Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang oppdrett


ebmille
 Share

Recommended Posts

Jeg har noen generelle spørsmål ang oppdrett av hund.

1. For å kunne ha kennelnavn, må man godkjennes og registreres som kennel i NKK? Eller må man bare betale avgiften?

2. Hvilke utgifter må man beregne om man skal ha kull? Vil man "tjene penger" på å ha kull, eller pleier man ikke sitte igjen med så mye? Dette spør jeg om av ren nyskjerrighet, da mange sier mye forskjellig.

Edit: 450,- per valp for registrering i NKK har jeg nå fått med meg (900 per valp om man ikke er medlem)

Kom gjerne med erfaringer og eksempler på det siste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får registrert valper uten kennelnavn, så lenge foreldrene er avlsgodkjent ifht de kravene som er på rasen. For å få kennelnavn så kreves ingen godkjenning, kun at man sender inn navneforslag og får det godkjent (det må ikke finnes fra før) og betaler 1000 kr eller noe for jobben.

Det er nok veldig varierende hvilke utgifter man har og evt hvilken fortjeneste, om det kan kalles det. Man kan jo kanskje sitte igjen med noen kr der og da, men skal man ta med alle utgifter(for, helsesjekker, prøver/utstilling, annet veterinær tjenester osv) man har hatt på hunden frem til den hadde kull så går man sjeldent i pluss på hundeholdet. Har man flere kull så må man jo også ta helheten i betraktning, kanskje sitter man igjen med noen kr etter et kull, mens på det neste så kanskje det kommer bare en valp, eller det oppstår komplikasjoner, keisersnitt etc etc som gjør at man går i dundrende underskudd. Det kommer jo an på hvor stort kullet er, hva du betalte i sprangavgift og hvor mye du evt hadde i reiseutgifter, veterinær underveis i svangerskapet og etter fødsel både til mor og valper, evt komplikasjoner underveis som fort kan koste mye, det kommer an på hvilke helsesjekker og andre ting som er nødvendig for å få avlsgodkjent hunden, osv. Noen fasit finnes ikke.

Skulle man ha tjent penger på oppdrett så måtte man ha vært veldig kald og kynisk og drevet valpefabrikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar mitt eneste kull som eksempel. 4 valper på boxertispe.

Utgifter:

Overtakelse av annens kennelnavn (1000)

Hanhundavgift: 16000

Ormekurer til mor og barn (500)

Røntgen og ultralyd under svangerskapet (1500)

Keisersnitt (egenandel 5000)

Innkjøp til fødsel (1000)

Registrering (1660)

Helsesjekk med ID-chip før levering (3600)

Til sammen

Og så har jeg sikkert glemt masse nå.

Inntekter:

2 stk valper solgt til full pris (32000)

1 stk valp solgt til halv pris (8000)

1 valp beholdte jeg selv (satte på fôr, ingen inntekt)

Ved helsesjekker i 1-årsalder betaler jeg tilbake 1000 til kjøper (3000 på de tre jeg solgte)

En valp har kun en testikkel og vil få tilbakebetalt 4000 når hunden er 18 mnd.

Når jeg ser her så ser det ut som at jeg hadde noen få tusen i pluss, men det vet jeg at jeg ikke gjorde så har garantert glemt noen utgifter.

Og så har jeg ikke tatt med her helsesjekkene på tispa. Har brukt 3800 på obligatoriske helsesjekker. Men tar det ikke med i regnestykket siden jeg ville tatt testene uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kreves ingen godkjenning for å få kennelnavn - du trenger ikke en gang å ha hund, eller å ha tispe.

Du fyller ut søknadsskjema med tre alternativ til kennelnavn og legger ved kvittering på at det er betalt, NKK sjekker at det ikke er noen som har identiske eller lignende fra før av i Norge, så sendes søknad videre til FCI for tilsvarende prosess for deres medlemsland samlet, og deretter blir ditt potensielle kennelnavn offentliggjort i Hundesport, hvor leserne har åtte ukers frist til å klage om det likevel blir for likt allerede eksisterende navn.

Angående inntekter og utgifter, så kommer det selvfølgelig helt an på hvor stort du driver, hvor mye uflaks du har, hva slags merittering du krever av egne avlsdyr, også videre. Noen opererer med en tommelfingerregel om at de går i null på den femte valpen, slik at de tjener litt om de får seks valper. Det varierer også hva folk anser som utgifter knyttet til oppdrettet, og hva som er utgifter knyttet til hundeholdet generelt.

Jeg regner for eksempel ikke utstilling, MH og helseundersøkelser på mine tisper som en del av oppdretterutgiftene mine, da jeg ville gjort det på alle mine hunder uansett om de er tiltenkt avl eller ei.

Men konkrete utgifter er som regel en parringsavgift til hannhundeier + prosent av valpeinntektene. Normalt på min rase er 1500 for parring, og deretter 10-15 prosent av valpeprisen per levende valp ved tre uker. Den beste hannhunden til din tispe bor ikke alltid på nabogården - så da må en kjøre eller fly, det blir overnattinger, også videre.

Ultralyd og røntgenfotografering kommer gjerne på en tusenlapp hver, for å konstatere drektighet og finne ut hvor mange valper tispa venter. Noen tar også progesteronprøve under løpetid for å finne optimalt parringstidspunkt, i fall de har lang reisevei til hannhund, og dette kommer på cirka 2.000 kroner for tre undersøkelser mener jeg å huske (noen ganger har en jo flaks og trenger bare en progesteronprøve). Om en oppdager for høy bakterieflora i utstryket, kan det være at veterinær anbefaler en antibiotikarunde. Det fikk jeg på sist parring, og bare antibiotikaen kom på nesten 700 kroner.

Tispa må av og til tilleggsfôres under drektighet, noen gir vitamintilskudd og andre tilskudd for å øke hennes immunforsvar, helse og fertilitet. Noen tar også herpesvaksine. Er hannhunden utenlands, må en ha rabiesvaksine og ormekur. Hundrelappene kan fort fly, og blir fort til tusenlapper.

For det første kullet er det en del utstyr en må investere i, men mye av dette kan brukes om igjen. Valpekasse, nok pledd, laken, tepper, varmeflasker, grinder, fødselsutstyr, også videre. Det går fort en tusenlapp her også, om ikke to, innledningsvis. På den annen side kan en vinne tepper på utstillinger, kjøpe sengetøy på salg, arve gammelt sengetøy, osv - en kan jo også planlegge litt, og ikke handle inn alt uka før termin.

Forhåpentligvis går fødselen greit, så en ikke trenger veterinærhjelp underveis, og i verste fall keisersnitt.

Jeg har alltid avlsforsikring på mine avlsdyr, så får jeg dekket noe om det går galt. Avlsforsikring er også en utgift. Men det er billiger enn keisersnitt natt til søndag, som fort kommer på 20.000.

Registrering av valpene er cirka 500 kroner per valp.

Ved syv ukers alder skal de vaksineres, ID-merkes og ha helseattest, det er cirka 1.000 kroner per valp. Avhengig av rase, så er det også på noen normalt med DNA-tester og/eller øyelysning før levering.

Valpene skal ha fast føde, ormekur, kanskje noen nye leker, trappegrinder og annet utstyr for å valpesikre huset, en tar de med på bilturer for å venne de til bilkjøring og for å sosialisere de på ulike omgivelser, steder, mennesker og dyr - da går det fort liter på liter, og bensin er ikke gratis. Ikke diesel heller.

Markedsføring av valpene kan koste litt - Finn er gratis, mens i min raseklubb betaler vi en liten sum per valp, og disse pengene går til et helsefond.

Jeg regner ikke med utgifter til å gjøre research på aktuelle hannhunder - for eksempel reiser en gjør for å se hva som finnes og å besøke konkrete hannhunder. Jeg regner ikke med alle telefonsamtaler og mailer for å samle informasjon. Jeg regner ikke med all tiden en bruker på å snakke med potensielle valpekjøpere, og den kaffen og vaffelstabelen en serverer når de kommer på besøk. Jeg regner ikke med tapt arbeidsinntekt fordi en tar ut all ferie og avspasering de åtte ukene, eller fri uten lønn, eller at en må få noen til å hjelpe seg med valpepass. Jeg regner ikke med det en gjør etter levering for å følge opp valpene og evaluere avlsarbeidet sitt - det være seg telefonsamtaler eller julebrev eller kenneltreff eller besøk.

Jeg parret ei tispe i fjor med en hannhund i Danmark, og fra løpetiden startet til vi kom på ultralyd og fikk konstatert at hun ikke hadde blitt drektig, så brukte jeg nesten 10.000 kroner.

Noen ganger er den beste hannhunden en svipptur unna - jeg hadde et annet parringsforsøk i fjor, hvor hannhunden bare bodde fem timer unna og jeg fikk overnatte hos eierne, da blir selvfølgelig parringsturen mye rimeligere. Mens andre ganger er den beste hannhunden for din tispe i Usbekistan, en må importere sæd, og det blir mye dyrere. Så det er ingen fasitsvar.

Om du derimot har fem tisper som har et kull hver i året med din egen hannhund som far, blir regnskapet et helt annet.

Personlig så betaler jeg det jeg må betale for å få brukt den hannhunden jeg vil - om det betyr å fly til Kirkenes, så gjør jeg det, selv om det er mange andre hannhunder som bor nærmere.

Det er en grunn til at tispevalpen jeg tenker på å beholde i dette kullet skal hete Glorified Money Drain.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke orket å regne på hva det kostet å ha kull i sommer. jeg skal ikke gjøre det heller.

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

ikke dumt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger går man i pluss, og noen ganger himla i minus! Mine to første kull ble minusprosjekt (det ene kullet overlevde ikke en gang). Det siste kullet er vel det første jeg kan si at jeg har "tjent" på, men så har de pengene stort sett gått til å invistere i import sperm til neste kull.

Man kan sitte igjen med ett beløp. Men det kommer jo ann på hva man invisterer også (både av tid og økonomi), og hva slags garantier man gir med tanke på retur, interesse for rasen (man kan sitte igjen med 1-2 valper en god stund) osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: 450,- pr valp (webregistrert) er medlemspris. Registrering koster kr 900,- pr valp dersom man ikke er medlem av en hundeklubb tilsluttet NKK.

Og søknad om kennelnavn koster kr 2250,- (kr 1000,- er dersom man får overdratt et allerede eksisterende kennelnavn eller går inn i et).

http://web2.nkk.no/no/tjenester/medlemstjenester/priser/

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo også tenke på at man kan risikere å sitte igjen med valper etter leveringstiden, og da blir det jo ekstra utgifter til fôring av disse. Spørs også på størrelsen på rasen man har. Kjenner jo noen som har blitt sittende igjen med tre-fire valper på 20-30 kg. Det blir mye ekstra fôrutgifter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...