Gå til innhold
Hundesonen.no

Foretok keisersnitt på hund uten tilstrekkelig bedøvelse – får fortsette som dyrlege


mushi
 Share

Recommended Posts

http://www.nrk.no/nordland/foretok-keisersnitt-pa-hund-uten-tilstrekkelig-bedovelse-_-far-fortsette-som-dyrlege-1.12108482

Veterinæren skar opp en hund to ganger ekstra for å lete etter valper – den siste gangen uten tilstrekkelig bedøvelse. Nå lar Mattilsynet veterinæren beholde autorisasjonen.
....


«Det beskrives fra eier at hunden ikke var anestesert (bedøvet, red.anm.) nok og måtte holdes med makt for at inngrepet skulle bli gjennomført», ifølge rapporten fra Det veterinærmedisinske rettsråd.

Jeg kan ikke skjønne hvordan man er usikker på om det er flere valper igjen under et keisersnitt?? Helt grusomt og ekstra sårt når det er min egen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er usikker på om det er valper igjen, så bør man vel strengt tatt ta røntgen og sjekke? Man driver da ikke og åpner for å SJEKKE om det er valper igjen. Jeg synes historien er meget spesiell, både fra veterinærens og dyreeierens side - at dyreeier VELGER å gå tilbake til en veterinær som åpner livmora for å kontrollere om det er valper igjen, er jo rimelig merkelig.

– Hunden bærer preg fortsatt preg av det hele. Buken er uthulet og hun ser vanskapt ut. Etter det som skjedde tar jeg ikke sjansen på å få valper på henne igjen, sier hundeeieren.

Man bør vel kanskje heller ikke ha flere valper på ei tispe som ikke klarer å føde normalt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jo jeg på et sted der det nok kunne endt med å bli tatt et keisersnitt hjemme på kjøkkenbordet og intet rønktenapparat for å sjekke om det var flere valper igjen. Men det å ikke gi nok bedøvelse til hunden?! Uakseptabelt og jeg skjønner ikke at autorisasjonen ikke ble inndratt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klin umulig å miste autorisasjonen sin som veterinær (er vel bare en, såvidt jeg vet, som har gjort det. Han mistet fordi han skrev ut resepter over en lav sko..) :(

3 de siste 10 årene står det.

Når jeg leser sånn er jeg veldig glad for at jeg bor her jeg bor, men de valgmulighetene jeg har...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jo jeg på et sted der det nok kunne endt med å bli tatt et keisersnitt hjemme på kjøkkenbordet og intet rønktenapparat for å sjekke om det var flere valper igjen. Men det å ikke gi nok bedøvelse til hunden?! Uakseptabelt og jeg skjønner ikke at autorisasjonen ikke ble inndratt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nå vet vi vel ikke om hunden fikk "for lite" bedøvelse, det kan hende den fikk normal dose, men responderte dårlig på det, eller at virkningen gikk ut midtveis osv. Det kan også hende at tispa var så påkjent at han var redd for å ta livet av henne ved å gi en større dose. Det vet vi ikke siden det kun er dyreeier som har kommet med sin versjon. Det KAN skje at man ikke har ønsket virkning av bedøvelse, både hos mennesker og dyr, og det er derfor en fordel å være på en klinikk der man kan benytte seg av gassanestesi.

Det kritikkverdige for meg er i denne saken at det ble gjennomført TRE kirurgiske prosedyrer, og at det i ettertid ikke er korrekt journalført. Hendelsen med bedøvelsen har mest sannsynlig vært en uheldig situasjon; ingen veterinærer, dårlige eller ikke, gir for lite bedøvelse med vilje!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jo jeg på et sted der det nok kunne endt med å bli tatt et keisersnitt hjemme på kjøkkenbordet og intet rønktenapparat for å sjekke om det var flere valper igjen. Men det å ikke gi nok bedøvelse til hunden?! Uakseptabelt og jeg skjønner ikke at autorisasjonen ikke ble inndratt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Og som jeg forsto det, den tredje gangen var en annen dag på klinikken, da kunne man vel tatt røntgen først?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nå vet vi vel ikke om hunden fikk "for lite" bedøvelse, det kan hende den fikk normal dose, men responderte dårlig på det, eller at virkningen gikk ut midtveis osv. Det kan også hende at tispa var så påkjent at han var redd for å ta livet av henne ved å gi en større dose. Det vet vi ikke siden det kun er dyreeier som har kommet med sin versjon. Det KAN skje at man ikke har ønsket virkning av bedøvelse, både hos mennesker og dyr, og det er derfor en fordel å være på en klinikk der man kan benytte seg av gassanestesi.

 

Det kritikkverdige for meg er i denne saken at det ble gjennomført TRE kirurgiske prosedyrer, og at det i ettertid ikke er korrekt journalført. Hendelsen med bedøvelsen har mest sannsynlig vært en uheldig situasjon; ingen veterinærer, dårlige eller ikke, gir for lite bedøvelse med vilje!

Dobbelpost men er på mobilen.

Dessverre har jeg vært borti dyrleger som ikke gir mer dop når kalvene våkner for tidlig mens man avhorner de og bare gir beskjed til bonden om å "legge seg på kalven for å holde den nede". Hører ikke til flertallet men er desverre noen dyrleger som ikke er så sympatiske. Nå tror jeg ikke der var noe sånt som skjedde i denne saken altså, og som Terese sier så har vi jo bare hørt saken fra eiers side - veterinær har sikkert en annen versjon.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som våknet opp under kastrering, fikk da ekstra dop og våknet vel mer eller mindre ikke ordentlig før dagen etter. Jeg måtte også ta henne med hjem mens hun fortsatt sov siden de ikke hadde noen til å se etter henne på natta. Hun blødde også som en gris når jeg løftet henne opp for å bære henne til bilen, de anntok det var en åre som ikke var stoppet? godt nok så de valgte å ikke åpne henne igjen for å sjekke (siden de skulle hjem?) jeg kan jo legge til at hunden ble avlivd noen mnd seinere pga rot inni der etter dårlig utført operasjon (bla tarm som hadde grodd seg fast i buken) jeg angrer på at jeg ikke meldte fra til noen, men akkurat der og da tenkte jeg ikke på det. Snakket senere med Astrid Indrebø om det, og alt jeg kunne gjøre var å varsle mattilsynet om det så de hadde det inne. Da hadde det gått så lang tid at jeg følte det ikke var noen vits...

Veit ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt :P Men kom til å tenke på denne episoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet vi vel ikke om hunden fikk "for lite" bedøvelse, det kan hende den fikk normal dose, men responderte dårlig på det, eller at virkningen gikk ut midtveis osv. Det kan også hende at tispa var så påkjent at han var redd for å ta livet av henne ved å gi en større dose. Det vet vi ikke siden det kun er dyreeier som har kommet med sin versjon. Det KAN skje at man ikke har ønsket virkning av bedøvelse, både hos mennesker og dyr, og det er derfor en fordel å være på en klinikk der man kan benytte seg av gassanestesi.

Det kritikkverdige for meg er i denne saken at det ble gjennomført TRE kirurgiske prosedyrer, og at det i ettertid ikke er korrekt journalført. Hendelsen med bedøvelsen har mest sannsynlig vært en uheldig situasjon; ingen veterinærer, dårlige eller ikke, gir for lite bedøvelse med vilje!

Greit nok, men da fortsetter man vell ikke å skjære`? Det er jo ikke greit...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok, men da fortsetter man vell ikke å skjære`? Det er jo ikke greit...

Det er vel en avveining hvor langt man har kommet. Er man helt i slutten av inngrepet så kan det være like ille å stoppe opp for å lete fram mer bedøvelse (som kan ta tid før den virker) mens hunden ligger og er våken enn å sy de siste stingene. Fikk den ikke nok fra starten av er det derimot meget kritikkverdig. Men som sagt er det vanskelig å si noe når man ikke vet hva som skjedde, når i operasjonen det skjedde og hva slags middel hunden fikk.

En ting jeg er helt klar på er at gassanestesi er det som bør brukes, for da har man full kontroll hele veien, og man risikerer ikke verken over- eller undersedering, men får en jevn anestesi og får avsluttet anestesien når man er ferdig, verken før eller etter.

Dessverre har jeg vært borti dyrleger som ikke gir mer dop når kalvene våkner for tidlig mens man avhorner de og bare gir beskjed til bonden om å "legge seg på kalven for å holde den nede". Hører ikke til flertallet men er desverre noen dyrleger som ikke er så sympatiske. Nå tror jeg ikke der var noe sånt som skjedde i denne saken altså, og som Terese sier så har vi jo bare hørt saken fra eiers side - veterinær har sikkert en annen versjon.

Slikt bør rapporteres inn! Det er ikke greit! Dyra skal ha tilstrekkelig sedasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...