Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårscollien Alertness Storm Of Applause "Prima" (tidligere "Bia")


Recommended Posts

Skrevet

Regner med at det kanskje er noen soniser som lurer på hvordan det går med kortårscollien Bia, nå kalt Prima.

Bilder av Prima tatt i høst av Hilde S. Løken:

prima02.jpg

prima03.jpg

Prima er nå 16 mnd gammel og har bodd hos meg i snart fem måneder. Røntgen av hofter, albuer og rygg viste at hun var fri (A på hofter og albuer) og ryggen er uten anmerkning. Altså ingen LTV (lumbosacral Transitional Vertebrae) eller skjevheter. Hun er frisk og rask og en god nyhet er at haltingen/svikten i det ene bakbeinet ser ut til å ha forsvunnet for godt. Hun har ikke haltet eller sviktet i bakbeinet siden i slutten av august. I september var det kulltreff der Prima var ute i fem timer i strekk, mye av tiden i fullt firsprang sammen med sine brødre, uten å halte.

Prima har også lært seg at trapper er til for å gå i. Etter å ha observert henne noen måneder så er min konklusjon at trappe-skepsisen hennes ikke skyldes gulvredsel: Hun virker uberørt av alle typer gulv og underlag enten det er tre, parkett, laminat, bølgeblikkplater, betong osv. Men det at hun har trengt hjelp til å lære å gå i trapper, og vegret da hun var valp mens hennes kullsøster løp opp og ned trapper uten problemer viser jo at man ikke kan skylde vegringen på noen miljøfaktor: De to kullsøstrene har vokst opp i nøyaktig samme miljø. Det er derfor sannsynlig at det finnes en genetisk faktor der. For meg ser det ut som at usikkerheten hennes bunner i en slags høyde/"rom-følelse". Rett og slett en slags mild høydeskrekk i mangel av et bedre ord. Ser det blant annet på hvordan hun reagerer mer på "space-følelsen"/veggene i f.eks trapperom, enn på selve trappa. Årsaken til at jeg tror "rom-skrekken" ikke stikker så dypt er at Prima har tatt trappe-treningen veldig raskt, har bra mestringsfølelse og generaliserer læringen ganske bra til nye trapper og nye settinger.

Her er noen videoklipp som viser Prima i aksjon:

Prima i trappa:

Prima på rampa og i heisen:

Mange spennende inntrykk i messehallen i Lillestrøm (Dogs4All):

Prima er generelt en bekymringsløs og livlig unghund; til tross for at hun allerede har makulert tre Bia-bed'er (heldigvis den billige varianten fra Biltema) og liker å hjelpe meg med å bone gulvet med både kjøkkenruller og håndklær hun river ned fra tørkestativet så kan man ikke unngå å like henne; hun er en skikkelig sjarmør :-)

  • Like 21
Skrevet

Så fin hun har blitt! Jeg innrømmer glatt at jeg er av de som ikke liker utseendet på kortisen, men jeg liker rasen (slik den egentlig skal være), og begynner å venne meg til dem, skjønner jeg. :) Og så godt å høre at det går bra. Selv om jeg liker rasen har den nemlig ramlet nedover på listen for hvert individ jeg har hørt om som har vært fysisk eller mentalt dårlig...

  • Like 1
Skrevet

Fint å se at hun har funnet seg til rette i et hjem med mye ro og betydelig lavere aktivitetesnivå enn der hun var :)
Så du har nok rett i det du sa da jeg overlevert henne: "Rasen passer best hos "typisk collie-eier"".
(Vedr trapp - så har jeg mine tanker jeg ikke skal gi uttrykk for her. :) )

Skrevet

Så fint å se henne igjen! :ahappy:

Fint å se at hun har funnet seg til rette i et hjem med mye ro og betydelig lavere aktivitetesnivå enn der hun var :)
Så du har nok rett i det du sa da jeg overlevert henne: "Rasen passer best hos "typisk collie-eier"".
(Vedr trapp - så har jeg mine tanker jeg ikke skal gi uttrykk for her. :) )

Nå henger jeg sikkert litt etter, hva tilsa at dere ikke gav henne et 'collie-hjem'? Rasen skal jo være aktiv og på farten av seg, det er vell hva raseentusiastene fremmer den som? :)

  • Like 1
Skrevet

Men hadde ikke Bia-Prima slike søte store ståører?? :-) Trodde brusken hadde stivnet for leeenge siden. min kusine tok over en collie unghund, vi forsøkte både tyggis/vekt i ørene, tape og massering til ingen nytte.

  • Like 1
Skrevet

Utrolig gøy med en oppdatering, har lurt på hvordan det gikk med henne :ahappy: Fine collien :ahappy:

Er det lov å spørre om hvordan du har du jobbet med trappeproblemet @Easy ? :)

  • Like 1
Skrevet

Utrolig gøy med en oppdatering, har lurt på hvordan det gikk med henne :ahappy: Fine collien :ahappy:

Er det lov å spørre om hvordan du har du jobbet med trappeproblemet @Easy ? :)

Siden jeg ikke visste hvor dypt trappe-skepsisen hennes satt så valgte jeg å starte trappe-treningen litt forsiktig. Valgte samme strategi som jeg ville brukt ved nyinnlæring av et agility-hinder som bommen eller mønet; altså kjører baklengskjeding: Startet med å løfte henne opp i armene mine (jo, 28 kilo hund er litt tungt :shocked: ). Sa ingenting, bare bar henne rolig opp de første fire-fem trinnene; snudde meg slik at hodet hennes vendte riktig vei og satte henne forsiktig ned (forbeina var vel på det tredje trinnet tenker jeg). Holdt henne rolig igjen til jeg kjente at hun hadde kontroll på hvor hun hadde alle fire bein. Da slapp jeg samtidig som jeg sa "værsågod!". I det øyeblikket hun hadde alle fire bein på gulvet roste jeg og skrøyt skikkelig av henne; "ååååååå; DET var fliiiiink jente det!!!" Prima ble skikkelig kry og glad og danset og hoppet og "lo" med hele kjeften slik bare hun kan.

Kjørte kun den ENE repetisjonen første dagen. Gjentok det samme dagen etter; bar henne opp; satte henne ned (nå ett trinn eller to høyere opp) og lot henne gå ned igjen når jeg kjente hun hadde "bakke-kontakt" med beina sine. Ros og høylydt skryt, og en like hoppende glad Prima. Gjentok dette hver dag; kun en repetisjon og gradvis flere trinn etterhvert som jeg så at det gikk fint. Ca 5-6 repetisjoner tenker jeg over en uke. Når Prima viste at hun var trygg og hadde god kroppskontroll i den nedre halvdelen av trappa opp til andre etasje i huset mitt, så var det på tide å øve inn den øverste delen. Kjørte samme opplegg, bare at nå satte jeg henne ned med forbeina på det tredje øverste trappetrinnet og sa "værsågod!".

Siden vi først var oppe i andre etasje så gikk jeg inn på soverommet mitt for å sjekke et eller annet (før jeg forberedte meg på å bære Prima ned igjen), men mens jeg var der så hørte jeg "dunk", dunk", "dunk" "dunk". Da hadde Prima gått ned trappa helt på egen hånd :) . Det foregikk i rolig og fint tempo så ingen usikkerhet (ingen av de klassiske gulvredsel-symptomene som lav kroppsholdning eller stive bein og forsøk på å klore seg fast i underlaget). Det at Prima plutselig valgte å "jukse" med trappe-treningen helt på egen hånd er igrunnen et godt eksempel på hvor effektiv og nyttig baklengskjeding er: Gjør hunden trygg på den siste delen av hindret og/eller øvelsen først, så går resten som en lek.

Selv om hun nå viste at hun syntes det var helt kurant å gå ned trappa så var vi ikke helt ferdig med oppover-treningen så jeg tok et par repetisjoner til over to-tre dager. Fra da av har hun gått opp og ned trappa som om hun aldri har gjort annet. vi hadde også en "incident" her forleden natt der hun gikk på hue i trappa så det sang; det var et skikkelig rabalder: Lyset i trappegangen hadde gått så i det stummende mørket så hun antakelig ikke trinnene godt nok og gikk på tryne. Jeg tenkte at nå blir hun vel skeptisk til trapp igjen etter å ha fått vondt men nei da; helt uberørt etterpå og går fortsatt opp og ned av den som vanlig.

Etter at hjemme-trappa var okay så avanserte vi til litt større utfordringer som betong/stein-trapper i flere etasjer, forskjellige heiser osv. Kjørte samme opplegg med å starte nederst i trappa osv. Men trengte ikke like mange repetisjoner på disse fremmede stedene så hun ser ut til å generalisere okay selv om hun er seint ute aldersmessig med slike grunnleggende ferdigheter.

  • Like 9
Skrevet

Glemte å legge ved videosnutten av Prima i trappa hjemme :) . Dette er filmet ganske kort tid etter at hun har lært å gå i den og hun har tatt seg en tur opp i andre etasje uten noen annen grunn enn at hun kan :D

  • Like 2
Skrevet

Men hadde ikke Bia-Prima slike søte store ståører?? :-) Trodde brusken hadde stivnet for leeenge siden. min kusine tok over en collie unghund, vi forsøkte både tyggis/vekt i ørene, tape og massering til ingen nytte.

Brusken i ørene til Prima er overraskende myk til å være så "opprettstående" så etter å ja jobbet med dem noen måneder så ser det ut som jeg ihvertfall får dem til å vippe noen dager av gangen. Nok til å kunne stille henne ut ihvertfall, en gang i blant :) . Om det blir en varig vipp, det vet jeg ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...