Gå til innhold
Hundesonen.no

Forholdsregler i ulveland...


Recommended Posts

Skrevet

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å gå noe sted, mens Jaro gikk og lusket i "revirgrensene" rundt huset, og han nekta å komme da jeg ropte. Jeg tenkte ikke noe mer over det der og da, men så fant jeg ut at joda, det var det det var observert ulv her akkurat da.

Det har sikkert vært streifulv her før, men det er ikke noe jeg har tenkt noe særlig over. Hvor disse dyra kommer fra og om de har tenkt å bli aner jeg ikke, men jeg kjenner at jeg synes det er litt skummelt, ikke bare pga ulven, men pga triggerhappy gærninger som sikkert fint kan skyte en langragga schäfer som så ut som en ulv, eller folk som legger ut forgifta åte osv.

Jeg har på refleksdekken både natt og dag, sånn at de ikke skal bli tatt for å være ulv, og de er selvfølgelig aldri løse ute alene. Hannhunden har normalt sett en ganske stor radius; han har full kontroll på hvor jeg er, men det er ikke alltid jeg ser ham dersom terrenget er kupert, og jeg prøver derfor å holde ham litt nærmere. Jeg har IKKE tenkt til å la meg skremme til å ha dem i bånd, for de storkoser seg når de går løse, så den risikoen må jeg bare ta.

Det jeg egentlig lurte på er hva folk som bor i "ulveland" tar av forholdsregler? Hvordan reagerer hundene på ulv?

Her et bilde av den observerte ulven.

10393857_10152419645686906_6550813232464

  • Like 5
Skrevet

Vi har sett ulv en gang. Jeg skjønte ikke at det var ulv før jeg så hvordan hundene reagerte. Det var måneskinnsklart og en diger bylt lå ute på det frosne jordet, som var speilglatt med månegate nedover hele. Da bylten rørte på seg, stilte mine hunder seg naturlig nok opp i stram observasjonspositur i grøfta sånn de alltid gjør, og jeg lurte på om det var en gjenglemt sau eller noe annet underlig. Så reiste den seg og begynte å gå, og alt håret på kroppen min reiste seg. Det samme skjedde på jentene mine, som ikke gjorde mine til å følge etter, sånn de alltid gjør i møte med byttedyr (som i grunn innbefatter det meste). De sto bare stille med ståpels, men vi så denne hengslete greia lunte avgårde i måneskinnet. Da jeg begynte å røre på meg fulgte de stille med uten protester, Aiko i ukarakteristisk raskt tempo og Imouto veldig smygende i kroppen.

Vanskelig å beskrive opplevelsen, men jeg føler jeg fikk ta del i noe helt spesielt den kvelden.

  • Like 11
Skrevet

For et flott bilde, gubban!

Jeg synes det er flott at vi har ulv i norsk natur jeg, og jeg ønsker selvfølgelig at de skal få den friheten de trenger. Jeg har lett etter ulven i årevis, men har aldri hatt flaksen med meg..

Du kan ikke gjøre så mye annet enn å ha hunden din i bånd, de merker jo stort sett alltid når det er vilt og rovdyr i området, min forrige hund ble veldig rar en periode det var ulv rundt en hytte vi var mye på. Han satte i gang med å ule helt ut av det blå (jeg hadde ikke hørt noen andre lyder). Jeg vil ikke si at jeg så flukttendenser, men jeg merket en forskjell i adferden ja.

Skrevet

Det verste her er vel jegere som er litt for triggerglade. Kle på de blinkedingser og reflekser, gå med hodelykt selv. Jaro hadde jeg nok hatt i en langline, slik at han ikke går så langt unna deg. Vet du ikke vil det, men rovdyra på to bein er ikke helt tamme :hmm:

  • Like 1
Skrevet

Vi har hunder som løper et stykke unna oss (100-300meter) og de går alltid med GPS. Blir de tatt så finner vi de igjen. Blir varsel av kjentfolk om ulv er observert der vi pleier å gå. Da venter vi noen dager før vi går der. Hundene har reagert ved å oppføre seg annerledes, søker til oss og vi skjønner at det er noe. Har heldigvis aldri sett ulv og ikke noe ønske om å se de heller.

Skrevet

Hvorfor reagerer så mange hunder på ulv egentlig? Hunden er jo sånn sett ikke et byttedyr som burde reagere så sterkt?

Jeg lurer på om Tuva fikk ferten av ulv en gang (var observert i området, men da visste jeg ikke det) da løp hun tilbake igjen med halen mellom beina og nekta plent å gå videre. Når jeg itilegg hadde gått meg bort så ble jeg en smule bekymret ja :P

Skrevet

Jeg er nysgjerrig, hvor er det dere har sett ulv?

Synes det er uhyre spennende og fascinerende men skjønner ogsåat det kjennes skummelt med hund i disse områdene..

Skrevet

Det er jo observert en del ulv her i området også, uten at jeg verken har sett den selv eller merket noe på hundene (vi har antakelig ikke gått der ulven har ferdes), men jeg har det jo alltid i bakhodet. Willy har jo også en litt større radius når han går løs enn jeg strengt tatt liker, men han stikker jo sjelden av på jaktturer liksom, så jeg sørger bare for å kalle ham inn ofte, og spesielt når han "forsvinner" for meg. Nå går jo vi stort sett i mørket siden jeg er på jobb på dagtid, så det er liten fare for å møte på ulvejegere da :).

Skrevet

Hvorfor reagerer så mange hunder på ulv egentlig? Hunden er jo sånn sett ikke et byttedyr som burde reagere så sterkt?

Jeg trur hunder flest kommer i kontakt med det mest primitive i seg ved møtet med rovdyr og ferten av dem. Fight or flight for alle penga. Det krever sitt hode å stille en elg, og det krever sitt hode å tørre å følge en bjørn eller en ulv også. For noen hunder er jo vilt i seg sjøl skremmende, og jeg veit om flere hunder som er redde for grevling feks. For slike store rovdyr er jo "alt" et potensielt bytte, og mulig merker domestiserte hunder det, et møte med "overmakt" så og si.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror jeg hadde vært mer redd for hva folk kan gjøre enn ulven. Sikkert noen som har planer om å ta dem, og en hund som vandrer gjennom skogen kan sikkert fort forveksles med en ulv.

Er ikke så fryktelig lenge siden noen jeg kjenner observerte ulv i nærområdet her heller, men jeg satser egentlig på at den har vandret av gårde. I tillegg prater jeg en del med Mocca ute på tur og roper oftere på henne, sånn at evt. Ulv og andre dyr skal høre at vi kommer.

Sånn ang. hund og ulv, så ble jeg litt skuffa da jeg kom ut i bilen til Mocca da jeg hadde vært i polar zoo tidligere i år. Jeg hadde kost skikkelig både med ulvevalper og voksne ulver, men null reaksjon da jeg kom tilbake. Hun luktet ikke en gang på meg :P

Men mulig det er annerledes om man står rett foran en ulv eller den akkurat har vært i området.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Dette er mellom Mysen og Ørje et sted, altså ikke langt unna der jeg bor heller.

Jeg prøver å være passe høylytt på tur, ha god kontakt med hundene og passe på at vi har god oversikt over hvor vi er. Ellers er kanskje sambis litt mer bekymret enn det jeg er for øyeblikket.

Skrevet

Mine nektet plent å gå noen tur de..rett til bilen og hjem.

Høres ut som Prima... Jaro skulle derimot undersøke veeeeldig.

For et flott bilde, gubban!

Jeg synes det er flott at vi har ulv i norsk natur jeg, og jeg ønsker selvfølgelig at de skal få den friheten de trenger. Jeg har lett etter ulven i årevis, men har aldri hatt flaksen med meg..

Du kan ikke gjøre så mye annet enn å ha hunden din i bånd, de merker jo stort sett alltid når det er vilt og rovdyr i området, min forrige hund ble veldig rar en periode det var ulv rundt en hytte vi var mye på. Han satte i gang med å ule helt ut av det blå (jeg hadde ikke hørt noen andre lyder). Jeg vil ikke si at jeg så flukttendenser, men jeg merket en forskjell i adferden ja.

Vilt har de aldri fått jage, og merker jeg at de værer det, så tar jeg dem i bånd. Det eneste de reagerer spesielt på er rev, da blir i alle fall hannhunden klin gærn. Og katter, selvfølgelig, men det er det heldigvis ikke så mange av i skogen.

I dag gikk vi laaang tur, og de oppførte seg helt normalt hele veien, og jeg hadde hannhunden innen 100 meter mesterparten av tiden. :) Og det eneste jeg fant var ferske revespor og rådyrspor.

Det verste her er vel jegere som er litt for triggerglade. Kle på de blinkedingser og reflekser, gå med hodelykt selv. Jaro hadde jeg nok hatt i en langline, slik at han ikke går så langt unna deg. Vet du ikke vil det, men rovdyra på to bein er ikke helt tamme :hmm:

Ja, det er de jeg er mest redd for... men hvis de prøver å skyte noe som helst, ikke minst bikkjene i vår egen skog, da bryter ******* løs, for å si et mildt. De går med refleksdekken både natt og dag, og blinkelys når det er mørkt. Jeg er også utstyrt med refleks, hodelykt og lommelykt. Og litt av et temperament hvis jeg skulle møte på noen med gevær. :innocent:

Vi har hunder som løper et stykke unna oss (100-300meter) og de går alltid med GPS. Blir de tatt så finner vi de igjen. Blir varsel av kjentfolk om ulv er observert der vi pleier å gå. Da venter vi noen dager før vi går der. Hundene har reagert ved å oppføre seg annerledes, søker til oss og vi skjønner at det er noe. Har heldigvis aldri sett ulv og ikke noe ønske om å se de heller.

Jaro heldigvis ikke så langt unna, han er som regel på maks 100 meter. Må medgi at jeg også liker den best på avstand, selv om det er flotte, majestetiske dyr.

Hvorfor reagerer så mange hunder på ulv egentlig? Hunden er jo sånn sett ikke et byttedyr som burde reagere så sterkt?

Jeg lurer på om Tuva fikk ferten av ulv en gang (var observert i området, men da visste jeg ikke det) da løp hun tilbake igjen med halen mellom beina og nekta plent å gå videre. Når jeg itilegg hadde gått meg bort så ble jeg en smule bekymret ja :P

Nja, hunden er jo byttedyr for ulven, så det er jo egentlig fornuftig at de reagerer (f. eks ved å holde seg inntil meg). Jaro derimot har tydeligvis større mot enn fornuft, alt skal sjekkes ut...

Jeg er nysgjerrig, hvor er det dere har sett ulv?

Synes det er uhyre spennende og fascinerende men skjønner ogsåat det kjennes skummelt med hund i disse områdene..

Den første observasjonen var i Lundebyområdet (midt mellom Ørje og Mysen), og den andre i Ørje. Det har blitt uttalt at det mest sannsynlig er to ulver, og ikke to observasjoner av samme ulv.

Jeg tror jeg hadde vært mer redd for hva folk kan gjøre enn ulven. Sikkert noen som har planer om å ta dem, og en hund som vandrer gjennom skogen kan sikkert fort forveksles med en ulv.

Jepp, derfor refleksdekken for alle pengene også i dagslys.

Det er jo observert en del ulv her i området også, uten at jeg verken har sett den selv eller merket noe på hundene (vi har antakelig ikke gått der ulven har ferdes), men jeg har det jo alltid i bakhodet. Willy har jo også en litt større radius når han går løs enn jeg strengt tatt liker, men han stikker jo sjelden av på jaktturer liksom, så jeg sørger bare for å kalle ham inn ofte, og spesielt når han "forsvinner" for meg. Nå går jo vi stort sett i mørket siden jeg er på jobb på dagtid, så det er liten fare for å møte på ulvejegere da :).

Hehe, kanskje jeg må begynne å gå i mørket i stedet for på dagen. :huh:

Men faren for forgifta åte er jo fremdeles der. Heldigvis bor jeg ikke i et område med så mye husdyr, så kan jo håpe at det ikke er så mange triggerhappy folk her.

  • Like 1
Skrevet

I min kommune ble nylig to hunder drept av ulv. Den ene var min kollega sin familie/jakthund. De måtte jage vekk 5 ulver fra den døde hunden sin. Det andre tilfellet var rett ved her jeg bor, og vi har flere ulveflokker som holder til i nærområdet. Jeg har tidligere tenkt at pytt, pytt det er en risiko jeg må ta når jeg velger å ha hunden min løs. Allikevel skal jeg ikke benekte at jeg den siste uka har holdt bikkja i bånd, det var litt annerledes når jeg plutselig befant meg i en situasjon hvor noen mistet hunden sin rett foran meg over telefon..

Jeg har gått på ulvelukt med to ulike hunder, og de har begge reagert ved å krympe seg, samt nekte å gå videre. Den ene frøs helt, og måtte nærmest dras med fra stedet. Den andre gangen hadde jeg med en annen hund i tillegg som ikke brydde seg nevneverdig og da ble den andre med frivillig.

Jeg tror jeg har konkludert med at det nytter ikke gå rundt å være redd for hva som kan skje, og oddsen er lav for at man i det hele tatt møter på ulv. Samtidig så må man se på den situasjonen som nå var, hvor to hunder ble drept og da ser jeg på risikoen som litt høyere enn vanlig. Derfor har jeg valgt bånd den siste tiden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er nysgjerrig, hvor er det dere har sett ulv?

Synes det er uhyre spennende og fascinerende men skjønner ogsåat det kjennes skummelt med hund i disse områdene..

Jeg har nesten ikke turt å fortelle det til noen, men det var på vinteren mens jeg bodde ute på Vinterbro og ulvene begynte å røre på seg og "figurere" i media.

Skrevet

Forhåndregler var det ja.... Refleks av alle mulige slag og når hundene tydelig markerte ubehag så fikk de slippe tur der.

Skrevet

Jeg har nesten ikke turt å fortelle det til noen, men det var på vinteren mens jeg bodde ute på Vinterbro og ulvene begynte å røre på seg og "figurere" i media.

Det er på Vinterbro man skal henge ja.. Jaja, da blir det kaffe og aviser da.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er på Vinterbro man skal henge ja.. Jaja, da blir det kaffe og aviser da.

Det er rapportert om ulv på langhus bare siste uken. De tror det er en ung østmarka ulv

Skrevet

Vil tro at om noen jakter ulv ulovlig så passer de nok veldig godt på hva de skyter. Er kanskje større fare for ulve åte. Men velger å tro at folk ikke legger ut det der folk ferdes. Våre har mest sannsynlig spist reve åte for det stinket av dem. Ikke blitt dårlige av det heldigvis. De spiser elg vom der hvor elgen er skutt også. Skikkelig koselig .... Not.

Skrevet

Jeg har nesten ikke turt å fortelle det til noen, men det var på vinteren mens jeg bodde ute på Vinterbro og ulvene begynte å røre på seg og "figurere" i media.

Hmm ikke så veldig langt unna Ås...

Jeg blir litt bekymret, jeg er livredd for at hunden min skal bli drept av ulv - Så om det er ulv i området vet jeg ikke om jeg tør ha Dixie løs for tiden? Hadde ikke vært bekymret om jeg ikke hadde hatt hund, da hadde jeg håpet å få sett ulv - men så lenge det er farlig for hunder vil jeg helst ikke møte på ulv.

Skrevet

Hmm ikke så veldig langt unna Ås...

Jeg blir litt bekymret, jeg er livredd for at hunden min skal bli drept av ulv - Så om det er ulv i området vet jeg ikke om jeg tør ha Dixie løs for tiden? Hadde ikke vært bekymret om jeg ikke hadde hatt hund, da hadde jeg håpet å få sett ulv - men så lenge det er farlig for hunder vil jeg helst ikke møte på ulv.

Flere sverger på å ha sett ulv i sentrum av Ås for en del år siden. Først observert rundt åsmyra, deretter skal den ha gått opp Moerveien og mot moerfeltet. Både min mor og tidligere nabo holdt tett om det i flere år fordi de ikke trodde på det selv men begge to mener å ha sett den tusle forbi midt på natta.
Skrevet

Jeg skal kjøpe "ulvebjeller" til mine, ihvertfall. Flere som bruker det i Sverige (bikkjene blir tatt med de på, så hvor effektive de er kan vel diskuteres), ellers er det ikke så mye jeg år gjort.

Så ulv i fjor, bikkjene merka ikke noe, heldigvis (eldste tispa er jeg 99% sikker på at hadde jakta på den. Resten av flokken var mynder, så om en hadde fist avgårde etter den, hadde de fulgt på. Kunne blitt stygt.).

Skrevet

Jeg skal kjøpe "ulvebjeller" til mine, ihvertfall. Flere som bruker det i Sverige (bikkjene blir tatt med de på, så hvor effektive de er kan vel diskuteres), ellers er det ikke så mye jeg år gjort.

Så ulv i fjor, bikkjene merka ikke noe, heldigvis (eldste tispa er jeg 99% sikker på at hadde jakta på den. Resten av flokken var mynder, så om en hadde fist avgårde etter den, hadde de fulgt på. Kunne blitt stygt.).

Hmmm, kanskje jeg må kjøpe meg vargpingla. :frantics:

Skrevet

Var visst ei som hadde sett ulv bak Ski sykehus her om dagen, der går vi tur et par ganger i uka :P Hadde vært kult å sett en altså! Har ikke merka noe på Melvin da, så tror ikke vi har vært så nærme :P

Skrevet

Du får ikke gardert deg mot alt har jeg funnet ut og er det ikke det ene så er det det andre.... :hmm: Det fikk jeg smertelig erfare på søndag da ene hunden min på et mirakuløst vist kom helskinnet fra angrep av en nabohund rett borti skogkanten her. Men hundene har allikevel fått gå løs etter det.

Vet, men ulv for meg er så uvirkelig, er fra vestlandet, der har vi ikke ulv :P Så å slippe hunden min med ulv i området høres for meg like skumelt ut som å ha henne løs ved motorveien :o

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...