Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere hund til katt?


Margrete
 Share

Recommended Posts

Randolf har sagt ja til katt, etter mange års smisk og mas :P Da dukket det brått opp en del spørsmål gitt.

Vi har så godt som bestemt oss for ett kull. Slik går det når man ikke har peil på katt og katteavl :P  Og ja, jeg går for rasekatt, vi vil ha en katt som er er født og oppvokst i ett hundehjem og i dette hjemmet myldrer det av mynder og folk jeg kjenner, kjenner denne damen også. Jeg vet hva jeg får med andre ord. Dyrebeskyttelsen har helt sikkert masse fine unger, men siden vi har hund så vil jeg ikke ta sjansen på å ta inn noe som er vettaskremt for hund.

Så det blir en main coon. Aner fortsatt ikke farge og kjønn, siden de ble født i går og jeg står sist på listen, da jeg ikke skal stille den ut.

Så spørsmål:
Asti vet jeg er snill med katter, det er verre med Nix gitt. Hvordan løser man det?
Hva slags utstyr trenger jeg? Vet jeg trenger tissekasse, litt leker og ett klorebrett, noe mer? (børster og kam har jeg)
Kan katter spise den vanlige v&h, eller noe annet? Kan de i det hele tatt spise v&h ?

Det dukker sikkert opp mer, men akkurat nå bobler det i hele meg og jeg har lyst til å hoppe opp og ned i glede :D
10866941_10152436742361537_682189141_n.j
Far til kullet og sønn

10893761_10152436813051537_931305807_n.j
Mor
10859506_10152436744856537_1876343896_n.

Mor med sine søte små :wub:



Jeg vet det er sterke meninger ang det å kjøpe seg rasekatt, når det er så mange katter hos DB som trenger ett hjem. Jeg har bestemt meg, og ber pent om å ta den diskusjonen i en egen tråd.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@Margrete mannen har lagt ut sin side av kattesaken :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

Randolf har sagt ja til katt, etter mange års smisk og mas Da dukket det brått opp en del spørsmål gitt. Vi har så godt som bestemt oss for ett kull. Slik går det når man ikke har peil på katt og k

Har ingen anelse Men altså, nå har jeg ligget våken i natt og tærne mine er iskalde. Jeg har laget så mange katastrofetanker i hodet mitt at jeg blir sprø, så nå må dere roe meg litt. De små ska

Posted Images

Gratulerer! :D

Når jeg hadde hunder som fungerte med katt så bare slapp jeg kattungen inn men passet på så den hadde fluktmuligheter, opp i høyden eller bak en grind. Det har aldri tatt lang tid med de to kattungene jeg har tatt inn sammen med bikkjene ihvertfall, det gikk et par dager så var dem kompiser. Dette var helt til Tuva kom i hus, hun var stygg med katten fra første dag (jaktet på den og dro den bortover etter skinnet) det gikk seg aldri til og tilslutt så forsvant katten (den ble nok enten påkjørt eller tatt av reven, død er den nok uansett siden hverken vi eller naboer har sett spor etter henne)

Vi fikk en omplasseringskatt 1 år etterpå. Hun bodde inne i 1 år, men Tuva vendte seg aldri til henne heller så hun bor nå ute i boden. Så mens Tuva lever så kommer det aldri en ny katt hit desverre, men Fia er frisk og fin og kommer nok til å bli gammel selv om hun bor ute :)

Jeg har ikke hatt så mye utstyr til dem egentlig, min erfaring er at de er som hunder. Det enkle og billigste er ofte det beste, som tomme doruller f.eks. Jeg har hatt klatrestativ, men det ble brukt minimalt. Men ei venninne av meg drev oppdrett av Main Coon, og de elsket klatrestativet. De lå på toppen og speidet utover "riket" dems :) Kam og børste er lurt, men det har du jo :) Fia får v&h ofte, det skal være nok taurin i det til at det holder for katter, men jeg gir henne tørrför itilegg for å være på den sikre siden.

I kattekassa kan det være lurt å ha klumpesand, mye enklere å fjerne enn vanlig kattesand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi pusen så mange flyktmuligheter som mulig, gjerne opp i høyden, under sofaer osv.
Iom det er hundevante katter, så regner jeg med den kommer til å være relativt frempå ift hundene, så da er det i hovedsak dem du må kontrollere så de ikke gir kattungen negative opplevelser i starten med å jage/bjeffe voldsomt på den. Og ikke selvforsterker seg selv ift jaging, for det er jo gjerne kjempemorro. :P

Jeg ville gitt kattungene en time eller så på å utforske huset/hovedrommene før du introduserer hundene, slik at den har litt peiling på hvor den kan gjemme seg om den vil det. Ha gjerne kattungen litt i høyden når du slipper til hundene sånn at den føler den har kontroll/oversikt på situasjonen. (f.eks kattunge i sofaen, hundene på gulvet) :)

Du kan også gjerne gi litt bløtfôr/V&H (om den liker det) til pus i høyden under/litt uti introduskjon, sånn at hundene kan få sniffe litt mens pus spiser.

Sånt går jo stort sett helt fint. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du vet gikk det jo aldri med Jaro, han hadde fra han var valp masse jakt, og skulle ta katta, og katta var i tillegg livredd for Jaro (hun elsket gamlebikkja, men ble livredd da vi fikk valp), og det trigget han bare enda mer. Dessverre fikk han takket være mamma og pappa jaget katta alt for mange ganger, og det gjorde ikke saken bedre. Uansett hva jeg prøvde så var katta livredd og Jaro gærn, og de går overhodet ikke overens. Katta bor i kjelleren, og Jaro bor i resten av huset. Ser han katt ute så er han steindøv og jager den opp i nærmeste tre og sitter under og bevokter til jeg får tak i ham. :no:

Gamlehunden ville også drepe katta i begynnelsen, men hun var så matvrak at etter et par mnds motbetinging så var hun bestevenn med katta. Jaro driter i mat når han ser katt, og er rimelig blokkert i hodet når han får ferten av katt, så jeg har egentlig gitt opp. :icon_confused:

Slekta hans er jo kjent for å være noen "jævler" når det gjelder jaktinstinkt, så jeg trøster meg egentlig med at katter er det eneste han jager. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg vent hundene mine til små kattunger, men voksne, greie katter som har vært hundevante. Det har gått veldig smertefritt, unntatt med sheltien, den har et helsikes jaktinnstinkt og MÅ bare jage de så fort de rører seg (gjelder alt av fugler osv. også). Aussiene kan fortsatt prøve å jage katter ute om de løper, men er tilsnakkendes. Inne bryr de seg ikke om katter lenger. Jeg gjorde ikke noe spesielt, annet enn å si nei når de prøvde å jage dem. Stallkattene våre er fantastiske, så det er litt koselig at alle dyra kan gå løse sammen. :)
14356_10155006161210221_4275249977724181

Ja, det sitter en katt i hønematen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først ville jeg gitt kattungen lov å utforske huset(eller rom som dere har bestemt) uten hunder til stede. Da får den sett seg litt rundt, og funnet fluktmuligheter.

For nøyaktig ett år siden hentet jeg selv hjem ei Norsk Skogkatt frøken oppvokst med hund, og gjorde en tabbe med å bare slippe hunden bort til. Resultatet var en livredd kattunge og en hund som løp etter kattungen. Han var ikke vandt med katter fra før av, og jeg ser jo at det var ikke så lurt i etter tid. Etterpå tok jeg det gradvis med hund i bånd i starten, så kunne kattungen komme så langt bort til som den selv ville, og jeg hadde kontroll på hunden. Jeg var veldig usikker på om han ville ta den eller bare leke ( har husky).

Hun hadde klatrestativ, men det har ikke vært i bruk nå - ett år etter at hun flyttet inn. Hun var en gulvsliter av rang, og gjemte seg bak/under sofaen.

Angående v&h vet jeg at noen har gitt puppy fòret til katt, selv har jeg bare erfaringer med at de kaster det opp igjen etterpå. Nå har jo v&h laget egen kattmat, men den har jeg ikke testet ennå. Bur vil du også trenge til katten.

10387304_10152559987942861_3565525410462Her er i de i dag, så det har heldigvis endt godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Transportbur er lurt å ha, men ikke nødvendig om man kjenner andre som har. I svigerfamilien min som bor i området, så går buret mitt på rundgang når det trengs. :P Alle vet hvor det står og henter det om de trenger det. :)
Mitt er kjøpt på europris for en billig penge. Hardplast bur anbefaler jeg, tøybur er det fort gjort at de lager hull i og kommer seg utav.

Med mindre du skal stille ut da, da er det nok greit å ha eget bur. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå får jeg jo kalde føtter når dere forteller om ting som ikke gikk så bra!

Dette er jeg sikker på at dere får til. Bare ha i tankene at det nødvendigvis ikke er gjort på en dag, og alle dyr er jo forskjellige. Du kan jo ikke gå glipp av rasekatt magien, spesielt ikke når det er en fra forestcat-familien :P Hvilken oppdretter skal du ha katt fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært mer bekymra for å introdusere valp til voksne ikke hundevante katter, det er det mest brutale jeg har hvert borti. En grunn til at bikkja mi har en enorm respekt for katter for å si det sånn. :P (Katte som sprang på bakbena og daska han i ræva mens han hylte, gjennom hele stua og inn på kjøkkenet. Snudde rumpa inn i et hjørne og der satt lille valpen, med illsint katte foran seg) Hun ble fulgt med haukeblikk av oss i månedene etterpå, alltid skilt om nettene første åra og de ble da noenlunde venner tilslutt. :) )


Så lenge du klarer å holde hundene dine noenlunde rolige så går det nok helt ypperlig. :):flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det ofte går greiere med kattunger fordi de er dumme.

Når de er hundevante i tilegg så ville jeg ikke vært stresset. Bruk bånd på bikkjedyra inne første tiden så du kan stoppe jakt, men hunder jager sjelden katter som ikke løper.

Jeg har "alltid" hatt hund og katt og selv de to Groenendael - omplasseringshundene jeg hadde gikk veldig greit med kattene til tross for at de var notoriske kattejagere fra før.

Bånd inne, gjøre klinkende klart for bikkja at pus er en del av flokken, så går det greit...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten kan fint spise hundemat, men pass på at den ikke kun får hundemat. Katter kan ikke produsere taurin selv (en essensiell aminosiyre, dvs. de kan ikke produsere den selv), og det er ikke alltid det er taurin i hundemat eller i tilstrekkelig mengde.

Hvis du ser bort fra det med vegetarkost så er denne artikkelen fin: http://forskning.no/dyreverden/2012/05/hvorfor-blir-katter-blinde-av-vegetarmat

En smak av V&H i ny og ne skader såklart ikke, og jeg er sikker på at det går fint hvis dere får dere kattunge :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tok kattungen rett inn, opp i sofan på fanget, og lot dyra hilse. Det gikk så fint atte, hunden snuste i noen minutter og kattungen var litt skeptisk, men det gikk seg til etter en ukes tid (denne kattungen hadde aldri sett hund før). Gjorde ingenting spesielt, bortsett fra å be hunden drite i å følge etter den så mye. Etter noen uker så koste katten med hunden, de lekte med hverandre, og iblant vasket de hverandre. Katten ble like rask til ytterdøra som hunden når jeg tok frem hundekobbelet, og ble med på tur :wub: Og denne hunden jager ukjente katter utendørs. Det kan altså gå helt fint uten så mye tilrettelegging.. :)

Jeg synes det er greit å ha en plass høyt oppe til kattematskålen. Så kan katten få spise når den vil (fungerer ikke for alle, noen blir feite, men de det fungerer for er det knallbra), og hundene kan ikke knabbe. Er veldig praktisk å bare fylle på skålen når den blir tom altså! :P Mine katter har ikke likt rått kjøtt. Men kanskje VOH i kattevarianten fungerer bra hvis man begynner med det fra de er små :)

Lykke til, maine coon er nydelige :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi hatt voksen katt, fått valp - valpen ble voksen schæferpels - gamlepus døde - ny kattunge inn i huset til schæferpels - enda en ny pus (maine coon faktisk ;)) kom inn i huset til schæferpels - colliedott flyttet så inn i hus til schæferpels og to katter. Aldri vært noe problem :)

Vi har aldri latt Hero (sch) storme bort for å hilse, vi har kommandert han ned i dekk og latt kattene lukte på han uten at han ålstret. Deretter har vi hatt dem avgrenset, pus oppe og schæferpels nede. Det gikk ikke mange dagene før de ble venner, gooode venner. :)!

Jeg ville bare gitt det litt tid. Lykke til, maine coon er en helt fantastisk rase! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også i omvendt rekkefølge - voksen katt, deretter valp.

Mamma har katt, og når jeg reiser dit er så klart bikkja med :) første gangen han møtte katta var han 10 uker, og det gikk kjempefint :) katta er delvis hundevandt (venninna til mamma har hund som de passer en del). Katta la seg under sofaen, valpen la seg med snuten under sofaen for å lukte - katta slår.. Men hun slår aldri med klørne ute.

Neste gang jeg var hos mamma var Aron blitt 8 måneder. I og med at jaktinstinktet var kommet helt på plass regna jeg med det kom til å bli et styr.. Men det gikk fint! :) hvis katta løper, løper aron etter, men hvis hun stopper så bråstopper han et par meter bak. Kommer han for tett så slår hun (alltid uten klør). Men dette er inne, ute så jakter han på alle katter..

Det skal vel kanskje sies at katta nesten er like stor som bikkja :P (men 15-16 kg lettere).

Jeg tror det vil gå ganske fint for katten sin del så lenge den får utforska litt før hundene slippes inn. Siden du er usikker på den ene hunden ville jeg hatt den i bånd de første gangene den er i samme rom som katten. Helt til du er ganske så sikker på at det ikke blir stor ståhei :) lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig morsomt når kattene skjønner at farten de beveger seg i har noe å si om hunden kommer eller ikke - når de lister seg supersakte bortover stuegulvet og stopper opp hver gang hunden kikker bort :shifty:

*ler* Ja må si jeg gleder meg til alt hysset det blir når hundene har godtatt den!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...