Gå til innhold
Hundesonen.no

Foretok keisersnitt på hund uten tilstrekkelig bedøvelse – får fortsette som dyrlege


mushi
 Share

Recommended Posts

http://www.nrk.no/nordland/foretok-keisersnitt-pa-hund-uten-tilstrekkelig-bedovelse-_-far-fortsette-som-dyrlege-1.12108482

Veterinæren skar opp en hund to ganger ekstra for å lete etter valper – den siste gangen uten tilstrekkelig bedøvelse. Nå lar Mattilsynet veterinæren beholde autorisasjonen.
....


«Det beskrives fra eier at hunden ikke var anestesert (bedøvet, red.anm.) nok og måtte holdes med makt for at inngrepet skulle bli gjennomført», ifølge rapporten fra Det veterinærmedisinske rettsråd.

Jeg kan ikke skjønne hvordan man er usikker på om det er flere valper igjen under et keisersnitt?? Helt grusomt og ekstra sårt når det er min egen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er usikker på om det er valper igjen, så bør man vel strengt tatt ta røntgen og sjekke? Man driver da ikke og åpner for å SJEKKE om det er valper igjen. Jeg synes historien er meget spesiell, både fra veterinærens og dyreeierens side - at dyreeier VELGER å gå tilbake til en veterinær som åpner livmora for å kontrollere om det er valper igjen, er jo rimelig merkelig.

– Hunden bærer preg fortsatt preg av det hele. Buken er uthulet og hun ser vanskapt ut. Etter det som skjedde tar jeg ikke sjansen på å få valper på henne igjen, sier hundeeieren.

Man bør vel kanskje heller ikke ha flere valper på ei tispe som ikke klarer å føde normalt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jo jeg på et sted der det nok kunne endt med å bli tatt et keisersnitt hjemme på kjøkkenbordet og intet rønktenapparat for å sjekke om det var flere valper igjen. Men det å ikke gi nok bedøvelse til hunden?! Uakseptabelt og jeg skjønner ikke at autorisasjonen ikke ble inndratt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klin umulig å miste autorisasjonen sin som veterinær (er vel bare en, såvidt jeg vet, som har gjort det. Han mistet fordi han skrev ut resepter over en lav sko..) :(

3 de siste 10 årene står det.

Når jeg leser sånn er jeg veldig glad for at jeg bor her jeg bor, men de valgmulighetene jeg har...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jo jeg på et sted der det nok kunne endt med å bli tatt et keisersnitt hjemme på kjøkkenbordet og intet rønktenapparat for å sjekke om det var flere valper igjen. Men det å ikke gi nok bedøvelse til hunden?! Uakseptabelt og jeg skjønner ikke at autorisasjonen ikke ble inndratt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nå vet vi vel ikke om hunden fikk "for lite" bedøvelse, det kan hende den fikk normal dose, men responderte dårlig på det, eller at virkningen gikk ut midtveis osv. Det kan også hende at tispa var så påkjent at han var redd for å ta livet av henne ved å gi en større dose. Det vet vi ikke siden det kun er dyreeier som har kommet med sin versjon. Det KAN skje at man ikke har ønsket virkning av bedøvelse, både hos mennesker og dyr, og det er derfor en fordel å være på en klinikk der man kan benytte seg av gassanestesi.

Det kritikkverdige for meg er i denne saken at det ble gjennomført TRE kirurgiske prosedyrer, og at det i ettertid ikke er korrekt journalført. Hendelsen med bedøvelsen har mest sannsynlig vært en uheldig situasjon; ingen veterinærer, dårlige eller ikke, gir for lite bedøvelse med vilje!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jo jeg på et sted der det nok kunne endt med å bli tatt et keisersnitt hjemme på kjøkkenbordet og intet rønktenapparat for å sjekke om det var flere valper igjen. Men det å ikke gi nok bedøvelse til hunden?! Uakseptabelt og jeg skjønner ikke at autorisasjonen ikke ble inndratt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Og som jeg forsto det, den tredje gangen var en annen dag på klinikken, da kunne man vel tatt røntgen først?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nå vet vi vel ikke om hunden fikk "for lite" bedøvelse, det kan hende den fikk normal dose, men responderte dårlig på det, eller at virkningen gikk ut midtveis osv. Det kan også hende at tispa var så påkjent at han var redd for å ta livet av henne ved å gi en større dose. Det vet vi ikke siden det kun er dyreeier som har kommet med sin versjon. Det KAN skje at man ikke har ønsket virkning av bedøvelse, både hos mennesker og dyr, og det er derfor en fordel å være på en klinikk der man kan benytte seg av gassanestesi.

 

Det kritikkverdige for meg er i denne saken at det ble gjennomført TRE kirurgiske prosedyrer, og at det i ettertid ikke er korrekt journalført. Hendelsen med bedøvelsen har mest sannsynlig vært en uheldig situasjon; ingen veterinærer, dårlige eller ikke, gir for lite bedøvelse med vilje!

Dobbelpost men er på mobilen.

Dessverre har jeg vært borti dyrleger som ikke gir mer dop når kalvene våkner for tidlig mens man avhorner de og bare gir beskjed til bonden om å "legge seg på kalven for å holde den nede". Hører ikke til flertallet men er desverre noen dyrleger som ikke er så sympatiske. Nå tror jeg ikke der var noe sånt som skjedde i denne saken altså, og som Terese sier så har vi jo bare hørt saken fra eiers side - veterinær har sikkert en annen versjon.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som våknet opp under kastrering, fikk da ekstra dop og våknet vel mer eller mindre ikke ordentlig før dagen etter. Jeg måtte også ta henne med hjem mens hun fortsatt sov siden de ikke hadde noen til å se etter henne på natta. Hun blødde også som en gris når jeg løftet henne opp for å bære henne til bilen, de anntok det var en åre som ikke var stoppet? godt nok så de valgte å ikke åpne henne igjen for å sjekke (siden de skulle hjem?) jeg kan jo legge til at hunden ble avlivd noen mnd seinere pga rot inni der etter dårlig utført operasjon (bla tarm som hadde grodd seg fast i buken) jeg angrer på at jeg ikke meldte fra til noen, men akkurat der og da tenkte jeg ikke på det. Snakket senere med Astrid Indrebø om det, og alt jeg kunne gjøre var å varsle mattilsynet om det så de hadde det inne. Da hadde det gått så lang tid at jeg følte det ikke var noen vits...

Veit ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt :P Men kom til å tenke på denne episoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet vi vel ikke om hunden fikk "for lite" bedøvelse, det kan hende den fikk normal dose, men responderte dårlig på det, eller at virkningen gikk ut midtveis osv. Det kan også hende at tispa var så påkjent at han var redd for å ta livet av henne ved å gi en større dose. Det vet vi ikke siden det kun er dyreeier som har kommet med sin versjon. Det KAN skje at man ikke har ønsket virkning av bedøvelse, både hos mennesker og dyr, og det er derfor en fordel å være på en klinikk der man kan benytte seg av gassanestesi.

Det kritikkverdige for meg er i denne saken at det ble gjennomført TRE kirurgiske prosedyrer, og at det i ettertid ikke er korrekt journalført. Hendelsen med bedøvelsen har mest sannsynlig vært en uheldig situasjon; ingen veterinærer, dårlige eller ikke, gir for lite bedøvelse med vilje!

Greit nok, men da fortsetter man vell ikke å skjære`? Det er jo ikke greit...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok, men da fortsetter man vell ikke å skjære`? Det er jo ikke greit...

Det er vel en avveining hvor langt man har kommet. Er man helt i slutten av inngrepet så kan det være like ille å stoppe opp for å lete fram mer bedøvelse (som kan ta tid før den virker) mens hunden ligger og er våken enn å sy de siste stingene. Fikk den ikke nok fra starten av er det derimot meget kritikkverdig. Men som sagt er det vanskelig å si noe når man ikke vet hva som skjedde, når i operasjonen det skjedde og hva slags middel hunden fikk.

En ting jeg er helt klar på er at gassanestesi er det som bør brukes, for da har man full kontroll hele veien, og man risikerer ikke verken over- eller undersedering, men får en jevn anestesi og får avsluttet anestesien når man er ferdig, verken før eller etter.

Dessverre har jeg vært borti dyrleger som ikke gir mer dop når kalvene våkner for tidlig mens man avhorner de og bare gir beskjed til bonden om å "legge seg på kalven for å holde den nede". Hører ikke til flertallet men er desverre noen dyrleger som ikke er så sympatiske. Nå tror jeg ikke der var noe sånt som skjedde i denne saken altså, og som Terese sier så har vi jo bare hørt saken fra eiers side - veterinær har sikkert en annen versjon.

Slikt bør rapporteres inn! Det er ikke greit! Dyra skal ha tilstrekkelig sedasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...