Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen generelle spørsmål ang oppdrett av hund.

1. For å kunne ha kennelnavn, må man godkjennes og registreres som kennel i NKK? Eller må man bare betale avgiften?

2. Hvilke utgifter må man beregne om man skal ha kull? Vil man "tjene penger" på å ha kull, eller pleier man ikke sitte igjen med så mye? Dette spør jeg om av ren nyskjerrighet, da mange sier mye forskjellig.

Edit: 450,- per valp for registrering i NKK har jeg nå fått med meg (900 per valp om man ikke er medlem)

Kom gjerne med erfaringer og eksempler på det siste :)

Skrevet

Du får registrert valper uten kennelnavn, så lenge foreldrene er avlsgodkjent ifht de kravene som er på rasen. For å få kennelnavn så kreves ingen godkjenning, kun at man sender inn navneforslag og får det godkjent (det må ikke finnes fra før) og betaler 1000 kr eller noe for jobben.

Det er nok veldig varierende hvilke utgifter man har og evt hvilken fortjeneste, om det kan kalles det. Man kan jo kanskje sitte igjen med noen kr der og da, men skal man ta med alle utgifter(for, helsesjekker, prøver/utstilling, annet veterinær tjenester osv) man har hatt på hunden frem til den hadde kull så går man sjeldent i pluss på hundeholdet. Har man flere kull så må man jo også ta helheten i betraktning, kanskje sitter man igjen med noen kr etter et kull, mens på det neste så kanskje det kommer bare en valp, eller det oppstår komplikasjoner, keisersnitt etc etc som gjør at man går i dundrende underskudd. Det kommer jo an på hvor stort kullet er, hva du betalte i sprangavgift og hvor mye du evt hadde i reiseutgifter, veterinær underveis i svangerskapet og etter fødsel både til mor og valper, evt komplikasjoner underveis som fort kan koste mye, det kommer an på hvilke helsesjekker og andre ting som er nødvendig for å få avlsgodkjent hunden, osv. Noen fasit finnes ikke.

Skulle man ha tjent penger på oppdrett så måtte man ha vært veldig kald og kynisk og drevet valpefabrikk.

Skrevet

Tar mitt eneste kull som eksempel. 4 valper på boxertispe.

Utgifter:

Overtakelse av annens kennelnavn (1000)

Hanhundavgift: 16000

Ormekurer til mor og barn (500)

Røntgen og ultralyd under svangerskapet (1500)

Keisersnitt (egenandel 5000)

Innkjøp til fødsel (1000)

Registrering (1660)

Helsesjekk med ID-chip før levering (3600)

Til sammen

Og så har jeg sikkert glemt masse nå.

Inntekter:

2 stk valper solgt til full pris (32000)

1 stk valp solgt til halv pris (8000)

1 valp beholdte jeg selv (satte på fôr, ingen inntekt)

Ved helsesjekker i 1-årsalder betaler jeg tilbake 1000 til kjøper (3000 på de tre jeg solgte)

En valp har kun en testikkel og vil få tilbakebetalt 4000 når hunden er 18 mnd.

Når jeg ser her så ser det ut som at jeg hadde noen få tusen i pluss, men det vet jeg at jeg ikke gjorde så har garantert glemt noen utgifter.

Og så har jeg ikke tatt med her helsesjekkene på tispa. Har brukt 3800 på obligatoriske helsesjekker. Men tar det ikke med i regnestykket siden jeg ville tatt testene uansett.

Skrevet

Det kreves ingen godkjenning for å få kennelnavn - du trenger ikke en gang å ha hund, eller å ha tispe.

Du fyller ut søknadsskjema med tre alternativ til kennelnavn og legger ved kvittering på at det er betalt, NKK sjekker at det ikke er noen som har identiske eller lignende fra før av i Norge, så sendes søknad videre til FCI for tilsvarende prosess for deres medlemsland samlet, og deretter blir ditt potensielle kennelnavn offentliggjort i Hundesport, hvor leserne har åtte ukers frist til å klage om det likevel blir for likt allerede eksisterende navn.

Angående inntekter og utgifter, så kommer det selvfølgelig helt an på hvor stort du driver, hvor mye uflaks du har, hva slags merittering du krever av egne avlsdyr, også videre. Noen opererer med en tommelfingerregel om at de går i null på den femte valpen, slik at de tjener litt om de får seks valper. Det varierer også hva folk anser som utgifter knyttet til oppdrettet, og hva som er utgifter knyttet til hundeholdet generelt.

Jeg regner for eksempel ikke utstilling, MH og helseundersøkelser på mine tisper som en del av oppdretterutgiftene mine, da jeg ville gjort det på alle mine hunder uansett om de er tiltenkt avl eller ei.

Men konkrete utgifter er som regel en parringsavgift til hannhundeier + prosent av valpeinntektene. Normalt på min rase er 1500 for parring, og deretter 10-15 prosent av valpeprisen per levende valp ved tre uker. Den beste hannhunden til din tispe bor ikke alltid på nabogården - så da må en kjøre eller fly, det blir overnattinger, også videre.

Ultralyd og røntgenfotografering kommer gjerne på en tusenlapp hver, for å konstatere drektighet og finne ut hvor mange valper tispa venter. Noen tar også progesteronprøve under løpetid for å finne optimalt parringstidspunkt, i fall de har lang reisevei til hannhund, og dette kommer på cirka 2.000 kroner for tre undersøkelser mener jeg å huske (noen ganger har en jo flaks og trenger bare en progesteronprøve). Om en oppdager for høy bakterieflora i utstryket, kan det være at veterinær anbefaler en antibiotikarunde. Det fikk jeg på sist parring, og bare antibiotikaen kom på nesten 700 kroner.

Tispa må av og til tilleggsfôres under drektighet, noen gir vitamintilskudd og andre tilskudd for å øke hennes immunforsvar, helse og fertilitet. Noen tar også herpesvaksine. Er hannhunden utenlands, må en ha rabiesvaksine og ormekur. Hundrelappene kan fort fly, og blir fort til tusenlapper.

For det første kullet er det en del utstyr en må investere i, men mye av dette kan brukes om igjen. Valpekasse, nok pledd, laken, tepper, varmeflasker, grinder, fødselsutstyr, også videre. Det går fort en tusenlapp her også, om ikke to, innledningsvis. På den annen side kan en vinne tepper på utstillinger, kjøpe sengetøy på salg, arve gammelt sengetøy, osv - en kan jo også planlegge litt, og ikke handle inn alt uka før termin.

Forhåpentligvis går fødselen greit, så en ikke trenger veterinærhjelp underveis, og i verste fall keisersnitt.

Jeg har alltid avlsforsikring på mine avlsdyr, så får jeg dekket noe om det går galt. Avlsforsikring er også en utgift. Men det er billiger enn keisersnitt natt til søndag, som fort kommer på 20.000.

Registrering av valpene er cirka 500 kroner per valp.

Ved syv ukers alder skal de vaksineres, ID-merkes og ha helseattest, det er cirka 1.000 kroner per valp. Avhengig av rase, så er det også på noen normalt med DNA-tester og/eller øyelysning før levering.

Valpene skal ha fast føde, ormekur, kanskje noen nye leker, trappegrinder og annet utstyr for å valpesikre huset, en tar de med på bilturer for å venne de til bilkjøring og for å sosialisere de på ulike omgivelser, steder, mennesker og dyr - da går det fort liter på liter, og bensin er ikke gratis. Ikke diesel heller.

Markedsføring av valpene kan koste litt - Finn er gratis, mens i min raseklubb betaler vi en liten sum per valp, og disse pengene går til et helsefond.

Jeg regner ikke med utgifter til å gjøre research på aktuelle hannhunder - for eksempel reiser en gjør for å se hva som finnes og å besøke konkrete hannhunder. Jeg regner ikke med alle telefonsamtaler og mailer for å samle informasjon. Jeg regner ikke med all tiden en bruker på å snakke med potensielle valpekjøpere, og den kaffen og vaffelstabelen en serverer når de kommer på besøk. Jeg regner ikke med tapt arbeidsinntekt fordi en tar ut all ferie og avspasering de åtte ukene, eller fri uten lønn, eller at en må få noen til å hjelpe seg med valpepass. Jeg regner ikke med det en gjør etter levering for å følge opp valpene og evaluere avlsarbeidet sitt - det være seg telefonsamtaler eller julebrev eller kenneltreff eller besøk.

Jeg parret ei tispe i fjor med en hannhund i Danmark, og fra løpetiden startet til vi kom på ultralyd og fikk konstatert at hun ikke hadde blitt drektig, så brukte jeg nesten 10.000 kroner.

Noen ganger er den beste hannhunden en svipptur unna - jeg hadde et annet parringsforsøk i fjor, hvor hannhunden bare bodde fem timer unna og jeg fikk overnatte hos eierne, da blir selvfølgelig parringsturen mye rimeligere. Mens andre ganger er den beste hannhunden for din tispe i Usbekistan, en må importere sæd, og det blir mye dyrere. Så det er ingen fasitsvar.

Om du derimot har fem tisper som har et kull hver i året med din egen hannhund som far, blir regnskapet et helt annet.

Personlig så betaler jeg det jeg må betale for å få brukt den hannhunden jeg vil - om det betyr å fly til Kirkenes, så gjør jeg det, selv om det er mange andre hannhunder som bor nærmere.

Det er en grunn til at tispevalpen jeg tenker på å beholde i dette kullet skal hete Glorified Money Drain.

  • Like 4
Skrevet

jeg har ikke orket å regne på hva det kostet å ha kull i sommer. jeg skal ikke gjøre det heller.

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

  • Like 1
Skrevet

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

ikke dumt :)

Skrevet

Noen ganger går man i pluss, og noen ganger himla i minus! Mine to første kull ble minusprosjekt (det ene kullet overlevde ikke en gang). Det siste kullet er vel det første jeg kan si at jeg har "tjent" på, men så har de pengene stort sett gått til å invistere i import sperm til neste kull.

Man kan sitte igjen med ett beløp. Men det kommer jo ann på hva man invisterer også (både av tid og økonomi), og hva slags garantier man gir med tanke på retur, interesse for rasen (man kan sitte igjen med 1-2 valper en god stund) osv osv.

Skrevet

Man må jo også tenke på at man kan risikere å sitte igjen med valper etter leveringstiden, og da blir det jo ekstra utgifter til fôring av disse. Spørs også på størrelsen på rasen man har. Kjenner jo noen som har blitt sittende igjen med tre-fire valper på 20-30 kg. Det blir mye ekstra fôrutgifter...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...