Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Skrevet

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Han er 15 mnd, og drittunge. Vi gikk tur sammen i går (i bånd selvsagt) og det gikk helt knirkefritt. Men vi tok ikke sjansen på å la de løpe løse sammen, og avsluttet når alle var rolige og hadde hatt en fin opplevelse. Problemet er jo at disse samojed gutta er vårt reisefølge til enkelte utstillinger, og da er det jo dumt om de blir fiender. Noe de ikke er, men det er jo greit å tenke litt sånn sånn hvis om atte... Om du skjønner hva jeg mener :)

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert? :huh: Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann :teehe:

Skrevet

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert?  :huh:  Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann  :teehe:

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

  • Like 1
Skrevet

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

Hehehe, Jatzy har i fra hun har vært liten vært homofil :teehe: Eller sjefs-fil. Bare hun får bestemme, så er alt godtatt. Hun kan være ei mægge.. Hun liker vel egentlig ingen hannhunder, unntatt Yoshi da, men han kan bare prøve seg med 'hankypanky' oppførsel, da får han virkelig høre det. Samme med samojedene også. Det er Jatzy som er sjefen hehe :teehe:.. Det er sjelden hannhunder henger seg på henne, kanskje fordi hun alltid har gitt klart beskjed med èn gang om at her er det ikke noe å hente?

Uansett skal jeg ha det i tankene at hun kan være en faktor til bråk :thumbsup: . Uansett slipper vi ikke gutta løse sammen før hormonene er litt roligere på dem, for sikkerhetskyld. De får nøye seg med turer i bånd og i bur i bil :)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv .... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså.... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Skrevet

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Er jo godt å høre at de lander, men at det kan ta opptil 3år høres jo ut som en evighet, haha.. MEN vi skal nok komme oss gjennom det, og jeg er sikker på han blir en fantastisk fin hund når hormonene får roet seg litt :ahappy: (han er jo såklart fantastisk nå også da.. hihi)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Haha, sånn er det her å, møkka-manne-hund.

Det blir bedre, det blir bedre :)!

  • 1 year later...
Skrevet

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Skrevet
9 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Skrevet
19 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Kanskje han er mentally retarded? Virker sånn! Hehe, neida, det har bare vært veldig rolig med siste halvannent året, så stussa litt på om dette er en siste pubertet, og at han bare har vært treg.. Men jeg tror det går mye løpetid rundt om her, kanskje det er årsaken :P Uvandt med hannhund sånn sett, på en måte, selvom jeg er vandt med homo-Jatzy, så overgangen til hannhund var jo ikke så voldsom.

12 timer siden, Mud skrev:

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Ja, Yoshi kan være litt sånn, men Jatzy tør han ikke yppe seg på mer. Det var en periode for halvannent år siden hvor han stadig skulle teste Jatzy, men hun er hurpe som mener alvor, så det skjønte han fort at ikke var lurt. Yoshi er nok av natur, en litt distre og stressa fyr tror jeg.

Skrevet
På 26.12.2014 at 0:40 PM, Snusmumrikk skrev:

I denne tråden høres jo hannhunder skikkelig vanskelige ut. De er jo ikke det. De er individer, akkurat som tisper.

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

På 27.12.2014 at 3:03 AM, Rocket skrev:

Dog, har jeg ikke fått det der helt til på tur enda, der vil han markere overalt, noe som er slitsomt om jeg prøver å gå trimtur og han må gå i bånd. Skal jeg ha hannhund igjen, må den være av en rase/et individ som kan gå løs, så jeg slipper å stå og vente/hale med meg hunden hver 20ende meter. :lol:

Jeg har en tispe som er slik også, så det er nok ikke bare hannhundbetinget. Hun er veldig usikker på andre hunder, så jeg tror hun gjør det for å markere og føle seg tøffere :P Super kjedelig å gå båndturer med henne, for hun stopper hele tiden. Slipper henne stort sett løs så går jeg avgårde også kommer hun etter når hun er ferdig med sitt.

På 30.12.2014 at 0:11 AM, Maria skrev:

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

 

Vanskelig...!

Føler med deg! Jeg fikk tilbud om hannhund da jeg var på jakt etter kelpievalp. Alle hannhund kelpier jeg har møtt har vært skikkelig fine og snille, så det var ikke noe problem for meg sånn sett. Tispen min var i tillegg kastrert, så det ville heller ikke bli noe problem. Men hjertet mitt sa nei til hannhund, så da ble det ikke hannhund den gangen. Jeg sier følg hjertet ditt! :)

Litt tilfeldigheter som har gjort at jeg er blitt tispemenneske tror jeg. Godt mulig jeg kunne trivdes med en hannhund, det vet man jo ikke før man har prøvd. Men etter denne tråden frister det ikke veldig. Første hunden min ble en tispe da vi hadde tispe i hus fra før. Andre ble også tispe fordi hjertet mitt sa det. Om det aldri kommer en hannhund i hus, det vet jeg ikke. Jeg føler mange hannhunder er kule, veldig happy go lucky, mens tisper kan være litt mer slu og bitchy som mange sier. Men jeg syns det er litt moro at de er slik. Det er morsomt personlighet ved tisper når de er slik. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress. :ahappy: Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra.

Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant! :P Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han. :D

Skrevet
10 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Nå må du ikke glemme at det finnes de av oss som bare vil ha hannhund da. Det er jo ikke fordi vi synes at de er så fæle å ha i hus. Det er helt lov å foretrekke tisper(selv om jeg ikke forstår hvorfor :teehe: ). Vi hadde bare tisper før, men etter å ha litt motvillig takket ja til å prøve hannhund da det var så få tisper i kullet, så har det kommet fire hannhunder og null tisper i hus. :D  Har bare hatt trivelige hannhunder, jeg. Neste hund blir også hannhund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo et mål om å drive oppdrett en dag, så det er naturlig for meg å velge tispe med ønske om å kunne realisere den drømmen. Det er det og at jeg har tisper fra før som avgjør kjenner jeg. Hadde jeg vært hundeløs og ikke hatt ambisjoner om å drive eget oppdrett ville jeg kjøpt hann denne gangen. Jeg skjønner så godt hva MegaMarie mener :P Sære tisper er litt sjarmis altså. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min første hannhund nå. Etter å ha hørt så mye skrekkhistorier om andre hannhunder har jeg vært skikkelig forberedt på et sant *******, med jukking og brøling og stress i nærheten av tisper, andre sinte hannhunder og og og.... det finnes ikke ett scenario jeg ikke har sett for meg og har venta på! :fear: :lol:

Foreløpig er jeg nesten litt skuffa, for Odin har hittil vært verdens enkleste sjel. Mye mer ukomplisert enn tispene når de var på samme alder hvertfall. :lol: Nå er han riktignok bare 9 måneder og det eneste han har gjort hittil er å prøve å tisse så høyt at han nesten tipper over ende. Bør jeg Grue meg til det som kommer? Våkner jeg plutselig en dag med et monster? :fear:

 

Skrevet

Hannene i min rase er kjent for å være enklere enn tispene :P Så det er ikke skrekk-historier jeg hører på. Jeg er bare redd det blir for kjedelig jeg. Haha. Jeg liker at tispene er litt trå :P Hannene er så gooooode og bliiiiide heeeeele tiden. 

Skrevet

Vel, jeg var ikke helt fornøyd når mannen sa det var greit med hund nr 2, så lenge det var hannhund. Jeg hadde jo helt hannhund skrekken, og hadde vel kun møtt 2 trivelige hanner av sikkert 200 forskjellige hunder. Så jeg hadde jo mine tanker om at han skulle komme til å bli en sikkelig drittbikkje. Det ble han ikke, noe dill er det jo, men han er heldigvis ikke jukkete eller stygg/ufin med tisper. Han spiser alltid maten sin, sover inne, stresser ikke hjemme hvis det er løpetid i nabolaget osv. Det eneste problemet vi egenlig har er passering av andre hunder på tur. Det er et lite prosjekt, men mye lyd.

Foruten om det er han veldig stødig, markerer mindre en Jatzy når vi går tur, og er enormt kosete og lojal:wub:. Neste hund blir nok også en hannhund, men det er mest fordi jeg ikke ønsker fertil tispe og hannhund i hus samtidig. Jatzy er tispe, men hun er kasterert.

Jeg liker begge kjønn, det blir noe annet når man eier en hannhund selv, enn når man kun hilser på/passer andres hanner. Det blir litt som myrsnipa, mine er best uansett skavanker ;)

Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder og kunne ikke tenke meg noe annet. Min første hannhund var hyperseksuell og ble kastrert når han var litt over to år gammel, hatet de fleste andre hannhunder som pesten, men det var egentlig et veldig lite problem. Mye annet rart med ham, men det gikk på mentaliteten.

Det jeg ser på som negativt med å ha hannhund er at det enkelte blir veldig stresset av løpetid i nabolaget, noen er litt kjappe opp med bakbeinet om de blir for stressa, de blir sent voksne - kan bruke en stund på å få en ferdig hund og jeg føler at de ofte er litt mer opptatt av andre hunder generelt,

Fordelene - når de er voksne vet du akkurat hva du har, samme hunden hele året. De tar konflikter rett på, forteller deg at de er sure og blir ferdig med det og de er ofte litt mer live and let live typer...

Dette er min erfaring iallefall, jeg vet at den varierer mye og at det er mange dritthannbikkjer der ute, men det er jammen mange drittisper også. Jeg kommer nok ikke til å ha noe annet enn hannhund. Har hatt tre svært forskjellige hannhunder nå, forskjellige på minussiden og plussiden og ingen av dem har gjort at jeg kunne tenke meg å bytte til tispe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker begge kjønn, men nekter ikke for at hannene er mye enklere på en del områder. Banzai er så herlig enkel, alltid glad og et skikkelig godtroll mot alt og alle. Klart han har litt hormoner i kroppen, han er jo bare 18 mnd. men ikke mer enn at det er enkelt å kontrollere han. 
Han var en skikkelig terrorvalp et par uker, men etter det har alt bare vært en drøm! De er da så enkle i hodet, disse hannhundene :lol: 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...