Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Skrevet

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Han er 15 mnd, og drittunge. Vi gikk tur sammen i går (i bånd selvsagt) og det gikk helt knirkefritt. Men vi tok ikke sjansen på å la de løpe løse sammen, og avsluttet når alle var rolige og hadde hatt en fin opplevelse. Problemet er jo at disse samojed gutta er vårt reisefølge til enkelte utstillinger, og da er det jo dumt om de blir fiender. Noe de ikke er, men det er jo greit å tenke litt sånn sånn hvis om atte... Om du skjønner hva jeg mener :)

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert? :huh: Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann :teehe:

Skrevet

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert?  :huh:  Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann  :teehe:

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

  • Like 1
Skrevet

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

Hehehe, Jatzy har i fra hun har vært liten vært homofil :teehe: Eller sjefs-fil. Bare hun får bestemme, så er alt godtatt. Hun kan være ei mægge.. Hun liker vel egentlig ingen hannhunder, unntatt Yoshi da, men han kan bare prøve seg med 'hankypanky' oppførsel, da får han virkelig høre det. Samme med samojedene også. Det er Jatzy som er sjefen hehe :teehe:.. Det er sjelden hannhunder henger seg på henne, kanskje fordi hun alltid har gitt klart beskjed med èn gang om at her er det ikke noe å hente?

Uansett skal jeg ha det i tankene at hun kan være en faktor til bråk :thumbsup: . Uansett slipper vi ikke gutta løse sammen før hormonene er litt roligere på dem, for sikkerhetskyld. De får nøye seg med turer i bånd og i bur i bil :)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv .... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså.... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Skrevet

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Er jo godt å høre at de lander, men at det kan ta opptil 3år høres jo ut som en evighet, haha.. MEN vi skal nok komme oss gjennom det, og jeg er sikker på han blir en fantastisk fin hund når hormonene får roet seg litt :ahappy: (han er jo såklart fantastisk nå også da.. hihi)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Haha, sånn er det her å, møkka-manne-hund.

Det blir bedre, det blir bedre :)!

  • 1 year later...
Skrevet

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Skrevet
9 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Skrevet
19 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Kanskje han er mentally retarded? Virker sånn! Hehe, neida, det har bare vært veldig rolig med siste halvannent året, så stussa litt på om dette er en siste pubertet, og at han bare har vært treg.. Men jeg tror det går mye løpetid rundt om her, kanskje det er årsaken :P Uvandt med hannhund sånn sett, på en måte, selvom jeg er vandt med homo-Jatzy, så overgangen til hannhund var jo ikke så voldsom.

12 timer siden, Mud skrev:

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Ja, Yoshi kan være litt sånn, men Jatzy tør han ikke yppe seg på mer. Det var en periode for halvannent år siden hvor han stadig skulle teste Jatzy, men hun er hurpe som mener alvor, så det skjønte han fort at ikke var lurt. Yoshi er nok av natur, en litt distre og stressa fyr tror jeg.

Skrevet
På 26.12.2014 at 0:40 PM, Snusmumrikk skrev:

I denne tråden høres jo hannhunder skikkelig vanskelige ut. De er jo ikke det. De er individer, akkurat som tisper.

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

På 27.12.2014 at 3:03 AM, Rocket skrev:

Dog, har jeg ikke fått det der helt til på tur enda, der vil han markere overalt, noe som er slitsomt om jeg prøver å gå trimtur og han må gå i bånd. Skal jeg ha hannhund igjen, må den være av en rase/et individ som kan gå løs, så jeg slipper å stå og vente/hale med meg hunden hver 20ende meter. :lol:

Jeg har en tispe som er slik også, så det er nok ikke bare hannhundbetinget. Hun er veldig usikker på andre hunder, så jeg tror hun gjør det for å markere og føle seg tøffere :P Super kjedelig å gå båndturer med henne, for hun stopper hele tiden. Slipper henne stort sett løs så går jeg avgårde også kommer hun etter når hun er ferdig med sitt.

På 30.12.2014 at 0:11 AM, Maria skrev:

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

 

Vanskelig...!

Føler med deg! Jeg fikk tilbud om hannhund da jeg var på jakt etter kelpievalp. Alle hannhund kelpier jeg har møtt har vært skikkelig fine og snille, så det var ikke noe problem for meg sånn sett. Tispen min var i tillegg kastrert, så det ville heller ikke bli noe problem. Men hjertet mitt sa nei til hannhund, så da ble det ikke hannhund den gangen. Jeg sier følg hjertet ditt! :)

Litt tilfeldigheter som har gjort at jeg er blitt tispemenneske tror jeg. Godt mulig jeg kunne trivdes med en hannhund, det vet man jo ikke før man har prøvd. Men etter denne tråden frister det ikke veldig. Første hunden min ble en tispe da vi hadde tispe i hus fra før. Andre ble også tispe fordi hjertet mitt sa det. Om det aldri kommer en hannhund i hus, det vet jeg ikke. Jeg føler mange hannhunder er kule, veldig happy go lucky, mens tisper kan være litt mer slu og bitchy som mange sier. Men jeg syns det er litt moro at de er slik. Det er morsomt personlighet ved tisper når de er slik. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress. :ahappy: Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra.

Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant! :P Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han. :D

Skrevet
10 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Nå må du ikke glemme at det finnes de av oss som bare vil ha hannhund da. Det er jo ikke fordi vi synes at de er så fæle å ha i hus. Det er helt lov å foretrekke tisper(selv om jeg ikke forstår hvorfor :teehe: ). Vi hadde bare tisper før, men etter å ha litt motvillig takket ja til å prøve hannhund da det var så få tisper i kullet, så har det kommet fire hannhunder og null tisper i hus. :D  Har bare hatt trivelige hannhunder, jeg. Neste hund blir også hannhund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo et mål om å drive oppdrett en dag, så det er naturlig for meg å velge tispe med ønske om å kunne realisere den drømmen. Det er det og at jeg har tisper fra før som avgjør kjenner jeg. Hadde jeg vært hundeløs og ikke hatt ambisjoner om å drive eget oppdrett ville jeg kjøpt hann denne gangen. Jeg skjønner så godt hva MegaMarie mener :P Sære tisper er litt sjarmis altså. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min første hannhund nå. Etter å ha hørt så mye skrekkhistorier om andre hannhunder har jeg vært skikkelig forberedt på et sant *******, med jukking og brøling og stress i nærheten av tisper, andre sinte hannhunder og og og.... det finnes ikke ett scenario jeg ikke har sett for meg og har venta på! :fear: :lol:

Foreløpig er jeg nesten litt skuffa, for Odin har hittil vært verdens enkleste sjel. Mye mer ukomplisert enn tispene når de var på samme alder hvertfall. :lol: Nå er han riktignok bare 9 måneder og det eneste han har gjort hittil er å prøve å tisse så høyt at han nesten tipper over ende. Bør jeg Grue meg til det som kommer? Våkner jeg plutselig en dag med et monster? :fear:

 

Skrevet

Hannene i min rase er kjent for å være enklere enn tispene :P Så det er ikke skrekk-historier jeg hører på. Jeg er bare redd det blir for kjedelig jeg. Haha. Jeg liker at tispene er litt trå :P Hannene er så gooooode og bliiiiide heeeeele tiden. 

Skrevet

Vel, jeg var ikke helt fornøyd når mannen sa det var greit med hund nr 2, så lenge det var hannhund. Jeg hadde jo helt hannhund skrekken, og hadde vel kun møtt 2 trivelige hanner av sikkert 200 forskjellige hunder. Så jeg hadde jo mine tanker om at han skulle komme til å bli en sikkelig drittbikkje. Det ble han ikke, noe dill er det jo, men han er heldigvis ikke jukkete eller stygg/ufin med tisper. Han spiser alltid maten sin, sover inne, stresser ikke hjemme hvis det er løpetid i nabolaget osv. Det eneste problemet vi egenlig har er passering av andre hunder på tur. Det er et lite prosjekt, men mye lyd.

Foruten om det er han veldig stødig, markerer mindre en Jatzy når vi går tur, og er enormt kosete og lojal:wub:. Neste hund blir nok også en hannhund, men det er mest fordi jeg ikke ønsker fertil tispe og hannhund i hus samtidig. Jatzy er tispe, men hun er kasterert.

Jeg liker begge kjønn, det blir noe annet når man eier en hannhund selv, enn når man kun hilser på/passer andres hanner. Det blir litt som myrsnipa, mine er best uansett skavanker ;)

Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder og kunne ikke tenke meg noe annet. Min første hannhund var hyperseksuell og ble kastrert når han var litt over to år gammel, hatet de fleste andre hannhunder som pesten, men det var egentlig et veldig lite problem. Mye annet rart med ham, men det gikk på mentaliteten.

Det jeg ser på som negativt med å ha hannhund er at det enkelte blir veldig stresset av løpetid i nabolaget, noen er litt kjappe opp med bakbeinet om de blir for stressa, de blir sent voksne - kan bruke en stund på å få en ferdig hund og jeg føler at de ofte er litt mer opptatt av andre hunder generelt,

Fordelene - når de er voksne vet du akkurat hva du har, samme hunden hele året. De tar konflikter rett på, forteller deg at de er sure og blir ferdig med det og de er ofte litt mer live and let live typer...

Dette er min erfaring iallefall, jeg vet at den varierer mye og at det er mange dritthannbikkjer der ute, men det er jammen mange drittisper også. Jeg kommer nok ikke til å ha noe annet enn hannhund. Har hatt tre svært forskjellige hannhunder nå, forskjellige på minussiden og plussiden og ingen av dem har gjort at jeg kunne tenke meg å bytte til tispe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker begge kjønn, men nekter ikke for at hannene er mye enklere på en del områder. Banzai er så herlig enkel, alltid glad og et skikkelig godtroll mot alt og alle. Klart han har litt hormoner i kroppen, han er jo bare 18 mnd. men ikke mer enn at det er enkelt å kontrollere han. 
Han var en skikkelig terrorvalp et par uker, men etter det har alt bare vært en drøm! De er da så enkle i hodet, disse hannhundene :lol: 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...