Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund og hjemme-alene-trening


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Skrevet

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Normale hunder tåler det helt fint og med lite eller ingen tilvenning i ny bolig, spørsmålet er jo om oppdretter vet hvordan hunden er hjemme alene (altså uten andre hunder der) og evt om h*n er ærlig om det.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg overtok nylig en hund på 7 år, som har bodd hele livet hos oppdretter, og jeg gjorde ikke stort. Hentet henne etter jobb en fredag, så hadde vi helgen sammen, og da var jeg vel et par ærender hjemmefra, og så at hun var helt rolig da jeg kom tilbake.

Så gikk jeg på jobb, og hun var alene hjemme sammen med min andre hund, og katt.

Skrevet

Våre siste fire hunder har vært omplasseringshunder på ulike vis, med ulike bakgrunner. De har vært hjemme hele arbeidsdager, igrunnen med en gang, eller sånn fra etter ferien om vi har fått dem i en ferie. Vi har vel stort sett hatt en eller to hunder i huset fra før, men alle har nå vært alene hjemme også. Nå for tiden har jeg bare Tinka her og det har ikke falt meg inn at hun ikke skulle klare å være alene. Har ikke har ikke hatt hund med seperasjonsangst noensinne. jeg.

Skrevet

Ei jeg kjenner hadde hund på prøve fra oppdretter nå nylig, og måtte dessverre gi opp prosjektet da han ikke klarte å falle til ro hos dem, sikkert fordi han er vant med støtte fra flokken. Så det kan også skje. Det finner du jo ut av dersom du har hunden på prøve først.

  • Like 1
Skrevet

Oftest viser en hund seg fra nye sider i det nye hjemmet. Altså, avtal å ha hunden på prøve en uke, eller tre uker, så får du et fritt inntrykk av hvordan den er, hos deg. Du må danne deg et inntrykk selv, du vet ikke slikt på forhånd. Annet enn en følelse, om dere liker hverandre eller ikke.

Skrevet

Jeg har tatt over 4 voksne hunder hvorav 2 ikke var vant til å være alene en hel dag.

Strengt tatt var det vel også bare 1 som var vant til å være alenehund.

Det gikk smertefritt med alle 4.

  • Like 1
Skrevet

Har vært borti et tilfelle hvor det bare ikke gikk. Hunden måtte flytte videre til et hjem med en annen hund, for det ble bare fullstendig krise. Den var omtrent like gammel som den du vurderer. Så det er ikke alltid det går!

Skrevet

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Skrevet

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Jeg har en sånn hund. Omplasseringssenteret sa hun kunne være alene, men hjemme hos meg var det fullstendig krise bare jeg gikk ned i vaskekjelleren. Etter mye trening kan hun nå være alene i flere timer, men jeg har måttet starte med ny alenetrening hver gang vi har flyttet (første gang vi flyttet var jeg ikke forberedt på det...)

Dette er nok ikke normalt, lille Mona har en mental brist der. Jeg leser jo her at mange har erfart at det er helt uproblematisk å la omplasseringshunder være alene i nytt hjem. Det er jeg glad for, spesielt siden jeg vil overta voksen hund neste gang også:-) Men basert på egne erfaringer er jeg enig med dem som anbefaler TS prøvetid.

Skrevet

Prøv å få en litt lengre prøvetid enn det som er normalt, min omplasseringssak med alene-problematikk viste ikke skikkelig frem den siden av seg selv før i starten av uke 3. De første to ukene var hun en engel på alle punkter, så dukket "greiene" hennes opp. Det virker som om det er relativt vanlig, at de etter ett par uker går fra å være i besøksmodus til "her bor jeg" modus.

Jeg ville trent litt som om den var valp i starten, men prøve å ikke gjøre en stor greier ut av det.

Du kan utstyre hunden med ett adaptil-halsbånd fra dag1, det skader ikke, og kan hjelpe den å finne tryggheten.

Men jeg ville ikke la muligheten til at det kanskje var seperasjonsproblemer stoppe meg i å prøve en hund som ellers var perfekt :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Skrevet

Da jeg fikk Dixie som 6 mnd gammel, hadde hun vokst opp hos en dame som også hadde kjøpt søsteren hennes (dama klarte ikke velge så hun tok to valper).

Vi fikk en hund med separasjonsangst som har vært problematisk hele livet hennes. Jeg mistenker at grunnen er at hun enten var hun og søsteren aldri alene hjemme (at damen var hjemmeværende), eller at Dixie alltid var med søsteren da hun var alene og aldri hadde vært helt alene på ordentlig før. Vanskelig å si da jeg vet så lite om fortiden hennes da. Men jeg hadde vært obs på det dersom jeg skulle ha ny omplasseringshund. Du kan ikke ha den på prøve en periode da? Separasjonsangst er et fryktelig vanskelig problem jeg ikke unner noen.

Skrevet

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Skrevet

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Enig, tørr man å selge/gi vekk hund til vedkomende så burde det ikke være noe problem å ta en prøveperiode heller, spesielt ikke når vedkomende har sagt at h*n ikke har det travelt med å få vekk hunden. Mulig det er noe jeg ikke har tenkt på, men jeg ser ihvertfall ingen grunn til å ikke ha prøvetid så lenge man ikke har det travelt og ikke har noe å skjule.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes du burde få ha den på prøve, det kan dukke opp mye du ikke ser før du har hatt hunden en stund.

Skrevet

Enig med de andre ang prøvetid. Om eier vil ha beste hjemmet til hunden er vel prøvetid en selvfølge? Gjensidig prøvetid.. Dersom ting ikke fungerer og hund og ny eier feks ikke trives sammen, hva da? Det er neppe for hundene beste, så her lurer jeg også på om det er noe de ikke forteller.. Enten det, eller så er de veldig lite gjennomtenkt..

Skrevet

Ok, jeg får spørre pent om prøvetid. Hvis ikke må jeg ha is i magen og vente til det dukker opp en annen hund som passer :)

Hvordan er det vanlig å avtale prøvetid? Betaler man depositum?

Skrevet

Jeg har hatt fire omplasseringshunder, og det har vært uproblematisk å venne de til alene hjemme-tilværelsen. Men, jeg har prøvd å legge opp en liten tilvenningsperiode, enten et par dager fri, eller å ha den med på jobb de første dagene. Jeg har også hatt hund på prøve som jeg har levert tilbake. Jeg skal være veldig trygg på hunden hvis jeg ikke skal ha prøvetid!!

Ellers anbefaler jeg å bare gå lange turer, leke og bli kjent i starten. Jeg drøyer trening hvor jeg setter krav for eksempel, før vi har blitt bedre kjent og hunden er trygg på meg :)

Skrevet

Det er vel mer avhengig om hvilken type hunden er enn alder på hunden om dette går bra.. Samt den genetiske pakka..

Så det beste du kan gjøre er å snakke med oppdretter, og så evt prøv hunden..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...