Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men alle dommere i hele verden som slenger ut cert behøver vel ikke dømme raser de ikke kan i lille Norge? De nye reglene er helt greie de

Siden klubbene ikke har noen særlig innflytelse på dommervalgene som gjøres, så er det systemet som må fange opp sånt.

Dronning Dina hadde 11 cert eller noe (jeg gidder ikke å telle over igjen) før hun ble champion, hun var neppe den eneste tispa som ble stilt det drøye året som var verdig et championat/cert. Jeg syns rett nok at hun var en vakker groenendael, men hun var ikke den eneste vakre groenendaelen. Så nei, jeg ser ikke helt at det skal forringe kvaliteten på de O'hellige championene at en hund blir fullcerta når den blir fullcerta, gitt. Denne diskusjonen her har ikke akkurat overbevist meg om at jeg burde forandre mening heller, de eneste argumentene i mot denne ordningen dreier seg ene og alene om muligheten til å skryte av X antall cert.

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Forresten - finnes det noen land rundt omkring som faktisk HAR en slik generell regel om fullcerting?

  • Like 2
  • Svar 414
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje man da kan innføre et fantom-cert, som går til hunden som med de gamle reglene skulle mottatt certet, men som nå ikke får det fordi den er fullcertet. Sløyfen kan kanskje være i gullfarge med

foto: Emelie Johansson

Det er da masse positive aspekter om litt av konkurranseelementet ved ustillingen blir borte. Det går an å snu på flisa her. Konkurransedelen er i min mening den størte fallgruven ved hele utstillings

Posted Images

Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har skjønt den der cert-sankinga, det å "ødelegge" for konkurrenter og det å bruke alle helger i en utstillingshall. De gangene folk har skrytt av de 25 certene unghundens deres har sanka, så har det bare krympa seg i meg, det er MYE tid brukt i bur, på venting og vekk fra tur og friluft. :P Jeg fortsetter uansett å stille knertisen på NKK-utstillinger (hele to stk i år), og om hun får et cert som nr 5, så tar jeg det, ass. :teehe:

På min rase er det absolutt sånn at det har vært noen få hannhunder som tar "alle" certene i løpet av et år eller to, og de blir HYPPIG brukt i avl, som om de brått har blitt så mye finere bare fordi de har alle disse titlene eller certene.

Ja akkurat det har jeg tenkt på og, det er egentlig ikke noe å skryte av i det hele tatt, etter min mening.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje fordi VGhunden slipper å løpe så mange flere runder...

Men den VG-hunden ligger nok strengt tatt mer i bur, for den får jo ikke løpe i bhk/btk - evt får den heller ikke løpe i konkurranseklassen, så strengt tatt er det nok mye mer positivt å få det certet for da får bikkja løpe flere runder i ringen :D.

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

  • Like 5
Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

Så det er poengløst i dag å stille championer?

Skrevet

Så det er poengløst i dag å stille championer?

Selvfølgelig er det ikke det, hvis man har en bra hund som fortjente sitt championat og kan kjempe om BIR/BIM.

I min rase, som er meget god standard på og godt representert, er certet en fullkommen seier for meg med min junior. Han er for ung og uferdig til å kunne kjempe om mestvinnerlisten og slå de beste gang på gang, men han er mer enn bra nok til at vi kunne feiret et par cert! Å feire en enslig rosa sløyfe er ikke samme greien som å ha vunnet (det er som sagt på ordentlig en seier for meg) et cert.

Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

Du kan jo feks samle BIR / BIM sløyfer i stedet? :D Du får jo ikke samme plassering som alle du slo om hunden blir BIR eller BIM? Og det er en sløyfe til hvert kjønn der også,hva er forskjellen? (det er mange utstillinger de deler ut BIR junior på også )

Skrevet

Selvfølgelig er det ikke det, hvis man har en bra hund som fortjente sitt championat og kan kjempe om BIR/BIM.

I min rase, som er meget god standard på og godt representert, er certet en fullkommen seier for meg med min junior. Han er for ung og uferdig til å kunne kjempe om mestvinnerlisten og slå de beste gang på gang, men han er mer enn bra nok til at vi kunne feiret et par cert! Å feire en enslig rosa sløyfe er ikke samme greien som å ha vunnet (det er som sagt på ordentlig en seier for meg) et cert.

Jeg skjønner virkelig ikke tankegangen. For meg er det helt absurd at et cert skal ha så mye å si, så lenge hunden faktisk er fullcertet og har de certene den trenger. At det ikke er nok å få en god plassering, bli BIR/BIM, osv.

Skrevet

Nå har @Evelzz som meg en ung pen hund. Så unge hunder er som regel for uferdige til å hevde seg i BIR/BIM og på mestvinnerlister. For oss så er certet belønningen vi jakter på - ikke det å stå som nr 2, 3, 4 med ck mens certet går til hunder lenger bak i rekka.

  • Like 2
Skrevet

Nå har @Evelzz som meg en ung pen hund. Så unge hunder er som regel for uferdige til å hevde seg i BIR/BIM og på mestvinnerlister. For oss så er certet belønningen vi jakter på - ikke det å stå som nr 2, 3, 4 med ck mens certet går til hunder lenger bak i rekka.

Dere har jo fremdeles fått bedre plassering, og altså slått de andre? Så hva er problemet? Dette er et holdningsproblem rett og slett.

  • Like 3
Skrevet

Dere har jo fremdeles fått bedre plassering, og altså slått de andre? Så hva er problemet? Dette er et holdningsproblem rett og slett.

Får jeg certet, vet jeg at min hund ble beste hund før championene - et vanvittig godt resultat for en ung hund man håper skal kjempe blant de store en gang. Det står på trykk i den forstand at alle som driver med hund også kan se dette på min hunds resultater på nettet, i tillegg til at de kan se alle sløyfene på skryteveggen. En stor vakker en i nasjonalfargene peker jeg på med stolthet. Man kommer hjem med en stor seier selv om man ikke vant hele greien, rett og slett.

  • Like 3
Skrevet

Kanskje man da kan innføre et fantom-cert, som går til hunden som med de gamle reglene skulle mottatt certet, men som nå ikke får det fordi den er fullcertet. Sløyfen kan kanskje være i gullfarge med paljetter, så får man med seg stas hjem likevel :D Mot fantom-cert smerter!

  • Like 16
Skrevet

Får jeg certet, vet jeg at min hund ble beste hund før championene - et vanvittig godt resultat for en ung hund man håper skal kjempe blant de store en gang. Det står på trykk i den forstand at alle som driver med hund også kan se dette på min hunds resultater på nettet, i tillegg til at de kan se alle sløyfene på skryteveggen. En stor vakker en i nasjonalfargene peker jeg på med stolthet. Man kommer hjem med en stor seier selv om man ikke vant hele greien, rett og slett.

Hunden din får akkurat samme plassering og resultat selv om certet går til neste hund som ikke er fullcertet. Hunden din er fremdeles beste hund etter championhundene. Du får et cert mindre å skryte av, det blir uvant i en overgangsperiode, men det er en bagatell. Om skryt og anerkjennelse er så utrolig viktig så er det ikke verre enn at du legger ut at certet gikk videre fordi din hund er fullcertet.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel stort sett sløyfer, seire, skryt og anerkjennelse - samt det sosiale - som gjør at de fleste drar på utstilling? Som mange allerede har påpekt, så klarer jo oppdrettere og de som kan dette seg utmerket uten både CK, cert og utstillinger.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Jeg personlig trur ikke det er det mest gunstige for en hund å tilbringe alle helger/halvparten av alle helger i løpet av året på utstilling, uten at jeg sier at det er grusomt. Det er ikke "en helg i ny og ne", det er veldig mye tid. Jeg stilte ut mer som student enn jeg gjør nå, og hadde jeg ikke jobba hadde jeg kanskje også stilt ut litt mer (i alle fall om jeg hadde en rik tante som betalte for moroa :P), fordi da hadde jeg jo hatt mer tid med bikkjene all over. Men det er nok av dem som har en hverdag som min og som likevel synes at certjakta er viktigere enn å gi bikkja langtur i helgene eller å gi den fysisk aktivitet eller andre opplevelser enn hallen mens de er på utstillingstur, og det synes jeg er fælt.

Så derfor har jeg ikke så mye sympati med dem som nå er opprørt over at en del raseklubber begrenser antall utstillinger (har feks vært ramaskrik blant noen aktive utstillere på Østlandet i shibamiljøet) eller det at NKK nå begrenser antallet cert en hund kan ta, sjøl om jeg er enig i at det et særnorsk påfunn. :P

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Jeg burde sikkert minne deg på at Dina var 2 år gammel da jeg fikk henne, ferdig champion og hele pakka? Jeg har ikke hatt en hund enda jeg, som jeg har stilt 11 ganger eller mer i løpet av et år (Dina ble stilt 16 ganger før hun ble champion). Jeg tror ikke jeg har hatt noen hund jeg har stilt 11 ganger tilsammen i det hele tatt? Men joda, hun hadde en eier den gangen som likte å vinne - og det gjorde hun jo, den uferdige hunden som ikke kunne hevde seg blant championene hadde 10 BIR/BIM-plasseringer fra da hun tok cert hun :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Siden klubbene ikke har noen særlig innflytelse på dommervalgene som gjøres, så er det systemet som må fange opp sånt.

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Forresten - finnes det noen land rundt omkring som faktisk HAR en slik generell regel om fullcerting?

Fordi når det starter bra så hiver man seg på for årskonkurransen.

Om jeg ikke husker feil så hadde hun i den perioden nesten like mange BIR/BIM.

Som deg - liker jeg å vinne. Og den gangen kunne man ta så mange cert man klarte.

Men selv om jeg liker å vinne så ser jeg ikke at det er noe krise å ikke kunne sanke cert.

Ser liksom ikke greia. Hva er forskjellen på å være uplassert med cert bak 4 champions og uplassert med cert bak 4 fullcerta hunder? Den er jo uansett ikke peneste bikkja på utstillingen.

Skrevet

@Elisabeth00 Du har så rett så rett, dette er et holdningsproblem, ikke et regelproblem! Jeg kan ikke fatte at man ikke unner andre å vinne noe man selv anser som verdifullt, og derfor ikke innser at dette er med på å føre utstilling tilbake til det det egentlig var ment som, en avlsvurdering av avkom, og ikke en konkurranse.

Det viser også hvor ensporet protesten mot fjerninga av storcertet var, når motsvaret til det utløser ennå høyere hylekor... Om klubbene hadde vært mer fremtentenkende kunne man ha lagt inn bruks-, helse (inkl innavlsgrad, feks) og/eller mentalitetskrav for å utløse championatet, uavhengig av certantallet. Men neeeeeida, vi vinner enklest ved å løpe rundt i en ring, da kan man ikke endre på det slik at andre kan slå oss...

Så for meg synes det som protestene går på at man selv taper/ikke kan vinne noe, og ikke det som er best for rasene totalt sett.

  • Like 5
Skrevet

Jeg klarer liksom ikke å se argumentene i mot som annet enn sutring over uvesentlige ting jeg.

Utstilling er tydeligvis ikke viktig nok for meg.

Nico hadde all mulig utgangspunkt til å plassere seg i toppsjiktet på mestvinnerlista til KUR i 2015 hvis man kunne fortsette å samle cert.

Jeg hadde uansett ikke giddi å samle cert, for alle vet at det ikke nødvendigvis er de peneste hundene som har flest cert, men de som er stilt mest.

Det er enkel matematikk det og ikke noe jeg personlig hadde syntes det var viktig å kunne skryte av.

Det viktigste bør vel være avlen, og hva de nye reglene eventuelt kan gjøre med avlen.

Av alle ting som er viktig i raseavl bør vel utstilling være det minst viktige, og slik er det ikke nå.

  • Like 5
Skrevet

Den tanken slo meg også gitt! Eller gi Cert til alle så alle blir fornøyd og ingen går hjem skuffa og vonbråten fordi de NOK en gang ikke var den beste hunden :aww:. Alle skal få, alle skal få :whistle:

Jajaja! Alle skal få. Det blir mest "rettferdig" :blink:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...