig er en som oppdretter rasekatter en mer seriøs oppdretter enn en som ikke har kasterert katta...

Men man er ikke automatisk en mer seriøs kattungekjøper fordi man velger rasekatt.

Og jepp, det er grunn nok å ønske seg et spesielt utseende og gemytt.

Det kan man godt være ærlig om.

For at helse spiller en stor rolle eller et ønske om å være seriøs går jeg ikke helt på..

Huskatter er minst like friske og trivelige som rasekatter stort sett, så lenge de får riktig ernæring og oppvekst.

Skrevet

For at helse spiller en stor rolle eller et ønske om å være seriøs går jeg ikke helt på..

Huskatter er minst like friske og trivelige som rasekatter stort sett, så lenge de får riktig ernæring og oppvekst.

Det samme sies det om helsa til hunder. Jeg har ikke helt troa på det, kjenner jeg..

Skrevet

Det samme sies det om helsa til hunder. Jeg har ikke helt troa på det, kjenner jeg..

Det er litt forskjell på huskatter som har formert seg fritt i utallige generasjoner kontra blandingshunder som er blanding av rasehunder vil jeg tro..

Det er ganske mye mer naturlig evolusjon hos huskatter enn hos naboens blanding av bc og labrador. .

  • Like 3
Skrevet

Seriøse oppdrettere på hund og katt gjør mye av de samme tingene. De sosialiserer, miljøtrener, håndterer, legger alt til rette for den beste oppveksten og gir kattungene/valpene de beste forutsetninger for å lykkes i det livet de skal leve som voksen. De blir vaksinert, gitt ormekurer, og solgt med papirer. Man har oppdretters støtte å lene seg på, og en seriøs oppdretter tar gjerne tilbake eller hjelper deg med omplassering hvis alt ikke skulle bli som man trodde eller individet ikke passer for deg allikevel.

De som får huskattunger eller et blandingskull stiller gjerne ikke like forberedt som en oppdretter. Mange gjør selvsagt sitt beste, og forsøker etter beste evne å gi de det beste utgangspunktet de kan få, men alle har ikke den kunnskapen en oppdretter sitter på. Spesielt med kattunger gjøres det for lite ved huskattkull. Mange tror f.eks at man ikke skal røre de nyfødte ungene, og vente til de er 2-3 uker før man begynner å ta og løfte på dem. Da får man glipp av mye håndtering! Det er jo også ganske vanlig å gi bort kattunger ved 8 ukers alder fordi det er det man tror er den korrekte alder å gi vekk kattunger, noe som jo er feil.

For meg er den største forskjellen på huskatt og rasekatt hvor mye mer håndterbare rasekatter er. Og min er utrolig sosial og menneskekjær, men det kan huskatter også være selvsagt. Allikevel er det på en annen måte en de to tidligere huskattene vi har hatt. De var mer sære.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fått mer og mer sansen for rasekatter. Mange sier: herregud hvem betaler 10 000 kr for ei katt!? Men det er jo et kjæledyr det også, slik hunder. Og hunder betaler man jo masse for. Og der kunne man like godt ha fått billige hunder.

Men jeg er bevisst på hva jeg vil ha i både hund og katt. Utseendet må tiltale meg. Og gemyttet er også viktig. Jeg syns for eksempel bengaler er nydelige katter, men de har et gemytt og aktivitetsnivå som ikke passer meg. Også fordi jeg ikke vil ha innekatt, da må katten ha pels. Jeg kan ikke kle på katten slik jeg gjør med hundene. Så da må jeg ha en langhåret katt, og rolig. Selvfølgelig kan jeg finne nydelige, langhårete katter som er rolige fra avis annonser. Min forrige katt var halvt skogskatt og verdens nydeligste. Levde til han ble 16 år, og kunne nok ha levd lengere. Han ble skadet av en annen katt.

Kan nok være åpen for å se på blandingskatter igjen, men jeg vil aldri ha blandingshund. Det er fordi man har hunder på en litt annen måte enn katter og da spiller gemyttet mye mer inn. Og jeg er opptatt av pels, størrelse osv. Derfor velger man rase, så man vet hva man får.

  • Like 1
Skrevet

Også fordi jeg ikke vil ha innekatt, da må katten ha pels. Jeg kan ikke kle på katten slik jeg gjør med hundene. Så da må jeg ha en langhåret katt, og rolig.

Bare en liten kommentar, du må slett ikke ha langhåret katt for å la den gå ute. Flere korthårede funker utmerket ute. Raser som britisk korthår f.eks har masse deilig underull som holder dem veldig varme og gode :) Men jeg ville nok styrt unna orientalsk korthår o.l.

  • Like 1
Skrevet

Ja, min venninne har en korthåret katt som er ute. Det går an på noen :) Men personlig liker jeg best langhårete katter. Britisk korthår er dog veldig søte! :) Liker dem :) Av de korthårede jeg tenkte på som jeg ikke kan ha, men som jeg liker er: abyssiner, siameser, bengaler, orientaler.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...