Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bare hatt hannhund i hus selv, og er ganske overrasket over en del ting i tråden her...

1) er det virkelig et PROBLEM at hunden vasker seg nedentil...? Vasker du deg aldri nedentil selv..?

2) har mer tro på individer og linjer enn at det skal være så stor forskjell på kjønn

3) selv om jeg bare har hatt hannhund selv har jeg egentlig ikke tenkt mye over at hunder jeg har møtt har vært tisper. Hund er hund, og tispene har oppført seg like hundete som hannene.

Det er da ikke særlig big deal. Vi så for oss tispe først da vi skulle ha valp, men det viste seg at det bare ble en tispe i kullet vi skulle ha fra, og fire hanner. Tispa var tinget, men hadde uansett ikke vært full klaff med oss personlighetsmessig. Vi er veldig glad vi fikk akkurat den valpen vi fikk, han passer oss perfekt så langt, hvertfall. Kjønn er sekundært.

  • Like 2
  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Skrevet

1) er det virkelig et PROBLEM at hunden vasker seg nedentil...? Vasker du deg aldri nedentil selv..?

Nei, jeg synes det er bra at hundene mine er renslige og kan vaske seg selv.

2) Har mer tro på individer og linjer enn at det skal være så stor forskjell på kjønn.

Enig med deg. Personlighet kommer ikke av kjønn. Men hormoner styrer deler av atferden. F.eks en hannhund vil ikke kunne få løpetid og løpetidsatferd på samme måte som en tispe.

3) Selv om jeg bare har hatt hannhund selv har jeg egentlig ikke tenkt mye over at hunder jeg har møtt har vært tisper. Hund er hund, og tispene har oppført seg like hundete som hannene.

Jeg merker ikke forskjell på mine. Jeg har en tispe og en hannhund. Ingen av dem går overens med hva som helst, og noen hunder liker de bare ikke. Det gjelder meg selv også det, jeg går ikke overens med alt av fremmende folk. Så lenge hundene mine ikke er bråkemakere, og kan jobbe i nærheten av andre hunder, så er jeg fornøyd. Vi har hundepark her, vi er der ikke så ofte, den er ikke stort større enn hagen min uansett :P

Det er da ikke særlig big deal. Vi så for oss tispe først da vi skulle ha valp, men det viste seg at det bare ble en tispe i kullet vi skulle ha fra, og fire hanner. Tispa var tinget, men hadde uansett ikke vært full klaff med oss personlighetsmessig. Vi er veldig glad vi fikk akkurat den valpen vi fikk, han passer oss perfekt så langt, hvertfall. Kjønn er sekundært.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke et problem med snoppevask, men noen syns det er ekkelt, spesielt om det blir mye og lenge. Jeg syns personlig det er værre med forhudskatarr, drypping og flekker overalt enn lyden av snoppevask. Dog blir mengden snoppevask ganske mye høyere når forhudskatarr er tilstede. Jeg har en hund som er veldig stille av seg, så sjeldent jeg hører noe til vaskingen uansett. :)

Skrevet

Jeg har hanhund nr 2 og 3 og svigers har nr 4, ingen av dem har slitt med gugge fra snoppen eller ekstrem snoppevask.

Samme med familien min sin erfaring og det har blitt en god del hannhunder i løpet av årene.
  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det med snoppvask tas opp så ofte? De to tispene her I huset vasker tissekonen sin like ofte som Casper vasker tissefanten. Ca to ganger om dagen. Høres likt ut og. At en hund "kommer" når den blir glad er ikke normalt.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det med snoppvask tas opp så ofte? De to tispene her I huset vasker tissekonen sin like ofte som Casper vasker tissefanten. Ca to ganger om dagen. Høres likt ut og. At en hund "kommer" når den blir glad er ikke normalt.

Ser heller ikke den med vask, at det skal være noe plagsomt - uansett om man har tispe eller hannhund. Jeg har noen tisper som er veldig nøye under løpetid, men og så? Aldri sett noe voldsom snoppevask hos hannhundene, men ikke kjent hannhund med forhudskatarr heller.

Har derimot sett hannhund på utstilling jokke i luften til de kommer pga løpetidslukt i nærheten. Eller stressa unghunder som jokker i luften til de kommer, etter lek med tisper uten løpetid. Har derimot ikke inntrykk av at det er spesielt vanlig, så at det skal være noe kriterie for å ikke kjøpe seg hannhund ser jeg ikke helt jeg heller.

Jeg skal likevel aldri ha hannhund, men det er av andre grunner enn snoppevask og ubeleilig "komming". :P

Skrevet

Aldri opplevd at bikkja har kommet fordi den blir glad/gira. Men aussien søstra mi hadde, Obi, kunne finne på å.. ehem.. onanere. Men han var ekstremt homonell og sexual forstyrra (les:understimulert). Han ble kjemisk kastrert, og ble mye bedre etter det. Han ble solgt i mai, og har ikke holdt på med slikt i sitt nye hjem. Men der bor han også sammen med en annen hund, og blir mer brukt til ting.

Men jeg spør igjen, forhudskatar? Hvordan vet man at hunden har det? Kan man se det? Er symptomene at bikkja slikker snabben oftere enn normalt?

Skrevet

Men jeg spør igjen, forhudskatar? Hvordan vet man at hunden har det? Kan man se det? Er symptomene at bikkja slikker snabben oftere enn normalt?

Mye vasking, og gjerne verk. Hvis du finner noen mystiske, hvite flekker på gulvet er det verk fra forhuden til bikkja. Det er ganske ekkelt, men veldig lett å behandle. Bare å kjøpe forhudsvask og vaske ofte en uke, så går det over.

Guest Michellus
Skrevet

Angus hadde forhudskatarr en gang :P Han var like forskrekka som meg når vi gjennomførte snopperens :lol: Ubetalelig blikk!

Skrevet

Aldri opplevd at bikkja har kommet fordi den blir glad/gira. Men aussien søstra mi hadde, Obi, kunne finne på å.. ehem.. onanere. Men han var ekstremt homonell og sexual forstyrra (les:understimulert). Han ble kjemisk kastrert, og ble mye bedre etter det. Han ble solgt i mai, og har ikke holdt på med slikt i sitt nye hjem. Men der bor han også sammen med en annen hund, og blir mer brukt til ting.

Men jeg spør igjen, forhudskatar? Hvordan vet man at hunden har det? Kan man se det? Er symptomene at bikkja slikker snabben oftere enn normalt?

Ofte kan man se litt verk ytterst på snoppen, evt flekker med verk rundt om kring om det er mye.

Skrevet

Æsj, usikker på om han har det faktisk, ikke sett noen flekker på gulvet. Men han er renslig og vasker seg. Få holde ham under oppsyn.

Har fått høre at de kan bli mer plaget med katarr om man renser snabben... Men det kommer kanskje an på merket på rensen ? Jeg er helt blank på dette merker jeg :P

Skrevet

Æsj, usikker på om han har det faktisk, ikke sett noen flekker på gulvet. Men han er renslig og vasker seg. Få holde ham under oppsyn.

Har fått høre at de kan bli mer plaget med katarr om man renser snabben... Men det kommer kanskje an på merket på rensen ? Jeg er helt blank på dette merker jeg :P

Renses det for ofte ved litt verk så kan en skade, men får dem mye m det behandles. Unghunder har lettere for å ha litt og dem har jeg i grunnen aldri behandlet

Skrevet

Aldri opplevd at bikkja har kommet fordi den blir glad/gira. Men aussien søstra mi hadde, Obi, kunne finne på å.. ehem.. onanere. Men han var ekstremt homonell og sexual forstyrra (les:understimulert). Han ble kjemisk kastrert, og ble mye bedre etter det. Han ble solgt i mai, og har ikke holdt på med slikt i sitt nye hjem. Men der bor han også sammen med en annen hund, og blir mer brukt til ting.

Men jeg spør igjen, forhudskatar? Hvordan vet man at hunden har det? Kan man se det? Er symptomene at bikkja slikker snabben oftere enn normalt?

Grønn gugge fra snoppen, drypper gjerne og lager fine hvite/gul/grønne flekker på gulvet og i hundesenga/hvor enn hunden ligger, hunden vasker seg gjerne en god del ekstra på snoppen. :P Gugga ser man gjerne ikke uten å undersøke, og da allerhelst før de rekker å vaske den bort. (Etter de har sovet f.eks)

Mye vasking, og gjerne verk. Hvis du finner noen mystiske, hvite flekker på gulvet er det verk fra forhuden til bikkja. Det er ganske ekkelt, men veldig lett å behandle. Bare å kjøpe forhudsvask og vaske ofte en uke, så går det over.

Ikke nødvendigvis, katarren hos min går ikke over ved bruk av rens dessverre. Aloe Vera Juice i maten i noen måneder derimot gjorde susen, tror jeg, kan hende det bare er en "normal intervall" imellom perioder også. (men dette er jo veldig individuelt, er en tråd her inne om forhudskatarr, så om man søker det opp så finner man nok tråden, heter noe sånt som, forhudskatarr ender/slutter det aldri?)

Skrevet

Æsj grøss, tror dyret har snoppe verk! Vil ikke akkurat ta bilde av det, men næsty støff. Får kjøpe slik rens da, i tilfelle det ikke blir borte av seg selv.

Når begynte hannhundene deres med griseoppførsel? Type prøve å ri osv..

Skrevet

Når begynte hannhundene deres med griseoppførsel? Type prøve å ri osv..

Fra 7 mnd ble det hurlumhei i topplokket. Nå er han 17 mnd. og prøver svært sjelden å ri på folk lengre (men svært ofte på andre hunder og da spes tisper).

Skrevet

Yoshi har aldri ridd på mennesker. Han prøvde seg på Jatzy èn gang som valp, og da fikk han ganske streng beskjed av henne om at sånt kan han spare seg for. Etter det har har aldri prøvd igjen, men jeg merker på ham, at han gjerne vil prøve litt på fremmende tisper.. Men det er akkuratt som at han ikke helt tør :P Jeg bare venter på at møkka skal starte :P Han blir 15 mnd 8 Januar :P

Skrevet

Æsj grøss, tror dyret har snoppe verk! Vil ikke akkurat ta bilde av det, men næsty støff. Får kjøpe slik rens da, i tilfelle det ikke blir borte av seg selv.

Når begynte hannhundene deres med griseoppførsel? Type prøve å ri osv..

Aldri. Mange gjør jo aldri slikt da det går mer på stress enn det gjør på kjønn. Er man flinke til å forebygge stresset/håndtere det på rett måte om man har et individ som lett fyres opp så vil man også merke minimalt til problemet :) Om han er 15 mnd og ikke har vist tegn til det så er det neppe noen stor fare for at han begynner med det heller.

Skrevet

Husker ikke presis måneden, men rundt 6måneder ish. Sjeldent på hunder han møttes ofte, de fikk han grei beskjed om å gi seg av, men ved random møter kunne han finne på å jokke. (Jeg fjerna han selvfølgelig utav situasjonen) Jokking på ting var en gjenganger, da spesielt på senga hans og på bamser. Min mor syns dessverre at han måtte få lov å kose seg :rolleyes: , så jokking på bamse/seng ble stort sett bare ledd av. (Jeg derimot avbrøt ham alltid og fjernet det han jokket på)

Etter at han ble min på fulltid igjen så har jeg ikke opplevd jokking hjemme en eneste gang. Derimot har vi vært oppi noen løpetisper, det har han ikke opplevd noe annet enn random møter av tidligere, og da har jeg fått opplevd at han har prøvd å jokke på meg og på kjeledressen til eier av løpetispe. (tispen pleide å ligge på kjeledressen, i gangen, når eier var inne, så den lukta nok godt av løpetid)
Forhindrer så godt som mulig og slår ned på slik atferd og fjerner fra situasjonen. Er allerhelst i forkant og prøver å unngå det. Heldigvis sjeldent vi trenger å forholde oss til løpetisper over flere timer/dager på den måten. :) Og skulle jeg ende opp med å jobbe der igjen så blir han heller hjemme den værste uka av løpetiden/stådagene.

Skrevet

Når begynte hannhundene deres med griseoppførsel? Type prøve å ri osv..

Nå er min bare 9 måneder, men han rir kun når han er stressa/overtrøtt. Nå er han ikke så ofte stressa akkurat, men hende at han er en del overtrøtt og da begynner han gjerne å bite i tepper osv og ri på det. Da vet vi det er på tide med litt tvangsro, legger han i buret og han steinsover innen 1 minutt :)

Skrevet

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

Vanskelig...!

Skrevet

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

Vanskelig...!

Prøv da vell? Det er jo bare en hund, så selv i verste fall så er det jo ingen krise?

Skrevet

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

Vanskelig...!

Bare hopp i det.

Jeg er super fornøyd med min, og jeg skulle aldri ha hannhund!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...