Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


Recommended Posts

Skrevet

Nå lurer jeg bare:

I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter.

Jeg har til dags dato ikke sett noen anbefale noen om å få seg en blandingshund når de ønsker råd om rase, eller råd om ting og tang vedrørende valgt hunderase.

Det nærmeste jeg kommer er jo at man ikke må finne på å importere blandingshund fra utlandet, men få en fra FOD. Rasehund er greit å importere.

Tenker vi annerledes rundt katt enn hund, altså tenker vi annerledes rundt rase enn blanding når det gjelder ulike aspekter rundt disse artene?

  • Like 9
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Skrevet

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Skrevet

Ja, huskatt er absolutt mer godkjent i samfunnet mener jeg. "Alle" har liksom huskatt, sånn har det alltid vært. Man tenker ikke på samme måte som med hundeoppdrett. Hvor man ikke vet hva man får i en blanding, og personene som gjerne har disse blandingene er mennesker som skal ses ned på eller har hatt en tyvparring.

Det er jo akkurat det samme med huskatt! Bortsett fra at vi kanskje vet litt mer hva vi får enn hos hund, da huskatten stort sett er den samme mixen konstant. De har jo blitt en egen "rase". Raseavl er raseavl uansett art i mine øyne. Jeg har merket stor forskjell fra huskatt til rasekatt, og kunne ikke tenke meg å ha huskatt noe mer.

  • Like 1
Skrevet

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Skrevet

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Hadde folk med huskatt kastrert kattene sine hadde vi ikke hatt alle disse hjemløse kattene. Det blir fort mange katter i forhold til hunder. Katter formerer seg mye raskere. Så hvis alle med huskatt hadde tatt ansvar, hadde vi hatt færre katter og kanskje flere med rasekatter. Mange av disse huskattene er går inn/ut som de ønsker eller ukastrerte uten hjem som formerer seg som de vil.

Skrevet

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Samfunnet stiller større krav til at en hund skal fungere enn en katt.

Jeg synes det er helt logisk å ta til seg katter, kaniner etc fra dyrebeskyttelsen om jeg skal ha, men hunder er noe annet.

Ikke for det, jeg har tatt til meg flere omplasseringshunder.

Men hos de rasene jeg liker best krever gjerne omplasseringshundene litt mer jobb enn jeg kan tilby for øyeblikket.

Skrevet

Mja, katter har vel stort sett samme bruksområde (eller mangel på sådan) Og rasekatter er vel avl på utseende? Skaffer man seg en huskatt, funker den vel til akkurat det samme som en rasekatt :P Men skal man ha hund til et bestemt formål, så nytter det lite å stikke på FOD etter en tilfeldig kjøter...

Med det sagt, så forstår jeg alikevel godt at man velger rasekatt, når man først skal ha slikt. I forhold til utseende. Man vektlegger jo gjerne det ved kjøp av hund også ;)

  • Like 3
Skrevet

For min del så må jeg jo ærlig innrømme at katt er katt, men det er jo fordi jeg ikke kan noen verdens ting om katter og rett og slett ikke tenker over det på samme måte som med hund. Det sagt, skulle jeg ha fått i meg katt så kan det godt hende det hadde blitt en huskatt, men jeg hadde aldri i verden kjøpt/tatt katt fra privatpersoner, med mindre jeg kjenner dem og vet at de skal(/har) kastrere katten sin. Fordi ved å hjelpe slike med å bli kvitt kattunger er man jo med på å bidrar til at de får flere. Derimot hadde jeg gjerne tatt en katt fra FOD eller lignende organisasjoner, hvor kattene er kastrert og trenger hjelp. Men jeg synes heller ikke det er feil å kjøpe seg en rasekatt fordi man har lyst, om det var det som var spm, selvsagt er det ok, det er jo ikke de som har lyst på rasekatt sin feil at det florerer med løse blandinger rundt om. Ikke tror jeg det gjør så mye fra eller til på problemet heller. Samme er det med hund, flott med de som vil ta til seg en hund som trenger hjelp, samme hvilken rase/blanding og alder, men det er ikke galt å kjøpe seg en rasevalp heller.

Skrevet

Ser ikke helt forskjellen jeg. Om jeg ønsker meg en type gemytt og vil vite sånn noenlunde om helse, så er da det helt på samme linje som rasevalg hos hund?

Mja, katter har vel stort sett samme bruksområde (eller mangel på sådan) Og rasekatter er vel avl på utseende? Skaffer man seg en huskatt, funker den vel til akkurat det samme som en rasekatt :P Men skal man ha hund til et bestemt formål, så nytter det lite å stikke på FOD etter en tilfeldig kjøter...

Med det sagt, så forstår jeg alikevel godt at man velger rasekatt, når man først skal ha slikt. I forhold til utseende. Man vektlegger jo gjerne det ved kjøp av hund også ;)

Ja de har jo samme bruksområde :P Men det er nå litt mer til en rasekatt enn bare utseende da ;) De har jo har forskjellige temperament hos de forskjellige rasene.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av folk som har ukastrerte katter og lar dem formere seg uhemmet.

Er det Margrete sitt eller noen andres ansvar å ta på seg disse kattene? Nope!

Har man lyst på rasekatt, så kjøper man det, har man lyst på gatemix, så kjøper man det, men for guds skyld, få den snippa så fort som mulig, slik at man ikke bidrar til å produsere flere uønskede katter.

  • Like 9
Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

  • Like 2
Skrevet

De aller fleste av oss som har hund, har en turkompis vi ønsker å kunne ha løs og som er omgjengelig med andre hunder. Vi går noen kurs og noen av oss trener litt på ulike småting, men de færreste har en hund som skal fungere som "brukshund" på noe vis (utvidet begrepet til å gjelde absolutt alle hundesporter fra jakt til utstilling) . Likevel bruker vi utrolig mye tid og krefter på å finne den riktige rasen, det riktige kjønnet og hva det nå måtte være. Er det virkelig så nøye hvilken rase, eller ikkerase vi har?

  • Like 2
Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

Jeg synes folk med huskatter flyr til dyrlegen støtt, jeg :P Nyregreier og innfeksjoner og alt mulig. Og hvis det er noe det er mye innavl på, så er det jo generasjon x av fjøskatter på gårdene rundt om ;) Små, rare, skrantne greier som ser litt tomsete ut.

Den gangen jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg katt, så gikk jeg for en sånn variant, i steden for den Birmaen jeg egentlig ønsket meg. Det var ikke noe lurt valg, og den ble ikke gammel. Det er det jo ikke sikkert en Birma hadde blitt heller da...

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes folk med huskatter flyr til dyrlegen støtt, jeg :P Nyregreier og innfeksjoner og alt mulig. Og hvis det er noe det er mye innavl på, så er det jo generasjon x av fjøskatter på gårdene rundt om ;) Små, rare, skrantne greier som ser litt tomsete ut.

Den gangen jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg katt, så gikk jeg for en sånn variant, i steden for den Birmaen jeg egentlig ønsket meg. Det var ikke noe lurt valg, og den ble ikke gammel. Det er det jo ikke sikkert en Birma hadde blitt heller da...

Kattene jeg er vokst opp med og i famillen ble avlivet for det meste når de var 6-7 år. De fikk problemer med nyrer, kreft, Katte HIV osv.

Dette var tilfeldige katter funnet på finn og lokale aviser.

Skrevet

De forskjellige rasene på katt er veldig ulike, spessielt mtp aktivitetsbehov.

Man skaffer seg ikke bengal for å ikke bruke tid på den i det hele tatt liksom.

Vi har 3 huskatter, og det er 3 katter med VIDT forskjellige gemytt og holdning til ting. Ei med diabetes, ei med balansefeil, og en med seperasjonsangst. Man vet aldri helt hva man får når man skaffer huskatt.

Problemet med katt er at folk ser på det som en bruk og kast gjenstand. Skal de på ferie hiver de katten på gata og tenker den klarer seg selv. Men da er det ofte noen som ringer DB og de tar katten inn, senterene blir fulle, og det er flere katter som lider seg gjennom vinteren, fordi ingen av senterene har kapasitet til å ta flere inn. Det er samme regla hvert eneste år, og hvert eneste år er det kattunger som blir funnet ute, eller katter på 6-7 mnd med et kull som er blitt forlatt ute fordi det ikke passet eierne å få kattunger.

Men jeg har enda ikke fått inntrykk av at noen med huskatt ser ned på de med rasekatt, kun fordi de har valgt det istedenfor å hjelpe en huskatt.

  • Like 2
Skrevet

Problemet med katt er at folk ser på det som en bruk og kast gjenstand.

Ja det ser vi jo bare her i tråden: Katt er katt ...

Men jeg har enda ikke fått inntrykk av at noen med huskatt ser ned på de med rasekatt, kun fordi de har valgt det istedenfor å hjelpe en huskatt.

Det er de små stikkene som kommer om at jeg heller burde se hva db har inne, og de kommentarene der det kommer "jeg har hatt en db katt og de har så mange katter inne nå" kamuflert som vennlig råd :P

Skrevet

Ja det ser vi jo bare her i tråden: Katt er katt ...

Det er de små stikkene som kommer om at jeg heller burde se hva db har inne, og de kommentarene der det kommer "jeg har hatt en db katt og de har så mange katter inne nå" kamuflert som vennlig råd :P

Ja, er nok av de. Men alikevell er det ikke så mange som kommenterer det når katten er i hus og i ettertid.

Er vel helst i planleggingsfasen folk tenker slik!

Skal jeg ha katt igjen etter disse 3 blir det definitivt rasekatt. Jeg vet hva jeg får, jeg vet hvilke aktivitetsnivå katten trenger, og jeg får en katt jeg har ønsket meg lenge. Ikke en jeg syns virket veldig herlig på DB senteret, og viste seg å være litt vanskelig xD

Skrevet

For mange er det vel slik, for meg er en katt en katt like mye som en hund er en hund.
Det er synd på alle hjemløse katter rundt om, det er synd på alle hjemløse hunder rundt om også, men, vil jeg ha emeg en hund av enbestemt rase, så skaffer jeg meg det. Skulle jeg hatt katt skulle jeg hatt meg rasekatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

Det er litt som hos blandingshunder der. Hvem vet hva som kan ligge på linjene for det er ingen som tester. Det finnes en del virus hos katt som en katt kan være bærer av og frisk selv, men som kan gi det videre med døden til følge. Rasekatter er som hunderaser, de har sine problemer. Det er mange raser som har få problemer, og det samme er det hos hund. Det er bare det at her vet man om problemene og hva som finnes på linjene.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

For min del handler det om at jeg er ute etter helt konkrete egenskaper hos hund. Kattene bruker jeg ikke til noe. Så lenge de passer inn i "flokken" her, så spiller det liten rolle om de er lekene, har mye/lite jaktinstinkt, aktive eller late osv. En hund som ikke har de egenskapene jeg er ute etter vil selvfølgelig fortsatt være en herlig kompis, men den er dårlig egna til det jeg liker å gjøre med hundene mine. Og da gjør jeg jo selvfølgelig det jeg kan for å få de egenskapene ved å kjøpe en rase og nøye utvalgte kombinasjoner. Utstillingsfokuset i hundeavl har jeg lite til overs for, men jeg må godta det som en del av pakka. I rasekattavl er det enda mer ensidig utseendefokus og når det da ikke er spesielle egenskaper der son er viktig for meg, så blir det gatemiks.

Om andre vil ha rasekatt er selvfølgelig det helt greit :)

Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

At du ikke har hørt om arvelige sykdommer hos huskatt så betyr ikke det at det ikke finnes. Jeg vet om mange som har huskatt som ALDRI går til dyrlege, "de er jo friske og fine de, så da gidder vi ikke sjekke dem".. Da blir jo inntrykket at huskatter er friskere enn rasekatter, nettopp fordi de aldri er hos dyrlegen..

Jeg har maine coon, og de testes blant annet for HD, hvem tester huskattene sine for HD? Ikke sikkert det er et reelt problem, men vi vet jo ikke.

Jeg kommer nok mest sannsynlig ikke ta i mot katt fra DB, dette fordi mange jeg kjenner har hatt store problemer med sine ala sky og vettskremte.. Det er ikke alle som kan reddes, dessverre.. Derimot syns jeg det er veldig fint at noen bryr seg og hjelper disse kattene, all respekt for dem. Det er derimot ikke alle det passer for, og disse må få kjøpe seg rasekatt uten at noen kommenterer det.

red: la til mer

  • Like 2
Skrevet

Jeg har huskatt nå, men skal jeg noen gang ha en til, blir det rasekatt. Ikke fordi den skal brukes til noe spessielt, men fordi det ER forskjell på gemytt. Da skal jeg finne meg en kosete og snill Ragdoll. Vi henta Frost når han var åtte uker gammel. Alt for tidlig, men det var ikke eiere så opptatt av og de hadde blitt lempa ut den dagen uansett. Sånt vil jeg ikke støtte igjen.

Skrevet

De aller fleste av oss som har hund, har en turkompis vi ønsker å kunne ha løs og som er omgjengelig med andre hunder. Vi går noen kurs og noen av oss trener litt på ulike småting, men de færreste har en hund som skal fungere som "brukshund" på noe vis (utvidet begrepet til å gjelde absolutt alle hundesporter fra jakt til utstilling) . Likevel bruker vi utrolig mye tid og krefter på å finne den riktige rasen, det riktige kjønnet og hva det nå måtte være. Er det virkelig så nøye hvilken rase, eller ikkerase vi har?

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Vi har 3 huskatter, 2 fra db og en via andre kanaler. Det er en helt absurd bruk og kast mentalitet på katt som vi heldigvis ikke har på hund i norge. Forhåpentligvis kommer vi aldri dit. Ja det er veldig mye omplasseringshudner i sirkulasjon og det avlives friske omplasseringshunder som ingen vil ha, men vi har ikke et løshund problem i norge, det eksisterer faktisk ikke i det heletatt. Så dyrebeskyttelsen og andre som redder katter gjør en enormt viktig jobb med kastrering og fanging av unger. For vi HAR et løskatt problem i norge.

Det er selvsagt endel helseproblemer på katt, hvor mange er klar over at HD foreksempel er et "problem" på blant annet main coon? Hvor stor utbredning det har skal jeg ikke si noe om,da det er lenge siden jeg leste om det. @Puttiva kan kanskje si noe om det? Men katter skjuler ofte sykdommer og smerter på en helt annen måte enn hund gjør, og om en katt "går litt rart" så er den bare sånn - om en hund går "litt rart" så blir den somregel sjekket i huet og ræva for å finne ut hvorfor. Det er et helt annet fokus på helse hos hund enn det er hos katt, heldigvis virker det som om helse blir mer og mer viktig, sammen med mentalitet, hos katte oppdrettere - men vi kommer neppe dit at man mentaltester katter. Men kattehelse er ikke et tema på folkemunne som hundehelse har blitt. Man ser aldri "kampanjer" i media mot flatnesa katter på samme måte som mot flatnesa hunder.

Jeg har hatt rasekatt og ønsker meg det igjen, og skjønner definitivt hvorfor folk kjøper rasekatt fremfor en random katt hos db. For meg virker det som rasekatter blir mer og mer "allemannseie" mens før var rasekatter for spesielt interesserte.

  • Like 10
Skrevet

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Men de er ikke løshunder er de vel? De bor hos noen (eventuelt står på kennel) som tar vare på dem frem til de får nytt hjem, det er det bare et fåtall katter som er heldige nok til å oppleve. Vår første hund kunne like gjerne ha blitt en omplasseringshund om vi viste om senterene her i nærheten den gang, eller så en annonse på finn som appelerte til oss.

Hadde folk med huskatt kastrert kattene sine hadde vi ikke hatt alle disse hjemløse kattene. Det blir fort mange katter i forhold til hunder. Katter formerer seg mye raskere. Så hvis alle med huskatt hadde tatt ansvar, hadde vi hatt færre katter og kanskje flere med rasekatter. Mange av disse huskattene er går inn/ut som de ønsker eller ukastrerte uten hjem som formerer seg som de vil.

HER er roten til problemet. Folk tar ikke ansvar, om man har hannkatt så er det jo ikke sitt problem om den parrer nabokatta vel? Da burde de kastrert hunkatten sin om de ikke ville ha kull. :rolleyes: At samme hannkatt pisser ned andre sine eiendommer med markering som stinker høgg? Neh, vi merker det ikke da driter vi i det....

Og de med hunnkatt har kanskje hørt at det er sunt med et kull før kastrering, de har kanskje ikke råd til kastrering. (Men ørten ferieturer og slikt har man selvfølgelig råd til)

Folk prioriterer ikke kattene sine, jeg kjenner ei som rett ut sier at katter er forbruksvare hos henne, de lever sjeldent mer en noen år før de forsvinner eller dør. (gårdskatter som tar mus, hun har hverken gård eller katt lenger, heldigvis)

------

Mormora til mine katter ble dumpet fra en bil i fart på en gård hun, hvor hun fikk et kull og ut ploppa mora til mine. Hun var en av de heldige som de fikk tak i og fikk gitt bort (hadde storopprydning på gården en stund senere og avliva rundt 40 katter som var blitt dumpa og hadde formert seg der), dog til et hjem hvor de "ikke hadde råd" (tok seg ikke råd/tid til å spare) og hun fikk 2 kull, da pga p piller som ble glemt å gi henne.

Første kullet kom det 2 kattunger, da vurderte de eierne som eide mor da å dumpe mora i gokk på landet her og beholde kattungene. Heldigvis fant de ut at katt ikke var noe for dem alikevell, kattungene havna hos oss og pusemor ble gitt videre innad i familien. Så ganske nøyaktig et år senere ble en pille glemt igjen og "plutselig" var hun gravid med 5 kattunger. 1 av kom til oss, resten fikk også leve opp, men det var bare såvidt da eier egentlig ville avlive alle sammen, men datteren nektet.

Alle våre 3 er kastrerte, 1 bror i siste kullet ble også kastrert. Og på grunn av snillheten til et eldre medlem i familien, så er både pusemor og 2 andre hannkatter fra kullet også blitt kastrert på hennes regning. Siste frøkna er planlagt å kastrere, enten på eiers eller dette eldre familiemedlemmets regning. Dog er jeg redd hun kanskje får et kull før den tid, hun går fritt ut og inn som hun vil og nermer seg stadig første løpetid. (Hva jeg syns om sistnevnte?: :vegg: )

Hadde den ene katten der blitt kastrert i tide så hadde det vært 7 katter mindre i denne verden, hadde mora hennes blitt tatt vare på eller eventuelt blitt avlivet hos dyrelegen istedenfor å bli dumpa, så hadde det vært rundt 10 katter mindre som aldri hadde blitt født. Så det er rimelig mye 1 ukastrert uønsket katt kan ha å si på relativt kort tid.

-----

Hadde folk vært ansvarlige og tatt vare på og kastrert dyra sine så hadde jeg mest sannsynlig bare hatt 1 katt i oppveksten og kun rasekatter nå. EDIT: Rasekatt skulle vi faktisk egentlig var planen, før disse 3 havna hos oss, så da er drømmen og planen om sibirkatt utsatt noen år. :)

(Og jeg må ærlig innrømme at hadde en problemløs blandingshund ramla i fanget mitt på samme måten som kattene så hadde nok den også blitt her. :dog_running: )

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...