Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund og hjemme-alene-trening


Sona
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Normale hunder tåler det helt fint og med lite eller ingen tilvenning i ny bolig, spørsmålet er jo om oppdretter vet hvordan hunden er hjemme alene (altså uten andre hunder der) og evt om h*n er ærlig om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg overtok nylig en hund på 7 år, som har bodd hele livet hos oppdretter, og jeg gjorde ikke stort. Hentet henne etter jobb en fredag, så hadde vi helgen sammen, og da var jeg vel et par ærender hjemmefra, og så at hun var helt rolig da jeg kom tilbake.

Så gikk jeg på jobb, og hun var alene hjemme sammen med min andre hund, og katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre siste fire hunder har vært omplasseringshunder på ulike vis, med ulike bakgrunner. De har vært hjemme hele arbeidsdager, igrunnen med en gang, eller sånn fra etter ferien om vi har fått dem i en ferie. Vi har vel stort sett hatt en eller to hunder i huset fra før, men alle har nå vært alene hjemme også. Nå for tiden har jeg bare Tinka her og det har ikke falt meg inn at hun ikke skulle klare å være alene. Har ikke har ikke hatt hund med seperasjonsangst noensinne. jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner hadde hund på prøve fra oppdretter nå nylig, og måtte dessverre gi opp prosjektet da han ikke klarte å falle til ro hos dem, sikkert fordi han er vant med støtte fra flokken. Så det kan også skje. Det finner du jo ut av dersom du har hunden på prøve først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oftest viser en hund seg fra nye sider i det nye hjemmet. Altså, avtal å ha hunden på prøve en uke, eller tre uker, så får du et fritt inntrykk av hvordan den er, hos deg. Du må danne deg et inntrykk selv, du vet ikke slikt på forhånd. Annet enn en følelse, om dere liker hverandre eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Jeg har en sånn hund. Omplasseringssenteret sa hun kunne være alene, men hjemme hos meg var det fullstendig krise bare jeg gikk ned i vaskekjelleren. Etter mye trening kan hun nå være alene i flere timer, men jeg har måttet starte med ny alenetrening hver gang vi har flyttet (første gang vi flyttet var jeg ikke forberedt på det...)

Dette er nok ikke normalt, lille Mona har en mental brist der. Jeg leser jo her at mange har erfart at det er helt uproblematisk å la omplasseringshunder være alene i nytt hjem. Det er jeg glad for, spesielt siden jeg vil overta voksen hund neste gang også:-) Men basert på egne erfaringer er jeg enig med dem som anbefaler TS prøvetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å få en litt lengre prøvetid enn det som er normalt, min omplasseringssak med alene-problematikk viste ikke skikkelig frem den siden av seg selv før i starten av uke 3. De første to ukene var hun en engel på alle punkter, så dukket "greiene" hennes opp. Det virker som om det er relativt vanlig, at de etter ett par uker går fra å være i besøksmodus til "her bor jeg" modus.

Jeg ville trent litt som om den var valp i starten, men prøve å ikke gjøre en stor greier ut av det.

Du kan utstyre hunden med ett adaptil-halsbånd fra dag1, det skader ikke, og kan hjelpe den å finne tryggheten.

Men jeg ville ikke la muligheten til at det kanskje var seperasjonsproblemer stoppe meg i å prøve en hund som ellers var perfekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Dixie som 6 mnd gammel, hadde hun vokst opp hos en dame som også hadde kjøpt søsteren hennes (dama klarte ikke velge så hun tok to valper).

Vi fikk en hund med separasjonsangst som har vært problematisk hele livet hennes. Jeg mistenker at grunnen er at hun enten var hun og søsteren aldri alene hjemme (at damen var hjemmeværende), eller at Dixie alltid var med søsteren da hun var alene og aldri hadde vært helt alene på ordentlig før. Vanskelig å si da jeg vet så lite om fortiden hennes da. Men jeg hadde vært obs på det dersom jeg skulle ha ny omplasseringshund. Du kan ikke ha den på prøve en periode da? Separasjonsangst er et fryktelig vanskelig problem jeg ikke unner noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Enig, tørr man å selge/gi vekk hund til vedkomende så burde det ikke være noe problem å ta en prøveperiode heller, spesielt ikke når vedkomende har sagt at h*n ikke har det travelt med å få vekk hunden. Mulig det er noe jeg ikke har tenkt på, men jeg ser ihvertfall ingen grunn til å ikke ha prøvetid så lenge man ikke har det travelt og ikke har noe å skjule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre ang prøvetid. Om eier vil ha beste hjemmet til hunden er vel prøvetid en selvfølge? Gjensidig prøvetid.. Dersom ting ikke fungerer og hund og ny eier feks ikke trives sammen, hva da? Det er neppe for hundene beste, så her lurer jeg også på om det er noe de ikke forteller.. Enten det, eller så er de veldig lite gjennomtenkt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt fire omplasseringshunder, og det har vært uproblematisk å venne de til alene hjemme-tilværelsen. Men, jeg har prøvd å legge opp en liten tilvenningsperiode, enten et par dager fri, eller å ha den med på jobb de første dagene. Jeg har også hatt hund på prøve som jeg har levert tilbake. Jeg skal være veldig trygg på hunden hvis jeg ikke skal ha prøvetid!!

Ellers anbefaler jeg å bare gå lange turer, leke og bli kjent i starten. Jeg drøyer trening hvor jeg setter krav for eksempel, før vi har blitt bedre kjent og hunden er trygg på meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...