Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg kaller meg ikke noe spesielt egentlig, men moren min kaller seg for bestemor for Nemi, og andre kaller meg mor, så da blir jeg vel det da :P Er ingen erstatning for barn for min del, for det er ikke noe å erstatte. Jeg velger hund over å få barn any day. for min hund er jeg "matmor", men blir vel gjerne forkortet til "mor" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Kallenavnet til hunden er "bebbi", som blir flittig brukt av meg. :aww:

Men nei, jeg sier "mamma" til min mor fordi det jo er det jeg kaller henne, så hunden forstår det godt, og "bestemor" og "bestefar" til mine besteforeldre som hunden også forstår hvem er når jeg sier det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det. Skal jeg koble ham av på tur sier jeg f.eks: "Kom så skal mor ta av båndet...". Samboer og jeg gjør også det til kattene. "Må du gå til mor/far". Noen av mine mest hundekjære venninner kaller seg også for "tante" ovenfor ham. Alt er gjort med et glimt i øyet.

Men jeg er den siste som menneskeliggjør dyrene, antropomorfisme er en av mine pet peeves.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker ikke om meg selv som "mamma" blant folk, men når jeg snakker "med" Ani sier jeg ofte ting som ".. det er jo hans mamma", "mamman sin" etc han er ekstremt avhengig av meg. Vi hundevenninnene i mellom kaller oss for tanter og også bestemor når det gjelder avkom etter min hund. Jeg har ikke barn, men mine hunder er ikke erstatning for barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaller ikke meg selv mor iforhold til hundene men mammaen min kalles "ho mor" og pappaen min "han far" . Når de skal til søstra mi så skal de til tante Tina. Og mormoren min er "gamlemor". Vet ikke hvorfor det er blitt sånn men jeg synes ikke det er unormalt ;) og skulle noen titulere meg som mor til hundene mine blir jeg ikke fornærmet ;) og de er ikke erstatning for barn nei.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Men det er fordi jeg er Emilie og mine foreldre igjen er "mamma" og "pappa". Men det stopper meg ikke fra å kalle dem for ungene, eller å kalle @Alvira for mamma nr to :P Så lenge man møter og respekterer hundenes behov og grenser så kan man jo menneskeliggjøre dem så mye man vil. Jeg ser ikke noe galt i det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund :lol:

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de :devilbanana:

Ka moooor di sir.... :D

Hva andre kaller seg ovenfor sine hunder bryr jeg meg ikke, men ovenfor meg og min hund blir jeg irritert :P
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mammsen, og mannen er Roger´n. Mine foreldre er matmormor og matmorfar :P Min manns far kaller seg selv farfar til hundene.

Det faller ikke naturlig for meg å kalle meg selv mamma overfor hundene, de er jo ikke mennesker.. Men mammsen synes jeg er greit, for det er ikke noe jeg ville kalt en menneskemamma til et menneskebarn, liksom..

Det er ikke så mange som kaller meg mamman til hundene mine, men niesen min på 2 1/2 er så herlig! I går var vi hos foreldrene mine på middag, og så skulle jeg ut med søpla, og da satt Robert og peip ved døra etter meg. Sanne (niesen) hadde stått og trøstet ham og sagt han ikke måtte gråte, og da jeg kom inn igjen sa hun "deeeeer er mamman din, nå ble du nok glad!" Det var litt koselig, da. Men det var nok mest omtanken hun viste for den sutrete bikkja mi mer enn at hun kalte meg mamman hans som var koselig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo matmor, men går som "Ho mor". Folk sier ofte til Keiron "Nu må du gå til ho mor om du vil gå ut" og slikt. Ho mor sjøl :) Han er ikke barnet mitt, det bare er sånn. Jeg har ikke noe i mot å være ho mor. Jeg liker ikke at folk påpeker at han er ungen min for den grunn. Mor er liksom bare knyttet til matmor i min verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo fordi det koselig, nært og personlig at jeg gjør det. Akkurat som jeg kaller dem for jentene mine, skattungene, elsklinger, mine livs lys *insert brekningsframkallende kjælenavn* :teehe: Om vi som samfunn hadde hatt et annet kosenavn for omsorgsperson, så kunne jeg like fint brukt det. Men mamma ville jeg aldri brukt om meg sjøl. Det blir for drøyt. :P Hadde "humom" funka på norsk, ville jeg brukt det også andre steder enn på Instagram.

Men jeg synes det er kjempekoselig at foreldrene mine kaller seg "mommo" og bestefar, da. :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Menneskebarna derimot må kalle meg Tone :aww:

Jeg er matmor, så i den grad jeg kaller meg noe, hvorfor ikke mor/mamma? De har drøssevis av tanter også de, men det er vel like ille som mor/mamma, så vi må vel kutte litt i tante-bunken, ser jeg :P

Det har forøvrig ikke så innmari mye med at jeg tror de er barna mine eller at jeg tror de er mennesker å gjøre, det har noe med omsorgs- og ansvarsrollen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man ikke faller naturlig å kalles eg selv det, betyr jo ikke at andre må slutte liksom :P

Tante-bunken er ganske stor her selv om jeg ikke kaller meg selv for mamma til hundene mine. (kaller meg også tante til flere barn som jeg ikke er tante til i blodsbånd overhode)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man ikke faller naturlig å kalles eg selv det, betyr jo ikke at andre må slutte liksom :P

Tante-bunken er ganske stor her selv om jeg ikke kaller meg selv for mamma til hundene mine.

Det er ikke mer naturlig å være tante enn mamma, vel? :P Tante-begrepet strekker seg jo langt utenfor slektsforhold og husholdning, det er jo nesten hvilken som helst dameperson man turer eller trener med med ujevne mellomrom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...