Gå til innhold
Hundesonen.no

Forholdsregler i ulveland...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å gå noe sted, mens Jaro gikk og lusket i "revirgrensene" rundt huset, og han nekta å komme da jeg ropte. Jeg tenkte ikke noe mer over det der og da, men så fant jeg ut at joda, det var det det var observert ulv her akkurat da.

Det har sikkert vært streifulv her før, men det er ikke noe jeg har tenkt noe særlig over. Hvor disse dyra kommer fra og om de har tenkt å bli aner jeg ikke, men jeg kjenner at jeg synes det er litt skummelt, ikke bare pga ulven, men pga triggerhappy gærninger som sikkert fint kan skyte en langragga schäfer som så ut som en ulv, eller folk som legger ut forgifta åte osv.

Jeg har på refleksdekken både natt og dag, sånn at de ikke skal bli tatt for å være ulv, og de er selvfølgelig aldri løse ute alene. Hannhunden har normalt sett en ganske stor radius; han har full kontroll på hvor jeg er, men det er ikke alltid jeg ser ham dersom terrenget er kupert, og jeg prøver derfor å holde ham litt nærmere. Jeg har IKKE tenkt til å la meg skremme til å ha dem i bånd, for de storkoser seg når de går løse, så den risikoen må jeg bare ta.

Det jeg egentlig lurte på er hva folk som bor i "ulveland" tar av forholdsregler? Hvordan reagerer hundene på ulv?

Her et bilde av den observerte ulven.

10393857_10152419645686906_6550813232464

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har sett ulv en gang. Jeg skjønte ikke at det var ulv før jeg så hvordan hundene reagerte. Det var måneskinnsklart og en diger bylt lå ute på det frosne jordet, som var speilglatt med månegate nedo

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å

Bodde rett i nærheten der i et halvt år for en del år siden. Hadde det vært ulv der da så hadde jeg heller valgt nærkontakt med den enn h*n som var naboen på den tiden. *digresjon og helt OT*

Vi har sett ulv en gang. Jeg skjønte ikke at det var ulv før jeg så hvordan hundene reagerte. Det var måneskinnsklart og en diger bylt lå ute på det frosne jordet, som var speilglatt med månegate nedover hele. Da bylten rørte på seg, stilte mine hunder seg naturlig nok opp i stram observasjonspositur i grøfta sånn de alltid gjør, og jeg lurte på om det var en gjenglemt sau eller noe annet underlig. Så reiste den seg og begynte å gå, og alt håret på kroppen min reiste seg. Det samme skjedde på jentene mine, som ikke gjorde mine til å følge etter, sånn de alltid gjør i møte med byttedyr (som i grunn innbefatter det meste). De sto bare stille med ståpels, men vi så denne hengslete greia lunte avgårde i måneskinnet. Da jeg begynte å røre på meg fulgte de stille med uten protester, Aiko i ukarakteristisk raskt tempo og Imouto veldig smygende i kroppen.

Vanskelig å beskrive opplevelsen, men jeg føler jeg fikk ta del i noe helt spesielt den kvelden.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et flott bilde, gubban!

Jeg synes det er flott at vi har ulv i norsk natur jeg, og jeg ønsker selvfølgelig at de skal få den friheten de trenger. Jeg har lett etter ulven i årevis, men har aldri hatt flaksen med meg..

Du kan ikke gjøre så mye annet enn å ha hunden din i bånd, de merker jo stort sett alltid når det er vilt og rovdyr i området, min forrige hund ble veldig rar en periode det var ulv rundt en hytte vi var mye på. Han satte i gang med å ule helt ut av det blå (jeg hadde ikke hørt noen andre lyder). Jeg vil ikke si at jeg så flukttendenser, men jeg merket en forskjell i adferden ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste her er vel jegere som er litt for triggerglade. Kle på de blinkedingser og reflekser, gå med hodelykt selv. Jaro hadde jeg nok hatt i en langline, slik at han ikke går så langt unna deg. Vet du ikke vil det, men rovdyra på to bein er ikke helt tamme :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hunder som løper et stykke unna oss (100-300meter) og de går alltid med GPS. Blir de tatt så finner vi de igjen. Blir varsel av kjentfolk om ulv er observert der vi pleier å gå. Da venter vi noen dager før vi går der. Hundene har reagert ved å oppføre seg annerledes, søker til oss og vi skjønner at det er noe. Har heldigvis aldri sett ulv og ikke noe ønske om å se de heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor reagerer så mange hunder på ulv egentlig? Hunden er jo sånn sett ikke et byttedyr som burde reagere så sterkt?

Jeg lurer på om Tuva fikk ferten av ulv en gang (var observert i området, men da visste jeg ikke det) da løp hun tilbake igjen med halen mellom beina og nekta plent å gå videre. Når jeg itilegg hadde gått meg bort så ble jeg en smule bekymret ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo observert en del ulv her i området også, uten at jeg verken har sett den selv eller merket noe på hundene (vi har antakelig ikke gått der ulven har ferdes), men jeg har det jo alltid i bakhodet. Willy har jo også en litt større radius når han går løs enn jeg strengt tatt liker, men han stikker jo sjelden av på jaktturer liksom, så jeg sørger bare for å kalle ham inn ofte, og spesielt når han "forsvinner" for meg. Nå går jo vi stort sett i mørket siden jeg er på jobb på dagtid, så det er liten fare for å møte på ulvejegere da :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor reagerer så mange hunder på ulv egentlig? Hunden er jo sånn sett ikke et byttedyr som burde reagere så sterkt?

Jeg trur hunder flest kommer i kontakt med det mest primitive i seg ved møtet med rovdyr og ferten av dem. Fight or flight for alle penga. Det krever sitt hode å stille en elg, og det krever sitt hode å tørre å følge en bjørn eller en ulv også. For noen hunder er jo vilt i seg sjøl skremmende, og jeg veit om flere hunder som er redde for grevling feks. For slike store rovdyr er jo "alt" et potensielt bytte, og mulig merker domestiserte hunder det, et møte med "overmakt" så og si.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde vært mer redd for hva folk kan gjøre enn ulven. Sikkert noen som har planer om å ta dem, og en hund som vandrer gjennom skogen kan sikkert fort forveksles med en ulv.

Er ikke så fryktelig lenge siden noen jeg kjenner observerte ulv i nærområdet her heller, men jeg satser egentlig på at den har vandret av gårde. I tillegg prater jeg en del med Mocca ute på tur og roper oftere på henne, sånn at evt. Ulv og andre dyr skal høre at vi kommer.

Sånn ang. hund og ulv, så ble jeg litt skuffa da jeg kom ut i bilen til Mocca da jeg hadde vært i polar zoo tidligere i år. Jeg hadde kost skikkelig både med ulvevalper og voksne ulver, men null reaksjon da jeg kom tilbake. Hun luktet ikke en gang på meg :P

Men mulig det er annerledes om man står rett foran en ulv eller den akkurat har vært i området.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dette er mellom Mysen og Ørje et sted, altså ikke langt unna der jeg bor heller.

Jeg prøver å være passe høylytt på tur, ha god kontakt med hundene og passe på at vi har god oversikt over hvor vi er. Ellers er kanskje sambis litt mer bekymret enn det jeg er for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine nektet plent å gå noen tur de..rett til bilen og hjem.

Høres ut som Prima... Jaro skulle derimot undersøke veeeeldig.

For et flott bilde, gubban!

Jeg synes det er flott at vi har ulv i norsk natur jeg, og jeg ønsker selvfølgelig at de skal få den friheten de trenger. Jeg har lett etter ulven i årevis, men har aldri hatt flaksen med meg..

Du kan ikke gjøre så mye annet enn å ha hunden din i bånd, de merker jo stort sett alltid når det er vilt og rovdyr i området, min forrige hund ble veldig rar en periode det var ulv rundt en hytte vi var mye på. Han satte i gang med å ule helt ut av det blå (jeg hadde ikke hørt noen andre lyder). Jeg vil ikke si at jeg så flukttendenser, men jeg merket en forskjell i adferden ja.

Vilt har de aldri fått jage, og merker jeg at de værer det, så tar jeg dem i bånd. Det eneste de reagerer spesielt på er rev, da blir i alle fall hannhunden klin gærn. Og katter, selvfølgelig, men det er det heldigvis ikke så mange av i skogen.

I dag gikk vi laaang tur, og de oppførte seg helt normalt hele veien, og jeg hadde hannhunden innen 100 meter mesterparten av tiden. :) Og det eneste jeg fant var ferske revespor og rådyrspor.

Det verste her er vel jegere som er litt for triggerglade. Kle på de blinkedingser og reflekser, gå med hodelykt selv. Jaro hadde jeg nok hatt i en langline, slik at han ikke går så langt unna deg. Vet du ikke vil det, men rovdyra på to bein er ikke helt tamme :hmm:

Ja, det er de jeg er mest redd for... men hvis de prøver å skyte noe som helst, ikke minst bikkjene i vår egen skog, da bryter ******* løs, for å si et mildt. De går med refleksdekken både natt og dag, og blinkelys når det er mørkt. Jeg er også utstyrt med refleks, hodelykt og lommelykt. Og litt av et temperament hvis jeg skulle møte på noen med gevær. :innocent:

Vi har hunder som løper et stykke unna oss (100-300meter) og de går alltid med GPS. Blir de tatt så finner vi de igjen. Blir varsel av kjentfolk om ulv er observert der vi pleier å gå. Da venter vi noen dager før vi går der. Hundene har reagert ved å oppføre seg annerledes, søker til oss og vi skjønner at det er noe. Har heldigvis aldri sett ulv og ikke noe ønske om å se de heller.

Jaro heldigvis ikke så langt unna, han er som regel på maks 100 meter. Må medgi at jeg også liker den best på avstand, selv om det er flotte, majestetiske dyr.

Hvorfor reagerer så mange hunder på ulv egentlig? Hunden er jo sånn sett ikke et byttedyr som burde reagere så sterkt?

Jeg lurer på om Tuva fikk ferten av ulv en gang (var observert i området, men da visste jeg ikke det) da løp hun tilbake igjen med halen mellom beina og nekta plent å gå videre. Når jeg itilegg hadde gått meg bort så ble jeg en smule bekymret ja :P

Nja, hunden er jo byttedyr for ulven, så det er jo egentlig fornuftig at de reagerer (f. eks ved å holde seg inntil meg). Jaro derimot har tydeligvis større mot enn fornuft, alt skal sjekkes ut...

Jeg er nysgjerrig, hvor er det dere har sett ulv?

Synes det er uhyre spennende og fascinerende men skjønner ogsåat det kjennes skummelt med hund i disse områdene..

Den første observasjonen var i Lundebyområdet (midt mellom Ørje og Mysen), og den andre i Ørje. Det har blitt uttalt at det mest sannsynlig er to ulver, og ikke to observasjoner av samme ulv.

Jeg tror jeg hadde vært mer redd for hva folk kan gjøre enn ulven. Sikkert noen som har planer om å ta dem, og en hund som vandrer gjennom skogen kan sikkert fort forveksles med en ulv.

Jepp, derfor refleksdekken for alle pengene også i dagslys.

Det er jo observert en del ulv her i området også, uten at jeg verken har sett den selv eller merket noe på hundene (vi har antakelig ikke gått der ulven har ferdes), men jeg har det jo alltid i bakhodet. Willy har jo også en litt større radius når han går løs enn jeg strengt tatt liker, men han stikker jo sjelden av på jaktturer liksom, så jeg sørger bare for å kalle ham inn ofte, og spesielt når han "forsvinner" for meg. Nå går jo vi stort sett i mørket siden jeg er på jobb på dagtid, så det er liten fare for å møte på ulvejegere da :).

Hehe, kanskje jeg må begynne å gå i mørket i stedet for på dagen. :huh:

Men faren for forgifta åte er jo fremdeles der. Heldigvis bor jeg ikke i et område med så mye husdyr, så kan jo håpe at det ikke er så mange triggerhappy folk her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min kommune ble nylig to hunder drept av ulv. Den ene var min kollega sin familie/jakthund. De måtte jage vekk 5 ulver fra den døde hunden sin. Det andre tilfellet var rett ved her jeg bor, og vi har flere ulveflokker som holder til i nærområdet. Jeg har tidligere tenkt at pytt, pytt det er en risiko jeg må ta når jeg velger å ha hunden min løs. Allikevel skal jeg ikke benekte at jeg den siste uka har holdt bikkja i bånd, det var litt annerledes når jeg plutselig befant meg i en situasjon hvor noen mistet hunden sin rett foran meg over telefon..

Jeg har gått på ulvelukt med to ulike hunder, og de har begge reagert ved å krympe seg, samt nekte å gå videre. Den ene frøs helt, og måtte nærmest dras med fra stedet. Den andre gangen hadde jeg med en annen hund i tillegg som ikke brydde seg nevneverdig og da ble den andre med frivillig.

Jeg tror jeg har konkludert med at det nytter ikke gå rundt å være redd for hva som kan skje, og oddsen er lav for at man i det hele tatt møter på ulv. Samtidig så må man se på den situasjonen som nå var, hvor to hunder ble drept og da ser jeg på risikoen som litt høyere enn vanlig. Derfor har jeg valgt bånd den siste tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nysgjerrig, hvor er det dere har sett ulv?

Synes det er uhyre spennende og fascinerende men skjønner ogsåat det kjennes skummelt med hund i disse områdene..

Jeg har nesten ikke turt å fortelle det til noen, men det var på vinteren mens jeg bodde ute på Vinterbro og ulvene begynte å røre på seg og "figurere" i media.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten ikke turt å fortelle det til noen, men det var på vinteren mens jeg bodde ute på Vinterbro og ulvene begynte å røre på seg og "figurere" i media.

Det er på Vinterbro man skal henge ja.. Jaja, da blir det kaffe og aviser da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro at om noen jakter ulv ulovlig så passer de nok veldig godt på hva de skyter. Er kanskje større fare for ulve åte. Men velger å tro at folk ikke legger ut det der folk ferdes. Våre har mest sannsynlig spist reve åte for det stinket av dem. Ikke blitt dårlige av det heldigvis. De spiser elg vom der hvor elgen er skutt også. Skikkelig koselig .... Not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten ikke turt å fortelle det til noen, men det var på vinteren mens jeg bodde ute på Vinterbro og ulvene begynte å røre på seg og "figurere" i media.

Hmm ikke så veldig langt unna Ås...

Jeg blir litt bekymret, jeg er livredd for at hunden min skal bli drept av ulv - Så om det er ulv i området vet jeg ikke om jeg tør ha Dixie løs for tiden? Hadde ikke vært bekymret om jeg ikke hadde hatt hund, da hadde jeg håpet å få sett ulv - men så lenge det er farlig for hunder vil jeg helst ikke møte på ulv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm ikke så veldig langt unna Ås...

Jeg blir litt bekymret, jeg er livredd for at hunden min skal bli drept av ulv - Så om det er ulv i området vet jeg ikke om jeg tør ha Dixie løs for tiden? Hadde ikke vært bekymret om jeg ikke hadde hatt hund, da hadde jeg håpet å få sett ulv - men så lenge det er farlig for hunder vil jeg helst ikke møte på ulv.

Flere sverger på å ha sett ulv i sentrum av Ås for en del år siden. Først observert rundt åsmyra, deretter skal den ha gått opp Moerveien og mot moerfeltet. Både min mor og tidligere nabo holdt tett om det i flere år fordi de ikke trodde på det selv men begge to mener å ha sett den tusle forbi midt på natta.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal kjøpe "ulvebjeller" til mine, ihvertfall. Flere som bruker det i Sverige (bikkjene blir tatt med de på, så hvor effektive de er kan vel diskuteres), ellers er det ikke så mye jeg år gjort.

Så ulv i fjor, bikkjene merka ikke noe, heldigvis (eldste tispa er jeg 99% sikker på at hadde jakta på den. Resten av flokken var mynder, så om en hadde fist avgårde etter den, hadde de fulgt på. Kunne blitt stygt.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt bekymret, jeg er livredd for at hunden min skal bli drept av ulv - Så om det er ulv i området vet jeg ikke om jeg tør ha Dixie løs for tiden?

Du får ikke gardert deg mot alt har jeg funnet ut og er det ikke det ene så er det det andre.... :hmm: Det fikk jeg smertelig erfare på søndag da ene hunden min på et mirakuløst vist kom helskinnet fra angrep av en nabohund rett borti skogkanten her. Men hundene har allikevel fått gå løs etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal kjøpe "ulvebjeller" til mine, ihvertfall. Flere som bruker det i Sverige (bikkjene blir tatt med de på, så hvor effektive de er kan vel diskuteres), ellers er det ikke så mye jeg år gjort.

Så ulv i fjor, bikkjene merka ikke noe, heldigvis (eldste tispa er jeg 99% sikker på at hadde jakta på den. Resten av flokken var mynder, så om en hadde fist avgårde etter den, hadde de fulgt på. Kunne blitt stygt.).

Hmmm, kanskje jeg må kjøpe meg vargpingla. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var visst ei som hadde sett ulv bak Ski sykehus her om dagen, der går vi tur et par ganger i uka :P Hadde vært kult å sett en altså! Har ikke merka noe på Melvin da, så tror ikke vi har vært så nærme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...